Jeg ba aldri om billigste løsning, men beste løsning. Så har ingen referanse til at dette er rimeligste løsning. Det er selvfølgelig viktig at flytsparkelet lugger på toppen av trinnlyd (tror våre er 35mm) og at det er rett avslutning mot vegg osv. Usikker på hvordan de i detalj gjorde det, men sluttresultatet er utvilsom godt.
En annen fordel med flytsparkel er det upåklagelige underlaget for annet gulv. Flis+parkett.
Jeg ba aldri om billigste løsning, men beste løsning. Så har ingen referanse til at dette er rimeligste løsning. Det er selvfølgelig viktig at flytsparkelet lugger på toppen av trinnlyd (tror våre er 35mm) og at det er rett avslutning mot vegg osv. Usikker på hvordan de i detalj gjorde det, men sluttresultatet er utvilsom godt.
En annen fordel med flytsparkel er det upåklagelige underlaget for annet gulv. Flis+parkett.
Du har møtt på særdeles høy inkompetanse og fått svært lite for pengene om du ba om den "beste løsningen" for lydisolering (!) og du fikk flytsparkel. Flytende gulv kunne gjort jobben mange ganger bedre.
Om oppgaven var den beste løsningen for VBV (som du har), så har du nok fått hva du ba om. Flytsparkel er jo også fint for avrette skeive gulv, og er således populært på rehab.
Lyd er luft i bevegelse. Man må også bruke akvarium-analogien når man diskuterer ulike former for støy. Det hjelper altså ikke å kun tette bunnen på et akvarium for å unngå søl.
Til slutt er det viktig å presisere at dempning av trinnlyd er kun egnet til å dempe nettopp det. Når oppgaven er "støy", så må noen definisjoner på plass.
Av og til er det lurt å enes om oppgaven før man presenterer svaret. Spesielt når det koster en del penger og det ikke er så lett å gjøre jobben om igjen.
Du har møtt på særdeles høy inkompetanse og fått svært lite for pengene om du ba om den "beste løsningen" for lydisolering (!) og du fikk flytsparkel. Flytende gulv kunne gjort jobben mange ganger bedre.
Uten å ta stilling til hva som er den beste løsningen, så er det ganske vanlig å benytte flytsparkel/annen påstøp oppå trinnlydplate. Dette gir forholdsvis god lydisolasjon og trinnlyddemping forutsatt at resten av konstruksjonen er fornuftig. Årsaken til at det i stedet oftere brukes gips/gulvspon som flytesjikt er at 4-5cm med påstøp faktisk er en forholdsvis tung løsning som ikke alle trebjelkelag er dimensjonert for. Når man flyter oppå trinnlydplater er det viktig å ikke støpe helt ut i vegger (typisk legge 12mm Silencio mellom). Det er også viktig med et tett sjikt (f.eks. fuktsperre) for at ikke det skal flyte ned i sprekker og skape "kortslutninger".
Her er f.eks. et utdrag fra Byggforsk 522.511 (forutsetter bl.a. lydbøyler):
Jeg har ikke skrevet at de ikke er vanlig å bruke flytstøp, ei heller at det ikke har noe dempeeffekt. Som nevnt, presenter tallene for flytstøp. Først da kan man sammenligne løsninger. Kost/nytte er enkelt å sammenligne bare man har tallene.
Man får en tett relativ tung masse (dog kun på en flate) som har en annen resonansfrekvens enn underalget under. Udiskutabelt at det vil ha en effekt, akkurat som ulike former for plater har.
Det betyr jo ikke at jeg ville gjort det slik om det er snakk om høyere grad av støy (hjemmekino for eks.). Da frikobler man gulvet fra underlaget. Koster vel omtrent det samme som flytstøp og er langt mer effektivt. Men ofte er det enklere å frikoble taket under. Da slipper man å kalkulere vekt etc.
Sistnevnte er slik det er illustrert på bildet ditt ovenfor. Jeg mener det er en god løsning på utfordringen til trådstarter. Det brukes jo ofte som et effektivt skille mellom ulike boenheter også.
Det er tallene for flytstøp på porøs trefiberplate 36mm (F.eks. silencio) som er presentert i henholdsvis fig. 51b og tabell 51 fra byggdetalj 522.511 over.
Flytstøp, flytsparkel etc. er stort sett bare forskjellige navn på samme produkt, og er sammenlignbare med betong når det gjelder lydisolasjonsegenskaper. Navnet henspeiler i større grad på massens evne til å flyte utover og fylle ujevnheter, enn at materialsammensetningen er noe annet enn sementbasert. Når gulvet er herdet oppfører det seg som et hvilket som helst betonggulv.
Flytsparkelen ligger jo oppå trinnlydplatene du argumenter som om de ikke er der
Svarer du meg? I så fall må du hjelpe meg å forstå hva du mener med dette....
Ja du sier jo at flytsparkel ikke frikobler lagene så da virker det som du har glemt trinnlydplatene
Jeg ser jeg formulerer meg dårlig, beklager. Det jeg sikter til er lydbøyler eller vibrasjonsdempere.
For god effekt skal de kalkuleres ift. bærende vekt (og muligens type støy om jeg ikke husker feil). Benyttes ofte profesjonelt (for eks. lydstudio i boligblokk). Gir en rom i rom-effekt. Jeg har "hørt" en slik konstruksjon, og det var egentlig helt utrolig effektivt.
Selve konstruksjonen er ikke særlig dyr, men man bør få noen til å kalkulere antall og type. Neppe aktuelt for trådstarter ettersom det er her er mer snakk om "familie-lyder". Sintef, Glava & co har jo gode illustrasjoner som demonstrerer forslag til oppbygning og tall for dempning. Kravet til skille mellom boenheter er vel i 53dB, og bør være et godt utgangspunkt for et bra resultat uten store investeringer. Da holder det vel med tiltaket vist ovenfor?
ovstebo: det er vel tallene for hele etasjeskillet, og da 80mm påstøp (hva er vanlig på flytstøp, 30-40mm?)? Jeg har desverre ikke Byggforsk. På veggerkonstruksjoner kan man finne tabeller med og uten isolasjon i veggen. Da ser man effekten av isolasjonen alene, opp mot andre tiltak. Var noe slikt jeg tenkte kunne være illustrerende i en slik debatt.
Ja vi er enig at TS trenger lydbøyler i tillegg til en brukbar trinnlyddemping på oversiden
Lett å snakke forbi hverandre på et forum når vi tenker på forskjellige ting, men det er der vi kan bruke hverandres kommentarer til å fjerne evt misforståelser eller at vi sammen finner bedre løsninger
En annen fordel med flytsparkel er det upåklagelige underlaget for annet gulv. Flis+parkett.
Svarer du meg? I så fall må du hjelpe meg å forstå hva du mener med dette....
Du har møtt på særdeles høy inkompetanse og fått svært lite for pengene om du ba om den "beste løsningen" for lydisolering (!) og du fikk flytsparkel. Flytende gulv kunne gjort jobben mange ganger bedre.
Om oppgaven var den beste løsningen for VBV (som du har), så har du nok fått hva du ba om. Flytsparkel er jo også fint for avrette skeive gulv, og er således populært på rehab.
Lyd er luft i bevegelse. Man må også bruke akvarium-analogien når man diskuterer ulike former for støy. Det hjelper altså ikke å kun tette bunnen på et akvarium for å unngå søl.
Til slutt er det viktig å presisere at dempning av trinnlyd er kun egnet til å dempe nettopp det. Når oppgaven er "støy", så må noen definisjoner på plass.
Av og til er det lurt å enes om oppgaven før man presenterer svaret. Spesielt når det koster en del penger og det ikke er så lett å gjøre jobben om igjen.
Uten å ta stilling til hva som er den beste løsningen, så er det ganske vanlig å benytte flytsparkel/annen påstøp oppå trinnlydplate. Dette gir forholdsvis god lydisolasjon og trinnlyddemping forutsatt at resten av konstruksjonen er fornuftig. Årsaken til at det i stedet oftere brukes gips/gulvspon som flytesjikt er at 4-5cm med påstøp faktisk er en forholdsvis tung løsning som ikke alle trebjelkelag er dimensjonert for.
Når man flyter oppå trinnlydplater er det viktig å ikke støpe helt ut i vegger (typisk legge 12mm Silencio mellom). Det er også viktig med et tett sjikt (f.eks. fuktsperre) for at ikke det skal flyte ned i sprekker og skape "kortslutninger".
Her er f.eks. et utdrag fra Byggforsk 522.511 (forutsetter bl.a. lydbøyler):
Man får en tett relativ tung masse (dog kun på en flate) som har en annen resonansfrekvens enn underalget under. Udiskutabelt at det vil ha en effekt, akkurat som ulike former for plater har.
Det betyr jo ikke at jeg ville gjort det slik om det er snakk om høyere grad av støy (hjemmekino for eks.). Da frikobler man gulvet fra underlaget. Koster vel omtrent det samme som flytstøp og er langt mer effektivt. Men ofte er det enklere å frikoble taket under. Da slipper man å kalkulere vekt etc.
Sistnevnte er slik det er illustrert på bildet ditt ovenfor. Jeg mener det er en god løsning på utfordringen til trådstarter. Det brukes jo ofte som et effektivt skille mellom ulike boenheter også.
Det er tallene for flytstøp på porøs trefiberplate 36mm (F.eks. silencio) som er presentert i henholdsvis fig. 51b og tabell 51 fra byggdetalj 522.511 over.
Flytstøp, flytsparkel etc. er stort sett bare forskjellige navn på samme produkt, og er sammenlignbare med betong når det gjelder lydisolasjonsegenskaper. Navnet henspeiler i større grad på massens evne til å flyte utover og fylle ujevnheter, enn at materialsammensetningen er noe annet enn sementbasert. Når gulvet er herdet oppfører det seg som et hvilket som helst betonggulv.
Noen "forskjellige" produkter:
https://www.heydi.no/prod/1313/no/heydi-flytstoep
https://www.casco.eu/no/casco-floor-expert/?pc=604&p=5484
https://www.bostik.com/nb/norway/bostik-products/base_20
Ja du sier jo at flytsparkel ikke frikobler lagene så da virker det som du har glemt trinnlydplatene
Med lydisolasjon må himling inn også for maks effekt. Det er nr 1, før evt tyngre bjelkelag.
Jeg ser jeg formulerer meg dårlig, beklager. Det jeg sikter til er lydbøyler eller vibrasjonsdempere.
For god effekt skal de kalkuleres ift. bærende vekt (og muligens type støy om jeg ikke husker feil). Benyttes ofte profesjonelt (for eks. lydstudio i boligblokk). Gir en rom i rom-effekt. Jeg har "hørt" en slik konstruksjon, og det var egentlig helt utrolig effektivt.
Selve konstruksjonen er ikke særlig dyr, men man bør få noen til å kalkulere antall og type. Neppe aktuelt for trådstarter ettersom det er her er mer snakk om "familie-lyder". Sintef, Glava & co har jo gode illustrasjoner som demonstrerer forslag til oppbygning og tall for dempning. Kravet til skille mellom boenheter er vel i 53dB, og bør være et godt utgangspunkt for et bra resultat uten store investeringer. Da holder det vel med tiltaket vist ovenfor?
ovstebo: det er vel tallene for hele etasjeskillet, og da 80mm påstøp (hva er vanlig på flytstøp, 30-40mm?)? Jeg har desverre ikke Byggforsk. På veggerkonstruksjoner kan man finne tabeller med og uten isolasjon i veggen. Da ser man effekten av isolasjonen alene, opp mot andre tiltak. Var noe slikt jeg tenkte kunne være illustrerende i en slik debatt.
Lett å snakke forbi hverandre på et forum når vi tenker på forskjellige ting, men det er der vi kan bruke hverandres kommentarer til å fjerne evt misforståelser eller at vi sammen finner bedre løsninger