Er det tilgjengelig tall for hvor mye det private strøm-konsumet er redusert som resultat av de høye prisene?
Vi leser massevis av tåredryppende reportasjer om stakkars sjubarns-familier som hutrer seg gjennom kulda med bare telys til å varme seg ... (Det er ikke tull, jeg har lest reportasjer der folk i fullt gravalvor orteller at de bruker telys til oppvarming for å spare på strømregningen!)
Min 100% seriøse mistanke er at 99% av Norske Nordmenn fra Norge verken sitter og hutrer i stuene sine, halverer tiden under dusjen eller kjører elbilen sin mindre. Jeg mistenker at husholdningenes el-forbruk er svært likt hva det var forrige gang ute-temperaturene var på samme nivå som nå. At bortimot samtlige av de som reelt sitter og fryser i stuene sine har fått helsidesoppslag i avisene. Alle vi andre dusjer like lenge som før, og har samme stuetemperatur som før, bruker like mye strøm som før. Men fordi vi må betale mer enn før bruker vi disse nasjonalheltene i kampen for lavere priser som frontkjempere for våre husholdningsbudsjetter ...
Har noen tilgang på statistikk som kan rette opp min eventuelt misfortåtte mistanke? Som kan vise at en signifikant andel av oss faktisk kutter ut oppvarming, og sitter og fryser? At privat strømkonsum under sammenlignbare forhold (f.eks. utetemperatur) er signifikant redusert?
Selvsagt har en del redusert sitt strømforbruk uten at det har gått ut over varmekomforten; el er erstattet av f.eks. ved eller gass. Omsetningen hos ved- og gass-leverandrører kan gi en pekepinn om hvor mye det utgjør. For det gjenværende:Er det mer uttrykk for nordmenns generelle trang til å klage over høye priser på strøm (/ sprit / sjokolade / luksusbiler / internett / ...) - selvsagthar vi både strøm til oppvarming, og alt det andre - vi vil bare ha det billigere, så vi har mer penger igjen til jule-fråtsingen.
Så lenge privatforbruket av strøm er helt på høyde med hva det vært tidligere (under tilsvrarende temperaturforhold) forholder jeg meg til tåredryppende "Vi fryser selv med dobbelt ullteppe"-historier som usaklig propaganda.
Analysene viser at for de kortsiktige svingningene i forbruket fra time til time, er temperatur den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen er imidlertid endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolkningsutviklingen og inntekt. Selv om den kortsiktige prisfølsomheten er relativt liten hos sluttbrukerne, kan den være viktig for den kortsiktige klareringen (fra time til time) i spotmarkedet, siden den er med på å påvirke prisfølsomheten i etterspørselen i spotmarkedet. Den langsiktige prisfølsomheten i sluttbrukermarkedene betyr mest for det akkumulerte forbruket over tid, og er dermed viktigst for allokeringen av energiressursene på litt lengre sikt, for eksempel over en fyringssesong. Den langsiktige prisfølsomheten er også viktig for investeringer i produksjon og overføringskapasitet
Jeg kjenner folk som sliter, som har seriøse problemer med økonomien, som har skrudd ned omtrent alt, også LED lysene, som spiser brød istedet for middag osv. Noen har vedfyring, andre ikke. For minstepensjonist med 170 000 netto, i året, er problemene store, og så rådes det med etterisolasjon og varmepumpe og alskens fanteri, Vedum burde bli rullet i tjære og kattehår for sitt forslag fo 10 øre lavere avgifter. Tro meg nøden er virkelig, og det vil gå liv, både i kulden og i branner når folk kjører vaskemaskiner om natten.
Enig i at enkelte har det svært vanskelig. Samtidig, når en står opp kl 04:00 for å koke opp en termos med kaffe, da virker sparetiltaket litt ute av proporsjoner. Om du koker 1 liter kaffe på dagen med strømpris på 5kr/kWh så koster kaffekoken 50 øre. Om du flytter den til nattstrøm så koster den 25 øre, du sparte 25 øre på å stå opp midt på natta. Det blir 7,50 på en mnd. Lignende regnestykke kan en gjøre på noen LED-pærer. Det er stor forskjell mentalt på å sitte i stup mørke og å ha brukbart lys rundt deg. En kan undres over at vann skal leveres til selvkost, mens myndighetene skryter av hvor mye de haler inn på handelsvaren strøm.
Det var kaldt vinteren 2001/2002 også. Så kaldt at et eldre par i Oslo frøs ihjel i sin blokkleilighet. Da meldte de seg, energipolitiske talspersonene Inger Enger og Per Olaf Lundteigen (2xSP): vi må ta tilbake den politiske kontrollen over strømmarkedet. Velkommen hjem i måneskinn: en kontroll som dette partiet 10 år tidligere hadde gitt fra seg i regjering gjennom energiloven av 1991.
Nå er jo-jo-partiet igang igjen: med en finansminister med mellomfag i statsvitenskap og et støttehjul av en energiminister fra Arbeiderpartiet med irrelevant bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun dro like godt til New York på julehandel, men måtte desværre avbryte shoppingen og komme seg hjem fordi sekretæren hennes måtte være barnevakt hjemme, og da ville han være mindre operativ i det pågående arbeidet med tiltak tilknyttet de høye strømprisene. Problemene målbæres av OED sin kommunikasjonsjef.
Det var gale med Haga, Borten Moe & Co (2005 - 2013), men nåværende energiminister tar kaka. "Våre energiforpliktelser overfor andre land tillater oss ikke å bruke strømmen vår i Norge". Man kan forsøke finne trøst i at ingen minister er forpliktet utover sine evner.
Det er mange som er virkelig redde, jeg mener virkelig, det vil også være mange som havner inkasso og mister kanskje boligen sin, noen har bare ikke penger nok.
Har vært i Aftenposten og kommentert blackout, de fleste tror at det er noe slags strømbrudd i nettet, slik som trær velter over ledninger, og at strømmen er tilbake når treet er borte og strømmen bare blir skrudd på. Men blackout er noe som oppstår inne i fungerende ledningsnett, når forbruket er større enn produksjonen, da synker frekvensen, og når produksjonen er større enn forbruket øker frekvensen. Frekvensen är ett mått på och resultat av hur väl produktion och användning av el är i balans. Frekvensen i det nordiska synkronområdet ska vara 50,00 Hz. Om förbrukningen är högre än produktionen sjunker frekvensen; om produktionen är högre än förbrukningen stiger frekvensen. https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/?fbclid=IwAR2iyk9_6wDy6SaXgA-2JOPvyjpdif88zBBuvDdU0oBV5RFBfQaTS8WQyhI
Er vel omtrent som vann i en hevert slange om det blir for lite vann i slangen brytes heverteffekten og vannstrømmen brytes. Div strømanlegg kutter da ut for ikke å bli skadet, og det oppstår dominoeffekt av manglende strøm som beveger seg langs strømnettet, frekvensen synker og til slutt kollapser alt. Dette kan ikke bare slås på som vanlig strømbrudd, men det er møysommelig arbeid å koble til alt uten at frekvensen synker igjen, har vært antydet fra noen dager til noen uker. Og dette skjer inne i strømanlegg, som ellers er hel, hele EU er koblet sammen med kabler, og denne sniker seg gjennom kabler, kan komme til et sted nært deg også. Det er ingenting i norsk media, mer nede i EU.
Dette skjedde mer lokalt i New York for mange år siden. Strømmen falt ut i slutten av oktober. I januar 2013 var det fortsatt enkelte som var uten strøm. Sjekk under hvor mange og hvor lenge folk var strømløse. Noe av årsaken til forsinkelsen var at når en forsøkte å koble inn, så sto alt og ventet på strøm slik at sikringene gikk på nytt.
En kan undres over at vann skal leveres til selvkost, mens myndighetene skryter av hvor mye de haler inn på handelsvaren strøm.
Interessant. Nå jobbes det jo allerede i kulissene for å få igang prosjekt der alle hustander blir pålagt å installere vannmåler. Et av påskuddene som jeg har hørt er sikkerhet, da denne vannmåleren jo har en enveisventil som hindrer at noen kan presse ulumskheter inn i ledningsnettet uten at det merkes/kan ettergåes.
Så er selvsagt dette argumentet å betale kun for direkte forbruk noe mange lar seg lokke med på også.
Når vi er der med vannmålere alle og enhver (som jeg vil tippe er 10-15 år frem i tid), så blir nok vann en handelsvare på lik linje med strøm. Da kan jo folk tenke seg hva som skjer på sommeren.
La meg inn som kunde og mitt distrikt og fikk da alternative strømleverandører. Da ble det opplyst hva som var spotpris forrige måned.
Vi leser massevis av tåredryppende reportasjer om stakkars sjubarns-familier som hutrer seg gjennom kulda med bare telys til å varme seg ... (Det er ikke tull, jeg har lest reportasjer der folk i fullt gravalvor orteller at de bruker telys til oppvarming for å spare på strømregningen!)
Min 100% seriøse mistanke er at 99% av Norske Nordmenn fra Norge verken sitter og hutrer i stuene sine, halverer tiden under dusjen eller kjører elbilen sin mindre. Jeg mistenker at husholdningenes el-forbruk er svært likt hva det var forrige gang ute-temperaturene var på samme nivå som nå. At bortimot samtlige av de som reelt sitter og fryser i stuene sine har fått helsidesoppslag i avisene. Alle vi andre dusjer like lenge som før, og har samme stuetemperatur som før, bruker like mye strøm som før. Men fordi vi må betale mer enn før bruker vi disse nasjonalheltene i kampen for lavere priser som frontkjempere for våre husholdningsbudsjetter ...
Har noen tilgang på statistikk som kan rette opp min eventuelt misfortåtte mistanke? Som kan vise at en signifikant andel av oss faktisk kutter ut oppvarming, og sitter og fryser? At privat strømkonsum under sammenlignbare forhold (f.eks. utetemperatur) er signifikant redusert?
Selvsagt har en del redusert sitt strømforbruk uten at det har gått ut over varmekomforten; el er erstattet av f.eks. ved eller gass. Omsetningen hos ved- og gass-leverandrører kan gi en pekepinn om hvor mye det utgjør. For det gjenværende:Er det mer uttrykk for nordmenns generelle trang til å klage over høye priser på strøm (/ sprit / sjokolade / luksusbiler / internett / ...) - selvsagthar vi både strøm til oppvarming, og alt det andre - vi vil bare ha det billigere, så vi har mer penger igjen til jule-fråtsingen.
Så lenge privatforbruket av strøm er helt på høyde med hva det vært tidligere (under tilsvrarende temperaturforhold) forholder jeg meg til tåredryppende "Vi fryser selv med dobbelt ullteppe"-historier som usaklig propaganda.
Fra sammendraget:
Analysene viser at for de kortsiktige svingningene i forbruket fra time til time, er temperatur den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen er imidlertid endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolkningsutviklingen og inntekt. Selv om den kortsiktige prisfølsomheten er relativt liten hos sluttbrukerne, kan den være viktig for den kortsiktige klareringen (fra time til time) i spotmarkedet, siden den er med på å påvirke prisfølsomheten i etterspørselen i spotmarkedet. Den langsiktige prisfølsomheten i sluttbrukermarkedene betyr mest for det akkumulerte forbruket over tid, og er dermed viktigst for allokeringen av energiressursene på litt lengre sikt, for eksempel over en fyringssesong. Den langsiktige prisfølsomheten er også viktig for investeringer i produksjon og overføringskapasitet
For minstepensjonist med 170 000 netto, i året, er problemene store, og så rådes det med etterisolasjon og varmepumpe og alskens fanteri, Vedum burde bli rullet i tjære og kattehår for sitt forslag fo 10 øre lavere avgifter.
Tro meg nøden er virkelig, og det vil gå liv, både i kulden og i branner når folk kjører vaskemaskiner om natten.
Om du koker 1 liter kaffe på dagen med strømpris på 5kr/kWh så koster kaffekoken 50 øre. Om du flytter den til nattstrøm så koster den 25 øre, du sparte 25 øre på å stå opp midt på natta. Det blir 7,50 på en mnd.
Lignende regnestykke kan en gjøre på noen LED-pærer. Det er stor forskjell mentalt på å sitte i stup mørke og å ha brukbart lys rundt deg.
En kan undres over at vann skal leveres til selvkost, mens myndighetene skryter av hvor mye de haler inn på handelsvaren strøm.
Nå er jo-jo-partiet igang igjen: med en finansminister med mellomfag i statsvitenskap og et støttehjul av en energiminister fra Arbeiderpartiet med irrelevant bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun dro like godt til New York på julehandel, men måtte desværre avbryte shoppingen og komme seg hjem fordi sekretæren hennes måtte være barnevakt hjemme, og da ville han være mindre operativ i det pågående arbeidet med tiltak tilknyttet de høye strømprisene. Problemene målbæres av OED sin kommunikasjonsjef.
Det var gale med Haga, Borten Moe & Co (2005 - 2013), men nåværende energiminister tar kaka. "Våre energiforpliktelser overfor andre land tillater oss ikke å bruke strømmen vår i Norge". Man kan forsøke finne trøst i at ingen minister er forpliktet utover sine evner.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Har vært i Aftenposten og kommentert blackout, de fleste tror at det er noe slags strømbrudd i nettet, slik som trær velter over ledninger, og at strømmen er tilbake når treet er borte og strømmen bare blir skrudd på.
Men blackout er noe som oppstår inne i fungerende ledningsnett, når forbruket er større enn produksjonen, da synker frekvensen, og når produksjonen er større enn forbruket øker frekvensen.
Frekvensen är ett mått på och resultat av hur väl produktion och användning av el är i balans. Frekvensen i det nordiska synkronområdet ska vara 50,00 Hz. Om förbrukningen är högre än produktionen sjunker frekvensen; om produktionen är högre än förbrukningen stiger frekvensen.
https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/?fbclid=IwAR2iyk9_6wDy6SaXgA-2JOPvyjpdif88zBBuvDdU0oBV5RFBfQaTS8WQyhI
Er vel omtrent som vann i en hevert slange om det blir for lite vann i slangen brytes heverteffekten og vannstrømmen brytes.
Div strømanlegg kutter da ut for ikke å bli skadet, og det oppstår dominoeffekt av manglende strøm som beveger seg langs strømnettet, frekvensen synker og til slutt kollapser alt. Dette kan ikke bare slås på som vanlig strømbrudd, men det er møysommelig arbeid å koble til alt uten at frekvensen synker igjen, har vært antydet fra noen dager til noen uker.
Og dette skjer inne i strømanlegg, som ellers er hel, hele EU er koblet sammen med kabler, og denne sniker seg gjennom kabler, kan komme til et sted nært deg også.
Det er ingenting i norsk media, mer nede i EU.
https://www.spektrum.de/news/stromversorgung-wie-verhindert-man-europaweite-blackouts/1828780?utm_term=Autofeed&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR1yLTVa_lRW8nImdi8PMjR1MF6J8-xfIIaNXxQZOO7BKdLKgucNvRO-CJY#Echobox=1612520431
https://www.achgut.com/artikel/erneut_grossstoerung_im_europaeischen_stromversorgungssystem
https://www.merkur.de/politik/cdu-spd-blackout-groko-panik-vorsorge-gau-wetter-cyber-attacken-terror-angriffe-notstrom-klima-zr-13267372.html?fbclid=IwAR0dPcg7mkzKsEwa04fBufABosdYVeoetu1qa86kFxx_S-wjuBuDzk5JOzU
https://en.wikipedia.org/wiki/Effects_of_Hurricane_Sandy_in_New_York#Electricity
Interessant.
Nå jobbes det jo allerede i kulissene for å få igang prosjekt der alle hustander blir pålagt å installere vannmåler.
Et av påskuddene som jeg har hørt er sikkerhet, da denne vannmåleren jo har en enveisventil som hindrer at noen kan presse ulumskheter inn i ledningsnettet uten at det merkes/kan ettergåes.
Så er selvsagt dette argumentet å betale kun for direkte forbruk noe mange lar seg lokke med på også.
Når vi er der med vannmålere alle og enhver (som jeg vil tippe er 10-15 år frem i tid), så blir nok vann en handelsvare på lik linje med strøm.
Da kan jo folk tenke seg hva som skjer på sommeren.