Jeg har ikke så mye annet enn sunn fornuft men ser en på statiske krefter så bør det ikke være så vanskelig å se på hvorfor undersiden av en bjelke har mere strekkkrefter
Ser en ekvivalent på en betongbjelke/trappetrinn e.l : Armering skal være på toppen hvis den henger på en vegg med fri ende. Dette pga strekkkrefter øverst. Ligger den mellom to opplegg skal armeringen nederst for strekkkreftene blir størst der.
Er det vurdert å like godt ta vekk leiren, isolere med moderne/dagens materialer (eks Rockwool) og så ev bygge opp undergulv med gips eller noe for å hindre lydgjennomgang, etc? Fordel med å fjerne leira er jo at man får fylt helt opp med isolasjon og ikke minst tettet kantene ved veggene.
Ja, det er vurdert. Det som er greia er at det koster å fjerne gulvet, og det koster i alle fall å fjerne leira: kanskje 40.000,- tilsammen. Greie nummer to er at leira isolerer relativt godt, og akustikere råder oss til å la den ligge. Dagens materialer er gode for varme og sikkert for lyd også, men massen fra leira betyr noe, den også. Veggene er et poeng. Det håper vi at solide fugematerialer skal hjelpe.
Det er jo strekk-krefter på undersiden av bjelker, ikke på oversiden (!) så denne statikeren burde finne frem læreboka igjen. Flere lag vil jo stive litt av men det er på gal side så det har liten effekt.
Kan du utdype hvorfor du mener trykksiden er mindre viktig enn strekksiden for stivheten til en bjelke, eventuelt referere til hvilken lærebok du har brukt?
Synes forslaget med å skru gjennom gulvbordene virket fornuftig, de ekstra millimeterene med effektiv bjelkehøyde vil definitivt ikke virke negativt for bøyestivheten.
Trådstarter, jeg synes det er uklart hva du ønsker her. Du nevner at du ikke ønsker mer nødbøying i gulvet pga lydisolering, men jeg klarer ikke å se hvordan disse egenskapene er relatert?
Fant den andre tråden din, og ser du har vært i dialog med akustikere. Er det løsningen dere har kommet fram til som gjør at dere må legge på så mye vekt på gulvet? Har du sett på hva du kan spare i vekt på å bytte ut leire med noe annet?
Strukturelt så kunne det vært en idé å gjort en svært enkel vurdering på hva gulvet bærer i dag og hvor mye det må bære når prosjektet er ferdig. Forskjellen i prosent er lik hvor mye du må stive det av. Det blir en mye enklere vurdering enn å finne ut hva det faktisk kan bære i dag. Hvis du allikevel skal åpne det opp.
Hei, og takk for innspill! Greia er at vi ønsker å legge et lag med støp på gulvet, og det vil fort veie en hel del. Våre rådgivere har kommet med flere forslag, men alle forslagene innebærer å la leira ligge, da denne visstnok er bra isolasjon og dyr å fjerne. Vi har over tre meter takhøyde, og med kun én dør, blir det ikke så drastisk å bygge opp gulvet. Slik jeg tolker det, er planen å legge noen former for matter/sylodyn/etc, deretter gips og deretter så tykk støp som gulvet kan bære. Her kommer statikeren inn i bildet, og jeg har nå brutt opp en del av gulvet. Det ser ut som om bjelkene er 16.5x16.5, med omtrent 70 centimeter fra senter til senter. Håper han kommer frem til at det holder å stive av fra toppen: det hadde spart oss for vanvittige mengder arbeid. Evt ryker gulvet, men i så fall blir leira liggende. Deretter flere platelag.
Leire er sikkert flott materiale for lyd-demping ja, men den har mest sannsynlig sunket noe samme så har det blitt et åpent område over leira som luft kan sirkulere i. -Dette kan gi kaldt gulv/dårlig isolasjon om ikke tettingen ved overgang til veggene er 100%. Med litt egeninnsatts så kan dere fint spa ut leira selv, koster nok noe å få en sugebil/firma til jobben, men mye penger å spare om ikke redd for litt manuell jobbing. -Poenget mitt er at med leiren vekk så kan bjelkelaget stives opp for så tykk dere bare vil ha støp oppå.
HSt: Eksempelet ditt er helt riktig, men argumentasjonen og implikasjonen på trådstarters stuegulv blir feil. Du blander styrke og stivhet, og du blander tre og betong.
Både tre og betong har ulik styrke i strekk og i trykk. Mens betong er rimelig ubrukelig i strekk pga lav styrke (derav armering i strekksonen) så er faktisk treverk sterkere i strekk enn i trykk. Stivheten derimot påvirkes ikke av strekk og trykk, men er primært avhengig av en materialkonstant og geometri.
Det bøyemoment som en sånn gulvbjelke må ta fordeler seg nøyaktig 50/50 mellom trykk og strekk. Strekk i bunn og trykk i topp.
Forslaget som trådstarter har fått fungerer fordi det øker bjelkehøyden som gir en økt stivhet, samtidig så vil det flytte nøytralpunktet mellom trykk og strekk oppover i bjelken, det frigjør areal i bunn av bjelken til å ta strekk og øker dermed styrken også.
Leire er sikkert flott materiale for lyd-demping ja, men den har mest sannsynlig sunket noe samme så har det blitt et åpent område over leira som luft kan sirkulere i. -Dette kan gi kaldt gulv/dårlig isolasjon om ikke tettingen ved overgang til veggene er 100%. Med litt egeninnsatts så kan dere fint spa ut leira selv, koster nok noe å få en sugebil/firma til jobben, men mye penger å spare om ikke redd for litt manuell jobbing. -Poenget mitt er at med leiren vekk så kan bjelkelaget stives opp for så tykk dere bare vil ha støp oppå.
Så sant, leira har visserligen sunket og det finnes et hulrom. Det er bare det at akustikerne vi har snakket mener at hulrom er helt topp! Kommer an på hvor stort og hvor og tusen variabler, men i dette tilfellet skulle det være bra.
Men godt poeng! Leira er definitivt i veien for oss! Vi får se hva statikeren kommer frem til.
HSt: Eksempelet ditt er helt riktig, men argumentasjonen og implikasjonen på trådstarters stuegulv blir feil. Du blander styrke og stivhet, og du blander tre og betong.
Både tre og betong har ulik styrke i strekk og i trykk. Mens betong er rimelig ubrukelig i strekk pga lav styrke (derav armering i strekksonen) så er faktisk treverk sterkere i strekk enn i trykk. Stivheten derimot påvirkes ikke av strekk og trykk, men er primært avhengig av en materialkonstant og geometri.
Det bøyemoment som en sånn gulvbjelke må ta fordeler seg nøyaktig 50/50 mellom trykk og strekk. Strekk i bunn og trykk i topp.
Forslaget som trådstarter har fått fungerer fordi det øker bjelkehøyden som gir en økt stivhet, samtidig så vil det flytte nøytralpunktet mellom trykk og strekk oppover i bjelken, det frigjør areal i bunn av bjelken til å ta strekk og øker dermed styrken også.
Denne var ikke direkte til meg, men fremdeles svært spennende lesning!
blåving: Jeg er ikke oppdatert på gamle bjelkelag, men hvis det er 16,5x16,5 så skal det være relativt trivielt å stive det av fra toppen. Veldig forenklet: Om du øker bjelkehøyden med 25% så dobler du nesten stivheten. Det tilsvarer ca en 2x6 flatt på toppen av hver gulvbjelke. Sannsynligvis er en dobling av stivheten fullstendig overkill. Hvis du i tillegg skrur det sammen med det gamle undergulvet i mellom så øker du høyden tilsvarende mer. Stivhet er enkelt, det skal bare være behagelig. Ingen dør av et mykt gulv. Syrke er litt mer komplisert, men også her får du absolutt mest igjen for å øke høyden. Problemet her er å vite hva som er sterkt nok.
Ja, ikke sant. Noe av usikkerheten har vært knyttet til naboens himlig med puss og stukkatur. Dersom man øker svikten øker man muligheten for å lage sprekker og bråk.
Spennet er nokså langt (5 meter) og dette er årsaken til at noen av håndverkerne har blitt usikre. Men dersom vi skrur nye bjelker sammen med undergulvet, må det som du sier ha mye å si for stivheten: undergulvet er 40 mm, så høyden er betraktelig økt. Takk! Statikeren får regne på styrken. Tar ingen sjanser. Mye underlig som ble avdekket under gulvbordene.
Problemet med hundre år gamle bjelker. De henger. Eventuelle lekter vil også henge. Londab profiler har flens oppe og nede og er stive som jernbanesviller når det monteres på trebjelken. Leira kan skyves litt til sides under montering.
Det er jo strekk-krefter på undersiden av bjelker, ikke på oversiden (!) så denne statikeren burde finne frem læreboka igjen. Flere lag vil jo stive litt av men det er på gal side så det har liten effekt.
Kan du utdype hvorfor du mener trykksiden er mindre viktig enn strekksiden for stivheten til en bjelke, eventuelt referere til hvilken lærebok du har brukt?
Synes forslaget med å skru gjennom gulvbordene virket fornuftig, de ekstra millimeterene med effektiv bjelkehøyde vil definitivt ikke virke negativt for bøyestivheten.
Trådstarter, jeg synes det er uklart hva du ønsker her. Du nevner at du ikke ønsker mer nødbøying i gulvet pga lydisolering, men jeg klarer ikke å se hvordan disse egenskapene er relatert?
Fant den andre tråden din, og ser du har vært i dialog med akustikere. Er det løsningen dere har kommet fram til som gjør at dere må legge på så mye vekt på gulvet? Har du sett på hva du kan spare i vekt på å bytte ut leire med noe annet?
Strukturelt så kunne det vært en idé å gjort en svært enkel vurdering på hva gulvet bærer i dag og hvor mye det må bære når prosjektet er ferdig. Forskjellen i prosent er lik hvor mye du må stive det av. Det blir en mye enklere vurdering enn å finne ut hva det faktisk kan bære i dag. Hvis du allikevel skal åpne det opp.
Det er to ting jeg er skeptisk til ved en slik løsning. For det første vil ikke en planke på flasken bygge mye i høyden. For det andre er det viktig med god forbindelse mellom bjelken og planken hvis den skal bidra til stivhet. Det tviler jeg man får til ved å skru gjennom et plankegulv. Hadde planken vært hellimt og skrudd oppå bjelken vil den nok stivet av noe. Lindab-forsterkning er nok det beste forslaget, selv om det er mye jobb. Sånn er det her i livet.
Ser en ekvivalent på en betongbjelke/trappetrinn e.l : Armering skal være på toppen hvis den henger på en vegg med fri ende. Dette pga strekkkrefter øverst. Ligger den mellom to opplegg skal armeringen nederst for strekkkreftene blir størst der.
Gjorde det bildet litt lettere å forstå ?
Ja, det er vurdert. Det som er greia er at det koster å fjerne gulvet, og det koster i alle fall å fjerne leira: kanskje 40.000,- tilsammen. Greie nummer to er at leira isolerer relativt godt, og akustikere råder oss til å la den ligge.
Dagens materialer er gode for varme og sikkert for lyd også, men massen fra leira betyr noe, den også. Veggene er et poeng. Det håper vi at solide fugematerialer skal hjelpe.
Hei, og takk for innspill! Greia er at vi ønsker å legge et lag med støp på gulvet, og det vil fort veie en hel del. Våre rådgivere har kommet med flere forslag, men alle forslagene innebærer å la leira ligge, da denne visstnok er bra isolasjon og dyr å fjerne. Vi har over tre meter takhøyde, og med kun én dør, blir det ikke så drastisk å bygge opp gulvet. Slik jeg tolker det, er planen å legge noen former for matter/sylodyn/etc, deretter gips og deretter så tykk støp som gulvet kan bære.
Her kommer statikeren inn i bildet, og jeg har nå brutt opp en del av gulvet. Det ser ut som om bjelkene er 16.5x16.5, med omtrent 70 centimeter fra senter til senter. Håper han kommer frem til at det holder å stive av fra toppen: det hadde spart oss for vanvittige mengder arbeid.
Evt ryker gulvet, men i så fall blir leira liggende. Deretter flere platelag.
Med litt egeninnsatts så kan dere fint spa ut leira selv, koster nok noe å få en sugebil/firma til jobben, men mye penger å spare om ikke redd for litt manuell jobbing.
-Poenget mitt er at med leiren vekk så kan bjelkelaget stives opp for så tykk dere bare vil ha støp oppå.
Eksempelet ditt er helt riktig, men argumentasjonen og implikasjonen på trådstarters stuegulv blir feil.
Du blander styrke og stivhet, og du blander tre og betong.
Både tre og betong har ulik styrke i strekk og i trykk. Mens betong er rimelig ubrukelig i strekk pga lav styrke (derav armering i strekksonen) så er faktisk treverk sterkere i strekk enn i trykk.
Stivheten derimot påvirkes ikke av strekk og trykk, men er primært avhengig av en materialkonstant og geometri.
Det bøyemoment som en sånn gulvbjelke må ta fordeler seg nøyaktig 50/50 mellom trykk og strekk. Strekk i bunn og trykk i topp.
Forslaget som trådstarter har fått fungerer fordi det øker bjelkehøyden som gir en økt stivhet, samtidig så vil det flytte nøytralpunktet mellom trykk og strekk oppover i bjelken, det frigjør areal i bunn av bjelken til å ta strekk og øker dermed styrken også.
Så sant, leira har visserligen sunket og det finnes et hulrom. Det er bare det at akustikerne vi har snakket mener at hulrom er helt topp! Kommer an på hvor stort og hvor og tusen variabler, men i dette tilfellet skulle det være bra.
Men godt poeng! Leira er definitivt i veien for oss! Vi får se hva statikeren kommer frem til.
Denne var ikke direkte til meg, men fremdeles svært spennende lesning!
Jeg er ikke oppdatert på gamle bjelkelag, men hvis det er 16,5x16,5 så skal det være relativt trivielt å stive det av fra toppen.
Veldig forenklet: Om du øker bjelkehøyden med 25% så dobler du nesten stivheten. Det tilsvarer ca en 2x6 flatt på toppen av hver gulvbjelke. Sannsynligvis er en dobling av stivheten fullstendig overkill. Hvis du i tillegg skrur det sammen med det gamle undergulvet i mellom så øker du høyden tilsvarende mer. Stivhet er enkelt, det skal bare være behagelig. Ingen dør av et mykt gulv.
Syrke er litt mer komplisert, men også her får du absolutt mest igjen for å øke høyden. Problemet her er å vite hva som er sterkt nok.
Spennet er nokså langt (5 meter) og dette er årsaken til at noen av håndverkerne har blitt usikre. Men dersom vi skrur nye bjelker sammen med undergulvet, må det som du sier ha mye å si for stivheten: undergulvet er 40 mm, så høyden er betraktelig økt. Takk! Statikeren får regne på styrken. Tar ingen sjanser. Mye underlig som ble avdekket under gulvbordene.
Det er to ting jeg er skeptisk til ved en slik løsning. For det første vil ikke en planke på flasken bygge mye i høyden. For det andre er det viktig med god forbindelse mellom bjelken og planken hvis den skal bidra til stivhet. Det tviler jeg man får til ved å skru gjennom et plankegulv. Hadde planken vært hellimt og skrudd oppå bjelken vil den nok stivet av noe. Lindab-forsterkning er nok det beste forslaget, selv om det er mye jobb. Sånn er det her i livet.