Får ikke produktdokumentasjon og erfaringer med ulike typer hygroskopiske materiale helt til å stemme med dine påstander om at fiberisolasjon har tendens til å mettes og råtne.
Det er ikke vanlig at hygroskopisk isolering råtner, men kommer det for mye fuktig varm luft inn i veggen kan den mettes og da kan den råtne.
Brukt riktig, korrekt konstruert med tilstrekkelig fuktregulerende kapasitet vil materialene ta opp og avgi fukt i andre perioder uten at det oppstår kondens eller punkter med så høy fuktighet at det oppstår fuktproblemer eller råte i konstruksjonen.
Ja derfor er det vanligvis ikke noe problem. Alle byggematerialer må brukes riktig og det at isoleringen kan ta opp noe fuktighet er fint, men man kan ikke blindt basere seg på det.
Skulle det eksempelvis oppstå kondens har materialet den egenskap at vann bindes opp, fordeles og transporteres ved kappillarsuging/diffusjon og ventileres vekk uten å synke til bunns i konstruksjonen slik som ofte skjer ved kondens i mineralullprodukter.
Materialet kan ta opp noe kondens, men det er avhengig av hvor mye fukt materialet allerede inneholder.
Problemet med dårlig inneluft kommer ikke av damptetting og isolasjon, men av manglende luftutskiftning. Og som jeg har sagt før: Man skal ikke lufte gjennom veggen.
Problemet med dårlig inneluft kommer ikke av damptetting og isolasjon, men av manglende luftutskiftning
Høres jo for så vidt greit ut at problemer med dårlig inneklima kan løses ved økning (eller installasjon) av ventilasjon. Nå er vel ikke oppfatningen til NAAF, Mycoteam, Tekn.Inst. m.fl. at problemstillingen er fullt så enkel. De fremhever vel også at bruk av nye materialer, endring i byggteknikk, forurensing fra byggeprosessen lagret i bygningskonstruksjoner, kortere byggetid, feil/dårlige ventilasjonsanlegg også må få mye av skylden. Ellers pekes det på bidragsytere som forurensing fra varmeelementer med høy overflatetemperatur, støv, avgassing fra byggematerialer og bindemidler samt emisjon fra syntetiske materialer og mugg/sporsopper forårsaket av uheldige (men ofte forskriftsmessige) konstruksjonsløsninger.
Det har vel og vært stilt spørsmål til om hvorfor strategien de siste 20 årene med å bygge mest mulig tette hus, for så å installere mekanisk ventilasjonsanlegg ikke alltid har hatt så god effekt på inneklimaet som forventet.
Forskingsprogrammet (Gravesen/Nielsen/Valbjørn, 2002) fra Statens Byggeforskningsinstitut gir kanskje en indikasjon? Den viser at bygg med mekanisk innblåsing og utsuging ga flere allergi symptomer enn bygg med naturlig ventilasjon. Flere uavhengige undersøkelser har påvist denne effekten, uten at en helt har kunnet forklare hvorfor. Det pekes på at oppvirvlet støv får en lengre oppholdstid i lufta, samt at utvendig høye fuktnivå om sommeren og lave om vinteren stimulerer til vekst og avgivelse av mugg og soppsporer inne i bygningen med mekanisk ventilasjon.
Selv om det altså kan oppstå visse problemer, fungerer jo likevel de fleste moderne hus utmerket. Mange vil jo hevde at resultatene av disse rapportene er positive i og med det har ført til økende etterspørsel etter ”sunne” hus i den vestlige verden.
Man skal ikke lufte gjennom veggen.
Mht uttrykket ”pustende hus” er det nok en misoppfatning at ventilasjonen/luftingen foregår gjennom veggen. Veggen har selvfølgelig tetteskikt som stopper vind og kulde, prinsippet er at den slipper fukten ut.
Der bruker de plast over innvendig utforing og isolasjon av tømmervegg. Jeg fikk uttrykkelig beskjed av snekker at jeg ikke må bruke plast, men gråpapp!
Hva er rett?
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Gråpapp er forresten et nytt tilskudd på listen. Kan være det er et greit alternativ. Et sted mellom ingenting og dampbrems når det gjelder diffusjonstetthet vil jeg tro.
De lærde strides om akkurat d. I følge NBI skal man ha plast, men de sier heller ikke at det er feil å bruke eks. tyvek.
I mine øyne går det hele mest ut på hvor mye du skal bruke hytta/huset. Hvis du f.eks. bruker hytta ukentlig, og at det står varme på inne hele uken, er det nok best å bruke plastfolie. Men hvis den ikke blir brukt så ofte, og gjerne står kald på vinteren er det best å bruke noe diffusjonsåpent. Da slipper du å få et rått inneklima under oppvarming, og kanskje fyrer du med vindu og dører åpen for å få ut den rå lufta.
Husk at dette er min mening, og det er mulig mange er uenig med meg.
Heisann. litt sent ute men... Har kjøpt hus fra 1925 og vi skulle etterisolere ett soverom innvendig. Her var det stående tømmer med plater spikret på dette innvendig. Og da fikk vi beskjed om å lekte ut med 52x78mm og bruke 7 cm isolasjon med plast på utsisden og 12mm gips tilslutt.
Om det jeg leser over er riktig og ikke det jeg har fått beskjed om å gjøre så er det mange som ikke vet hva de gjør :-\ Det er tross alt fagfolk jeg har spurt om råd...
Dette er et tema der man kan få utrolig mange forskjellige svar. Jeg går for diffusjonsåpen Tyvek dampbrems selv om noen mener det er overflødig ettersom sponplater med malt tapet er ganske så tett i seg selv.
Dette er et tema der man kan få utrolig mange forskjellige svar. Jeg går for diffusjonsåpen Tyvek dampbrems selv om noen mener det er overflødig ettersom sponplater med malt tapet er ganske så tett i seg selv.
Må innrømme at jeg ikke har lest alle innleggene i hele tråden, men hva i alle dager er vitsen med en diffusjonsåpen fuktsperre? Og papp? Hele vitsen er jo at man skal *hindre* fukt i å trekke ut i konstruksjonen...
Personlig ville jeg gått for plast anyday, og dersom jeg var bekymret for at malingen på innsiden ville gjøre det for tett, hadde jeg tatt en maskinhøvel og dratt av malingen. Ikke noe man legger sjela si i,men tatt det værste.
Grunnen er at ved etterisolering av gamle tømmerhus kan det oppstå kondens som bør ha mulighet for å kunne komme seg ut begge veier. Dvs i mitt tilfelle har jeg plast rett bak gammel kledning, så evt fukt kommer ikke ut den veien. Når det likevel sies at maling og spon er tett så kan man begynne å spekulere.
Jeg har lagt frem denne problemstillingen til håndverkere i over et år nå, og ingen har en fasit. Jeg tror man bare må gå for det man synes høres fornuftig ut selv. I mitt tilfelle velger jeg bort valget om å droppe dampbrems/sperre fordi det kan bli aktuelt å bytte kledning ved en senere anledning. Selv om den er helt fin nå
Problemet med dårlig inneluft kommer ikke av damptetting og isolasjon, men av manglende luftutskiftning. Og som jeg har sagt før: Man skal ikke lufte gjennom veggen.
Høres jo for så vidt greit ut at problemer med dårlig inneklima kan løses ved økning (eller installasjon) av ventilasjon.
Nå er vel ikke oppfatningen til NAAF, Mycoteam, Tekn.Inst. m.fl. at problemstillingen er fullt så enkel. De fremhever vel også at bruk av nye materialer, endring i byggteknikk, forurensing fra byggeprosessen lagret i bygningskonstruksjoner, kortere byggetid, feil/dårlige ventilasjonsanlegg også må få mye av skylden.
Ellers pekes det på bidragsytere som forurensing fra varmeelementer med høy overflatetemperatur, støv, avgassing fra byggematerialer og bindemidler samt emisjon fra syntetiske materialer og mugg/sporsopper forårsaket av uheldige (men ofte forskriftsmessige) konstruksjonsløsninger.
Det har vel og vært stilt spørsmål til om hvorfor strategien de siste 20 årene med å bygge mest mulig tette hus, for så å installere mekanisk ventilasjonsanlegg ikke alltid har hatt så god effekt på inneklimaet som forventet.
Forskingsprogrammet (Gravesen/Nielsen/Valbjørn, 2002) fra Statens Byggeforskningsinstitut gir kanskje en indikasjon? Den viser at bygg med mekanisk innblåsing og utsuging ga flere allergi symptomer enn bygg med naturlig ventilasjon.
Flere uavhengige undersøkelser har påvist denne effekten, uten at en helt har kunnet forklare hvorfor. Det pekes på at oppvirvlet støv får en lengre oppholdstid i lufta, samt at utvendig høye fuktnivå om sommeren og lave om vinteren stimulerer til vekst og avgivelse av mugg og soppsporer inne i bygningen med mekanisk ventilasjon.
Selv om det altså kan oppstå visse problemer, fungerer jo likevel de fleste moderne hus utmerket. Mange vil jo hevde at resultatene av disse rapportene er positive i og med det har ført til økende etterspørsel etter ”sunne” hus i den vestlige verden.
Mht uttrykket ”pustende hus” er det nok en misoppfatning at ventilasjonen/luftingen foregår gjennom veggen.
Veggen har selvfølgelig tetteskikt som stopper vind og kulde, prinsippet er at den slipper fukten ut.
Jeg hadde (desverre) plast bak panelen ja.
Din løsning samt jevnt oppvarmet hus vil nok fungere bedre.
Der bruker de plast over innvendig utforing og isolasjon av tømmervegg.
Jeg fikk uttrykkelig beskjed av snekker at jeg ikke må bruke plast, men gråpapp!
Hva er rett?
Ikke bruk plast.
Gråpapp er forresten et nytt tilskudd på listen. Kan være det er et greit alternativ. Et sted mellom ingenting og dampbrems når det gjelder diffusjonstetthet vil jeg tro.
I følge NBI skal man ha plast, men de sier heller ikke at det er feil å bruke eks. tyvek.
I mine øyne går det hele mest ut på hvor mye du skal bruke hytta/huset.
Hvis du f.eks. bruker hytta ukentlig, og at det står varme på inne hele uken, er det nok best å bruke plastfolie.
Men hvis den ikke blir brukt så ofte, og gjerne står kald på vinteren er det best å bruke noe diffusjonsåpent.
Da slipper du å få et rått inneklima under oppvarming, og kanskje fyrer du med vindu og dører åpen for å få ut den rå lufta.
Husk at dette er min mening, og det er mulig mange er uenig med meg.
Har kjøpt hus fra 1925 og vi skulle etterisolere ett soverom innvendig.
Her var det stående tømmer med plater spikret på dette innvendig.
Og da fikk vi beskjed om å lekte ut med 52x78mm og bruke 7 cm isolasjon med plast på utsisden og 12mm gips tilslutt.
Om det jeg leser over er riktig og ikke det jeg har fått beskjed om å gjøre så er det mange som ikke vet hva de gjør :-\
Det er tross alt fagfolk jeg har spurt om råd...
Må innrømme at jeg ikke har lest alle innleggene i hele tråden, men hva i alle dager er vitsen med en diffusjonsåpen fuktsperre? Og papp? Hele vitsen er jo at man skal *hindre* fukt i å trekke ut i konstruksjonen...
Personlig ville jeg gått for plast anyday, og dersom jeg var bekymret for at malingen på innsiden ville gjøre det for tett, hadde jeg tatt en maskinhøvel og dratt av malingen. Ikke noe man legger sjela si i,men tatt det værste.
.Thag
Jeg har lagt frem denne problemstillingen til håndverkere i over et år nå, og ingen har en fasit. Jeg tror man bare må gå for det man synes høres fornuftig ut selv. I mitt tilfelle velger jeg bort valget om å droppe dampbrems/sperre fordi det kan bli aktuelt å bytte kledning ved en senere anledning. Selv om den er helt fin nå