FOB – Free On Board (angitt lastehavn) Dette er den klassiske maritime handelsregel. Selgeren må laste varene ombord på det skipet som er angitt av kjøperen. Ansvaret for varene overføres til kjøper i det øyeblikk varene er ombord i skipet, dvs. krysser rellingen på båten. Selgeren må eksportklarere varene. Regelen benyttes ved både sjø og veitransport.
"krysser relingen på båten" - avviker det fra "skipssiden"? (Jeg minnes en diskusjon av situasjonen hvis en vaier ryker under innlasting og kassa ramler ned og knuses slik at halvparten av godset ramler i sjøen, mens halvparten havner på skipsdekket - har den da krysset skipssiden? Om jeg husker rett var det juridisk "uavklart".) Og "Regelen benyttes ved både sjø og veitransport" - det stemmer med hva jeg lærte, i strid med "skal kun brukes ved sjøfrakt".
jeg tar som regel det jeg leser på Wikipedia med en "ørliten" klype salt, og det burde nok du også. Når det gjelder Incoterms er det vel bare kilden, dvs. ICC man bør stole på......eller? Krysse reling eller skipsside ble revidert fra Incoterms 2000 til 2010 nettop pga. den situasjonen du selv beskriver. Nå skal lasten være levert ombord for levering/risiko går over fra selger til kjøper.
jeg tar som regel det jeg leser på Wikipedia med en "ørliten" klype salt, og det burde nok du også.
Det gjør jeg også - men når jeg refererer til det jeg lærte i handelsutdanningen min, og skal gi andre en referanse til stoffet, kan jeg ikke vise til mine gamle bøker nede i kjelleren. Når da Wikipedia sier akkurat det samme som hva jeg lærte, da viser jeg til det, for at andre skal kunne se de eksakte formuleringene.
Det er selvsagt en risiko for at Wikipedia var korrekt, men at definisjonene har blitt endret i senere tid. Da kan man rette kritikk mot Wikipedia for å ikke være helt oppdatert. Wikipedia er oppdatert til 2010, og heller ikke den engelske utgaven referer til noe nyere versjon. (At stoffet ikke er oppdaert er jo minst like ofte tilfelle for leksikonet med skinnbind og gullskrift på ryggen, men det aksepteres som kilde!) Wikipedia-artikkelen har jo direkte linker til dokumentene som definerer incoterms i 2010-utgaven; det er jo en sterk indikasjon på at artikkelfofatteren har basert seg på "grunnskriftene". Antagelig ville jeg selv manglet kvalifikasjoner for å forstå om endringen fra 2001 til 2010 var en ren kosmetisk, språklig, detalj eller om den har essensiell juridisk betydning.
OK, det er jo helt flott at det som tidligere var juridisk uklart nå har blitt strammet opp så det er juridisk klart. Det er relativt marginalt (bokstavelig talt...) - grensetilfeller, spesialtilfeller. Når det ikke var behov for å definere det klart før i 2010, da er det hårfine detaljer som er uten betydning i diskusjon av normaltilfellet, der godset går fra leverandør til speditør eller fra speditør til kunde, uten at det skjer noe akkurat ved den overgangen der det eksakte tidspunktet for overgangen er av betydning - og enda færre tilfeller der det gjelder tilfeller som tidligere var uklare.
Handterer du ti millioner forsendelser i året, er det viktig for den ene forsendelsen der dette slår til at reglene er klare. Men det er viktigere å først forstå de ni milllioner nihundreognittini tusen nihundreognittini forsendelsene der forskjellen mellom skipsside og reling får noen praktisk betydning for et erstatningsoppgjør.
jeg tar som regel det jeg leser på Wikipedia med en "ørliten" klype salt, og det burde nok du også.
Det gjør jeg også - men når jeg refererer til det jeg lærte i handelsutdanningen min, og skal gi andre en referanse til stoffet, kan jeg ikke vise til mine gamle bøker nede i kjelleren. Når da Wikipedia sier akkurat det samme som hva jeg lærte, da viser jeg til det, for at andre skal kunne se de eksakte formuleringene.
Det er selvsagt en risiko for at Wikipedia var korrekt, men at definisjonene har blitt endret i senere tid. Da kan man rette kritikk mot Wikipedia for å ikke være helt oppdatert. Wikipedia er oppdatert til 2010, og heller ikke den engelske utgaven referer til noe nyere versjon. (At stoffet ikke er oppdaert er jo minst like ofte tilfelle for leksikonet med skinnbind og gullskrift på ryggen, men det aksepteres som kilde!) Wikipedia-artikkelen har jo direkte linker til dokumentene som definerer incoterms i 2010-utgaven; det er jo en sterk indikasjon på at artikkelfofatteren har basert seg på "grunnskriftene". Antagelig ville jeg selv manglet kvalifikasjoner for å forstå om endringen fra 2001 til 2010 var en ren kosmetisk, språklig, detalj eller om den har essensiell juridisk betydning.
OK, det er jo helt flott at det som tidligere var juridisk uklart nå har blitt strammet opp så det er juridisk klart. Det er relativt marginalt (bokstavelig talt...) - grensetilfeller, spesialtilfeller. Når det ikke var behov for å definere det klart før i 2010, da er det hårfine detaljer som er uten betydning i diskusjon av normaltilfellet, der godset går fra leverandør til speditør eller fra speditør til kunde, uten at det skjer noe akkurat ved den overgangen der det eksakte tidspunktet for overgangen er av betydning - og enda færre tilfeller der det gjelder tilfeller som tidligere var uklare.
Handterer du ti millioner forsendelser i året, er det viktig for den ene forsendelsen der dette slår til at reglene er klare. Men det er viktigere å først forstå de ni milllioner nihundreognittini tusen nihundreognittini forsendelsene der forskjellen mellom skipsside og reling får noen praktisk betydning for et erstatningsoppgjør.
DHL-pakka fra Tyskland har kommet! Hva som skjer med pakka fra England som etter tollbehandling ble utlevert i England er mer usikkert. Kommunikasjon med avsenderbutikken gir inntrykk av at jeg har funnet en plass i England hvor de ikke kan engelsk. Det minner om den gangen jeg som nyinnflyttet i Los Angeles skulle spørre om veien (før GPS'ns tid), og oppdaget at jeg befant meg i et nabolag hvor ingen kunne engelsk.
Hadde en "morsom" sak for noen uker siden også. Skulle sende en pakke til England
12/9: lever inn pakke 13/9: i oslo 0024 terminal
Men deretter, to ganger om dagen, i 7 dager blir den registrert som "Sendingen er sortert og videresendt"... på samme terminal. Ser ut som den går i ring, da det er ca samme tidspunkter! Tar kontakt og klager: "..Feilsortert".
Ok, men deretter bruker den 3 dager på å komme videre, så først 23/9! blir den sendt ut av landet, 11 dager etter innlevering. Fantastisk... Ingen ting feil med adresse eller proforma faktura eller noe, bare posten. Hvordan i H.. de klarer å sende en pakke i ring i flere dager uten at sånt oppdages er merkelig..
Posten Norge er en svært upopulær statsinstitusjon med store, interne personalproblemer.
For en del år siden skrev et meget kritisk (og velformulert) leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad (HA), etter at jeg hadde flyttet fra Oslo og ut på bygda. Mye gikk galt med postleveringene til meg og flere komponentkataloger og andre sendinger måtte jeg selv kjøre og hente i butikken (tur/retur åtte km). Posten påsto at de var for store til min postkasse, hvilket ikke stemte. Posten ignorerte mitt leserinnlegg totalt, men pampene i Postkom (Postens LO-fagforening) fortsatte jevnlig å skrive leserinnlegg i HA om den fæle blåblå postpolitikken i Norge. Etter hvert resignerte jeg og sluttet å bruke Posten.
I slutten av desember fikk jeg igjen nærkontakt med Posten: Jeg skulle sende en CTEK bilbatterilader og portoen kom på 68 kr. Faktisk overraskende rimelig! Dette skyldtes at jeg hadde hatt flaks med størrelsen på esken. Esken smøg seg såvidt gjennom det firkantede "testhullet" på butikken. Samtidig fikk jeg en postsending som var for stor for postkassen min i Oslo, (jeg har flyttet tilbake til Oslo), hvilket stemte. Denne sendingen kunne jeg ikke hente, for jeg var på ferie på bygda. Chattet da med Posten og post-Målfrid lurte på om ikke noen andre kunne hente sendingen for meg. Jeg hadde ingen som kunne hente. Etter hvert kom hun på at sendingen kunne omadresseres og da jeg spurte om prisen så var altså en omadressering gratis. Helt utrolig! Posten gjør altså noe gratis! Sendingen ankom bygda med beskjed om at den var for stor for postkassen. Hvilket stemte! Ja, så det ble det henting i butikk og Posten hadde fått det til.
Nå ser PostNord ut til å kjøre noen runder med pakke til meg igjen. Den skal fra Sandefjord til Tønsberg. Foreløpig har pakka kommet seg til Oslo. Alle andre pakker fra Oslo til Tønsberg med Postnord går via Larvik, så det er bare å håpe på at de sender den den veien nå. Det er jo fint å vite at pakka man venter på bruker dagene til å kjøre motorveien forbi huset mitt. Forhåpentlig nøyer den seg med å kjøre forbi tre ganger før den stopper.
jeg venta på pakke fra postnord. har funnet 3 forskjellige løsninger for å spore pakker, app og 2 forskjellige nettsider. sporet jeg pakka mi så var det forskjellige hendelser på alle sammen. 1 sporing viste at den gikk via terminal rolfsøy, annen sporing så gikk den via langhus. så på en sporing hadde pakka plutselig vært ute i "hente butikken" for så komme tilbake til langhus igjen like etter (Fredag). så søndags morgen våkna jeg av sms kl 09.00, da fikk jeg hentesms, pakka kunne vistnok hentes på kiwi (den er ikke søndagsåpen) men sporing viste at den fortsatt var på langhus eller rolfsøy, ettersom hvilken sporing man sjekka. Så mandag formiddag viste appen og sporing at den var framme og kunne hentes. Er vel kanskje sånn det blir når man blander svensker og dansker, litt sur(r) blanding :p
hadde også "bra" opplevelse med bring på jobb. vi skulle få pakke over natt fra en leverandør noen mil fra oslo og til oslo fordi det hasta. Først ble den feilsendt til Nord-vestlandet, så fikk de den til terminal i oslo, og så greide de jaggu sende den til Nord-norge.
Vi bruker de fleste store transportører på jobben. Har opplevd mye rart med både Bring, PostNord, Schenker. Men alle har sine områder de er gode på. Bring er gode på ekspress sendinger over hele Norge, Schenker er gode på parti/spesial/stykkgods+gode priser+god kundeservice, og PostNord En-kolli sendinger er billig.
PostNord blir fort dyrt hvis man bruker feil produkt, og det er mye som ikke blir levert til avtalt tid. BRING håndterer godset brutalt, og er dyre selv med gode avtaler. Forsvinner noe i Schenker systemet så er det umulig å finne det igjen innen rimelig tid.
Verste var ikke lenge siden når en semi med partigods til sørlandet hadde rotet seg bort oppe i Nord. Noe som fort kan bli ganske kostbart når det står montører som er dyre i drift å venter.
jeg tar som regel det jeg leser på Wikipedia med en "ørliten" klype salt, og det burde nok du også.
Når det gjelder Incoterms er det vel bare kilden, dvs. ICC man bør stole på......eller?
Krysse reling eller skipsside ble revidert fra Incoterms 2000 til 2010 nettop pga. den situasjonen du selv beskriver. Nå skal lasten være levert ombord for levering/risiko går over fra selger til kjøper.
Det gjør jeg også - men når jeg refererer til det jeg lærte i handelsutdanningen min, og skal gi andre en referanse til stoffet, kan jeg ikke vise til mine gamle bøker nede i kjelleren. Når da Wikipedia sier akkurat det samme som hva jeg lærte, da viser jeg til det, for at andre skal kunne se de eksakte formuleringene.
Det er selvsagt en risiko for at Wikipedia var korrekt, men at definisjonene har blitt endret i senere tid. Da kan man rette kritikk mot Wikipedia for å ikke være helt oppdatert. Wikipedia er oppdatert til 2010, og heller ikke den engelske utgaven referer til noe nyere versjon. (At stoffet ikke er oppdaert er jo minst like ofte tilfelle for leksikonet med skinnbind og gullskrift på ryggen, men det aksepteres som kilde!) Wikipedia-artikkelen har jo direkte linker til dokumentene som definerer incoterms i 2010-utgaven; det er jo en sterk indikasjon på at artikkelfofatteren har basert seg på "grunnskriftene". Antagelig ville jeg selv manglet kvalifikasjoner for å forstå om endringen fra 2001 til 2010 var en ren kosmetisk, språklig, detalj eller om den har essensiell juridisk betydning.
OK, det er jo helt flott at det som tidligere var juridisk uklart nå har blitt strammet opp så det er juridisk klart. Det er relativt marginalt (bokstavelig talt...) - grensetilfeller, spesialtilfeller. Når det ikke var behov for å definere det klart før i 2010, da er det hårfine detaljer som er uten betydning i diskusjon av normaltilfellet, der godset går fra leverandør til speditør eller fra speditør til kunde, uten at det skjer noe akkurat ved den overgangen der det eksakte tidspunktet for overgangen er av betydning - og enda færre tilfeller der det gjelder tilfeller som tidligere var uklare.
Handterer du ti millioner forsendelser i året, er det viktig for den ene forsendelsen der dette slår til at reglene er klare. Men det er viktigere å først forstå de ni milllioner nihundreognittini tusen nihundreognittini forsendelsene der forskjellen mellom skipsside og reling får noen praktisk betydning for et erstatningsoppgjør.
ok............
Hva som skjer med pakka fra England som etter tollbehandling ble utlevert i England er mer usikkert. Kommunikasjon med avsenderbutikken gir inntrykk av at jeg har funnet en plass i England hvor de ikke kan engelsk. Det minner om den gangen jeg som nyinnflyttet i Los Angeles skulle spørre om veien (før GPS'ns tid), og oppdaget at jeg befant meg i et nabolag hvor ingen kunne engelsk.
12/9: lever inn pakke
13/9: i oslo 0024 terminal
Men deretter, to ganger om dagen, i 7 dager blir den registrert som "Sendingen er sortert og videresendt"... på samme terminal. Ser ut som den går i ring, da det er ca samme tidspunkter! Tar kontakt og klager: "..Feilsortert".
Ok, men deretter bruker den 3 dager på å komme videre, så først 23/9! blir den sendt ut av landet, 11 dager etter innlevering. Fantastisk... Ingen ting feil med adresse eller proforma faktura eller noe, bare posten. Hvordan i H.. de klarer å sende en pakke i ring i flere dager uten at sånt oppdages er merkelig..
For en del år siden skrev et meget kritisk (og velformulert) leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad (HA), etter at jeg hadde flyttet fra Oslo og ut på bygda. Mye gikk galt med postleveringene til meg og flere komponentkataloger og andre sendinger måtte jeg selv kjøre og hente i butikken (tur/retur åtte km). Posten påsto at de var for store til min postkasse, hvilket ikke stemte.
Posten ignorerte mitt leserinnlegg totalt, men pampene i Postkom (Postens LO-fagforening) fortsatte jevnlig å skrive leserinnlegg i HA om den fæle blåblå postpolitikken i Norge. Etter hvert resignerte jeg og sluttet å bruke Posten.
I slutten av desember fikk jeg igjen nærkontakt med Posten:
Jeg skulle sende en CTEK bilbatterilader og portoen kom på 68 kr. Faktisk overraskende rimelig! Dette skyldtes at jeg hadde hatt flaks med størrelsen på esken. Esken smøg seg såvidt gjennom det firkantede "testhullet" på butikken.
Samtidig fikk jeg en postsending som var for stor for postkassen min i Oslo, (jeg har flyttet tilbake til Oslo), hvilket stemte. Denne sendingen kunne jeg ikke hente, for jeg var på ferie på bygda. Chattet da med Posten og post-Målfrid lurte på om ikke noen andre kunne hente sendingen for meg. Jeg hadde ingen som kunne hente. Etter hvert kom hun på at sendingen kunne omadresseres og da jeg spurte om prisen så var altså en omadressering gratis. Helt utrolig! Posten gjør altså noe gratis!
Sendingen ankom bygda med beskjed om at den var for stor for postkassen. Hvilket stemte!
Ja, så det ble det henting i butikk og Posten hadde fått det til.
Greitt å si fra når Posten lykkes også ...
1 sporing viste at den gikk via terminal rolfsøy, annen sporing så gikk den via langhus. så på en sporing hadde pakka plutselig vært ute i "hente butikken" for så komme tilbake til langhus igjen like etter (Fredag). så søndags morgen våkna jeg av sms kl 09.00, da fikk jeg hentesms, pakka kunne vistnok hentes på kiwi (den er ikke søndagsåpen) men sporing viste at den fortsatt var på langhus eller rolfsøy, ettersom hvilken sporing man sjekka.
Så mandag formiddag viste appen og sporing at den var framme og kunne hentes.
Er vel kanskje sånn det blir når man blander svensker og dansker, litt sur(r) blanding :p
vi skulle få pakke over natt fra en leverandør noen mil fra oslo og til oslo fordi det hasta.
Først ble den feilsendt til Nord-vestlandet, så fikk de den til terminal i oslo, og så greide de jaggu sende den til Nord-norge.
PostNord blir fort dyrt hvis man bruker feil produkt, og det er mye som ikke blir levert til avtalt tid. BRING håndterer godset brutalt, og er dyre selv med gode avtaler. Forsvinner noe i Schenker systemet så er det umulig å finne det igjen innen rimelig tid.
Verste var ikke lenge siden når en semi med partigods til sørlandet hadde rotet seg bort oppe i Nord. Noe som fort kan bli ganske kostbart når det står montører som er dyre i drift å venter.