11,676
139
82
Bilder fra hverdagen!
80
Å vestland, vestland
6
Her kan man legge ut bilder fra hverdagen...
Mitt første bidrag viser at det kan være lurt å se i hvilken ende man setter i gang arbeidet på..
Mitt første bidrag viser at det kan være lurt å se i hvilken ende man setter i gang arbeidet på..
Signatur
....Skulle bare osv osv
Yttergang oppussing tar litt mer tid en planlagt pga ekstremt mye vanlig arbeide ( og lite tid hjemme)......
Så man plutselig blir fri for plass til verktøy:
....eller får fryseboksen inn i stua!!!!!!
Kona er heldigvis tålmodig, men er litt på overtid nå og jula kommer fort.........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Fra sommeren 2013, når jeg fikk den glupe ideen om å flytte på stillaset med minilasteren. Det gikk som det måtte, og stillaset ramlet gjenom kjøkkenviduet.
Kona var ikke helt imponert når det hagla med glass-splinter og stillasbiler oppi alt vi hadde av middagsmat og kokeutstyr.
Her har frysern stått i stua i ca et år nå, grunnet riving og gjennoppbygging av tilbygg. Har nettopp fått vaskemaskin og tørketrommel ut fra stua, og varmtvannsberedern sto også der ei god stund
Det var mildt sagt deilig å kunne dusje og vaske klær hjemme i eget hus igjen....
Når Fård'n er i ården, så går den.
Når Fård'n ikke er i ården så står den i gård'n!
Granada, Sierra ell Scorpio?
Sei da?
Ford har eg ikkje meir peiling på enn at eg holde meg unna merket..
Har meir sans for dette merket her...
Var vel ikke helt våken sjåføren heller her tror jeg.)
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Snø kan både være moro å en plage..
Tydelig hvem som kan bake ja 👍😄
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Så denne på jobb for en stund tilbake.. HMS I høysetet her altså..
Strøet på toppen og til høyre er 50x50. De andre var det en gang de også
så stablet 8 ny impregnerte pakker med 28x95 oppå hverandre,de sto der når jeg stablet,og de sto der når jeg var på vei med flere pakker som skulle stables på ny ranke,men desverre så røk bandhjernet på nederste pakken før jeg kom frem,reddet 3 pakker med heisestropper,mens 5 våte pakker måtte legges opp igjen gratis i helgen,ettersom vi kun fikk betalt for pr innsett i tankene:(
nå blir det ikke 8 våte pakker i høyden lenger:)
man lærer av sine feil,men en og annen pakke har nok blitt lagt opp igjen etter det:)
HMS var kanskje ikke i førsteprioritet
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Sånn ser det ut på Monter Gol idag
Lastefelt på begge sider, trelast på venstre side og byggevarer på Høgre side. Stållager rett frem. Alle lastebiler opplastet og ute på første tur. Vi har 5 faste biler ut herfra daglig +1-4 ekstra ettersom trafikken er.
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Så ut som noe som kom fra Obs bygg.
Var på fjellet en tur idag
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Har ikke oppvaskmaskin for tiden:P
Sinnataggen hadde nok blitt gjort klar over at veien den eldre kjørte på er forkjørsvei og at han selv hadde tabbet seg ut ved å ikke overholde vikeplikten
Kjipt med liten garasje når man tar på seg skrujobber
Heldigvis har vi også FM
Er heller det at 4,8m med japse i en 6m garasje med arbeidsbenk innerst blir litt i trangt når bilen står med ræva i været uten bakstilling
Så veldig bra ut
Er på utkikk etter 2-din dab+ til familievogna
Strengt tatt kunne jeg klart meg fint uten touchskjerm og alt det showet der, men ble litt entusiastisk når jeg først begynte å kikke
Mest sannsynlig er han bare på vei opp til tromma si. Det blekklokket på toppen.
Har tatt slike bilder før, men aldri med så mye snø i slutten av april
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Ja, men tror det går fortere over der i sør.......
"levende" bilder fra hverdagen : NRK 2
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Kanskje blir markisa ferdig reparert før St Hans:
Har vært kaos der siden drenering i 2015
Lekker innfestning på parabolen også
Sto på veien når jeg kom kjørende og flyttet seg ikke før den var under bilen og slo oppi under. Lå i svime på bakken, men kviknet til etter litt rosin bolle. Måtte drite 2 ganger på meg før den fløy avgårde.
I dag lå det en make fugl flat samme plass..
Det er lurt å få slike til å drikke lunkent sukkervann. Jeg bruker en liten plastsprøyte uten spiss og drypper sukkervann på nebbet til slike små med hjernerystelse.
Dyr diesel 🤔
Idag gikk jeg i Tskjorte og shorts og gjorde klar noen panel for maling. For 4 dager siden var det frost på bilen. I forgårs var det så mye regn og vind at det var uforsvarlig å stå i en trøe (trapp).
Liten tank da
Haha
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Er faktisk nede i literen på milen med kombikjøring 30-60KM totalt daglig. Så tanken varer en stund
Hver mandag og torsdag klokken 16.00 så blir prisen justert opp til villedende pris. Så du bør fylle mandag eller torsdag før dette for å få billigst mulig diesel. Mulig at det ikke er 16.00 der du bor, men det er bare å følge med en dag. Med så stor tank burde det være lett å planlegge litt
Stemmer sånn noenlunde det med her. Den var rimeligere tidligere på Torsdagen.
Litt værre med disse to luringene her. 3-liters Vsex bensin og automat. Og 48 liters tank
Fin den. Må vurdere såntnoe når vi anskaffer bikkje.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Selvsagt
Disse Pajeroene som er solgt fra 2000 og fram til idag med bare mindre endringer, har ikke ramme men selvbærende karosseri. Derved er de faktisk veldig fin å kjøre, selv om den ikke sitter som en senket Audi i svingene. Fartsdumper blir mer gøy enn irriterende
De 2 gamle Pajero Sport er henimot identiske, med 200 produksjoner i mellom. Rammebiler, faktisk samme bil som L200 Pickup. Den grønne har jeg hatt et par år, og er i suveren teknisk stand og har levd et godt liv på saltfrie veier i Finnmark/Nordland. Men den er kjipt utstyrt, med dårlige seter og ikke AC m.m. Den svarte er veldig fin i kabinen, og er fullspekket av utstyr, bling-bling, skinn, AC, kompass, blodharry kufanger som går rundt hjørnene, bøttelykter, m.m. Men den er plukk råtten i rammen, på grunn av slurvete antirustbehandling. Kjøpte den som delebil for 12.000,-, fyren hadde kjøpt den for 70.000,- under 1 år tidligere. Så stakkaren gråt en skvett da jeg kjørte avgårde med den. Karen på bildet er stasjonssjefen på biltilsynet i Bergen. Han kom ut til meg (her snakker vi service!), gikk gjennom alle papirer på begge bilene, kufangere etc, plomberte en haug med boltefester, og godkjente oppstart av "prosjekt Pajero". I løpet av vinteren skal jeg bytte om kabinene på disse, så jeg sitter igjen med ramme, motor og gir fra den grønne, og kabinen fra den svarte. Alt lovlig og med de beste lykkeønskninger fra sjæfen sjøl. I gebyrer og slikt kommer det hele på 450,- for en visning av bilen til slutt.
Så, denne Pajero Sporten er og skal fortsatt være en guttebil som jeg bruker til å kjøre kidsa til skole/bhg med, ellers ikke noe langkjøring i og med at den er litt glad i bensinen. Tar jeg vare på den så bør den vare i en del år. Teknisk er de temmelig idiotsikre, det er stort sett rusten som tar de. Utstyrt med FluidFilm sauefett samt lett tilgang på verksted som kan lage alt tenkelig i stål, så tror jeg det skal gå bra.
Pøh! Sist vinter dro jeg opp naboens fastkjørte traktor. Traktoreieren kjører Pajero idag....men har beholdt traktoren, den tullingen
Litt sånn seriøst så er den nyeste en ganske kurant familiebil. Ikke ideell, men jaggu ikke langt i fra. Gikk fra en Berlingo. Kidsa savner skyvedører og bedre utsikt i Berlingoen, men en heldags kjøretur i Pajeroen går veldig fint. Og så er det så himla praktisk å kunne trekke omtrent det du måtte ønske. Vår tar 3.390KG, og den gjør det i praksis
Det ser fortsatt ut som en traktor, fikse!
For det er jo ingenting galt med fine traktorer.
Franskmennene begynte jo med plasttanker på tidlig 80-tall, noen/mange tyskere og japser surrer fremdeles rundt med blikktanker? Hadde plast på Vectra C, men mener at f.eks Passat fremdeles bruker stål? Burde jo vært forbudt med stål, så mye trøbbel det kan lage med kondens og rust. Finn en 15 år gammel Toyota som ikke er plukk rusten i fyllerøret. I så fall er bilen neppe mye brukt eller stelt av en som mener at biler skal stelles bedre enn kjerringen
At Pajero ser ut som en traktor? No shit. Seff gjør de det. Uansett hvor mye bling-bling en slik kjerre får på seg, så er det traktor. Med alle sine pros&cons. (Vest)Norsk veistandard tilsier at alle burde kjøre traktor. Eller ta bussen.
Kjør til Polen så får man føle på dårlig vei. Ikke alt, selvfølgelig, men jeg var redd for både nyrer, understell og felger noen ganger i sommer. I Tyskland så er det mye dårlig vei når man kommer av autobahn. I danske byer er veiene likt stilt med Norge utenfor motorveier, og de kan ikke skylde på klima og terreng.
Oppvokst i gokk i nordnorge så skikkelig dårlig vei kan jeg. Det blir dog mindre av den.
Du kjører akkurat de veien jeg aldri kjører. Bor vest for Bergen, hvor det ikke finnes en flat strekke noensteder, bare noensteder har plass til gulstripe
I min tidlige barndom, på ferie til farmor i Tromsø, kom vi i kontakt med en buss full av tyskere som et sted nord for Tromsø, på det som i dag er E6, hadde vært nødt til å trekke bussen ut av gjørma med håndkraft: Hele reiseselskapet ut av bussen, solide tau knyttet til slepefestet ... Alle mann, ta i skikkelig nå, så vi kommer oss videre... Det var midt på veien, ingen utforkjøring eller noe slikt. I 1964 var det ikke nødvendigvis fast veidekke, selv ikke på riksveiene.
Tyskerne var over seg av begeistring! Dette var en skikkelig villmarksopplevelse som var noe å kunne fortelle om så snart de var hjemme igjen.
I dag kan vi ikke lenger by tyske turister på slike villmarksopplevelser. Ihvertfall ikke på E6.
ALT var bedre før. Selv alt det som var værre var bedre
Eller kanskje det ikke gikk så bra før?
https://www.nrk.no/ytring/_det-gikk-jo-bra-med-oss__-1.13730738
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
På et svært overfladisk nivå er det jo "logisk": Hvis du ikke lever, da har du ingen glede av andre livskvaliteter. Vi skal alle dø, spørsmålet er bare når vi dør. Hvis du kan leve et rikt liv full av opplevelser og erfraringer, i seksti år, eller "tryggheten" kan gi deg et liv som varer i sytti år men det er traurig og fritt for verdier, men det er ti år lenger, vil du foretrekke det?
Vi snakker hele tiden om døds-risiko. For 30-40-50 år siden var hverdagens farer og risko tilstrekkelig. I dag oppsøker flere og flere konstruerte "farligheter"': Risikosport, ekspedisjoner og prosjekter som omgivelsene kaller 'galskap'. En hel del av dette er selvsagt "lissom-farligheter" med sikkerhet på alle bauger og kanter, men en del er reelt. Ekstrem-eksempelet er Mt.Everest, men vi kan lett finne mer "lokale" (type ¨Berserk").
Det var jo folk som oppsøkte farer også i gamle dager, ofte drevet av en drøm om heder og berømmelse. Noen få lyktes, på nvå Nansen og Amundsen. I dag stiller folk opp kameraer med håp om å produsere en super-hit på YouTube - men alle vet at et YouTube-stunt, om aldri så farlig, aldri vil gi livsvarig berømmelse. Og det er langt flere som driver med risiko-aktiviteter enn det er som har håp om YouTube-berømmelse! Det som driver dem ligger langt dypere, enten det er risikosport, å bli med i en gjeng som kjemper med dødelige våpen mot andre gjenger for gjengens ære, sprø villmarks-ekspedisjoner, eller mer urbane varianter som villmannskjøring med bil (om ikke nødvendigvis like direkte som i 'Rebel without a cause' - en film jeg alltid har stilt spørsmål ved tittelen til
"Trygghet" og "sikkerhet" og "langt liv" er ikke de eneste livskvaliteter, selv om det er det vårt samfunn styres etter i dag. Vi kan være ekstremt-kyniske og si at så lenge dødsfall forårsaket av "villede farligheter" er lavere enn de vi unngår gjennom enda høyere sikkerhet og trygghet, har vi "vunnet". Uansett hvor mye vi blir zombiefisert av sikkerhet og trygghet, viser statistikken av vi har det "bedre": Vi lever lenger.
Ihvertfall om vi holder statistikken for det psykiatriske helsevesen lavt i terrenget. Bare vi i tide får folk satt inn på institusjon slik at de ikke bidrar til de statistikkene vi ønsker å holde rene. På institusjon kan vi kontrollere dem slik at de ikke ødelegger bildet av et vellykket samfunn. Derfor er det essensielt å bevilge ressurser til det psykiatriske helsevern, slik at vi får bukt med symptomene.
:)
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Nå er "livsglede" i svært sterk grad et kulturelt bestemt fenomen: Du gleder deg over det du har blitt oppdratt til å glede deg over. Det er aller mest karikert i religiøs glede: "Jeg er frelst! Å for en nåde! Nåde over nåde"... Jeg kan glede meg over musikken; det er en vakker salme, men er ikke oppdratt til å glede meg over 'frelsen'; jeg forstår det ikke. Det som gir meg livsglede er det mange andre som rister på hodet over, selv innenfor vår egen kulturkrets. Går vi utenfor vestlig kultur ser vi elementer av livsglede som vi vestlige overhodet ikke skjønner bæret av - og de på sin side fatter ikke meningen med det vi synes gjør livet verd å leve.
Graver vi oss ett skritt dypere ned: Det aller meste av det du kaller "livsglede" er basert på opplevelser av ulike slag. Hvis du fratas muligheten for sterke opplevelser, da kan det gå ut over det som skaper livsglede. Bilbelte og airbag fratar deg ingen opplevelser. Å nekte unger å klatre i trær fordi de kan falle ned og skade seg, det fratar dem opplevelser. Å aldri gå ut i en snøstorm, fordi du kunne komme til å forfryse kinnene, det fratar deg opplevelser. Å kreve at speiderpatruljen aldri skal klare seg på egenhånd, de må alltid ha med minst én voksen, det fratar dem opplevelsen av å klare seg på egenhånd. Og så videre og så videre.
En rekke av mine aller sterkeste opplevelser, av de flotteste tingene jeg har opplevd og anser som svært verdifulle i mitt liv, er ting som var ganske risikable. Jeg kunne ha vært ute av historien nå, eller vært alvorlig fysisk skadd. Da jeg enda var tenåring med foreldre som forsøkte å "beskytte" meg, måtte jeg lure meg unna sikkerheten. Senere, som voksen, har jeg også vært varsom med å kunngjøre mine planer, for ikke å bli stoppet. Jeg har også gitt eget avkom intense opplevelser, med en viss risiko (men aldri livsfare!), men har fått skarpe reaksjoner når jeg har fortalt om det. Mitt problem er at folk i dag fullstendig ser bort fra den intense opplevelsen, og bare skriker opp om "Jammen, frøs ikke jenta?" Jo, kanskje hun gjorde det, og det er jo ikke lov i dag, å la unger fryse litt. Skulle jeg tatt hensyn til slikt, ville den fantastiske opplevelsen av vinterstormen måtte tas fra jenta. I årevis etterpå snakket hun om den med en intens glød. Jeg velger det alternativet!
Sikkerheten i dag går så langt at den fratar oss en masse opplevelser. Alt fra lukten av en grantre du klatrer i, til snøstormen som kaster deg tilbake så du er fysisk ute av stand til å gå framover før stormen stilner (egenopplevd, med jentungen). Å balansere på en smal fjellhylle, vel vitende om at om foten glipper, havner du i vannet nedenfor (egenopplevd - jeg var livredd). Å ligge i et telt 1100 moh, tre dagsmarsjer fra nærmeste menneske, når stiv kuling river i teltet så du frykter det vil revne (egenopplevd).
For meg er de intense, livgivende opplevelsene ofte knyttet til natur. Det kan også være kultur: Som gutt leste jeg mange 'voksenbøker' som jeg (etter beskytternes mening) burde vært "forskånet" fra, og jeg sier: Mener du alvorlig at du ville frata meg opplevelsen av den boka? Og den? Ikke bare bøker, men den filmen? Det teaterstykket? Nei!! Ikke "beskytt" meg fra intense, verdifulle opplevelser! Ikke fortell meg at jeg er en dårlig far om jeg ikke beskytter eget avkom mot tilsvarende opplevelser...
Andre har sine skjellsettende opplevelser på andre felter. Kanskje på idrettsbanen, det de tar seg så hardt ut at noen mener Barnevernet burde grepet inn. Andre ganger, der Barnevernet faktisk griper inn, er det ofte fordi de vil styre barnas opplevelser inn i et stanardisert A4-mønster slik at alle blir så like som mulig (og svært ofte med grove misforståelser av de opplevelser andre kulturer byr på). For å ta et eksempel som ikke gjaldt Barnevernet men en standard norsk barnehage: En halvtime om dagen fikk ungene lov til å sitte i sofakroken og høre på egne musikkassetter (ja, det er noen år siden). Vi fikk beskjed om at det passet dårlig at jenta vår tok med kassetter med 1700-talls madrigaler... Og dessuten, tung blues (JJ Cale var storfavoritt), det er heller ikke slik musikk man spiller i barnehagen. Selv det var en uakseptabel opplevelse i et kontrollert barne-miljø!
Derfor: Sikkerhet i seg selv er det ikke noe galt med. Men i dag har kravene til sikkerhet på en del felter, både for fysisk helse, moralsk helse og kulturell helse, gått så langt at det (i betydelig grad) går ut over opplevelser. Og disse opplevelsene er grunnlaget for vår opplevde livskvalitet og livsglede. Siden livsglede er så kulturelt betinget kan vi "lære oss" å klare oss uten disse opplevelsene, og bli lykkelige selv om vi aldri har kjent lukten av granbar eller salt sjø, aldri har frosset, aldri måtte klare oss alene, aldri sett en emosjonelt opprivende film. Kan samfunnet tilby nye og alternative opplevelser, f.eks. gjennom action-filmer eller super-spennede nettspill, så kan det kanskje kompensere. Men vi har definitivt ikke kommet dit i dag: Folk søker erstatning for de intense opplevelser de ikke får, fordi sikkerehten forbyr det, i ekstremsport, ekstreme og forbudte kultur-uttrykk, og tildels ved kjemiske virkemidler.
Sikkerhet i form av bilbelter og airbag: For all del. Men gi oss lov til å fortsatt få intense opplevelser, det være seg i naturen eller på andre arenaer, selv om det medfører en viss risiko for skader, og i verste fall en risiko for fatalt utfall. Fratar du oss det, i "sikkerhetens" navn, da reduserer du livskvaliteten. Det finnes eksempler på (og det er fristende å si: mange!) i dagens samfunn på at sikkehetskrav står i veien for livs-berikende opplevelser.
Massivt kråkeslott! Er bygget opp av flere kuber - derfor så mye materialer.
I det første bilde se det ut som det var et lite kran uhell med et av panelene fra modulfabrikken.
Det er vel definisjonen på brekkasje
Ingen uhell med noen av materialene - delene nærmest i bildet er dører og mindre paneler
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Et par av balkongene ble i grenseland tunge etter flislegging med nonstop og annen utsmykning med diverse godteri. Vurderte utkraging eller søyler for å sikre bæring, men samboeren mente smeltet sukker gav tilfredsstillende effekt. Vi får se.
Klordispenseren gikk tom.... så da ble det full rens.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Men fint ble det. Er det arkitekttegninger, eller egentegnet ?
Jeg ble voksne før jeg oppdageg at "engelsk konfekt" (type AllSorts og lignende), marsipanfigurer etc. ikke per definisjon var knallharde og fulle av støv...
I min barndom startet jula 1.søndag i advent, per definisjon.Ingenting før det, om det ikke var å lage julegaver til andre. 1.søndag i advent ble pepperkakehuset montert, med knekk som limstoff og barne-produserte marsipan-frukter og AllSorts i passe miks på taket, solid festet med knekk, det også. Rød gelatin i vinduene, med 40W lyspære innomhus til å tørke det ned til hard betong - både vegger og tak-dekorasjon.
På min fødselsdag på attendedag jul fikk barneselskapet høste juletreet for kurver med hardtørkede rosiner, nøtter som var blitt bitre ... og de fikk knuse pepperkakehuset, til stor fryd og glede. Jeg lot gjestene få ha det. Jeg visste hvordan det smakte, etter seks-sju ukers nedstøving og uttørking innenfra. Jeg visste at det bare var ekkelt i smak og konsistens. Hardt, nedstøvet g ekkelt.
Å bli voksen og oppdage at AllSorts faktisk kan være godt, og at selv små marsipankuler rullet i sukker ("appelsiner" på taket av pepperkakehuset), marsipankuler i lys sjokolade ("poteter" på taket), spisse orange marsipankjegler med grønt på den tykke enden ("gulrøtter") og grønne marsipan-skåler med en hvit kule i ("blomkål") faktisk kunne være saftige og gode og ikke ekle i det hele tatt, bare de var oppbevart i en kakeboks, istedetfor på et pepperkake-tak i stua med 40W 24/7-opptørking innenfra... Det var en åpenbaring for meg da jeg ble voksen at det kunne være godt.
Som en motreaksjon mot dette har jeg i voksent liv aldri gått med på å stille opp pepperkakehus før tredje søndag i advent. Er det ikke revet før nyttårsaften, er det siste sjans da: Da skal det knuses. Og det er forbud mot å bruke smeltet sukker, alias knekk, for å feste pynten på taket: Det som ikke ligger rolig med tykk melis-glasur, det får ikke plass på taket. Knekk er til bærende konstruksjoner, ingenting annet!
Det har ikke vært noen begrensing! Her har det vært pepperkake-PC, her har det vært klosteret på Steinvikholm - vi jobbet med å få til sylindriske vegger med kjegleformet tak, men det lyktes til slutt! - og mye annet. Og det har faktisk smakt akseptabelt godt ved rivingen.
Det er noe rart med svenskene.
For oss som er interessert i luftfart, flyplasser, avionics og mye mer som har med flyvning å gjøre, så er Flightradaren full av underholdning. Men alle fly flyr jo ganske så rett fram og lander pent og pyntelig på den lufthavnen de skal til.
I går fløy Swedish Airlines fra Sandefjord lufthavn/Torp og hvor skulle de?
Jeg gjetter på at de kan ha mistet både lommebok og mobiltelefon og derfor måtte de lete og lete. Og når du har mistet mobilen så har du jo ikke engang tilgang til GPS.
Ja, hvordan gikk det - mon tro? Flyr de fortsatt rundt og leter?
Det er arkitekttegnet, om man kan si det sånn. Hentet fra en bok om pepperkaker. Det var slettes ikke vanskelig å bygge. Består av 6 kuber á 10*10 cm. og 2 kuber á 10*5. Pluss 5 balkonger á 10*5 cm. Kubene monteres først sammen med smeltet sukker, deretter stables de oppå hverandre.
Hva det blir neste år, er vanskelig å si
keal - enig i at et et pepperkakehus som har stått en måned (knuses på nyttårsaften) ikke er et kulinarisk høydepunkt. Men å sparke igang advent med å bygge pepperkakehus har blitt en tradisjon - og slikt tuller man ikke med!
Spiselige byggverk reguleres av en egen norm, se
https://www.sintef.no/contentassets/d1c81c13fabf4c56bb98b75a1e6849d8/spiselige-byggverk-pepperkakehus-2012.pdf
Ihvertfall i Firefox blir PDFen umiddelbart lastet ned; den blir ikke vist i nettleseren.
Seksjon 12 regulerer konstrusjonssikkerhet.
Seksjon 13 regulerer HMS-aspekter.
Seksjon 16 behandler energieffektivitet, herunder tetthet.
HMS ble først og fremst ivaretatt ved å holde barna unna smeltet sukker. I år var det ingen voksne som fikk det på hendene heller - det er første gangen på noen år!
Når det gjelder bygningstekniske krav for pepperkakehus har jeg kun en regel: overdimenensjoner innfesting/sammenføyninger. Angående tetthet - viktig å få det så utett som mulig slik at mulig forråtnelse og andre uhumskheter får god anledning til å luftes ut i løpet av den nesten måneden.
Brukt spikerpistol og lim for å montere laminat i trappetrinn. Gulvlist i samme farge er brukt som trappenese.
Minner litt om disse to:
https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=14032
https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=31337
Eller en rødspett(e)...
Kanskje sammen med pappas mobil
Inni beholderen lå det en slags ampull av glass, full av en væske som jeg selvsagt antar er nettopp syre av ett eller annet slag. Den er helt tett og kan ikke åpnes.
Noen som har vært borti slikt før og vet hva slags bruk denne ampullen/syren kan ha hatt?
https://www.brunsvika.net/nyhetsarkiv-alle-artikler/2012/10429-krigshistorisk-nott
https://www.brunsvika.net/nyhetsarkiv-alle-artikler/2012/10492-glassbeholder-var-til-sjomine
Men ser ut til at væsken på bildet er mye mørkere enn den jeg har.
Det blir vel til at el-bilene blir utstyrt med en syrefylt "reservetank" som kan helles ned i et tilsvarende batteri for å gi kjørestrøm fram til neste ladepunkt
Konklusjonen er at det høyst sannsynlig er en del av en detoneringsmekanisme til en sjømine, slik hakostra var inne på.
I så fall er det batterisyre i ampullen.
Mimre: https://m.youtube.com/watch?v=kJL1FkCDARY&t=0m15s
Eplene er så beske på smak at de er helt uspiselige. I år skal jeg likevel prøve å gjøre meg litt nytte av dem: Jeg har har hatt for vane, når eplemost-produsentene selger ut restlageret av most for å gjøre plass for årets avling, å kjøpe 15-20 liter billig, sette til vingjær og litt ekstra sukker, og lage min egen sider. Men den blir for tam! For søt og snill! Så i år prøver jeg å presse litt saft av beske prydepler for å tilsette til søtlig most, for å komme litt nærmere min irske favoritt-sider (Magners, som koster en formue!).
Bildene er forøvig første utprøving av min nye telezoom, 300 mm i FourThirds-format, tilsvarende 600 mm fullformat. Den svært begrensede dybdeskarpheten bidrar til en dybdefølelse som jeg liker!