Antagelivis har du så mye varmetap i himlingen at kaldloftet ditt er like (eller litt kaldere) enn inne tempen din. Dermed slår kondensen seg på undersiden av taktroen for der først er det kaldt.
ikke så unormalt det etter alt regnet som har vært, du målte antakelig på kvelden. (hygrometer til å måle RH med har som regel en nøyaktighet på +- 4%, om du ikke har et proffinstrument. Hårhygrometerne du får til under 100 kr fungerer oftest bare noen uker før de er tettet med støv og viser unøyaktig. Husk også at en ikke bør ta på ,ellerpuste for lenge rundt en slik måler da det påvikrker resultatet ditt ganske mye. 1 grad C er ca 5%rh. Tenk på hva som skjer om kveldene ute på denne tiden av året. Det er varmt og godt om dagen, men når du våkner om morgenen er det dugg i gresset. Dugg er 100% RH +.
Men om det er isolert opp til mønet ogplastikken er lagt på undersiden av hanebjelken uten isolasjon i hanebjelken vil dette skape kondens mellom isolasjon og undertak?
Ja jeg jobber med det her. Jeg har holdt kurser i fuktfysikk for over 6000stk i norge, sverige, kroatia, england. Jeg lever av at folk ikke forstår relativ luftfuktighet. Blandt deltakerene på mine kurs er alt fra de store entreprenørene til Sintef Byggforsk. Husk dette med fuktfysikk er et meget smalt tema, og det er få som kan det. Om du skal finne ut om en takstmann eller bygningsingeniør kan fukt. Spør om de kan forklare deg Relativ luftfuktighet. Eller spør hvordan føles 90% relativ luftfuktighet ut på kroppen? (RH i oslo i januar er ca 90% utendørs) Inne er det ca 20-40%
mvh Tom Robert SLetta
Må bare støtte Tommi 110% på det han skriver! Jeg var naiv og fulgte rådet fra Glava Etterisolering-brosjyre, der var alt bare positivt med etterisolering, bare å "Rull'n ut" som de sier, så skulle kostnader spares osv osv. Ikke ett ord om at man må være sikker på at diff-sperren er 100% tett før man går på etterisolering... Og hva skjedde?! Jeg rullet ut isolasjon sent i høst, og da jeg sjekket nå etter nyttår var det rim på undersiden av bordtaket på loftet... Jeg har selv utdanning innen bygg og burde sikkert tenkt på dette før, men det er som Tommi sier, det ikke mange som kan fukt, selv om de burde/kunne ha gjort det... Nå har jeg rullet sammen isolasjonen igjen, og vips så forsvant rim/kondens og alt er som det var, bortsett fra at jeg kastet bort tusenvis av kroner på isolasjon da, og har krabbet rundt og bannet mens jeg rullet isolasjonen sammen igjen.. >:( Målte dessuten temperatur og luftfuktighet i forbindelse med oppdagelsen av rim/kondens, og alle målingene støtter oppunder det Tommi har skrevet tidligere. Konklusjon: IKKE IKKE IKKE etterisoler loftet ditt sålenge du ikke garantert vet at diffsperren er tett!
Jeg har samme problemet, endel svertesopp i taktroa. Kan det lønne seg å sette inne en luftavfukter, eller løser dette bare problemet imidlertidlig? Tenkte også sette inn en ventil til, de som eide bygget har bygd på taket litt slik at luka i den ene enden er innebygd, dette kan vel kanskje også være litt av problemet? Kunne en baderomsvifte vært lurt?
Jeg har ihvertfall ikke mulighet til å rive ned alt taket og legge plast på nytt :'(
Kaldt loft Kondens i loftsrom skyldes som regel varm luft som trenger opp fra bebodde rom. Lufta kan komme via utette dører i knevegger på loft i halvannenetasjes hus, utett dampsperre i underliggende etasjeskiller, luftlekkasjer rundt utette loftsluker eller andre gjennomføringer. Luften avkjøles og kondenserer på kalde flater. Dårlig lufting hindrer vanndampen i å bli trukket ut av de kalde rommene og forverrer problemet.Ved væromslag fra kaldt til varmt vær kan det i korte perioder kondensere på kalde loft selv om det er god lufting og tette konstruksjoner, fordi fuktig uteluft kommer inn på kaldt loft via lufteåpninger. Kondens på loft fører ofte til svertesopp på kalde flater som f.eks. undertak. Faren for kondens er størst hvis taket er tekt med papp- eller pappshingel slik at undertaket blir kaldere enn ved annen tekning. Svertesopp har i seg selv små konsekvenser, men avslører tilgang på fukt og fare for større skader. "Muggdannelse og råte kan gi luktproblemer og i verste fall helseproblemer/sykmelding for din stakkars mor". Vinterstid kan kondens bygge seg opp som store mengder rim/is på kalde flater. I mildvær smelter rimet og gir vann- og ev. råteskader etter hvert. Små mengder kondens ved væromslag har som regel små eller ingen konsekvenser. Kondens må hindres. Eventuelle luftlekkasjer fra varme rom må tettes og utette fuktsperrer utbedres. Takkonstruksjoner bør ha luftesjikt eller må luftes på annen måte. Eventuell svertesopp og mugg bør vaskes bort med vann tilsatt soppdrepende middel eller klorholdig vaskemiddel. Vann i konstruksjoner må tørkes ut og ev. råteskadet trevirke skiftes ut. Lekkasje av kald luft inn i konstruksjoner. Lekkasjer av kald luft inn i konstruksjoner kan avkjøle dampsperren dersom lufta kan trenge gjennom/forbi varmeisolasjonen. Det kan da oppstå kondens mellom fuktsperre og innvendig kledning. Dette kan f.eks. forekomme hvis isolasjonen i trebjelkelag ikke fyller godt nok ut i hulrommet mellom bjelkene og utvendig tetting er dårlig. Kald luft kan da lekke inn på oversiden av himlingen. Kald luft lekker inn i trebjelkelag og kjøler ned dampsperren. Det kan føre til kondens mellom dampsperre og platekledningen, ev. også himlingen. Kondens kan gi fuktskader på f.eks. platekledning. Luftlekkasjene må tettes og varmeisolasjonen må fylle hulrommet helt mellom bjelkene. Man må også sikre at kald luft ikke kan nå luftsjikt i konstruksjonen og spre seg gjennom sjiktet. Eventuelle skadede kledninger bør skiftes. Oppunder himlingen er det som regel et innvendig overtrykk, og det er derfor viktig at dampsperresjiktet er helt lufttett i alle detaljer. Tykk varmeisolasjon øker faren for kondens. Utettheter i dampsperren og vindsperren som fører til luftlekkasjer gjennom varmeisolasjonen, kan ikke kompenseres med god lufting på oversiden. Lufting og fjene evt. muggsopp som beskrevet over er et forslag , men en perfekt løsning blir det neppe med bare det. Spesielt hvis det er/har vært lekasjer fra "yttertaket" over lengre tid også burde det kanskje vært gjort mye mere.Noe som kan koste en liten formue.
Høres omfattende ut , tenkte jeg skulle vasket taktroa med soppdrepende middel, og kanskje løftet på all isolasjonen og "lappet" litt hvis det var noen skader på dampsperra?
Loftsluka lukker seg heller ikke helt igjen, kan det hjelpe å lime på en slags gummilist eller noe på den?
Skal ihvertfall ordne med litt mer lufting i form av en luke eller to, så får jeg sjekke tilstanden etterhvert etter jeg har vasket og sett hvor ille problemet er. Huset er jo 35 år gammelt så det har jo mest sannynlig skjedd over tid
Loftsluka lukker seg heller ikke helt igjen, kan det hjelpe å lime på en slags gummilist eller noe på den?
Ja det vil være en god ide å bruke tetningslister .
Skal ihvertfall ordne med litt mer lufting i form av en luke eller to, så får jeg sjekke tilstanden etterhvert etter jeg har vasket og sett hvor ille problemet er. Huset er jo 35 år gammelt så det har jo mest sannynlig skjedd over tid
Når huset ikke er mere enn 35 år burde jo det tyde på at utskiftning av en større del av tre konstruksjonene (bjelker/taktro) ikke blir nødvendig.Er taket: evnt. papp/lekter/yttertak fra byggeår,må nok papp/lekter/yttertak byttes ut innen noen år likevel.Skal man legge nytt tak som beskrevet over blir det relativt lite merarbeid og bytte ut taktro i et mindre omeråde med vannskade f.eks rundt pipe. Hvor store evnt. skader er ser man først hvis man åpner opp og ser etter misfarging,sopp,råte på undersiden av undertak/bjelker.
Evnt. taklekasjer må stoppes / repareres , husk og se ekstra godt etter rundt piper o.l
greygoo: Eternitt tak fører ofte til problemer. Før de monterte nytt yttertak sist burde de ha fjernet det gamle eternitt taket og i det minste lagt ny takpapp eller et diffusjonsåpent undertak (diffusjonsåpent undertak benyttes på isolerte skrå tretak uten kaldt loft. Isolasjonen kan da legges helt opp til undertak) lekter / nytt yttertak for og være på den sikre siden.Enkle løsninger er ikke alltid så lurt.
Siste redigering: Wednesday, November 25, 2009 6:46:17 PM av Rune
Noen som har erfaring med Klimavakten Loft?. Ikke akkurat noen billig affære. 20k skulle de ha for Ekstra-varianten
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Antagelivis har du så mye varmetap i himlingen at kaldloftet ditt er like (eller litt kaldere) enn inne tempen din. Dermed slår kondensen seg på undersiden av taktroen for der først er det kaldt.
Spesialrådgiver
Må bare støtte Tommi 110% på det han skriver! Jeg var naiv og fulgte rådet fra Glava Etterisolering-brosjyre, der var alt bare positivt med etterisolering, bare å "Rull'n ut" som de sier, så skulle kostnader spares osv osv. Ikke ett ord om at man må være sikker på at diff-sperren er 100% tett før man går på etterisolering...
Og hva skjedde?! Jeg rullet ut isolasjon sent i høst, og da jeg sjekket nå etter nyttår var det rim på undersiden av bordtaket på loftet... Jeg har selv utdanning innen bygg og burde sikkert tenkt på dette før, men det er som Tommi sier, det ikke mange som kan fukt, selv om de burde/kunne ha gjort det... Nå har jeg rullet sammen isolasjonen igjen, og vips så forsvant rim/kondens og alt er som det var, bortsett fra at jeg kastet bort tusenvis av kroner på isolasjon da, og har krabbet rundt og bannet mens jeg rullet isolasjonen sammen igjen.. >:(
Målte dessuten temperatur og luftfuktighet i forbindelse med oppdagelsen av rim/kondens, og alle målingene støtter oppunder det Tommi har skrevet tidligere.
Konklusjon: IKKE IKKE IKKE etterisoler loftet ditt sålenge du ikke garantert vet at diffsperren er tett!
Jeg har ihvertfall ikke mulighet til å rive ned alt taket og legge plast på nytt :'(
Kondens i loftsrom skyldes som regel varm luft som trenger opp fra bebodde rom. Lufta kan komme via utette dører i knevegger på loft i halvannenetasjes hus, utett dampsperre i underliggende etasjeskiller, luftlekkasjer rundt utette loftsluker eller andre gjennomføringer. Luften avkjøles og kondenserer på kalde flater. Dårlig lufting hindrer vanndampen i å bli trukket ut av de kalde rommene og forverrer problemet.Ved væromslag fra kaldt til varmt vær kan det i korte perioder kondensere på kalde loft selv om det er god lufting og tette konstruksjoner, fordi fuktig uteluft kommer inn på kaldt loft via lufteåpninger.
Kondens på loft fører ofte til svertesopp på kalde flater som f.eks. undertak. Faren for kondens er størst hvis taket er tekt med papp- eller pappshingel slik at undertaket blir kaldere enn ved annen tekning.
Svertesopp har i seg selv små konsekvenser, men avslører tilgang på fukt og fare for større skader. "Muggdannelse og råte kan gi luktproblemer og i verste fall helseproblemer/sykmelding for din stakkars mor". Vinterstid kan kondens bygge seg opp som store mengder rim/is på kalde flater. I mildvær smelter rimet og gir vann- og ev. råteskader etter hvert. Små mengder kondens ved væromslag har som regel små eller ingen konsekvenser.
Kondens må hindres. Eventuelle luftlekkasjer fra varme rom må tettes og utette fuktsperrer utbedres. Takkonstruksjoner bør ha luftesjikt eller må luftes på annen måte. Eventuell svertesopp og mugg bør vaskes bort med vann tilsatt soppdrepende middel eller klorholdig vaskemiddel. Vann i konstruksjoner må tørkes ut og ev. råteskadet trevirke skiftes ut.
Lekkasje av kald luft inn i konstruksjoner. Lekkasjer av kald luft inn i konstruksjoner kan avkjøle dampsperren dersom lufta kan trenge gjennom/forbi varmeisolasjonen. Det kan da oppstå kondens mellom fuktsperre og innvendig kledning. Dette kan f.eks. forekomme hvis isolasjonen i trebjelkelag ikke fyller godt nok ut i hulrommet mellom bjelkene og utvendig tetting er dårlig. Kald luft kan da lekke inn på oversiden av himlingen.
Kald luft lekker inn i trebjelkelag og kjøler ned dampsperren. Det kan føre til kondens mellom dampsperre og platekledningen, ev. også himlingen.
Kondens kan gi fuktskader på f.eks. platekledning.
Luftlekkasjene må tettes og varmeisolasjonen må fylle hulrommet helt mellom bjelkene. Man må også sikre at kald luft ikke kan nå luftsjikt i konstruksjonen og spre seg gjennom sjiktet. Eventuelle skadede kledninger bør skiftes.
Oppunder himlingen er det som regel et innvendig overtrykk, og det er derfor viktig at dampsperresjiktet er helt lufttett i alle detaljer. Tykk varmeisolasjon øker faren for kondens. Utettheter i dampsperren og vindsperren som fører til luftlekkasjer gjennom varmeisolasjonen, kan ikke kompenseres med god lufting på oversiden.
Lufting og fjene evt. muggsopp som beskrevet over er et forslag , men en perfekt løsning blir det neppe med bare det.
Spesielt hvis det er/har vært lekasjer fra "yttertaket" over lengre tid også burde det kanskje vært gjort mye mere.Noe som kan koste en liten formue.
Loftsluka lukker seg heller ikke helt igjen, kan det hjelpe å lime på en slags gummilist eller noe på den?
Skal ihvertfall ordne med litt mer lufting i form av en luke eller to, så får jeg sjekke tilstanden etterhvert etter jeg har vasket og sett hvor ille problemet er. Huset er jo 35 år gammelt så det har jo mest sannynlig skjedd over tid
Ja det vil være en god ide å bruke tetningslister .
Skal ihvertfall ordne med litt mer lufting i form av en luke eller to, så får jeg sjekke tilstanden etterhvert etter jeg har vasket og sett hvor ille problemet er. Huset er jo 35 år gammelt så det har jo mest sannynlig skjedd over tid
Når huset ikke er mere enn 35 år burde jo det tyde på at utskiftning av en større del av tre konstruksjonene (bjelker/taktro) ikke blir nødvendig.Er taket: evnt. papp/lekter/yttertak fra byggeår,må nok papp/lekter/yttertak byttes ut innen noen år likevel.Skal man legge nytt tak som beskrevet over blir det relativt lite merarbeid og bytte ut taktro i et mindre omeråde med vannskade f.eks rundt pipe. Hvor store evnt. skader er ser man først hvis man åpner opp og ser etter misfarging,sopp,råte på undersiden av undertak/bjelker.
Evnt. taklekasjer må stoppes / repareres , husk og se ekstra godt etter rundt piper o.l
greygoo:
Eternitt tak fører ofte til problemer.
Før de monterte nytt yttertak sist burde de ha fjernet det gamle eternitt taket og i det minste lagt ny takpapp eller et diffusjonsåpent undertak (diffusjonsåpent undertak benyttes på isolerte skrå tretak uten kaldt loft. Isolasjonen kan da legges helt opp til undertak) lekter / nytt yttertak for og være på den sikre siden.Enkle løsninger er ikke alltid så lurt.