Jeg har en mistanke om at det da er snakk om en laboratorietest av typen bestillingsverk der man starter med fasit og så skal komme frem til den i en labtest.
Jeg bor i et hus som står ute sommer som vinter. Den luften som er i huset er hentet utenfra. Den er de fleste dager over duggpunktet når den hentes inn. La oss si den er rett oppunder duggpunktet. Så oppvarmes den og får dermed evnen til å ta opp mer vann, og den gjør også det (dusjing, matlaging, klestørk, luftfukter, planter....).
OK. Hvis jeg nå tar all den luften jeg tok inn og tilførte fuktighet og presser den ut gjennom en sprekk og mot en flate som holder utetemperatur. Da vil alt det vannet jeg tilførte kondenseres på denne flaten og renne ned som vann.
Så kommer det jeg ikke begriper: - Tilfører jeg i det hele tatt luften over en halv kubikk vann i løpet av 3mnd? - Hvor stor andel av denne inneluften finner veien ut gjennom sprekken i forhold til andre avluftpunkter som faktisk er ment å lede ut all inneluften? - Vil den bygningskonstruksjonen som luften treffer faktisk ha like lav temperatur som uteluften?
Legg merke til at jeg som bor i en gammel kåk fra nittennoenogfemti vil ha mange flere avluftpunkter både tilsiktede og utilsiktede enn en hermetikkboks etter nyeste krav. Dessuten vil tømmerveggen jeg har i første etasje ha evnen til å suge opp mer fukt og fordele den i sin egen masse enn de fleste andre materialer. Denne tråden ble jo startet med laftet tømmervegg som betingelse, akkurat som min vegg.
Derfor forstår jeg etter litt pønskelering mer av et råd jeg fikk av en "gammel" tømmermann: Ikke bruk plast! For da vil jo den andel av falsk avtrekk jeg har bli konsentrert punktvis og dermed vil ikke så mange kubikk med tømmer være med på å dele fuktbelastningen. Dessuten vil fukten ikke kunne finne veien tilbake inn i huset i perioder der fuktnivået ligger langt under duggpunktet. Og det er ofte ettersom jeg kastet luftfukterene for mange år siden.
Dessuten fant jeg ikke antydning til fukt eller spor etter fukt etter å ha revet innvendig kledning som bestod av avretting med bord og kledd med porøs huntonit. Utenpå den var det stiv papp og tapet. Ettersom det trakk fra gulvlisten forstår jeg jo at det var en viss utlufting bak disse platene. Og det er den jeg hovedsakelig vil stoppe da trekk er uønsket. Min teori er at luften ble sugd inn bak platene øverst for så å bli avkjølt mot veggen og synke ned (konveksjon) for så å komme inn igjen nederst som trekk. Men denne trekken et jo fortsatt "brukt luft" og ikke uteluft.
Så jeg ser for meg å gjøre hva jeg kan for å stoppe trekk, spesiellt sprekker og hull. Men denne trekkstoppen skal være diffusjonsåpen (siste punkt ovenfor). Så gjenstår å finne ut hva det skal være. Omtalte tømrer nevnte isbjørnpapp. Er Tyvek et alternativ? Stiv papp er jo ikke så lett å få tett i avslutninger. Jeg legger også inn 5-7cm isolasjon. Ikke fordi den isolerer all verden, men den vil være med å begrense den vertikale luftvandringen.
Men hva med overgangen til annen etasje som er i bindingsverk (og blir plastet)? Da krysser jeg jo over i andre betingelser.
Ettersom jeg driver med elektromikk så hadde jeg også tenkt å legge inn temperatur/fukt sensorer på endel steder i konstruksjonen for å finne ut hva faktisk duggpunkt blir. Selve sensoren er i dag ikke større enn en halv ert.
Her ble det mye på en gang, men dette opptar meg og hvis jeg er helt på bærtur så er det fint å ta en debatt på det. Det er vel det forumet er for.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Jeg skal forsøke å finne rapporten igjen, men jeg vet det har vært en strid om opphavsretter på NTNU, kanskje den er fjernet av den grunn. Etter hva jeg har forstått vant NTNU denne striden, om å ha rett til å publisere alle "studier" i NTNU's regi.
Først må det sies at dette ikke er mitt fagfelt, men det var interessant å bla gjennom noen tusen sider om temaet. Spesielt dette med soppvekst Prosjektrapport 396-2005Tak med kaldt loft (sidene var ikke tilgjengelige nå) Det hadde også vært interessant om noen med faglig kompetanse, sjekket om jeg er helt på jordet.
Jeg har en mistanke om at det da er snakk om en laboratorietest av typen bestillingsverk der man starter med fasit og så skal komme frem til den i en labtest.
Etter hva jeg har funnet ut er det en beregning av statiske fakta, ved gitt ”standard” (RF, vind, overtrykk, oppfuktingskilder) Side 29 i denne blekka, er det eneste sporet jeg har funnet. Dog har jeg i følge denne "bommet" med 1mm. v/5g/m³ 1mm sprekk over 3m =625L
Den luften som er i huset er hentet utenfra. Den er de fleste dager over duggpunktet når den hentes inn. La oss si den er rett oppunder duggpunktet. Så oppvarmes den og får dermed evnen til å ta opp mer vann, og den gjør også det (dusjing, matlaging, klestørk, luftfukter, planter...).
Dette er korrekt. I et normalt hus er det beregnet 5g/m³ vann, ved et overtrykk på 50pa
OK. Hvis jeg nå tar all den luften jeg tok inn og tilførte fuktighet og presser den ut gjennom en sprekk og mot en flate som holder utetemperatur. Da vil alt det vannet jeg tilførte kondenseres på denne flaten og renne ned som vann.
Ja fordi det da blir konsentrert over en veldig liten flate. Grunnen til at det ikke oppstår muggvekst/fuktproblemer på eldre bygg, er pga. den store utettheten. Med andre ord: begynner du å tette, må du tette alt, og inn med ventilasjon tilpasset bygget.
- Hvor stor andel av denne inneluften finner veien ut gjennom sprekken i forhold til andre avluftpunkter som faktisk er ment å lede ut all inneluften?
Dette står i samsvar med, vindforhold, og størrelse på de naturlige ventilene. Men mesteparten av luften vil forsvinne ut gjennom ventilene. Derfor vil et hus uten dampsperre, også oftere ikke ha sopp/fuktproblemer. Men noe særlig energieffektivt vil det heller ikke være. Det er vist i forsøk at hus med kaldt luftet loft, har mindre potensial, enn et uluftet.
Legg merke til at jeg som bor i en gammel kåk fra nittennoenogfemti vil ha mange flere avluftpunkter både tilsiktede og utilsiktede enn en hermetikkboks etter nyeste krav. Dessuten vil tømmerveggen jeg har i første etasje ha evnen til å suge opp mer fukt og fordele den i sin egen masse enn de fleste andre materialer. Denne tråden ble jo startet med laftet tømmervegg som betingelse, akkurat som min vegg. Derfor forstår jeg etter litt pønskelering mer av et råd jeg fikk av en "gammel" tømmermann: Ikke bruk plast! For da vil jo den andel av falsk avtrekk jeg har bli konsentrert punktvis og dermed vil ikke så mange kubikk med tømmer være med på å dele fuktbelastningen.
Dette er ganske korrekt, det er jo her problemene starter for mange ”ombyggere” Generelt skal ”dampbrems” være 3x tettere enn vindsperre, eller samlet "motstand i veggen" Men det er også mange andre forutsetninger som må være tilstede. Sopp starter sin vekst ved ca.30C°, hvor den stiger bratt mot 40C°, men faller like bratt ned ved 50C°, der vekstvilkårene ikke lenger er tilstede. Men dette henger også sammen med RF. Sopp starter ”livet” ved 75%RF, og har optimal vekst ved 95%+RF. Faresonen er da fra 28-40C° v/75-95+%RF dette skjer ofte i alle hus, men pga. uttørking/oppvarming av sol etc. dør denne før den gjør skade. MEN vi snakker nå om mugg… ikke tørr/råtesopp, den må ha jevnt over 95%+RF lenge.
Dessuten vil fukten ikke kunne finne veien tilbake inn i huset i perioder der fuktnivået ligger langt under duggpunktet. Og det er ofte ettersom jeg kastet luftfukterene for mange år siden.
Jo, er det ingen vindsperre som stenger for vindlastene. Vil dette skje naturlig. Det skal ikke mer enn 2m/s, for å lage undertrykk i et lekk hus. Du er også som du nevner selv, den største fuktprodusenten, ikke bare med å puste, men også ved alle dine gjøremål som vask, klesvask, dusj, vanning, trening, og temp. forskjell… Beregninger sier at det i et hus produseres ca. 10Kg pr/dg.
Dessuten fant jeg ikke antydning til fukt eller spor etter fukt etter å ha revet innvendig kledning som bestod av avretting med bord og kledd med porøs huntonit. Utenpå den var det stiv papp og tapet. Ettersom det trakk fra gulvlisten forstår jeg jo at det var en viss utlufting bak disse platene. Og det er den jeg hovedsakelig vil stoppe da trekk er uønsket.
Her skulle du målt fuktighet i treverket, når du kledde av veggen. Hvis du kjente trekken, vil jeg anta du allerede hadde for stor totallekkasje i huset. Bjelkelaget er også en stor ventilator, selv om det er isolert, men luft har fri tilgang.
Min teori er at luften ble sugd inn bak platene øverst for så å bli avkjølt mot veggen og synke ned (konveksjon) for så å komme inn igjen nederst som trekk. Men denne trekken et jo fortsatt "brukt luft" og ikke uteluft.
Nei, luften vil alltid så lenge du har høyere temperatur inne, mot ute, ha et høyere trykk. Det vil og være for ”mange” obstruksjoner, bak denne bekledningen, til at ”fri gjennomstrømning” fra topp til bunn finner sted. Mener jeg…
Er Tyvek et alternativ? Stiv papp er jo ikke så lett å få tett i avslutninger. Jeg legger også inn 5-7cm isolasjon. Ikke fordi den isolerer all verden, men den vil være med å begrense den vertikale luftvandringen.
Ja tyvek er i følge sintef, blant de beste alternativene, dette fordi ”plastbaserte” vindsperrer ikke har så stor motstand som plast, forhudningspapp, el. De er heller ikke organiske, som er et must for sopp.
Men hva med overgangen til annen etasje som er i bindingsverk (og blir plastret)? Da krysser jeg jo over i andre betingelser.
Ja du gjør det, men etter hva jeg har funnet ut, er beste løsning ingen lufting av raftekasser, men dampåpent undertak, med lufting. Hvis det er A-stoler. Denne vil da samlet, sørge for at vekstmuligheter i så liten grad som mulig er tilstede. Er det uinnredet, er 0,5 utskiftninger/t det ultimate. Når en beveger seg opp mot 2,5+, står en i fare for å tilføre mer, enn en lufter ut.
Men det finnes ingen generell fasit, det må vurderes i hvert enkelt tillfelle, basert på disse publikasjonene.
Tak med kaldt loft 396 Prosjektrapport 231 Har jeg skrevet feil eller noe slikt, får dere heller finne, og skyte meg før jeg gjør noe mer skade ;D Det er heller ikke lett å lage et slikt innlegg, når BB plutselig finner på å resette seg, selv om en skriver i innlegget...
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Jeg skjønner egentlig ikke problemstillingen - jeg ville funnet fram boka til broderen din og gjort som det er framstillt i den. Jeg mener bestemt den har eksempler som likner. Det burde vel være det sikreste?
kikka i boka hans i går og fant ut at det skal brukes plast ved innvendig etterisolering av gamle hus. trikset er visst bare å få det 100% tett (som i alle andre tilfeller). men hvis du derimot etterisolerer utvendig skal det ikke være plast. takk for tipset om den boka!
Vi pusser opp og bygger på et hus med tømmer i 1. etg og reisverk i 2. Tømmerdelen blir isolert og kledd på utsiden, på innsiden skal det være synlig tømmer i halvparten, og kledd i resten.. Har skjønt at gubben mener at han skal bruke plast over alt, bortsett fra på tømmerveggen.. Men da er han bekymret for at huset ikke blir tett. Men han har altså funnet ut at han ikke skal ha plast på tømmerveggene, (ihht. "er du usikker så ikke bruk det").
Tilfører jeg huset 1Kg. vann på en dag? Med mine aktiviteter kanskje, men fra kroppen nei. Jeg gjør fra meg i porselenet jeg.
Og jeg målte fukten etter å ha revet ned innerveggen. Har fuktmåler liggende så jeg går aldri rundt og lurer på slikt. Husker ikke hva den var, men bare at jeg var fornøyd med resultatet. Så den lå nok ikke over 15%.
Jo jeg hadde fri gjennomstrømning ettersom det var lagt 3/4" bord vertikalt som avretting og spikerslag for porøs huntonit. Mellom dem var det tomt som mellom øra på en politiker! Det trekker faktisk mindre nå med bare tømmerveggen. (På utsiden er den pappet og kledd.)
Har jeg skrevet feil eller noe slikt, får dere heller finne, og skyte meg før jeg gjør noe mer skade Det er heller ikke lett å lage et slikt innlegg, når BB plutselig finner på å resette seg, selv om en skriver i innlegget...
Fillern den tok jeg bare på annengangs lesning! Første gang trodde jeg BB refererte til et eller annet fagorgan! ;D
Min annen etasje er kun oppholdsrom. Derfor må bindingsverk isoleres og (etter min forstand) plastes. Så det er overgangen 1etg./2etg. jeg er bekymret for. Sopp har en liknende tråd gående så jeg får følge med der og.
Så langt er min konklusjon ang. tømmerveggen at jeg skal ha noe som stopper luftgjennomgang best mulig, men ikke fuktgjennomgang. Den siste anser jeg som en tapt sak uansett ettersom man skal veldig nær opptil 100% tett for ikke å få fuktkonsentrasjoner der det lekker. Og ditt innlegg peker meg i samme retning såvidt jeg kan se.
Nå har jo kåken stått i 60 år uten å råtne. Tømmerveggen kom forresten i sin tid fra et hus som ble revet, så den har sikkert rundet de hundre minst en gang. Så jeg satser på å rette skjevheter og oppgradere innvendig med tetthet som før dog uten punktlekkasjer og innebygde konvektorer. Så får etterisolasjon skje utvendig. Så langt jeg har kunnet se er det der etterisolasjon av en slik bygning bør gjøres.
Mindre energieffektivt javel, men om vinteren står mer enn halve huset uten nevneverdig varme uansett. Det tror jeg er en grei metode. Her i landet har vi vanligvis flere rom enn vi bruker til daglig, særlig når dagen består av jobbe og sove. Her i huset er det fra ca. 20C i benyttede rom og ned til noen få varmegrader i noen få rom. Jeg blir ikke forbauset om server'n mailer meg for å be om mer varme. Den står på rommet for alt som bråker og der fyres det ikke. Jeg kan anbefale å tenke i slike baner. Mine fyringsutgifter er faktisk ikke helt av skaftet til tross for gammel konstruksjon.
@ Sol82s: Smart han gubben din! Kommet til samme konklusjon som jeg. ;D Tenk over om dere kan "flytte i 2." om vinteren. Jeg har isolert 2.etg. og opp mot loftet så kråka gråter. Så blir det de rommene som er mest benyttet om vinteren. Det er jo dit (opp) varmen vil uansett. Så kan rommene nede kjøres på sparebluss og benyttes til aktiviteter der kroppen varmer seg selv, som lek, trim, småjobbing osv. Oppe har du bad, TVstue/bibliotek, furterom osv.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Mange interessante betraktningerr fra Einar-S og Taz her!
En ting jeg merker meg er at det hele tiden refereres til inneluft som presses ut gjennom veggen pga overtrykk. Det jeg syntes ikke kommer tydelig nok fram er at en må ta hensyn til en del forhold i tømmerhuset, bla oppvarmingsmetoden og ventilasjon.
Benyttes åpent eller lukket ildsted vil luftforbruket kunne variere mellom 15 og 450 m3 i timen. Det vil med andre ord sannsynlig være undertrykk i huset i fyringssesongen, noe som tilsier at fuktig inneluft i liten grad vil trenge ut i veggkonstruksjonen.
I eldre tømmerhus kom lufttilførselen tradisjonelt gjennom utettheter, noe som og førte til at ”tørr” kald uteluft førtes INN og ventilerte konstruksjonen. Dette er også i dag hovedgrunnen til at en del anbefaler å ikke isolere og tette bygningskroppen for mye.
Selv om en får inntrykk av at Sintef kategorisk anbefaler dampdiffusjonstette folier ved innvendig isolasjon, påpeker de faktisk følgende: ”Husets gode helsetilstand er ofte avhengig av en viss naturlig utetthet og kanskje også et varmetilskudd innefra”.
Et annet moment ved en del Sintef publikasjoner er at de ofte både refererer til og gjengir illustrasjoner fra Drange, Aanensen og Brænnes bibel, ”Gamle trehus”. Det som ikke alltid kommer like tydelig fram hos Sintef er at anbefalingene fra nevnte herrer mht dampdiffusjonstette folier ikke gjelder i vanlige bruksrom, men kun i nye våtrom som kjøkken, bad, vaskerom, kjølerom, badstue og tilsvarende, hvor fuktighet, varme og damtrykk kan bli så høyt at innvendig dampsperre kan bli nødvendig.
Åpner denne litt jeg. Skal i gang og isolere 2etg i mitt gamle vestlandshus fra 1880 som har tømmervegger. Tømmerveggene går helt opp til taket som knevegger. Regner med at jeg må ha dampsperre i skråtak og hane når isolasjonen er på plass. Hvordan gjør jeg det med dampsperren mot kneveggen? Er hjemmesnekret tak fra den tiden så er ikke vanlig hanebjelke der men bare en planke på hver sperre som blir revet ned pga at det har vært lekkasje osv før taket ble skiftet. Hvordan bygger ipp hanebjelke igjen? Blir ikke noen særlig stor flate siden det er lav takhøyde. bare for å få k rør i det og lampepunkt.
Jeg bor i et hus som står ute sommer som vinter. Den luften som er i huset er hentet utenfra. Den er de fleste dager over duggpunktet når den hentes inn. La oss si den er rett oppunder duggpunktet. Så oppvarmes den og får dermed evnen til å ta opp mer vann, og den gjør også det (dusjing, matlaging, klestørk, luftfukter, planter....).
OK. Hvis jeg nå tar all den luften jeg tok inn og tilførte fuktighet og presser den ut gjennom en sprekk og mot en flate som holder utetemperatur. Da vil alt det vannet jeg tilførte kondenseres på denne flaten og renne ned som vann.
Så kommer det jeg ikke begriper:
- Tilfører jeg i det hele tatt luften over en halv kubikk vann i løpet av 3mnd?
- Hvor stor andel av denne inneluften finner veien ut gjennom sprekken i forhold til andre avluftpunkter som faktisk er ment å lede ut all inneluften?
- Vil den bygningskonstruksjonen som luften treffer faktisk ha like lav temperatur som uteluften?
Legg merke til at jeg som bor i en gammel kåk fra nittennoenogfemti vil ha mange flere avluftpunkter både tilsiktede og utilsiktede enn en hermetikkboks etter nyeste krav. Dessuten vil tømmerveggen jeg har i første etasje ha evnen til å suge opp mer fukt og fordele den i sin egen masse enn de fleste andre materialer. Denne tråden ble jo startet med laftet tømmervegg som betingelse, akkurat som min vegg.
Derfor forstår jeg etter litt pønskelering mer av et råd jeg fikk av en "gammel" tømmermann: Ikke bruk plast! For da vil jo den andel av falsk avtrekk jeg har bli konsentrert punktvis og dermed vil ikke så mange kubikk med tømmer være med på å dele fuktbelastningen. Dessuten vil fukten ikke kunne finne veien tilbake inn i huset i perioder der fuktnivået ligger langt under duggpunktet. Og det er ofte ettersom jeg kastet luftfukterene for mange år siden.
Dessuten fant jeg ikke antydning til fukt eller spor etter fukt etter å ha revet innvendig kledning som bestod av avretting med bord og kledd med porøs huntonit. Utenpå den var det stiv papp og tapet. Ettersom det trakk fra gulvlisten forstår jeg jo at det var en viss utlufting bak disse platene. Og det er den jeg hovedsakelig vil stoppe da trekk er uønsket. Min teori er at luften ble sugd inn bak platene øverst for så å bli avkjølt mot veggen og synke ned (konveksjon) for så å komme inn igjen nederst som trekk. Men denne trekken et jo fortsatt "brukt luft" og ikke uteluft.
Så jeg ser for meg å gjøre hva jeg kan for å stoppe trekk, spesiellt sprekker og hull. Men denne trekkstoppen skal være diffusjonsåpen (siste punkt ovenfor). Så gjenstår å finne ut hva det skal være. Omtalte tømrer nevnte isbjørnpapp. Er Tyvek et alternativ? Stiv papp er jo ikke så lett å få tett i avslutninger. Jeg legger også inn 5-7cm isolasjon. Ikke fordi den isolerer all verden, men den vil være med å begrense den vertikale luftvandringen.
Men hva med overgangen til annen etasje som er i bindingsverk (og blir plastet)? Da krysser jeg jo over i andre betingelser.
Ettersom jeg driver med elektromikk så hadde jeg også tenkt å legge inn temperatur/fukt sensorer på endel steder i konstruksjonen for å finne ut hva faktisk duggpunkt blir. Selve sensoren er i dag ikke større enn en halv ert.
Her ble det mye på en gang, men dette opptar meg og hvis jeg er helt på bærtur så er det fint å ta en debatt på det. Det er vel det forumet er for.
Skal søke, så er jeg nok attende snart.
PS: isbjørnpapp er også diskutert her
Det hadde også vært interessant om noen med faglig kompetanse, sjekket om jeg er helt på jordet.
Etter hva jeg har funnet ut er det en beregning av statiske fakta, ved gitt ”standard” (RF, vind, overtrykk, oppfuktingskilder) Side 29 i denne blekka, er det eneste sporet jeg har funnet. Dog har jeg i følge denne "bommet" med 1mm. v/5g/m³ 1mm sprekk over 3m =625L
Gjør ditt og det ;D
Dette er korrekt. I et normalt hus er det beregnet 5g/m³ vann, ved et overtrykk på 50pa
Ja fordi det da blir konsentrert over en veldig liten flate. Grunnen til at det ikke oppstår muggvekst/fuktproblemer på eldre bygg, er pga. den store utettheten. Med andre ord: begynner du å tette, må du tette alt, og inn med ventilasjon tilpasset bygget.
Du alene tilfører huset ca. 1Kg vann pr. dag.
Dette står i samsvar med, vindforhold, og størrelse på de naturlige ventilene. Men mesteparten av luften vil forsvinne ut gjennom ventilene. Derfor vil et hus uten dampsperre, også oftere ikke ha sopp/fuktproblemer. Men noe særlig energieffektivt vil det heller ikke være. Det er vist i forsøk at hus med kaldt luftet loft, har mindre potensial, enn et uluftet.
Nei den vil jo ikke det, da den er utsatt for strålingsvarme, og andre varmegivende aktiviteter, samt forskjeller inne/ute temp.
Dette er ganske korrekt, det er jo her problemene starter for mange ”ombyggere” Generelt skal ”dampbrems” være 3x tettere enn vindsperre, eller samlet "motstand i veggen"
Men det er også mange andre forutsetninger som må være tilstede. Sopp starter sin vekst ved ca.30C°, hvor den stiger bratt mot 40C°, men faller like bratt ned ved 50C°, der vekstvilkårene ikke lenger er tilstede. Men dette henger også sammen med RF. Sopp starter ”livet” ved 75%RF, og har optimal vekst ved 95%+RF.
Faresonen er da fra 28-40C° v/75-95+%RF dette skjer ofte i alle hus, men pga. uttørking/oppvarming av sol etc. dør denne før den gjør skade. MEN vi snakker nå om mugg… ikke tørr/råtesopp, den må ha jevnt over 95%+RF lenge.
Ja denne ”vanndebatten” burde vært skilt ut.
Jo, er det ingen vindsperre som stenger for vindlastene. Vil dette skje naturlig. Det skal ikke mer enn 2m/s, for å lage undertrykk i et lekk hus.
Du er også som du nevner selv, den største fuktprodusenten, ikke bare med å puste, men også ved alle dine gjøremål som vask, klesvask, dusj, vanning, trening, og temp. forskjell… Beregninger sier at det i et hus produseres ca. 10Kg pr/dg.
Her skulle du målt fuktighet i treverket, når du kledde av veggen. Hvis du kjente trekken, vil jeg anta du allerede hadde for stor totallekkasje i huset. Bjelkelaget er også en stor ventilator, selv om det er isolert, men luft har fri tilgang.
Nei, luften vil alltid så lenge du har høyere temperatur inne, mot ute, ha et høyere trykk. Det vil og være for ”mange” obstruksjoner, bak denne bekledningen, til at ”fri gjennomstrømning” fra topp til bunn finner sted. Mener jeg…
Ja tyvek er i følge sintef, blant de beste alternativene, dette fordi ”plastbaserte” vindsperrer ikke har så stor motstand som plast, forhudningspapp, el. De er heller ikke organiske, som er et must for sopp.
Type/handelsnavn Vanndampmotstand
Forhudningspapp 2,5 - 3,3
Plastfiber polypropylen 1,4 - 9,0
12 mm asfaltimpregnert porøs trefiber 0,4 - 0,8
9,5 mm GU gipsplate (Norgips 0,3 - 0,6
Plastfiber polyetylen (Tyvek/ Isola) 0,04 - 0,09
Polypropen og polyetylen (Glava) 0,4
Kartong med lateksbelegg 1,6
Ja du gjør det, men etter hva jeg har funnet ut, er beste løsning ingen lufting av raftekasser, men dampåpent undertak, med lufting. Hvis det er A-stoler. Denne vil da samlet, sørge for at vekstmuligheter i så liten grad som mulig er tilstede. Er det uinnredet, er 0,5 utskiftninger/t det ultimate. Når en beveger seg opp mot 2,5+, står en i fare for å tilføre mer, enn en lufter ut.
Men det finnes ingen generell fasit, det må vurderes i hvert enkelt tillfelle, basert på disse publikasjonene.
Tak med kaldt loft 396
Prosjektrapport 231
Har jeg skrevet feil eller noe slikt, får dere heller finne, og skyte meg før jeg gjør noe mer skade ;D Det er heller ikke lett å lage et slikt innlegg, når BB plutselig finner på å resette seg, selv om en skriver i innlegget...
kikka i boka hans i går og fant ut at det skal brukes plast ved innvendig etterisolering av gamle hus. trikset er visst bare å få det 100% tett (som i alle andre tilfeller).
men hvis du derimot etterisolerer utvendig skal det ikke være plast. takk for tipset om den boka!
Tømmerdelen blir isolert og kledd på utsiden, på innsiden skal det være synlig tømmer i halvparten, og kledd i resten..
Har skjønt at gubben mener at han skal bruke plast over alt, bortsett fra på tømmerveggen.. Men da er han bekymret for at huset ikke blir tett.
Men han har altså funnet ut at han ikke skal ha plast på tømmerveggene, (ihht. "er du usikker så ikke bruk det").
???... sier nå jeg. ::)
Tilfører jeg huset 1Kg. vann på en dag? Med mine aktiviteter kanskje, men fra kroppen nei. Jeg gjør fra meg i porselenet jeg.
Og jeg målte fukten etter å ha revet ned innerveggen. Har fuktmåler liggende så jeg går aldri rundt og lurer på slikt.
Jo jeg hadde fri gjennomstrømning ettersom det var lagt 3/4" bord vertikalt som avretting og spikerslag for porøs huntonit. Mellom dem var det tomt som mellom øra på en politiker! Det trekker faktisk mindre nå med bare tømmerveggen. (På utsiden er den pappet og kledd.)
Fillern den tok jeg bare på annengangs lesning! Første gang trodde jeg BB refererte til et eller annet fagorgan! ;D
Min annen etasje er kun oppholdsrom. Derfor må bindingsverk isoleres og (etter min forstand) plastes. Så det er overgangen 1etg./2etg. jeg er bekymret for. Sopp har en liknende tråd gående så jeg får følge med der og.
Så langt er min konklusjon ang. tømmerveggen at jeg skal ha noe som stopper luftgjennomgang best mulig, men ikke fuktgjennomgang. Den siste anser jeg som en tapt sak uansett ettersom man skal veldig nær opptil 100% tett for ikke å få fuktkonsentrasjoner der det lekker. Og ditt innlegg peker meg i samme retning såvidt jeg kan se.
Nå har jo kåken stått i 60 år uten å råtne. Tømmerveggen kom forresten i sin tid fra et hus som ble revet, så den har sikkert rundet de hundre minst en gang. Så jeg satser på å rette skjevheter og oppgradere innvendig med tetthet som før dog uten punktlekkasjer og innebygde konvektorer. Så får etterisolasjon skje utvendig. Så langt jeg har kunnet se er det der etterisolasjon av en slik bygning bør gjøres.
Mindre energieffektivt javel, men om vinteren står mer enn halve huset uten nevneverdig varme uansett. Det tror jeg er en grei metode. Her i landet har vi vanligvis flere rom enn vi bruker til daglig, særlig når dagen består av jobbe og sove. Her i huset er det fra ca. 20C i benyttede rom og ned til noen få varmegrader i noen få rom. Jeg blir ikke forbauset om server'n mailer meg for å be om mer varme.
@ Sol82s:
Smart han gubben din! Kommet til samme konklusjon som jeg. ;D
Tenk over om dere kan "flytte i 2." om vinteren. Jeg har isolert 2.etg. og opp mot loftet så kråka gråter. Så blir det de rommene som er mest benyttet om vinteren. Det er jo dit (opp) varmen vil uansett. Så kan rommene nede kjøres på sparebluss og benyttes til aktiviteter der kroppen varmer seg selv, som lek, trim, småjobbing osv. Oppe har du bad, TVstue/bibliotek, furterom osv.
En ting jeg merker meg er at det hele tiden refereres til inneluft som presses ut gjennom veggen pga overtrykk.
Det jeg syntes ikke kommer tydelig nok fram er at en må ta hensyn til en del forhold i tømmerhuset, bla oppvarmingsmetoden og ventilasjon.
Benyttes åpent eller lukket ildsted vil luftforbruket kunne variere mellom 15 og 450 m3 i timen. Det vil med andre ord sannsynlig være undertrykk i huset i fyringssesongen, noe som tilsier at fuktig inneluft i liten grad vil trenge ut i veggkonstruksjonen.
I eldre tømmerhus kom lufttilførselen tradisjonelt gjennom utettheter, noe som og førte til at ”tørr” kald uteluft førtes INN og ventilerte konstruksjonen. Dette er også i dag hovedgrunnen til at en del anbefaler å ikke isolere og tette bygningskroppen for mye.
Selv om en får inntrykk av at Sintef kategorisk anbefaler dampdiffusjonstette folier ved innvendig isolasjon, påpeker de faktisk følgende: ”Husets gode helsetilstand er ofte avhengig av en viss naturlig utetthet og kanskje også et varmetilskudd innefra”.
Et annet moment ved en del Sintef publikasjoner er at de ofte både refererer til og gjengir illustrasjoner fra Drange, Aanensen og Brænnes bibel, ”Gamle trehus”.
Det som ikke alltid kommer like tydelig fram hos Sintef er at anbefalingene fra nevnte herrer mht dampdiffusjonstette folier ikke gjelder i vanlige bruksrom, men kun i nye våtrom som kjøkken, bad, vaskerom, kjølerom, badstue og tilsvarende, hvor fuktighet, varme og damtrykk kan bli så høyt at innvendig dampsperre kan bli nødvendig.
http://www.sintef.no/static/bm/fiin_gammel_aargang.pdf
Beklager om den er nevnt før. Jeg har ikke lest hele tråden om igjen.