Forskjellen er at det er ditt valg. Skiftet har ikke gjort vinylsamlingen din ubrukelig. Du må da også se forskjellen.
Med andre ord: Så lenge jeg er fornøyd med den vinyl-samlingen jeg hadde i 1981 er vinyl fullgodt, og CD overflødig. Ego er CD overflødig, jeg behøver ikke kjøpe noen CD-spiller.
Er DAB-tilbudet med 40-50 støyfrie kanaler "marginalt" bedre også i strøk der man til nå har hatt kun NRK P1? Er det "marginalt" bedre der man har hatt P1, P2 og P3, med tildels mye sus? Hvor godt har FM-tilbudet vært i grenselandet mellom "marginalt" bedre og litt bedre, etter din skala?
Nå sammenligner du et dårlig FM-tilbud med et godt DAB-tilbud. Realiteten er jo ikke slik.
For mange mennesker er det det.
I geografisk dekning gjelder det en betydelig del av landet.
For praktisk talt hele landet har FM-tilbudet vær maksimum P1, P2, P3, P4 og Norge (pluss enkelte steder en og annen lokalradio). Over store arealer har kanaltilbudet vært vesentlig dårligere enn dette. Med DAB har alle som hadde NRK P1 (som var kanalen med alller størst dekning) samtlige NRK-kanaler.
Pr idag kan det hende at det fortsatt finnes noen som hadde samtlige fem FM-kanaler med god kvalitet som ikke har med seg reklameblokka på DAB, men jeg tviler sterkt på det: Fra det jeg har reist rundt i landet og lyttet, har minst en av de fem FM-kanalene blitt ubrukelige lenge før reklameblokka på DAB har sagt takk for seg.
Regner du et behov for utsendt på under tidelen så mye pr kanal som en "marginal" forbedring ressursmessig?
Det må du utdype.
Det falt dessverre ut et ord: "behov for utsendt effekt".
Vassfjellet, NRK P1 på FM: 60 kW effekt for denne ene kanalen. Vassfjellet, Regionblokka på DAB: 20 kW effekt for samtlige 15 NRK-kanaler
Der signalet ikke er tilstrekkelig sterkt: FM: En ny sender må være sterk nok til å levere et eget signal som alene er tilstrekkelig sterkt DAB: En ny sender behøver bare å legge til det som mangler i det svake signalet, for å gjøre det sterkt nok.
Skjønner ikke argumentet med 1,5MHz til hele Norge er noe argument. Frekvenser gjenbrukes geografisk.
Men du må ha god avstand, pluss litt til, før du kan gjenbruke en frekvens. Under ekstremt ideelle forhold kunne man tenke seg at du kunne utnytte 1/3 av teoretisk tilgjengelige frekvenser i et gitt omrråde; i praksis er det langt dårligere.
Hva er den prinsipielle forskjellen i bruk mellom å velge et kutt på en av 500 CDer i en CD-skifter mot å velge et kutt på en av 500.000 CDer i en striming-tjeneste?
Forskjellen er vel åpenbar. De færreste investerer i en CD-skifter for 500 CDer, eller kjøper så mange CDer. Eksemplet er tullete og det vet du.
Jeg framhevet eksplisitt prinsipielle forskjeller. Du svarer at det er en åpenbar, underforstått åpenbar prinsipiell forskjell mellom 500 og 500.000. Da har du og jeg en prinsipielt ulik oppfatning av hva som menes med prinsipielt ulike forskjeller.
Er det mulig? Mener du seriøst at det ikke er en prinsipiell forskjell på å montere en cd-skifter med 500 CDer i bilen og en tilsvarende CD-samling i hjemmet og det å kunne streame det du ønsker over en digital enhet der du er? Dette blir en tøvete debatt.
Det er leverandøren av radiotjenesten (Norkring og NRK) som tjener på å innføre ny teknologi.
Det er vanskelig å se hvordan de tjener på å skifte teknologi. Sant nok: DAB er langt billigere i drift, så de sparer kostnader, og NKR får mer midler til programproduksjon. Det er mulig at det er det du er kritisk til.
Det er åpenbart ikke brukerne som tjener på innføringen av DAB, da.
Noske kunder kjøper tett oppunder en million radioer i året, uansett om det er FM eller DAB. De som selger dem disse radioene, er det de som tjener store penger på å selge en DAB-radio istedetfoir en DAB-radio?
Leverandørene av mobiltelefoner tjener på at folk kjøper nytt. De er imidlertid ikke presset til å kjøpe nytt hvis de greier seg med det de har. Mobilen blir ikke taus fra den ene dagen til den andre.
Men de velger å kjøpe nye mobiler til flere tusen kroner. Noen kjøper ny hvert år, noen annethvert år, noen hvert tredje år - og da har du dekket det meste. Fordi de bare gjør det, uten å "måtte", kan vi se bort fra at leverandøren tjener enorme summer på det. Det er langt viktige å foikusere på den engang-hendelsen det er når man skifter fra FM til DAB: Da er det super-vesentlig at leverandøren får mer profitt på en 300-kroners DAB-radio enn han ville hatt på en 200-kroners FM-radio.
Så er også minnebrikker blitt billigere og med mer kapasitet så man kan lagre mye mer musikk på et enklere medium.
Skjønner ikke... At minnebrikker er billigere er et argument mot DAB, for striming? Hvordan taler det imot DAB sine muligheter for å bringe reportasjer, nyheter, debatter etc?
Bruksmønstret har endret seg, det er poenget. Levetiden på musikken er mye kortere. Man kan like det eller ikke, men sånn er det.
Mener du å si at låter / album ligger kortere tid på toppen av listene - og du bruker dette som et argument mot DAB (som kan formidle det skom skjer akkuart nå), og for striming-tjenester?
Nå må du lese hva jeg skriver. Det gjaldt CD kontra streaming. Folk hører ikke lenger på en hel CD, de hører på en og en låt. Da gidder de ikke kjøpe en CD til 150 kr. når de kan abonnere på streamingtjenester.
Jeg prøve å si at skifte i bruksmønster skjer mye raskere enn tidligere. Den digitale tidsalder har påvirket dette. Vi vet at levetiden på tjenester er mye kortere i dag enn før. Derfor betyr ikke det at folk liker å høre på sanntidsradio i dag bety at de foretrekker det om noen få år.
Du ser på små teknologiske detaljer som endrer seg, og tar det som "bevis" på at bruksmønser og oppførsel endrer seg raskt. Eksempelvis: Du skiller prinsipeilt mellom å velge musikk fra platehylla eller fra platelista på striming-tjenesten, uten å se at det bare er praktiske håndgrep som er ulike. Når du får konkrete eksempler på noe som viser at det ikke endrer seg så raskt, skyver du det til side, f.eks. "Mennesket er sosiale dyr. Kufferten lukket."
Det sies at det er vanskelig å spå, særlig om framtiden. Det høres ikke bestandig slik ut.
Med andre ord: Så lenge jeg er fornøyd med den vinyl-samlingen jeg hadde i 1981 er vinyl fullgodt, og CD overflødig. Ego er CD overflødig, jeg behøver ikke kjøpe noen CD-spiller.
Ergo er morlille en sten.
For mange mennesker er det det.
I geografisk dekning gjelder det en betydelig del av landet.
For praktisk talt hele landet har FM-tilbudet vær maksimum P1, P2, P3, P4 og Norge (pluss enkelte steder en og annen lokalradio). Over store arealer har kanaltilbudet vært vesentlig dårligere enn dette. Med DAB har alle som hadde NRK P1 (som var kanalen med alller størst dekning) samtlige NRK-kanaler.
Pr idag kan det hende at det fortsatt finnes noen som hadde samtlige fem FM-kanaler med god kvalitet som ikke har med seg reklameblokka på DAB, men jeg tviler sterkt på det: Fra det jeg har reist rundt i landet og lyttet, har minst en av de fem FM-kanalene blitt ubrukelige lenge før reklameblokka på DAB har sagt takk for seg.
Det falt dessverre ut et ord: "behov for utsendt effekt".
Vassfjellet, NRK P1 på FM: 60 kW effekt for denne ene kanalen.
Vassfjellet, Regionblokka på DAB: 20 kW effekt for samtlige 15 NRK-kanaler
Der signalet ikke er tilstrekkelig sterkt:
FM: En ny sender må være sterk nok til å levere et eget signal som alene er tilstrekkelig sterkt
DAB: En ny sender behøver bare å legge til det som mangler i det svake signalet, for å gjøre det sterkt nok.
Videre utdyping ville kreve for mye plass.
Men du må ha god avstand, pluss litt til, før du kan gjenbruke en frekvens. Under ekstremt ideelle forhold kunne man tenke seg at du kunne utnytte 1/3 av teoretisk tilgjengelige frekvenser i et gitt omrråde; i praksis er det langt dårligere.
Videre utdyping ville blitt for omfattende her.
Er det mulig? Mener du seriøst at det ikke er en prinsipiell forskjell på å montere en cd-skifter med 500 CDer i bilen og en tilsvarende CD-samling i hjemmet og det å kunne streame det du ønsker over en digital enhet der du er? Dette blir en tøvete debatt.
Det er vanskelig å se hvordan de tjener på å skifte teknologi. Sant nok: DAB er langt billigere i drift, så de sparer kostnader, og NKR får mer midler til programproduksjon. Det er mulig at det er det du er kritisk til.
Det er åpenbart ikke brukerne som tjener på innføringen av DAB, da.
Noske kunder kjøper tett oppunder en million radioer i året, uansett om det er FM eller DAB. De som selger dem disse radioene, er det de som tjener store penger på å selge en DAB-radio istedetfoir en DAB-radio?
Men de velger å kjøpe nye mobiler til flere tusen kroner. Noen kjøper ny hvert år, noen annethvert år, noen hvert tredje år - og da har du dekket det meste. Fordi de bare gjør det, uten å "måtte", kan vi se bort fra at leverandøren tjener enorme summer på det. Det er langt viktige å foikusere på den engang-hendelsen det er når man skifter fra FM til DAB: Da er det super-vesentlig at leverandøren får mer profitt på en 300-kroners DAB-radio enn han ville hatt på en 200-kroners FM-radio.
Er det slik det er?
Nå må du lese hva jeg skriver. Det gjaldt CD kontra streaming. Folk hører ikke lenger på en hel CD, de hører på en og en låt. Da gidder de ikke kjøpe en CD til 150 kr. når de kan abonnere på streamingtjenester.
Du ser på små teknologiske detaljer som endrer seg, og tar det som "bevis" på at bruksmønser og oppførsel endrer seg raskt. Eksempelvis: Du skiller prinsipeilt mellom å velge musikk fra platehylla eller fra platelista på striming-tjenesten, uten å se at det bare er praktiske håndgrep som er ulike. Når du får konkrete eksempler på noe som viser at det ikke endrer seg så raskt, skyver du det til side, f.eks. "Mennesket er sosiale dyr. Kufferten lukket."
Det sies at det er vanskelig å spå, særlig om framtiden. Det høres ikke bestandig slik ut.