I hvor mange år har strømmarkedet vært konkurransesutsatt?
I hvor mange av disse årene har vi hørt klager over konkurranseutsettingen?
Hvor store var klagene på at vi fulgte europeisk prisnivå f.eks. fra mai i fjor til september i år? Når Spetalen sier at "Jeg mener en pris i et monopolistisk marked bør være ca. 40 øre per kwh." betyr det at for så å si hele den perioden mener han at vi burde hatt en kraftpris betydelig over det vi faktisk betalte.
Jeg føler meg ganske trygg på at hvis europeisk prisnivå utpå våren faller tilbake til samme nivå som vi hadde sist vår (og sommer, og forrige sommer, og ....), da kommer all kritikk til å stilne. Da vil det ikke være noen som skriker om at vi må kutte utenlandskablene.
Og blir neste høst så våt og regntung at magasinene er 95% fulle selv om vi har eksportrert strøm for fulle mugger og bragt store inntekter til landet samtidig som vi har mer enn nok til oss selv, da vil det ikke være mange som krever at vi må la vannet renne forbi turbinene og slutte å tjene penger på å selge kraft til utlandet.
Den argumentasjonen vi har sett de siste 2-3 månedene har vært ekstremt styrt av den situasjonen vi har i øyeblikket, på ingen måte uttrykk for konsevent politikk eller prinsippfasthet. Vi vil gjerne kjøpe superbillig kraft fra både Danmark og Tyskland. Vi vil veldig gjerne basere forsyningssikkerheten vår på strøm fra Sverige. Det er bare akkurat nå at vi tror at å kutte den ene av et antall utenlandskabler skulle føre til dramatisk prisnedgang.
Sett at Spetalen hadde fått gjennom forslaget sitt: 40 øre/kWt fra et statsmonopol. Selv om linjene fra Sverige fortsatt hadde stått der: Hvem tror at de ville solgt strøm til 40 øre hvis de kan få 4 kr på Kontinentet? Vi måtte betale den strømmen Sverige krever, og så måtte statsmonopolet subsidiere den til norske forbrukere. Men hvordan finansieres de subsidiene? Over skatteseddelen! Det betyr at vi betaler det samme for strømmen som nå, men alt som overstiger 40 øre/kWt betaler vi over skatteseddelen istedetfor direkte.
Jeg håper ingen er så naive at de tror at det kontinentale prisnivået på strøm er såpass høyt fordi vi har åpnet Tysklands-kabelen, at hvis vi kapper den vil med ett prisen på dansk og tysk vindkraft falle ned til "norsk nivå". Forsvinner norsk kraft fra markedet, vil prisene ihvertfall ikke falle, som resultat av det. Og da vil det ikke være noen svensk kraft tilgjengelig til den prisen vi er villige til å betale.
Når vi er der med vannmålere alle og enhver (som jeg vil tippe er 10-15 år frem i tid), så blir nok vann en handelsvare på lik linje med strøm. Da kan jo folk tenke seg hva som skjer på sommeren.
Nå er jo vann og kloakk temmelig knyttet til hverandre for måling av avgifter og også temmelig regulert mht til at det skal være selvfinansierende. Jeg har liten tro på at de vil skille disse postene, da vil de i så fall måtte sette egen måler på kloakken, noe jeg finner vel tungvint og ikke forstå meningen med
Jeg anar at Hirobofly har søvnproblemer eller mareritt fra frykten for at når sommeren kommer og ungene skal nyte varmen i plaskebassenget på terassen, plenen skal vannes, hageredskapen spyles ren, ... Da vil griske vann-selgere presse vann-prisen høyt i været for å profitere stygt på vårt behov for vann.
Det er bare et lite problem med denne frykten : For strøm har vi et ganske sammenhengende nett der "hvemsomhelst" kan mate inn strøm "hvorsomhelst". Det finnes ikke (og jeg kan ikke forestille meg at det vil bli bygget) noe lignende "samkjøring"-nettverk for vann. Konkurrerende leverandører kan ikke komme med sitt vann til en lavere (eller høyere) pris og tømme inn i vannforsyningsnettet.
Svært mange steder har i dag vannmålere, og vi betaler etter forbruk. Det vil si: De fleste steder er fastleddet så høyt i forhold til volumavgiften at småforbrukere bare i liten grad betaler etter forbruk, det aller meste er fastledd. Men storforbukere får en vannregning som nesten er porporsjonal med måleravlesingen. De som ikke har vannmåler, betaler ut fra et "stipulert" forbruk, som regel stipulert ut fra boligens areal (så det kan variere fra hus til hus).
I prinsipp kunne kommnen innføre "rushtidsavgift" i perioder med stor belastning på vann-nettet, evt. ved "lav magasinfylling". Mange steder blir slike situasjoner handtert gjennom forbud mot hagevanning i tørre perioder på sommeren. Kall det "rasjonering" ut fra bruksområde. Jeg har enda ikke sett noe sted at det har vært forbud mot å vaske bilen et par ganger om dagen, med bilen kjørt ut på ulike steder på plenen for å bli vasket, men jeg har sett folk som er svært ivrig på bilvasking på plenen med bruk av store mengder vann i vaskingen, i perioder med hagevanning-forbud
Som jeg nettopp nevnte i en beslektet tråd: En fint liten andel av "vanlige folk" har så mye som tatt en rask titt på vann-tariffene for sin kommune. Hadde de gjort det, og oppdaget hvor mye regelmessig hagevanning gjennom en knusktørr sommer faktisk koster på vannregningen, ville de fleste fått bakoversveis. Prisen er langt høyere enn de fleste er klar over!
(Og legg merke til: Siden kloakk-avgiften er satt etter volumet avlest fra vannmåleren, betyr det at du for hagevanningen også betaler kloakk-avgift, selv om ikke en dråpe av det vannet havner i kloakken! I Trohdheim er 30 kbm vann = 1000 kr i volumavgift.)
Jeg anar at Hirobofly har søvnproblemer eller mareritt fra frykten for at når sommeren kommer og ungene skal nyte varmen i plaskebassenget på terassen, plenen skal vannes, hageredskapen spyles ren, ... Da vil griske vann-selgere presse vann-prisen høyt i været for å profitere stygt på vårt behov for vann.
Svært mange steder har i dag vannmålere, og vi betaler etter forbruk. Det vil si: De fleste steder er fastleddet så høyt i forhold til volumavgiften at småforbrukere bare i liten grad betaler etter forbruk, det aller meste er fastledd. Men storforbukere får en vannregning som nesten er porporsjonal med måleravlesingen. De som ikke har vannmåler, betaler ut fra et "stipulert" forbruk, som regel stipulert ut fra boligens areal (så det kan variere fra hus til hus).
Jeg antar det samme, men ville gjerne hørt om det virkelig er det Hirobofly mener. Jeg bor i en kommune som har hatt vannmåler i mange år. Før vannmålerens tid var det vanlig å se vannspredere på plenene og temmelig ofte ble det innført vanningsforbud. Etter vannmålere, har det knapt vært sett en plenvanner, ei heller har vi hatt vanningsrestriksjoner.
For de aller fleste har vannavgiften gått ned, men EUs vanndirektiv har i senere år presset prisene til himmels grunnet store utgifter vedrørende rensing av avløpsvann, så fastleddet er kraftig forhøyet. Skulle man i tillegg vanne plenen med ferdigrenset vann fra NRV, (Henriksens berømte kilder) så må man nok bla opp med det hvite i øynene og det er det kun et fåtall som vil.
De fleste med store hager har også plass til en sisterne for regnvann, så det er ingen nød for hagevekstene, samt at det ikke er riktig å tilføre plenen kunstig vanning, den klarer seg best selv.
De fleste jeg kjenner er sjeleglade for vannmåler og synes det er rettferdig at de med nøkternt forbruk ikke skal være med å betale for sløsernes enorme forbruk.
Sier vi 4 personer, hver med 4 tissebesøk/døgn a 8 liter, så spyler vi ut for 2800/år bare for å kvitte oss med nitrogenholdig gjødsel til plenen.
Reguleringssjefen der jeg vokste opp hevdet stadig vekk (han var en venn av familien) at "En byplanleggers ideal er at enhver skal kunne slå lens fra egen baktrapp uten å sjenere naboen".
Hadde det vært realitet hos dere, kunne dere spart 2800 kr/år Det er nesten mulig hos meg, bare jeg får satt inn en hagedør der det nå er et stort vindu. Det står på planen.
Ellers: Dere har da reint forj... dyrt vann/avløp i Lillestrøm! Fastleddet er også høyt nok, for å si det sånn. Er dere sparsomme på vannet og bruker 170 kbm/år (det er ganske realistisk; jeg sendte nettopp inn avlesing på 25 kbm sist år, jeg bor alene) legger det til 10 kr på kubikkmeter-prisen (fra 63,64 til 73,64). Når dere tar en dusj, har dere lite grunn til å bekymre dere om prisen på oppvarmingen; tenk mer på prisen på vannet. Å varme opp 1 kbm vann 35° (dvs. til et par og førti grader - passe dusjtemperatur) krever det 35 kWt. Så selv om strømmen koster 2 kr/kWt, er vannet dyrere enn strømmen.
De fleste med store hager har også plass til en sisterne for regnvann, så det er ingen nød for hagevekstene, samt at det ikke er riktig å tilføre plenen kunstig vanning, den klarer seg best selv.
Men du skal ha en stor sisterne for å ha vann til kjøkkenhagen gjennom en hel tørkesommer! Det holder ikke med et avdanket 200-liters parafin-fat.
Jeg spurte kommunen for å være sikker: Hvis jeg graver ned en 5000-liters sisterne for å samle opp store regnskyll, istedetfor å la det fosse ut i et hardt belastet avløpsnett [vel, det var formulert litt mer indirekte...], kan jeg da benytte dette vannet i kjøkkenhagen også når det er forbud mot hagevanning?
Jeg ble mer eller mindre omfavnet av kommunen: Vi skulle ønske at flere tenkte som deg! Så klart du kan bruke det vannet som du vil i hagen din, selv om det er vanningsrestriksjoner. Det avlaster både vannledningsnettet og avløpsnettet.
Om det skal monne noe særlig, både for "fordrøying", det kommunale begrepet for å holde igjen (regn)vann, og for å ha nok vann til matvekstene gjennom tre ukers ekstremtørke, må vi nok opp på flere tusen liter kapasitet. Da snakker vi om flere titusen i kostnad, når gravearbeidet inkluderes.
Apropotisk asossiasjon: Jeg kommer fra butikken der jeg kjøpte en kilo California-dyrkede mandler til årets julemarsipan. Hvor mange mandler går det på en kilo? Jeg så en påstand om at hver mandel krever fem liter vann gjennom vekstsesongen. Det virket så usannsynlig at jeg sjekket andre kilder. De ikke bare bekreftet, men gjerne øket det til åtte liter vann for hver enkelt mandel. Når jeg tenker på den ekstreme tørken California hadde sist sommer er det så at jeg føler et lite snev av dårlig samvittighet ...
Så akkurat så vidt innlegget før innholdet ble slettet, men fikk ikke sitert det ... Det med "gårdsdammen": Jeg har alltid tenkt at istedet for et tuntre på plassen foran hovedhuset kunne man hatt en dam for tunfisk...
Nei, dette var vel ikke akkruat en seriøst ment kommentar
De fleste med store hager har også plass til en sisterne for regnvann, så det er ingen nød for hagevekstene, samt at det ikke er riktig å tilføre plenen kunstig vanning, den klarer seg best selv.
Men du skal ha en stor sisterne for å ha vann til kjøkkenhagen gjennom en hel tørkesommer! Det holder ikke med et avdanket 200-liters parafin-fat.
Om det skal monne noe særlig, både for "fordrøying", det kommunale begrepet for å holde igjen (regn)vann, og for å ha nok vann til matvekstene gjennom tre ukers ekstremtørke, må vi nok opp på flere tusen liter kapasitet. Da snakker vi om flere titusen i kostnad, når gravearbeidet inkluderes.
For de som kun tenker astronomisk, må man nok grave ned tanker i 10-15-20 tusenliters klassen. For andre som lever med en enkel villahage på 1-2 mål og vil redde busker og blomster fra tørkedøden uten å bruke dyrt, renset vann, klarer seg nok med én eller fler letthåndterlige 1000 liters sisterner, uten å grave de ned. Mye fint man kan skjule slike med.
Gressplener skal som kjent kunne holde seg best uten kunstig vanning.
I hvor mange av disse årene har vi hørt klager over konkurranseutsettingen?
Hvor store var klagene på at vi fulgte europeisk prisnivå f.eks. fra mai i fjor til september i år? Når Spetalen sier at "Jeg mener en pris i et monopolistisk marked bør være ca. 40 øre per kwh." betyr det at for så å si hele den perioden mener han at vi burde hatt en kraftpris betydelig over det vi faktisk betalte.
Jeg føler meg ganske trygg på at hvis europeisk prisnivå utpå våren faller tilbake til samme nivå som vi hadde sist vår (og sommer, og forrige sommer, og ....), da kommer all kritikk til å stilne. Da vil det ikke være noen som skriker om at vi må kutte utenlandskablene.
Og blir neste høst så våt og regntung at magasinene er 95% fulle selv om vi har eksportrert strøm for fulle mugger og bragt store inntekter til landet samtidig som vi har mer enn nok til oss selv, da vil det ikke være mange som krever at vi må la vannet renne forbi turbinene og slutte å tjene penger på å selge kraft til utlandet.
Den argumentasjonen vi har sett de siste 2-3 månedene har vært ekstremt styrt av den situasjonen vi har i øyeblikket, på ingen måte uttrykk for konsevent politikk eller prinsippfasthet. Vi vil gjerne kjøpe superbillig kraft fra både Danmark og Tyskland. Vi vil veldig gjerne basere forsyningssikkerheten vår på strøm fra Sverige. Det er bare akkurat nå at vi tror at å kutte den ene av et antall utenlandskabler skulle føre til dramatisk prisnedgang.
Sett at Spetalen hadde fått gjennom forslaget sitt: 40 øre/kWt fra et statsmonopol. Selv om linjene fra Sverige fortsatt hadde stått der: Hvem tror at de ville solgt strøm til 40 øre hvis de kan få 4 kr på Kontinentet? Vi måtte betale den strømmen Sverige krever, og så måtte statsmonopolet subsidiere den til norske forbrukere. Men hvordan finansieres de subsidiene? Over skatteseddelen! Det betyr at vi betaler det samme for strømmen som nå, men alt som overstiger 40 øre/kWt betaler vi over skatteseddelen istedetfor direkte.
Jeg håper ingen er så naive at de tror at det kontinentale prisnivået på strøm er såpass høyt fordi vi har åpnet Tysklands-kabelen, at hvis vi kapper den vil med ett prisen på dansk og tysk vindkraft falle ned til "norsk nivå". Forsvinner norsk kraft fra markedet, vil prisene ihvertfall ikke falle, som resultat av det. Og da vil det ikke være noen svensk kraft tilgjengelig til den prisen vi er villige til å betale.
Nå er jo vann og kloakk temmelig knyttet til hverandre for måling av avgifter og også temmelig regulert mht til at det skal være selvfinansierende. Jeg har liten tro på at de vil skille disse postene, da vil de i så fall måtte sette egen måler på kloakken, noe jeg finner vel tungvint og ikke forstå meningen med
Hva kommer forøvrig til å skje på sommeren?
Det er bare et lite problem med denne frykten
Svært mange steder har i dag vannmålere, og vi betaler etter forbruk. Det vil si: De fleste steder er fastleddet så høyt i forhold til volumavgiften at småforbrukere bare i liten grad betaler etter forbruk, det aller meste er fastledd. Men storforbukere får en vannregning som nesten er porporsjonal med måleravlesingen. De som ikke har vannmåler, betaler ut fra et "stipulert" forbruk, som regel stipulert ut fra boligens areal (så det kan variere fra hus til hus).
I prinsipp kunne kommnen innføre "rushtidsavgift" i perioder med stor belastning på vann-nettet, evt. ved "lav magasinfylling". Mange steder blir slike situasjoner handtert gjennom forbud mot hagevanning i tørre perioder på sommeren. Kall det "rasjonering" ut fra bruksområde. Jeg har enda ikke sett noe sted at det har vært forbud mot å vaske bilen et par ganger om dagen, med bilen kjørt ut på ulike steder på plenen for å bli vasket, men jeg har sett folk som er svært ivrig på bilvasking på plenen med bruk av store mengder vann i vaskingen, i perioder med hagevanning-forbud
Som jeg nettopp nevnte i en beslektet tråd: En fint liten andel av "vanlige folk" har så mye som tatt en rask titt på vann-tariffene for sin kommune. Hadde de gjort det, og oppdaget hvor mye regelmessig hagevanning gjennom en knusktørr sommer faktisk koster på vannregningen, ville de fleste fått bakoversveis. Prisen er langt høyere enn de fleste er klar over!
(Og legg merke til: Siden kloakk-avgiften er satt etter volumet avlest fra vannmåleren, betyr det at du for hagevanningen også betaler kloakk-avgift, selv om ikke en dråpe av det vannet havner i kloakken! I Trohdheim er 30 kbm vann = 1000 kr i volumavgift.)
Sier vi 4 personer, hver med 4 tissebesøk/døgn a 8 liter, så spyler vi ut for 2800/år bare for å kvitte oss med nitrogenholdig gjødsel til plenen.
Jeg antar det samme, men ville gjerne hørt om det virkelig er det Hirobofly mener. Jeg bor i en kommune som har hatt vannmåler i mange år. Før vannmålerens tid var det vanlig å se vannspredere på plenene og temmelig ofte ble det innført vanningsforbud. Etter vannmålere, har det knapt vært sett en plenvanner, ei heller har vi hatt vanningsrestriksjoner.
For de aller fleste har vannavgiften gått ned, men EUs vanndirektiv har i senere år presset prisene til himmels grunnet store utgifter vedrørende rensing av avløpsvann, så fastleddet er kraftig forhøyet. Skulle man i tillegg vanne plenen med ferdigrenset vann fra NRV, (Henriksens berømte kilder) så må man nok bla opp med det hvite i øynene og det er det kun et fåtall som vil.
De fleste med store hager har også plass til en sisterne for regnvann, så det er ingen nød for hagevekstene, samt at det ikke er riktig å tilføre plenen kunstig vanning, den klarer seg best selv.
De fleste jeg kjenner er sjeleglade for vannmåler og synes det er rettferdig at de med nøkternt forbruk ikke skal være med å betale for sløsernes enorme forbruk.
Reguleringssjefen der jeg vokste opp hevdet stadig vekk (han var en venn av familien) at "En byplanleggers ideal er at enhver skal kunne slå lens fra egen baktrapp uten å sjenere naboen".
Hadde det vært realitet hos dere, kunne dere spart 2800 kr/år
Ellers: Dere har da reint forj... dyrt vann/avløp i Lillestrøm! Fastleddet er også høyt nok, for å si det sånn. Er dere sparsomme på vannet og bruker 170 kbm/år (det er ganske realistisk; jeg sendte nettopp inn avlesing på 25 kbm sist år, jeg bor alene) legger det til 10 kr på kubikkmeter-prisen (fra 63,64 til 73,64). Når dere tar en dusj, har dere lite grunn til å bekymre dere om prisen på oppvarmingen; tenk mer på prisen på vannet. Å varme opp 1 kbm vann 35° (dvs. til et par og førti grader - passe dusjtemperatur) krever det 35 kWt. Så selv om strømmen koster 2 kr/kWt, er vannet dyrere enn strømmen.
Men du skal ha en stor sisterne for å ha vann til kjøkkenhagen gjennom en hel tørkesommer! Det holder ikke med et avdanket 200-liters parafin-fat.
Jeg spurte kommunen for å være sikker: Hvis jeg graver ned en 5000-liters sisterne for å samle opp store regnskyll, istedetfor å la det fosse ut i et hardt belastet avløpsnett [vel, det var formulert litt mer indirekte...], kan jeg da benytte dette vannet i kjøkkenhagen også når det er forbud mot hagevanning?
Jeg ble mer eller mindre omfavnet av kommunen: Vi skulle ønske at flere tenkte som deg! Så klart du kan bruke det vannet som du vil i hagen din, selv om det er vanningsrestriksjoner. Det avlaster både vannledningsnettet og avløpsnettet.
Om det skal monne noe særlig, både for "fordrøying", det kommunale begrepet for å holde igjen (regn)vann, og for å ha nok vann til matvekstene gjennom tre ukers ekstremtørke, må vi nok opp på flere tusen liter kapasitet. Da snakker vi om flere titusen i kostnad, når gravearbeidet inkluderes.
Apropotisk asossiasjon: Jeg kommer fra butikken der jeg kjøpte en kilo California-dyrkede mandler til årets julemarsipan. Hvor mange mandler går det på en kilo? Jeg så en påstand om at hver mandel krever fem liter vann gjennom vekstsesongen. Det virket så usannsynlig at jeg sjekket andre kilder. De ikke bare bekreftet, men gjerne øket det til åtte liter vann for hver enkelt mandel. Når jeg tenker på den ekstreme tørken California hadde sist sommer er det så at jeg føler et lite snev av dårlig samvittighet ...
Nei, dette var vel ikke akkruat en seriøst ment kommentar
For de som kun tenker astronomisk, må man nok grave ned tanker i 10-15-20 tusenliters klassen. For andre som lever med en enkel villahage på 1-2 mål og vil redde busker og blomster fra tørkedøden uten å bruke dyrt, renset vann, klarer seg nok med én eller fler letthåndterlige 1000 liters sisterner, uten å grave de ned. Mye fint man kan skjule slike med.
Gressplener skal som kjent kunne holde seg best uten kunstig vanning.