506
34
1
Strømforsyning - leveringsplikt
3,587
0
Hvilke begrensinger og krav ligger på et lite lokalt kraftverk, i retning "leveringsplikt"?
Sett at ei bortgjemt bygd har et lite lokalt kraftverk med halvparten av husstandene som strømkunder. Det er alt de har kapasitet til. Den andre halvdelen av husstandene kjøper kraft fra produsenter over hele landet, levert gjennom en kraftlinje inn til bygda.
Så, midt i den verste, langvarige ekstremkulda blir kraftlinja ødelagt, og det vil ta mange dager å få den i stand. Alternativ forsyningslinje finnes ikke. Kan det lokale kraftverket mørklegge (eller rettere sagt nekte å lyse opp) den halvdelen av husstandene som ikke er deres kunder? Eller må de, i henhold til lover og regler, la også ikke-kundene få bruke av den strømmen de produserer, med grov overbelastning til følge og stor risiko for skade på anlegget?
Så lenge vi har den samkjøringen vi har, er det vel vanskelig å hindre at ikke-kunder likevel trekker strøm fra kraftverket, om ikke nett-selskapet går ut og stenger av strømmen til samtlige hus med ekstern strømleverandør. Kan det lokale kraftverket kreve noe slikt, for å beskytte sitt anlegg og sin leveringsevne til egne kunder?
Alternativt: Er det noe krav at et lokalt kraftverk skal delta i samkjøring? Kunne det lokale verket i prinsipp hatt et lukket distribusjonsnett til sine kunder, som da er uten mulighet for å kjøpe fra eller selge kraft til andre? (Slik isolasjon ville jo ha en rekke ulemper, så dette er et hypotetisk spørsmål om det er prinsipielt lovlig!) Eller har norske strømkunder krav på å kunne velge strømleverandør, uansett, slik at det er ulovlig å markedsføre strøm levert gjennom et isolert, lukket nett?
(Jeg tar for gitt at en gård, ei hytte etc. kan ha sin egen kvernkall for strøm til eget forbruk, og at evetuelle krav om samkjøring og leveranse til andre kun gjelder for strøm som selges kommersielt.)
Sett at ei bortgjemt bygd har et lite lokalt kraftverk med halvparten av husstandene som strømkunder. Det er alt de har kapasitet til. Den andre halvdelen av husstandene kjøper kraft fra produsenter over hele landet, levert gjennom en kraftlinje inn til bygda.
Så, midt i den verste, langvarige ekstremkulda blir kraftlinja ødelagt, og det vil ta mange dager å få den i stand. Alternativ forsyningslinje finnes ikke. Kan det lokale kraftverket mørklegge (eller rettere sagt nekte å lyse opp) den halvdelen av husstandene som ikke er deres kunder? Eller må de, i henhold til lover og regler, la også ikke-kundene få bruke av den strømmen de produserer, med grov overbelastning til følge og stor risiko for skade på anlegget?
Så lenge vi har den samkjøringen vi har, er det vel vanskelig å hindre at ikke-kunder likevel trekker strøm fra kraftverket, om ikke nett-selskapet går ut og stenger av strømmen til samtlige hus med ekstern strømleverandør. Kan det lokale kraftverket kreve noe slikt, for å beskytte sitt anlegg og sin leveringsevne til egne kunder?
Alternativt: Er det noe krav at et lokalt kraftverk skal delta i samkjøring? Kunne det lokale verket i prinsipp hatt et lukket distribusjonsnett til sine kunder, som da er uten mulighet for å kjøpe fra eller selge kraft til andre? (Slik isolasjon ville jo ha en rekke ulemper, så dette er et hypotetisk spørsmål om det er prinsipielt lovlig!) Eller har norske strømkunder krav på å kunne velge strømleverandør, uansett, slik at det er ulovlig å markedsføre strøm levert gjennom et isolert, lukket nett?
(Jeg tar for gitt at en gård, ei hytte etc. kan ha sin egen kvernkall for strøm til eget forbruk, og at evetuelle krav om samkjøring og leveranse til andre kun gjelder for strøm som selges kommersielt.)
For noen år siden var det et større transformatorhavari på Romerike. Om ikke kulda tilfeldig vis hadde gitt seg, så en for seg syklist utkobling. En var mao avhengig av annen fyring, men fikk strøm til frysere, klesvask osv.
Med bygdekraftverket tilkoblet samkjøringsnettet vil jeg tro det samme gjelder, syklisk utkobling og oppfordring til å strupe det en kan.
Naturligvis, for bygda som helhet er det bra om alle får noe (etter god norsk sosialistisk tankegang
Men sett fra det enkeltindivid som har valgt å satse lokalt, og hans lokale leverandør er fullt operativ og fullt leveringsdyktig, han vil i så fall bli fratatt halve strømmen, fordi en annen leverandør ikke kan levere til andre kunder. Særlig dersom huset hans ikke har andre oppvarmingsmuligheter enn elektrisitet er det slett ikke sikkert at han gjør de samme moralske vurderinger.
Så derfor kunne det være interessant å vite: Sett at kraftverket og deres eiere er enige, "Nei, vi skal ha vår egen strøm fullt ut; vi har ikke noe ansvar for de som kjøper strøm fra andre!" - kan de da bli stilt for retten, og kundene bli pålagt å gi fra seg halve strømmen sin, kraftverket pålagt å levere til ikke-kunder, gjennom en dom i en domstol?
Vi de i så fall ha noe krav på erstatning for tapet? Og hvem skal betale erstatning - kraftleverandøren som ikke fikk levert til kundene sine? Eier av den ødelagte kraftlinja? Kundene som tar kraften fra andre?
-Eller har dem forventning om at når/hvis det går galt, da skal storsamfunnet selvsagt hjelpe dem med strøm via kraftlinja inn til bygda?
Blir noe ala ordtaket; Den mest ihugga sosialisten er blårussjævelen i det øyeblikket markedet har kollapset.
Vil tippe at det er krav i tilkoblingsavtaler til sentralt nett for det lokale kraftverket om leveringsplikt etc som balansere at de får solgt krafta si når forbruket lokalt er for lite. Da vil alle kilder bidra, og må levere extra om behov ved utfall.
Eiere av kraftverket tar da ut fortjeneste fremfor å gi seg selv billig strøm.
Men da faller jo hele bunnen ut i eksemplet til keal.
Har halve bygda eget nett, så er det jo ikke noe spørmål om å skulle forsyne de andre;
- det er ikke mulig da dem ikke har kabler til denne halvparten av bygda.
«Så, midt i den verste, langvarige ekstremkulda blir krafverket ødelagt, og det vil ta mange måneder å få den i stand.
I tillegg til leveringsplikt, kan en også spørre seg om leveringssikkerhet. Hva om utstyret får storfeil? Hva med levering i et tørrår?
Dersom det lokale kraftverket er et vannkraftverk, da kommer også bestemmelser om fallrettigheter etc inn. Her kan det ligge forutsetninger som gjør det vanskelig med et slikt frittstående kraftverk.
Ligger det et mer konkret eksempel bak denne problemstillingen?
Nettselskapet må kunne levere kraft til sine kunder, hvordan de gjør det er neppe det lokale kraftverket sitt problem (det er jo fullt mulig å være nettselskap uten å produsere kraft) . Samtidig så er det regulering rundt bortfall av nett og sanksjoner rundt det som dekker caset der kraftlinja blåser ned.
Nettselskapet er ansvarlig for å levere strømmen. Strømselskapet er i stor grad en avregningssentral. De kjøper strøm og leverer til kunder mot et påslag i ulike modeller.
Nettselskapet får STORE bøter for kunder uten strøm, så insentivene er betydelig. Men de kan heller ikke sette nettet i fare. Så noen må gjerne kobles ut. De kan ikke bare koble om fra ene siden av bygda til en annen. Da får du for potensielt for høy belastning på linjer og trafoer, samt mulig spenningsavvin (utover +- 10%). Sistnevnte gjør at din elektronikk kan gå til helvete. Kjipt om det er ditt tv, hvitevarer eller Tesla for den saks skyld.
Disclosure: dette er hva jeg jobber med. Bygge digitale tvillinger for strømnettet.
Om en slik konstruksjon er mulig i det hele tatt innenfor dagens regelverk vet jeg ikke.