På den annen side: Når som 2002-komfyren min har gått dukken (glassdøra til steikeovnen eksploderte i en million små biter) så kan jeg hente opp fra kjelleren den gamle komfyren fra rundt 1960; vi arvet den i 1983 og brukte fram til 2002. Den har ikke engang keramisk topp, men gammeldagse støpejernsplater - men fungerer fint fram til jeg får ombygget kjøkkenet og kjøper ny innbyggingskomfyr.

Jeg hadde en støvsuger-selger på døra en gang, det må ha vært i 1995, men svarte henne at jeg hadde en nesten ny støvsuger allerede. Ja, kanskje ikke helt ny... jeg kjøpte den i 1978, så den er vel 17 år, men jeg har aldri tenkt på den som gammel... Dama gapte, og tagg seg til å få komme inn og se på den sytten år gamle støvsugeren som ble beskrevet som "nesten ny".

Det vi kjøper for 3000 kr i dag er kvalitetsmessig langt fra det du kjøpte for 3000 kr i 1980. Selv det du kjøper for 10.800 kr i dag er ikke vesentlig bedre enn det du kjøpte for 3000 kr i 1980.

Det gjelder de fleste varegrupper, selv om de selvsagt skifter fra den ene til den andre. Men på enkelte felter... Jeg kjøpte mitt første Super-8-kamera som guttunge, i 1968. Da betalte vi 42 kr per filmrull på 3:20 (uten lyd) eller 756 kr/t - det ville vært over 7000 kr/time i dag. Sammenlign så kvaliteten på de gamle filmrullene med bildene fra et moderne HD-kamera (til prisen på én time S-8-film, og ingen filmkostnader i framtida)! Der får vi, uten diskusjon, dramatisk mye mer for pengene. Likevel hadde foreldrene mine hyllene fulle av diverse timer S-8-film - jeg skjønner ikke hvordan de kunne ta seg råd til det.

I en annen tråd var vi inne på hvor elendig skrot-kvalitet det er på bærbare radioer til noen få hundrelapper. Jeg vokste opp med tidenes (kvalitetsmessig) beste reiseradio, uansett produsent: Tandberg TP41. Inflasjonskorrigert ville den kostet nesten fem og et halvt tusen i dag. Men praktisk talt ingen er villig til å betale over fem tusen for en reiseradio; vi synes ikke av kvalitet er så viktig. Vi vil heller ha kvantitet. Heller ti elendige bærbare radioer enn én skikkelig god. Heller ny komfyr hvert tiende år enn en som er så solid bygget at den holder i førti.

Det finnes jo også en del grunner til at ting, for de fleste, ikke trenger å holde like lenge som før. Ting blir avleggs fordi standarder, moter, osv. skifter. Komfyrer har gått fra stålplater til keramisk til induksjon og fra frittstående til innebygd. Samtidig er de blitt mindre brukervennlige fordi vriknotter er blitt byttet ut med upraktiske touch-panel.

Her forleden hadde jeg en diskusjon med min nevø og niese som hårdnakket påsto at mobiltelefoner må byttes hvert år. Selv har jeg en tre år gammel telefon som jeg regner med vil vare enda noen år. Selv om jobben betaler ser jeg ingen grunn til å bytte til ny. Elektroniske produkter generelt får stadig nye egenskaper som ikke øker bruksverdien en døyt, men som folk flest tror de må ha og bytter til nytt selv om det gamle fortsatt funker helt fint til det det skal brukes til.

Er det forresten noen som tror at DAB+ vil ha like lang levetid som FM?

Det kan vel være et diskusjonsspørsmål om alle de nye fancy funksjonene er der fordi vi "trenger" dem eller fordi produsentene ønsker å selge. Jeg er selv i en bransje der vi hele tiden søker febrilsk etter hvordan vi kan skape nye behov for våre produkter - verden sett fra vårt ståsted er ikke full av uløste problemer og behov der vi kan hjelpe til med løsninger, men en arena for å skape nye behov.

Og, som du skriver: Moter. De drives også fram for å skape omsetning. Mote-fenomenet er tusen år gammelt, eller flere tusen. Det eneste som har skjedd der er at tidligere (og fortsatt i det meste av verden) er moter avgrenset til rikfolk; fattigfolk må bruke det de har. Selv da jeg var guttunge var det ganske mange som f.eks. arvet klær, sportsustyr etc. fra storesøsken, gjerne i flere ledd, fordi familien ikke hadde råd til å kjøpe nytt. Selv lærte jeg å sykle på en barnestørrelse sykkel som også 11 andre fettere og kusiner lærte å sykle på! (Men det ble jo en "fiks ide" i slekta: Man skulle lære på akkurat den sykkelen, selv om man ville hatt råd til en ny.) Egen sykkel var ikke aktuelt før man kunne kjøpe en stor sykkel som kunne vare. I dag, i vår del av verden, er sånt lite aktuelt: Nå følger hele befolkningen moten, og det er ikke marked for verken klær eller utstyr som skal vare.

Reelt endrer ikke verden seg så fort som det kan se ut i øyeblikket. Mine foreldre fikk innbyggingskomfyr da de bygde nytt hus i 1968 - for 48 år siden. Det er slett ikke noe nytt motepåfunn! Min slekt har for vane å ikke kaste klær som er fullgode, men har gått av moten: De blir hengende til moten kommer tilbake, da kan de brukes videre. (Det skjer stadig vekk.) Men det er vel ikke spesielt vanlig å gjøre det slik.

Ang. DAB: Når regner du fra? Når regner du FM fra? FM ble utviklet i 1933, prøvesendinger startet her i landet midt på 50-tallet, men du skal litt ut på 70-tallet før det kan sies å ha tatt over, selv om mange byer (slett ikke alle) hadde det fra tidlig på 60-tallet. Ihvertfall da vi var på bilferie i 1971 var det fortsatt nødvendig å ha med den gamle Kurer-radioen med lang- og mellombølge om vi skulle få hørt Lørdagsbarnetimen overalt. Vi hadde AM-sendere helt fram til 1995. Og når var det slutt på FM? I november 2014 var mindre enn halvdelen av radiolyttingen på FM. Var det slutten av FM-alderen? Eller er det i desember 2017 når siste NRK-sending går på FM? Eller nyttår 2022 når (muligens) siste lokalradio forsvinner fra FM-nettet?

For praktiske formål kan vi si at FM hadde en "effektiv" levetid på 40 år som dominerende radioteknologi, fra rundt 1975 til 2015. Men legg merke til at allerde etter 20 år, i 1995, startet de første sendinger med neste generasjon teknologi, og etter 30 år, i 2005, anbefalte en offentlig utredning ("Digitalradio i Norge") at FM-nettet skulle stenges og DAB ta over. Så de siste ti årene "gikk på lånt tid".

Når startet DAB? Vi har hatt kontinuerlige DAB-sendinger siden 1995, og i 2005 var alle riksdekkende kanaler (både NRK og kommersielle) kringkastet til ca. 70% av befolkningen - trolig ganske nær der FM var rundt 1970. DAB var kommet så langt at man begynte å planlegge stenging av FM. Er 2005 et godt starttidspunkt for DAB som praktisk anvendelig teknologi? Jeg tror det. Vil DAB være på høyden fram til 2035, med en dalende kurve fram til 2045? Jeg tror det er ganske realistisk. Etpar år fra eller til, kanskje, men i det området. Med andre ord: DAB vil trolig ha tilsvarende levetid som FM hadde.

Et viktig spørsmål er om det kommer noen ny teknologi til å erstatte DAB. Jeg tror at vi må ha en kringkastings-teknologi, både av teknologiske grunner (ikke nok frekvenser) og f.eks. av beredskapshensyn, men kringkasting kan bli langt mer marginalt enn i dag. Kanskje behovet ikke er stort nok til at det er noen interesse for å utvikle noen konkurrent/erstatning i 2035, og at DAB fortsetter uten konkurranse i "ubegrenset" tid. Beholder kringkasting en vesentlig plass i mediebildet er det mye større sannsynlighet for at det om 20-30 år vil være andre teknologier som skyver DAB til side. Og så har du de som mener at all kringkasting vil forsvinne totalt i løpet av få år. Hvis det skjer, er det ikke i løpet av få år; det er nok heller i løpet av neste generasjon. DAB og kringkasting kan komme til å gå i grava sammen, men neppe før i 2045.

Jeg har tenkt på en annen parallell: For de som er født før annen verdenskrig var bøker noe kostbart, noe man ikke hadde for mange av. Selv om alle kunne lese, hadde mange relativt liten trening, og leste langsomt. Etter krigen ble bøker mye billigere, folk fikk bedre råd, utvalget bøker økte, folkebibliotekene grodde opp. Vi som var unger på 60- og 70-tallet leste bøker som ingen generasjon før oss. Men blant dagens unge er det så få ekte bok-elskere igjen at de nærmest betraktes som nerder. Du kan få kommentar: tl;dr (Internett-slang for "too long; didn't read") på en notis på fem linjer... Mange har hoppet av dette innlegget allerede - de orker ikke lese så mye.

Så det virker som at "bok-generasjonen" også var på rundt 40 år: Folk født mellom 1945 og 1985. Det er en langt kortere periode enn vi vanligvis tenker oss. Selvsagt kunne folk lese før den tid, og kan lese i dag, men det er bare bok-generasjonen som tar boklesing som noe naturlig og selvsagt, og som er tiltrukket av bøker. Blant dagens unge er, for en betydelig andel, det å lese bøker er noe de iblant "må", ikke noe de gleder seg over og ønsker seg.

Fra komfyr til farge-TV:
Mine foreldre kjøpte sin første farge-TV (Philips) i 1976 for 6000 kr.
Dette tilsvarer 28 628 2015-kr. Tenk så mange timer man måtte arbeide for å få penger til en slik TV!

Kjøpte min første 21" tv på midten av 90-talet. Den kosta då 4 500kr etter pruting (veit ikkje kva det tilsvarar i dag), som eg måtte spara lenge for å få råd til. Den fungerer fortsatt.

For eit par år sidan 47" led til soverommet for 5 000kr. Då var ikkje sparing naudsynt.

Ingen tvil om kva for ein av desse to som gir den beste sjåaropplevinga. Men om eg måtte tippa på kva for ein av dei som fortsatt fungerer om 10år,ville eg nok holdt ein knapp på den frå 90-talet.

Planlagt produktdød, elendig byggekvalitet og kort levetid på produkta i dag utgjer eit enormt økonomisk og miljømessig problem det må takast tak i. Det må inn strammare reguleringar, endring i lov/praksis o.l.

Det sies at: Samsung ble vel saksøkt av amerikanske TV-kjøpere, en kondensator røk fort vekk fordi den var underdimensjonert.
Samsung tapte, endret strømforsyningen, fortsatt med dårlig kondis, men nå med en strømforsyning som er vanskeligere å reparere.

KjellG Thursday, December 29, 2016

Det sies at: Samsung ble vel saksøkt av amerikanske TV-kjøpere, en kondensator røk fort vekk fordi den var underdimensjonert.

Jeg kan ikke la være å fortelle om min studiekamerat - det var dengang Tandberg stadig var det store - og de lagde kvalitetsting, men prøvde naturligvis å spare der det var mulig likevel. Min kamerat kjøpte en stor receiver, tror det var en TR2060. Effekforsterkeren knakk etter kort tids bruk, men han fikk det naturligvis fikset på garantien. Få måneder etterpå gjentok det samme seg, og han fikk den fikset på garantien. Da det skjedde for tredje gang fikk han forklaringen (han var typen til å kunne mase seg til informasjon andre ikke fikk):

Tandberg Radio hadde fått tak i et stort parti kinesiske kondensatorer. De holdt alle spesifikasjoner, presise verdier, lav lekkasjestrøm, og de var billige. Så de ble tatt inn i produksjoen. Den eneste forskjellen fra de kondensatorene som ble brukt da printkortet ble designet var at de var et visst nummer større, rent fysisk. Det vr ikke egentlig plass til dem på kortet. Så derfor hadde folkene i produksjonsavdelingen funnet på at de kunne klippe av en kjølefinne på effekttransistoren. Da ble det plass til den store kondensatoren!

Ved den tredje reparasjonen av min kamerats forsterker var det satt inn en kondensator som ikke var av kinesisk prodksjon, og effekttransistoren hadde fått intakte kjølefinner.

Det er jo ikke slikt man forventet seg av Tandberg, så vi får bare gjenta den gamle talemåten: Det skjer i de beste familier.

Alle produsenter har bommet i designprosessen fra tid til annen. Men jeg tviler på at noen selskaper har en uttalt strategi som tilsier at produktet skal dø 20 sekunder etter garantitiden løper ut.

Hvis så er tilfelle, så er det uansett åpent marked. Hvis noen mener det er en god strategi å utelukkende selge produkter med 20 års garanti, er det fritt frem i markedet.

At somme produsentar driv med, eller har drevet med planlagt produktdød er det ingen tvil om.
Klassisk døme er skrivarar som hadde innebygd teljar som gjorde at den ikkje skulle fungera etter x antal utskrifter.

I dag er det meir vanleg med for små kondensatorar osv eller berre generell elendig byggekvalitet.

Kor mange mobiltelefonar kan forventast å halda i særleg meir enn 5 år? Det er ikkje fordi det er for dyrt og vanskeleg å laga ein mobiltelefon som varer. Det er ikkje ønskeleg. Forventa levetid på ein mobiltelefon er kun 3-4 år.

Samsung, Apple og andre har fått pepper for dette opp gjennom.

Siden vi alt er helt på viddene, Samsung G4 Active fortsatt i live her, et batteribytte på veien....

Ellers er det et problem at elektrolytt kondensatorer ikke viser produsent, det medfører at å spore defekte komponenter uten korrosjonsbeskyttelse er nesten helt umulig. På jobb var jeg borti en serie fra HP som var rammet av dette for mange år siden. PC'en virket ca 1døgn etter hver hvile på ca 1uke.