Strømmen kostet 3 rubel i Murmansk Russland i 011221. 0,36 øre hvis en regner om og det er pris rett til forbruker, ingen påslag eller avgifter tilkommer.
Definitivt under nåværende situasjon med gassmangel. Der forundrer meg at de ikke allerede har besluttet å forlenge driften.
Det skal til enorme arealer med solceller og turbiner for å erstatte ett eneste atomkraftverk. Sol og vind er bra, men gir ikke jevn driftsikkerhet. Da må noe stå i reserve. I Norge vannmagasinene, i Tyskland atomkraftverkene. Atomkraft vil gi Tyskland en tryggere og mer langsiktig tilgang på brensel enn gassrør gjennom Hviterussland.
Ja, vannkraftverk er fine sånn sett at de lett og raskt kan legge inn mere kapasitet eller redusere kapasitet helt ned til null. Også uten store bakenforliggende driftskostnader.
Atomkraftverk er, på linje med kullkraftverk, ikke hverken raske eller lette å legge til/redusere kapasitet. Store termiske lagre tar laaaang tid å manipulere, og driftskostnadsbildet i bakgrunnen er fast.
Atom og kullkraftverk er dermed det som må ligge i bunnen (slik det har vært i mange tiår), for så å spe på med den fantastiske energien fra sol og vind når den er der.
Litt merkelig at de flotte journalistene som stadig vekk skal bort på disse klimafanatikerene for en uttalelse, ikke er det nå i denne energikrisen som utspiller seg i Europa.?? Mon tro hva Greta Thunberg mener om løsningen på krisen?
Det er ikke riktig at kjernekraft ikke kan bidra med fleksibilitet, de må bare bygges slik at de kan takle det. Eventuelt bygges om.
Hva slags ombygging er det her snakk om? Av type "gigantisk batteribank slik at kraftverket reelt kan gå på full kraft kontinuerlig men produsere for lager", eller er det snakk om å reelt regulere opp og ned selve kjernekraft-produksjonen? Hvordan gjør man det, uten å vesentlig redusere virkningsgrad? Hvor raskt kan produksjonen endres, og hvor langt ned (i prosent av maksimal effekt)?
Siden det ofte hevdes at kjernekraft (og kullkraft, og andre termiske kraftverk) ikke er regulerbare, ville det vært fint med noen referanser som kan dokumentere at denne myten ikke holder vann.
Faktisk et sted hvor benevningen kW/h har noe for seg. Vannkraftverk med høy kW/h og varmekraftverk med ditto lavere kW/h.
Jeg skjønner ikke helt hva kW/h representerer her. Er det snakk om ΔkW i produksjonen, at et vannkraftverk kan endre sin effekt med ganske mange kW på en time, et varmekraftverk kan endre effekten (kW) mye mindre per time? Eller henviser det til noe het annet?
Det er ikke riktig at kjernekraft ikke kan bidra med fleksibilitet, de må bare bygges slik at de kan takle det. Eventuelt bygges om.
Hva slags ombygging er det her snakk om? Av type "gigantisk batteribank slik at kraftverket reelt kan gå på full kraft kontinuerlig men produsere for lager", eller er det snakk om å reelt regulere opp og ned selve kjernekraft-produksjonen? Hvordan gjør man det, uten å vesentlig redusere virkningsgrad? Hvor raskt kan produksjonen endres, og hvor langt ned (i prosent av maksimal effekt)?
Siden det ofte hevdes at kjernekraft (og kullkraft, og andre termiske kraftverk) ikke er regulerbare, ville det vært fint med noen referanser som kan dokumentere at denne myten ikke holder vann.
Modern nuclear plants with light water reactors are designed to have maneuvering capabilities in the 30-100% range with 5%/minute slope, up to 140 MW/minute.[6] Nuclear power plants in France and in Germany operate in load-following mode and so participate in the primary and secondary frequency control. Some units follow a variable load program with one or two large power changes per day. Some designs allow for rapid changes of power level around rated power, a capability that is usable for frequency regulation.[7] A more efficient solution is to maintain the primary circuit at full power and to use the excess power for cogeneration.[8]
While most nuclear power plants in operation as of early 2000's were already designed with strong load following capabilities, they might have not been used as such for purely economic reasons: nuclear power generation is composed almost entirely of fixed and sunk costs so lowering the power output doesn't significantly reduce generating costs, so it was more effective to run them at full power most of the time.[9][10] In countries where the baseload was predominantly nuclear (e.g. France) the load-following mode became economical due to overall electricity demand fluctuating throughout the day.
Hær hjemme skal vi flåes uansett hva det koster.
Ja, vannkraftverk er fine sånn sett at de lett og raskt kan legge inn mere kapasitet eller redusere kapasitet helt ned til null.
Også uten store bakenforliggende driftskostnader.
Atomkraftverk er, på linje med kullkraftverk, ikke hverken raske eller lette å legge til/redusere kapasitet. Store termiske lagre tar laaaang tid å manipulere, og driftskostnadsbildet i bakgrunnen er fast.
Atom og kullkraftverk er dermed det som må ligge i bunnen (slik det har vært i mange tiår), for så å spe på med den fantastiske energien fra sol og vind når den er der.
Litt merkelig at de flotte journalistene som stadig vekk skal bort på disse klimafanatikerene for en uttalelse, ikke er det nå i denne energikrisen som utspiller seg i Europa.??
Mon tro hva Greta Thunberg mener om løsningen på krisen?
Faktisk et sted hvor benevningen kW/h har noe for seg. Vannkraftverk med høy kW/h og varmekraftverk med ditto lavere kW/h.
Hva slags ombygging er det her snakk om? Av type "gigantisk batteribank slik at kraftverket reelt kan gå på full kraft kontinuerlig men produsere for lager", eller er det snakk om å reelt regulere opp og ned selve kjernekraft-produksjonen? Hvordan gjør man det, uten å vesentlig redusere virkningsgrad? Hvor raskt kan produksjonen endres, og hvor langt ned (i prosent av maksimal effekt)?
Siden det ofte hevdes at kjernekraft (og kullkraft, og andre termiske kraftverk) ikke er regulerbare, ville det vært fint med noen referanser som kan dokumentere at denne myten ikke holder vann.
Jeg skjønner ikke helt hva kW/h representerer her. Er det snakk om ΔkW i produksjonen, at et vannkraftverk kan endre sin effekt med ganske mange kW på en time, et varmekraftverk kan endre effekten (kW) mye mindre per time? Eller henviser det til noe het annet?
Dette har jeg klipt fra kapittel 2.5 Load following power plant - Wikipedia:
Modern nuclear plants with light water reactors are designed to have maneuvering capabilities in the 30-100% range with 5%/minute slope, up to 140 MW/minute.[6] Nuclear power plants in France and in Germany operate in load-following mode and so participate in the primary and secondary frequency control. Some units follow a variable load program with one or two large power changes per day. Some designs allow for rapid changes of power level around rated power, a capability that is usable for frequency regulation.[7] A more efficient solution is to maintain the primary circuit at full power and to use the excess power for cogeneration.[8]
While most nuclear power plants in operation as of early 2000's were already designed with strong load following capabilities, they might have not been used as such for purely economic reasons: nuclear power generation is composed almost entirely of fixed and sunk costs so lowering the power output doesn't significantly reduce generating costs, so it was more effective to run them at full power most of the time.[9][10] In countries where the baseload was predominantly nuclear (e.g. France) the load-following mode became economical due to overall electricity demand fluctuating throughout the day.