Har fått inntrykk av at det først og fremst er Frankrike som har gått inn for DMB-audio. Ifølge EBU Digital Radio Report fra februar i fjor hadde Tyskland da 279 DAB+ kanaler (selvsagt er de aller fleste av disse regionale). Jeg har aldri hørt noe om at Tyskland ville gå inn for DMB-audio, men Frankrike gjorde et formelt vedtak om det, som jeg ikke vet om formelt er opphevet enda.
DBM med NRK1,2,3, kunne vært en konkurrent til DVB-T der denne ikke har dekning.
Det måtte være for folk på farten - ikke der de bor. Det sitter dypt i den norske folkesjela at alle skal ha tilgang til de samme samfunnstjenester, uavhengig av bosted, og blåser du opp et DMB-bilde på den nye 60-tommeren din er det ikke en likeverdig tjeneste!
Da Televerket het Televerket var det et stortinsvedtak som sa at alle tjenester skulle tilbys samtidig og likeverdig over hele landet. Så vi hadde "prøvesendinger" i årevis med TV, med FM, med farge-TV (ikke alle relestasjoner slapp fargesignalene gjennom), FM-stereo, ... ikke fordi noe var uklart eller man måtte få erfaringer med, men fordi Televerket enda ikke var ferdig med landsdekkende utbygging. Før det, kunne det ikke tilbys som en "offisiell" tjeneste.
Jeg tror det siste "offer" for dette stortingsvedtaket var ISDN: Deler av landet hadde et tilbud fra rundt 1984, men først i 1990 kunne du få digitaltelefon overalt i landet, og det var en "prøvetjeneste" fram til da.
En parallell til "klassiske" DAB-mottakere som ikke handterer DAB+: Da ISDN først ble tilbudt var det uklart hvilket utvalg av de mange opsjonene i standarden som villle blir implementert. De som kjøpte de første apparatene endte opp med da "Euro-ISDN"-profilen kom (tror det var i 1985) manglet en del apparater funksjoner som ble definert som obligatoriske, og forventet funksjoner i sentralene som var blitt droppet fra euro-profilen, og apparatene sluttet å fungere når sentralene ble oppgradert med ny programvare. Men det var helt offisielt og varslet: Når du benytter deg av en prøvetjeneste kan du risikere at den offisielle tjenesten ikke blir 100% identisk. Hadde samme prinsipp vært fulgt for DAB, at fram til landet var (rimelig godt) dekket var det definert som en prøvetjeneste, da kunne du ikke ta for gitt at at utstyr fra den aller første tiden ville være fullverdig under den offisielle tjenesten. Men slike prinsipper, om at hele landet skal ha samme tilbud før tilbdet kan kalles "offisielt", er forlatt for lenge siden.
"Det måtte være for folk på farten - ikke der de bor. Det sitter dypt i den norske folkesjela at alle skal ha tilgang til de samme samfunnstjenester, uavhengig av bosted, og blåser du opp et DMB-bilde på den nye 60-tommeren din er det ikke en likeverdig tjeneste!"
Helt ok for meg. I dag har de tatt fra meg alt bakkeTV, så om en etablerte dette "for folk på farten", så kan jeg ta iPADen og gå rundt i hytta mens jeg ser dagsrevyen jeg. Det sitter også en dyp irritasjon i sjela over at de tok fra oss det vi hadde, men lisenspenrger skarr'em ha.
Du har geolokalisert deg til Akershus - finnes det virkelig steder i Akershus med fastboende der det ikke er dekning for bakkenettet? Jeg har ikke noe bakgrunn for å protestere, om du sier det er slik, men jeg er overrasket.
De fleste Akershus-væringer som klager på dårlig dekning snakker om forholdene på hytta deres på Blefjell eller i Valdres - ikke der de bor!
For vår del fikk omleggingen til DVB-T mange positive konsekvenser:
- På hytta gikk vi fra NRK1 i dårlig kvalitet til "hundreogørten" kanaler i relativt god kvalitet. Da slapp vi å sette opp parabol, noe vi er glade for
- Hjemme ble de to parabolene revet fra veggen og erstattet av en mye mindre synlig antenne. Samtidig slapp vi alt styret med quattro-LNB, LNB-switcher og stjernenett.
- Kostnaden til abonnement gikk ned
- En masse mottagerbokser kunne sløyfes siden TVene har innebygget DVB-T mottaker.
Nå bruker vi dog DVB-T mindre og mindre, det aller meste av TV-tittingen går nå over fibernett eller 4G og Apple-TV er den nye "dekoderboksen".
Jeg betaler ikke lisens i det hele tatt. Radio-lisensen ble kuttet ut da kostnadene til innkreving ble større enn det beløpet de kasserte inn, og siden "alle" likevel hadde TV (og presumptivt betaler lisens for den) hadde det ingen verdi.
Jeg omfattes ikke av "alle": Jeg har ikke TV. Så den eneste TV-lisensen jeg betaler er for de reklamefinansierte kanalene. Jeg kan fortelle Lisenskontoret at jeg ikke ser på verken NRK-kanaler eller noe annet, og derfor bør slippe å betale, men jeg kan ikke gå på REMA 1000 og si at jeg ikke ser på reklame-TV og derfor bør få en prisreduksjon tilsvarende det produsentene har betalt for å produsere "gratis" TV som jeg ikke benytter meg av. Jeg må betale samme pris for varene som de som ønsker reklamekanalene og benytter seg av dem.
Men, strengt tatt: Jeg synes det er helt OK om det betraktes som et samfunnsansvar å tilby folk en reklamefri kanal for informasjon og kultur. En kanal der det er det som er hovedformålet, i motsetning til reklamekanalene som har som forretningsidé å selge reklame - populære serier og andre gode programmer er bare en måte å skaffe størst mulig publikum for reklamen. Så om NRK blir finansiert over den ordinære skatteseddelen (og følgelig min skatt øker med godt over to tusen kroner i året) er det i samsvar med min ide om hva samfunnets kulturelle infrastruktur bør dekke.
Jeg viser til mitt innlegg ovenfor (#297). Under er det en link til innlegget om DAB+ som TV2 opprinnelig hadde. Nå påstås det at det koster 23 milliarder bare for å få DAB+ i bilparken vår. Jeg tror noen har misforstått tallmaterialet her, hvilket jeg ikke skal utrede nå. For nå er det sengetid.
Og så langt jeg kjenner til, det følger ikke hverken ryggekamera eller navigasjonssystem med i en DAB radio.
Jeg har ihvertfall sett to artikler i media der folk står fram og eksplisitt begrunner at de valgte en av de dyrere løsningene med at de ville ha en modell med mulighet for ryggekamera og oppgradering av underholdningsanlegget og/eller navigasjonssystemet. Så kan du telle med meg: Jeg kunne kommet adskillig billigere ut, men ønsket en oppgradering av navigasjonssystemet (men ble så skuffet at den gamle Garmin-enheten har fått sin plass tilbake nederst på frrontruta). Jeg ville ha mulighet for å spille av musikk lagret på minnepinner og minnekort. Jeg ville ha muligheten for å se video-opptak på en større skjerm enn kameraets søker (men ble igjen skuffet - det viste seg at systemet ikke kan handtere HD-video på HDMI-inngangen). Skulle jeg bare hatt en ren DAB-radio, ville jeg valgt en modell til maksimum to tusen kroner. Her snakker vi om folk som går ut og åpent innrømmer at de ønsker seg en oppgradering. Det gjelder nok for en god del andre folk, særlig de som insisterer på at de overhodet ikke kan velge de billigere løsningene, overhodet ikke vil vurdere adaptere enten de er originale tilleggsmoduler eller andre løsninger, de "må" ha 2017-modellen av bilens originale underholdningssystem. Noe mindre duger ikke! - og de som insisterer på den måten sier indirekte at det slett ikke bare er DAB-mottak de ønsker seg. Selv om en gitt funksjonalitet ikke er noe man direkte "må" ha: Det er mye som er "kjekt å ha". F.eks. mulighet for tilkobling av ryggekamera: Selv om du ikke kjøper noe ryggekamera i dag, kan det hende du vil ha det neste år, og da er det lurt å velge den modellen som har muligheten - den koster bare fem hundre kroner mer. Og det er jo kjekt å kunne spille musikk fra minnekort; ofte er modellen med den muligheten et par hundrelapper dyrere. Osv. osv. Ikke noe "krav", men det bare ble slik, fordi radioen har det. Joda, det fantes billigere radioer, men det var kjekt å ha. Du får DAB-bilradioer til under tusenlappen - men da er det uten ryggekamera og navigasjonssystem. Sats på en slik radio hvis du vil være med på å trekke ned gjennomsnittskostnaden for å få DAB i bilen! Forøvrig kan du multiplisere kostnaden med antall medlemmer i familien også for mobilnett og mobilabbonement. Det er faktisk mindre hindring at familien deler på en bilradio / stueradio enn at de deler på en mobiltelefon.
Jeg har RNS510 i bilen idag, uten DAB+. Den har _ALLE_ funksjoner den nye RNS510 med DAB+ har, men jeg må fortsatt ut med 16 000 - 17 000 for den nye enheten, og hva nå enn antenne koster. Samt så må jeg enten montere det selv, eller få andre til å montere det for meg.
Alternativt, så kan jeg velge å beholde det jeg har, og montere ett DAB-adapter bak enheten til 3 000 - 4 000. Jeg ønsker ikke å bytte ut originalenheten i bilen til en uoriginal enhet, da jeg mener at de originale enhetene er best integrerte med bilen.
Så merkostnad på 17000 på ny enhet, er ikke for å få ryggekamera, dvd osv. Det er for å få akkurat samme funksjoner, OG DAB+...
Samme for meg. Ingen ny funksjonalitet utover DAB+.
Har sjekket litt på ebay. Det er påfallende at originale DAB-radioer til BMW stort sett selges utelukkende fra Østeuropeiske land. Det er nok ikke bare airbag som er populært å plukke ut av bilene.
Det måtte være for folk på farten - ikke der de bor. Det sitter dypt i den norske folkesjela at alle skal ha tilgang til de samme samfunnstjenester, uavhengig av bosted, og blåser du opp et DMB-bilde på den nye 60-tommeren din er det ikke en likeverdig tjeneste!
Da Televerket het Televerket var det et stortinsvedtak som sa at alle tjenester skulle tilbys samtidig og likeverdig over hele landet. Så vi hadde "prøvesendinger" i årevis med TV, med FM, med farge-TV (ikke alle relestasjoner slapp fargesignalene gjennom), FM-stereo, ... ikke fordi noe var uklart eller man måtte få erfaringer med, men fordi Televerket enda ikke var ferdig med landsdekkende utbygging. Før det, kunne det ikke tilbys som en "offisiell" tjeneste.
Jeg tror det siste "offer" for dette stortingsvedtaket var ISDN: Deler av landet hadde et tilbud fra rundt 1984, men først i 1990 kunne du få digitaltelefon overalt i landet, og det var en "prøvetjeneste" fram til da.
En parallell til "klassiske" DAB-mottakere som ikke handterer DAB+: Da ISDN først ble tilbudt var det uklart hvilket utvalg av de mange opsjonene i standarden som villle blir implementert. De som kjøpte de første apparatene endte opp med da "Euro-ISDN"-profilen kom (tror det var i 1985) manglet en del apparater funksjoner som ble definert som obligatoriske, og forventet funksjoner i sentralene som var blitt droppet fra euro-profilen, og apparatene sluttet å fungere når sentralene ble oppgradert med ny programvare. Men det var helt offisielt og varslet: Når du benytter deg av en prøvetjeneste kan du risikere at den offisielle tjenesten ikke blir 100% identisk. Hadde samme prinsipp vært fulgt for DAB, at fram til landet var (rimelig godt) dekket var det definert som en prøvetjeneste, da kunne du ikke ta for gitt at at utstyr fra den aller første tiden ville være fullverdig under den offisielle tjenesten. Men slike prinsipper, om at hele landet skal ha samme tilbud før tilbdet kan kalles "offisielt", er forlatt for lenge siden.
Helt ok for meg. I dag har de tatt fra meg alt bakkeTV, så om en etablerte dette "for folk på farten", så kan jeg ta iPADen og gå rundt i hytta mens jeg ser dagsrevyen jeg.
Det sitter også en dyp irritasjon i sjela over at de tok fra oss det vi hadde, men lisenspenrger skarr'em ha.
De fleste Akershus-væringer som klager på dårlig dekning snakker om forholdene på hytta deres på Blefjell eller i Valdres - ikke der de bor!
For vår del fikk omleggingen til DVB-T mange positive konsekvenser:
- På hytta gikk vi fra NRK1 i dårlig kvalitet til "hundreogørten" kanaler i relativt god kvalitet. Da slapp vi å sette opp parabol, noe vi er glade for
- Hjemme ble de to parabolene revet fra veggen og erstattet av en mye mindre synlig antenne. Samtidig slapp vi alt styret med quattro-LNB, LNB-switcher og stjernenett.
- Kostnaden til abonnement gikk ned
- En masse mottagerbokser kunne sløyfes siden TVene har innebygget DVB-T mottaker.
Nå bruker vi dog DVB-T mindre og mindre, det aller meste av TV-tittingen går nå over fibernett eller 4G og Apple-TV er den nye "dekoderboksen".
Jeg omfattes ikke av "alle": Jeg har ikke TV. Så den eneste TV-lisensen jeg betaler er for de reklamefinansierte kanalene. Jeg kan fortelle Lisenskontoret at jeg ikke ser på verken NRK-kanaler eller noe annet, og derfor bør slippe å betale, men jeg kan ikke gå på REMA 1000 og si at jeg ikke ser på reklame-TV og derfor bør få en prisreduksjon tilsvarende det produsentene har betalt for å produsere "gratis" TV som jeg ikke benytter meg av. Jeg må betale samme pris for varene som de som ønsker reklamekanalene og benytter seg av dem.
Men, strengt tatt: Jeg synes det er helt OK om det betraktes som et samfunnsansvar å tilby folk en reklamefri kanal for informasjon og kultur. En kanal der det er det som er hovedformålet, i motsetning til reklamekanalene som har som forretningsidé å selge reklame - populære serier og andre gode programmer er bare en måte å skaffe størst mulig publikum for reklamen. Så om NRK blir finansiert over den ordinære skatteseddelen (og følgelig min skatt øker med godt over to tusen kroner i året) er det i samsvar med min ide om hva samfunnets kulturelle infrastruktur bør dekke.
http://www.abcnyheter.no/motor/2017/01/08/195268799/milliard-sjokk-dab-i-bil-vil-koste-23-milliarder
Jeg har RNS510 i bilen idag, uten DAB+. Den har _ALLE_ funksjoner den nye RNS510 med DAB+ har, men jeg må fortsatt ut med 16 000 - 17 000 for den nye enheten, og hva nå enn antenne koster. Samt så må jeg enten montere det selv, eller få andre til å montere det for meg.
Alternativt, så kan jeg velge å beholde det jeg har, og montere ett DAB-adapter bak enheten til 3 000 - 4 000. Jeg ønsker ikke å bytte ut originalenheten i bilen til en uoriginal enhet, da jeg mener at de originale enhetene er best integrerte med bilen.
Så merkostnad på 17000 på ny enhet, er ikke for å få ryggekamera, dvd osv. Det er for å få akkurat samme funksjoner, OG DAB+...
Har sjekket litt på ebay. Det er påfallende at originale DAB-radioer til BMW stort sett selges utelukkende fra Østeuropeiske land. Det er nok ikke bare airbag som er populært å plukke ut av bilene.