Og kjernekraft er halvert. De hadde 16 kjernekraftverk, nå er det 3 i 12 mnd til. Det er ufattelig at Tyskland gjør seg så avhengig av Putins velvilje.
Hvorvidt Norge er forpliktet til å selge til Tyskland er i seg selv aldeles irrelevant. Acer 3 pålegger Norge å stille sin produksjonskapasitet til disposisjon for EU som en del av EØS-avtalen. Utenlandskablene er kun en teknisk innretning for at levering til EU-marked skal være mulig. Det er ikke Norske myndigheter som avgjør om overføring av kraft gjennom kablene skal foregå eller ikke. Det samme gjelder for hvor mye kraft eller når kraften skal overføres til EU-område.
Med utenlandskabler og uten Acer 3 hadde ikke strømprisene vært så høye som i dag. Uten utenlandskabler hadde det heller ikke vært behov for Acer 3 og derfor heller ikke så høye strømpriser som i dag. Uten utenlandskabler hadde leveringssikkerheten til norske innbyggere vært høyere enn den er i dag. Produksjonsoverskuddet sikrer leveringssikkerhet.
Energiområdet har siden 1992 vært holdt utenfor EØS-avtalen om fri flyt av tjenester over grenser. Etter fadesen 22. mars 2018 er det ikke NVE/OED som administrerer norsk energipolitikk lenger, men EU, Acer og RME. Dette gjelder også om hvorvidt Norge skal bygge flere utenlandskabler. Norge betaler ca 50 mill/år for driften av RME. Flere utenlandskabler kan bli vurdert som nødvendig etter artikkel 13 i EØS-avtalen som forbyr kvantitative eksportrestriksjoner.
Det er patetisk å se en ubrukelig finansminister som lover det norske folk at det "ikke skal bygges flere utenlandskabler" i framtiden. Det har jo ikke hverken han, regjering eller Storting noe de skulle ha sagt om.
På NRK nyhets morgen i dag innrømmet Statskraft at de holder igjen kraftproduksjonen i påvente av høyere priser i Syd-Europa. Dette gjør jo at vi må betale høyere strømpris enn dem. Dette har ingenting med fri konkurranse å gjøre.
Peter Warren sa i ett intervju at dette er oppgaven til Statskraft.
Dette er vel verre enn jeg kunne tenke meg. Ikke vanskelig å tjene penger når man kan redusere tilgang på en vare som alle må ha:(.
Jeg forsøkte å bla meg gjennom NRK nyhetsmorgen 3 januar kl.06.30 men kunne ikke finne slikt innslag med Statkraft. Var det intervju i studio? Kan du finne link, da dette er meget interessant?
På NRK nyhets morgen i dag innrømmet Statskraft at de holder igjen kraftproduksjonen i påvente av høyere priser i Syd-Europa. Dette gjør jo at vi må betale høyere strømpris enn dem.
Det var den ene grunnen som ble anført for å holde tilbake strømproduksjonen.
Det ble også lagt vekt på at man ikke ville risikere å tømme magasinene slik at vi blir stående fullstendig uten strøm før vinteren er over. Se på det som å komme i møte de ramaskrikene man kunne høre i ekelte nettfora for få uker siden, da det var en utstrakt frykt for at høy norsk produksjon ville tømme magasinene før vinteren var over.
Dette har ingenting med fri konkurranse å gjøre.
Jo, faktisk. Det kan i blant virke som at politikere har klart å selge inn hele ideen om 'fri konkurranse' som noe i retning av 'Det som uansett er garantert å gi deg den lavest tenkelige pris - den prisen du dikterer'. Men det har ingenting med fri konkurranse å gjøre.
Fri konkurranse har å gjøre med at en rekke ulike leverandører (gjerne utenlandske) kan fritt velge hva de vil legge fram for salg, i hvilke kvanta og til hvilken pris. Kunden ser ulike leverandører av en vare, og kan vurdere pris og andre forhold for å velge én (evt. flere) av leverandørene.
At konsumenten i større eller mindre grad er "avhengig" av en vare rokker ikke ved prinsippet om fritt valg mellom ulike leverandører av varen. (Og vi har diverse leverandører av elektrisk kraft!) I så fall ville fri konkurranse vært umulig på mat, drikke, klær og bolig.
At en viss andel av kundekretsen har stilt seg slik at de ikke har som alternativ å velge en annen vare er heller ikke til hinder for fri konkurranse. Særlig gjelder det når en annen, stor andel av kundekretsen har stilt seg slik at de kan velge mellom alternative varer, som jo er tilfelle: Mange kan veksle mellom ved, propan, fjernvarme og ullgenser. Når jeg valgte å kjøpe en bil med dieselmotor, så jeg ikke kan kjøpe 95 oktan til lav pris, kan det ikke bruke som argument for at det ikke er fri konkurranse mellom bensinstasjonene på diesel!
Hvis man skal argumentere med generelle prinsipper, som "fri konkurranse", da må argumentene kunne testes like på like generelle situasjoner som gyldigheten av prinsippet. Vil du stille et krav til kraft-produsentene om at de, i den frie konkurransens navn, må ha produksjonen på 110% når det er konsumenter som ønsker å kjøpe, da må det også gjelde for 3-4 uker siden. Det må gjelde for juleribbe og TV-krim. Vil du stille krav til den prisen produsentene krever (på annen måte enn ved å unnlate å kjøpe fra dem du finner for dyre), da må slike krav kunne stilles også til prisen på Coca-Cola og prisen du krever for å selge dine arbeidstimer til din arbeidsgiver.
På kraftmarkedet fungerer den frie konkurranse langt mer etter prinsippene enn på mange andre felter (legg f.eks. merke til at samtlige produsenter leverer identisk like produkter, som kan fritt byttes om med hverandre. Gjelder det på mobiltelefon-markedet? Gjelder det på boligmarkedet?)
Du står naturligvis fritt til å presentere en serie krav du stiller for at et marked skal sies å operere under "fri konkurranse" - da som generelle prinsipper, ikke ved spesifikke eksempler som er vanskelige å overføre til andre områder. Så kan vi se på disse prinsippene, og se hvilke konsekvenser de ville ha på ulike andre felter, enten vi snakker om iPhone, boliger, diesel eller juleribbe.
På kraftmarkedet fungerer den frie konkurranse langt mer etter prinsippene enn på mange andre felter (legg f.eks. merke til at samtlige produsenter leverer identisk like produkter, som kan fritt byttes om med hverandre. Gjelder det på mobiltelefon-markedet? Gjelder det på boligmarkedet?)
Det der er faktisk ikke helt sant - kraft er ikke et rent commodity-produkt. For det første er prisen på grønn kraft høyere enn for "skitten kraft" - det finnes en god del forbrukere som vil betale litt ekstra for vannkraft. For det andre så vil de ulike tilbyderne kunne tilby ulik effekt til ulike tider av døgnet og til slutt så er man avhengig av at det er ledig overføringskapasitet for å nå kundene. Vindkraftprodusentene kan f.eks. ikke garantere deg leveranse av kraft kl 12 på en onsdag, så hvis du er avhengig av å ha strøm da så må du sikre deg en plan b.
Det med "grønn kraft" er skilt fra selve handelsvaren (commodity) strøm. Så en kjøper strøm + opprinnelssessertifikat for at strømmen er vannkraft. Så dermed vil ikke "grønn kraft" påvirke hvordan strøm omsettes som handelsvare.
Begrensninger i overføringskapasitet vil begrense konkurransen, det er helt riktig.
Når det gjelder at de ulike tilbyderne kan tilby ulik effekt til ulik tid på døgnet. Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Kan du forklare dette nærmere?
Husk at veldig mye av kraften ikke selges til spot-pris den dagen man skal bruke den, men på langsiktige kontrakter.
De som kjøper kraft, både selskaper som tibber etc og kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter som spesifiserer mer enn bare x kWh en eller annen gang i løpet av perioden.
Husk at veldig mye av kraften ikke selges til spot-pris den dagen man skal bruke den, men på langsiktige kontrakter.
Det er mye som selges lenge før varen forbrukes. Nå er det vel ikke lenger mange privatfolk som kjøper inn vinterforsyning av poteter og gulrøtter slik man gjorde tidligere, uten å ane hva kiloprisen ville være på REMA i februar, men de som har vedfyring kan fortsatt kjøpe veden et halvår før den brennes. Vi tegner mobilavtaler med 12 md bindingstid. Vi kjøper ferieturer til syden flere måneder før tjenesten blir levert.
Det er ingenting ved strøm som gjør at det skiller seg spesielt ut fra alt annet. Man inngår langsiktige kontrakter både for produkt- og tjenesteleveranser på svært mange felter.
Jeg vet ikke om dette var ment som et element i diskusjonen om "fri konkurranse". Om så var: Varigheten av en kontrakt har fint lite å gjøre med om den inngås i et fritt marked eller ikke.
For det første er prisen på grønn kraft høyere enn for "skitten kraft" - det finnes en god del forbrukere som vil betale litt ekstra for vannkraft.
Det kan være andre forhold enn selve varen som påvirker kundens kjøpevilje - typisk slik som produksjons-forhold, enten det er snakk om grønnfarge, politisk boikott, barnearbeid eller annet. At kunden kan vurdere slike ting, i tillegg til selve produktert, er en del av det frie marked.
Men det er da snakk om kvaliteter som ikke endrer på selve varen. 1 kWt strøm er identisk med en annen kWt strøm. Den brukes på samme måte, har samme evne til å utføre et arbeide, uansett hvordan den er produsert, hvilket økonomisk styresett man har på produksjons-stedet og gjennomsnitts-alder til de ansatte. Kjøperen kan vekte ulike forhold i sin vurdering, men selve elkraft-leveransen er ikke påvirket av slike aspekter. Det gjelder i vesentlig sterkere grad for strøm enn for de aller fleste fysiske produkter.
For det andre så vil de ulike tilbyderne kunne tilby ulik effekt til ulike tider av døgnet og til slutt så er man avhengig av at det er ledig overføringskapasitet for å nå kundene. Vindkraftprodusentene kan f.eks. ikke garantere deg leveranse av kraft kl 12 på en onsdag, så hvis du er avhengig av å ha strøm da så må du sikre deg en plan b.
Naturligvis, men det er ikke noe spesielt for strøm. Ta jordbruks-produkter: Leveransene fra bonden varierer med årstid, men de kvanta han kan levere er også avhengig av vær og klima. Og bor du på en liten holme lang til havs uten fast ruteforbindelse, er det ikke sikkert at potetbonden på Toten har mulighet for å få transportert vinterforsyningen ut til deg. Er det ingen/liten transport-kapasitet, må du være forberedt på leveranseproblemer, eller ekstra transport-kostnader.
Dette er ikke noe som gjør at det er mer eller mindre fri konkurranse. Dvs. Hvis du har valget mellom to leverandører av kraft kl. 12 på en onsdag, og den ene sier: Jeg kan gi deg et kjempegodt tilbud, men hvis det ikke blåser, må du selv ha sikret deg med en plan b! Og den andre sier: Rett nok tar jeg en høyere pris, men hvis det ikke blåser, skal jeg sørge for å på annen måte skaffe deg kraft til onsdag kl. 12! ... Da er det et godt eksempel på fri konkurranse, der kjøper kan velge mellom ulike leverandører som har ulikt tilbud. Selv om selve strømmen er identisk, kan kunden også vurdere andre relevante forhold, som f.eks. leveransegaranti og tilgjengelig volum.
Det er ufattelig at Tyskland gjør seg så avhengig av Putins velvilje.
Med utenlandskabler og uten Acer 3 hadde ikke strømprisene vært så høye som i dag. Uten utenlandskabler hadde det heller ikke vært behov for Acer 3 og derfor heller ikke så høye strømpriser som i dag. Uten utenlandskabler hadde leveringssikkerheten til norske innbyggere vært høyere enn den er i dag. Produksjonsoverskuddet sikrer leveringssikkerhet.
Energiområdet har siden 1992 vært holdt utenfor EØS-avtalen om fri flyt av tjenester over grenser. Etter fadesen 22. mars 2018 er det ikke NVE/OED som administrerer norsk energipolitikk lenger, men EU, Acer og RME. Dette gjelder også om hvorvidt Norge skal bygge flere utenlandskabler. Norge betaler ca 50 mill/år for driften av RME. Flere utenlandskabler kan bli vurdert som nødvendig etter artikkel 13 i EØS-avtalen som forbyr kvantitative eksportrestriksjoner.
Det er patetisk å se en ubrukelig finansminister som lover det norske folk at det "ikke skal bygges flere utenlandskabler" i framtiden. Det har jo ikke hverken han, regjering eller Storting noe de skulle ha sagt om.
Studiesirkel: Peter Ørebech om ACER-saken - YouTube
selvmurer av egen bolig i porebetong
Jeg forsøkte å bla meg gjennom NRK nyhetsmorgen 3 januar kl.06.30 men kunne ikke finne slikt innslag med Statkraft. Var det intervju i studio? Kan du finne link, da dette er meget interessant?
Det var den ene grunnen som ble anført for å holde tilbake strømproduksjonen.
Det ble også lagt vekt på at man ikke ville risikere å tømme magasinene slik at vi blir stående fullstendig uten strøm før vinteren er over. Se på det som å komme i møte de ramaskrikene man kunne høre i ekelte nettfora for få uker siden, da det var en utstrakt frykt for at høy norsk produksjon ville tømme magasinene før vinteren var over.
Jo, faktisk. Det kan i blant virke som at politikere har klart å selge inn hele ideen om 'fri konkurranse' som noe i retning av 'Det som uansett er garantert å gi deg den lavest tenkelige pris - den prisen du dikterer'. Men det har ingenting med fri konkurranse å gjøre.
Fri konkurranse har å gjøre med at en rekke ulike leverandører (gjerne utenlandske) kan fritt velge hva de vil legge fram for salg, i hvilke kvanta og til hvilken pris. Kunden ser ulike leverandører av en vare, og kan vurdere pris og andre forhold for å velge én (evt. flere) av leverandørene.
At konsumenten i større eller mindre grad er "avhengig" av en vare rokker ikke ved prinsippet om fritt valg mellom ulike leverandører av varen. (Og vi har diverse leverandører av elektrisk kraft!) I så fall ville fri konkurranse vært umulig på mat, drikke, klær og bolig.
At en viss andel av kundekretsen har stilt seg slik at de ikke har som alternativ å velge en annen vare er heller ikke til hinder for fri konkurranse. Særlig gjelder det når en annen, stor andel av kundekretsen har stilt seg slik at de kan velge mellom alternative varer, som jo er tilfelle: Mange kan veksle mellom ved, propan, fjernvarme og ullgenser. Når jeg valgte å kjøpe en bil med dieselmotor, så jeg ikke kan kjøpe 95 oktan til lav pris, kan det ikke bruke som argument for at det ikke er fri konkurranse mellom bensinstasjonene på diesel!
Hvis man skal argumentere med generelle prinsipper, som "fri konkurranse", da må argumentene kunne testes like på like generelle situasjoner som gyldigheten av prinsippet. Vil du stille et krav til kraft-produsentene om at de, i den frie konkurransens navn, må ha produksjonen på 110% når det er konsumenter som ønsker å kjøpe, da må det også gjelde for 3-4 uker siden. Det må gjelde for juleribbe og TV-krim. Vil du stille krav til den prisen produsentene krever (på annen måte enn ved å unnlate å kjøpe fra dem du finner for dyre), da må slike krav kunne stilles også til prisen på Coca-Cola og prisen du krever for å selge dine arbeidstimer til din arbeidsgiver.
På kraftmarkedet fungerer den frie konkurranse langt mer etter prinsippene enn på mange andre felter (legg f.eks. merke til at samtlige produsenter leverer identisk like produkter, som kan fritt byttes om med hverandre. Gjelder det på mobiltelefon-markedet? Gjelder det på boligmarkedet?)
Du står naturligvis fritt til å presentere en serie krav du stiller for at et marked skal sies å operere under "fri konkurranse" - da som generelle prinsipper, ikke ved spesifikke eksempler som er vanskelige å overføre til andre områder. Så kan vi se på disse prinsippene, og se hvilke konsekvenser de ville ha på ulike andre felter, enten vi snakker om iPhone, boliger, diesel eller juleribbe.
Det der er faktisk ikke helt sant - kraft er ikke et rent commodity-produkt.
For det første er prisen på grønn kraft høyere enn for "skitten kraft" - det finnes en god del forbrukere som vil betale litt ekstra for vannkraft.
For det andre så vil de ulike tilbyderne kunne tilby ulik effekt til ulike tider av døgnet og til slutt så er man avhengig av at det er ledig overføringskapasitet for å nå kundene. Vindkraftprodusentene kan f.eks. ikke garantere deg leveranse av kraft kl 12 på en onsdag, så hvis du er avhengig av å ha strøm da så må du sikre deg en plan b.
Begrensninger i overføringskapasitet vil begrense konkurransen, det er helt riktig.
Når det gjelder at de ulike tilbyderne kan tilby ulik effekt til ulik tid på døgnet. Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Kan du forklare dette nærmere?
De som kjøper kraft, både selskaper som tibber etc og kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter som spesifiserer mer enn bare x kWh en eller annen gang i løpet av perioden.
Det er mye som selges lenge før varen forbrukes. Nå er det vel ikke lenger mange privatfolk som kjøper inn vinterforsyning av poteter og gulrøtter slik man gjorde tidligere, uten å ane hva kiloprisen ville være på REMA i februar, men de som har vedfyring kan fortsatt kjøpe veden et halvår før den brennes. Vi tegner mobilavtaler med 12 md bindingstid. Vi kjøper ferieturer til syden flere måneder før tjenesten blir levert.
Det er ingenting ved strøm som gjør at det skiller seg spesielt ut fra alt annet. Man inngår langsiktige kontrakter både for produkt- og tjenesteleveranser på svært mange felter.
Jeg vet ikke om dette var ment som et element i diskusjonen om "fri konkurranse". Om så var: Varigheten av en kontrakt har fint lite å gjøre med om den inngås i et fritt marked eller ikke.
Det kan være andre forhold enn selve varen som påvirker kundens kjøpevilje - typisk slik som produksjons-forhold, enten det er snakk om grønnfarge, politisk boikott, barnearbeid eller annet. At kunden kan vurdere slike ting, i tillegg til selve produktert, er en del av det frie marked.
Men det er da snakk om kvaliteter som ikke endrer på selve varen. 1 kWt strøm er identisk med en annen kWt strøm. Den brukes på samme måte, har samme evne til å utføre et arbeide, uansett hvordan den er produsert, hvilket økonomisk styresett man har på produksjons-stedet og gjennomsnitts-alder til de ansatte. Kjøperen kan vekte ulike forhold i sin vurdering, men selve elkraft-leveransen er ikke påvirket av slike aspekter. Det gjelder i vesentlig sterkere grad for strøm enn for de aller fleste fysiske produkter.
Naturligvis, men det er ikke noe spesielt for strøm. Ta jordbruks-produkter: Leveransene fra bonden varierer med årstid, men de kvanta han kan levere er også avhengig av vær og klima. Og bor du på en liten holme lang til havs uten fast ruteforbindelse, er det ikke sikkert at potetbonden på Toten har mulighet for å få transportert vinterforsyningen ut til deg. Er det ingen/liten transport-kapasitet, må du være forberedt på leveranseproblemer, eller ekstra transport-kostnader.
Dette er ikke noe som gjør at det er mer eller mindre fri konkurranse. Dvs. Hvis du har valget mellom to leverandører av kraft kl. 12 på en onsdag, og den ene sier: Jeg kan gi deg et kjempegodt tilbud, men hvis det ikke blåser, må du selv ha sikret deg med en plan b! Og den andre sier: Rett nok tar jeg en høyere pris, men hvis det ikke blåser, skal jeg sørge for å på annen måte skaffe deg kraft til onsdag kl. 12! ... Da er det et godt eksempel på fri konkurranse, der kjøper kan velge mellom ulike leverandører som har ulikt tilbud. Selv om selve strømmen er identisk, kan kunden også vurdere andre relevante forhold, som f.eks. leveransegaranti og tilgjengelig volum.