Jeg har samme problemet, endel svertesopp i taktroa.
Fukt på kaldloft kommer vel vanligvis fra lekkasje utenfra, byggfukt, konveksjon/diffusjon av fuktig luft innefra eller fukt utenfra som kondenserer på loftet pga mildt og fuktig vinterklima eller væromslag. Mildere vintre gjør at problem med periodevis kondens og derav følgende muggvekst stadig er økene.
En del metoder for å utbedre eller begrense skadevirkningene fra de to sistnevnte situasjonene er allerede belyst i innlegg over (Etablere konveksjon diffusjonsperre i himling vha plastfolie samt avfukter eller innstallasjonsteknisk løsning med styrt ventilasjon.)
Her er noen andre tiltak som muligens kan være til nytte:
-Byggets trykkbilde påvirker fukt og varmetransporten. Etterstreb undertrykk i boligen for å redusere overtrykket mot lofts etasjen. Fuktkonveksjon forekommer om det råder innvendig overtrykk ved taknivå. Unngå derfor visse typer naturlig ventilasjon og tillufts ventilasjonssysstemer som skaper overtrykk og etterstreb ventilasjonssystemer som skaper undertrykk.
-Fuktproduksjonen i boligen bør reduseres. Unngå å tørke tøy inne, benytt avtrekksvifte på kjøkken, bad etc.
-Benytt oppvarmingssystem med forbrenning, dvs bruk skorsteinen. Dette bidrar til oppvarming og opptørking på loft samtidig som det gir større luftomsetning i boligen og dermed senker overtrykket.
- Alternativt kan varmekilde monteres på loft, og benyttes ved fuktkritiske perioder (væromslag, mildt fuktig vintervær)
-Redusert isolasjonsmengden i bjelkelaget, la det ”lekke” litt varme opp på loftet for å bidra til uttørking. Lofttemperatur 5 grader høyere enn utetemperatur er tilstrekkelig til å unngå mugg og soppangrep
- I visse tilfelle der det heller ikke er montert diffusjon/konveksjonssperre mot loft, kan det være fordelaktig å benytte hygroskopisk isolering som cellulose, etc. Denne er ofte mer lufttett og har høyere densitet, noe som innebærer minsket fuktkonveksjon. Samtidig innehar den egenskaper som demper fuktsvigningene og bidrar til lavere fuktnivåtopper.
-Unngå trefiber, OSB, kryssfiner, spon på yttertakets innerkledning.
-Ventilasjon er viktig, men ikke overventiler om vinteren. Er en helt sikker på at ikke fukten kommer fra tak-lekkasje eller fuktig inneluft som strømmer opp fra boligen, kan en redusere ventilasjonen noe, men aldri helt. Ventilerte luftspalter ved takfoten klarer ofte ikke å tørke opp fukt fra inneluft eller taket, men fører tvert imot til mer fukt og kjøler ned loftet ytterligere. En bør derfor stenge tilførsel langs takfot og ventilere kun gjennom ventiler i gavl. En til to ventiler i hver gavl er som regel tilstrekkelig.
En kan jo og gjøre endringer med selve taket, men dette er som regel mer kostnadskrevende og omfattende, for eksempel. -Gjøre taket dampåpent, dermed faller behov for lufting bort. -Kondensisolering, dvs legge isolasjon mellom undertaksplater og tekking.. -Eller kanskje den beste løsningen fuktteknisk sett, å plassere isolasjon og dampsperre utenfor bærekonstruksjonen. -Evt.Isolasjon direkte på yttertak, forholdsvis ny metodei Norden, men benyttet i Tyskland i 25 år og på vei inn i Sverige.
Programmet HAM-Tools er spesielt utviklet for å simulere og beregne bla. varme-, fukt- og lufttransport, varmelagring etc. i bygg med kaldloft.
Ellers kan Vaisala fuktkalkulator være ett nyttig redskap mht fuktberegninger, duggpunkt, metningsgrad etc.
Har lest mye om isolering og dampsperre her i forbindelse med renovering av hytte. Fikk en dårlig følelse om hva status var hjemme på kaldloftet siden vi nettopp har etterisolert for å spare penger!
Etter en kjapp tur på loftet er jeg rimelig nedbrutt.
Lufting mellom isolasjon og sutak(skråtak mot loft) virker å være mangelfull. Det virker som om det er benyttet asfaltpapp som er spent på 10-12mm strø og isolasjonen presser pappen mot sutaket. Jeg vet det er laget åpninger ut i kassen nede og vuderer å føre noe ned dit bak pappen for å åpne opp for lufting.
Det er tydelig fuktigere på loftet enn før etterisoleringen og legging av gulvspon. Finner fukt, frostrim, mugg flere steder i taket. Vi har bodd her i 5 år og merket ikke noe til dette tidligere, men har nylig tatt i bruk flere rom i 2.etg slik at det er blitt varmere under loftet.
Det mangler tilfredstillende dampsperre på tak i 2.etg flere steder. Må vi virkelig rive takene i 2 etg for å legge ny dampsperre.
Kan vi lage varmloft når jeg er såpass usikker på luftingen nedover i skråtaket. Kan vi bare skjøte dampsperren med teip?
Er det noe jeg kan gjøre imidlertidig for å dempe problemet? Har barnefødsel rett rundt hjørnet og dette kunne ikke kommet på ett mer utrivelig tidspunkt!
Skal jeg bare fjerne den ekstra isolasjonen og sponpatene først?
Lær dere Relativ luftfuktighet, så forstår dere litt mer alle sammen. Hvis du setter inn fler ventiler hva skjer med temperaturen på loftet da? For hver grad temperaturen synker økes RF med ca 5%.
Slik du beskriver det så høres det ut som fuktigheten (ikke RF) er konstant under lufting. Da vil RF øke med synkende temperatur. I praksis er det slik at den kalde luften som blir ventilert inn presser ut noe av den varme fuktige luften. Et sted vil denne fuktigeten i den varme luften kondensere, men det er ikke inne på kaldloftet men på vei ut av loftet der den møter kald uteluft, f.eks på kistebordene.
Det er en annen effekt som oppstår som du brude nevne. Det er ALLTID litt varmere på kaldloft enn ute (se en annen tråd på forumet). Den kalde lufta som kommer inn blir varmet opp og dens RF synker. Dermed kan den ta opp mer fuktighet og tørker opp loftet. Det samme skjer inne i huset. Panel og parkett krymper om vinteren fordi uteluften blir tørr når den kommer inn og blir varmet opp. (samme effekt oppstår i lungene)
Det som står over gjelder når utelufta er kaldere enn innelufta. Om sommeren er det omvendt inne i huset. Da vil varm uteluft kondensere i kalde kjellere, men på loftet er det som regel varmere enn ute også om sommeren. Sola varmer opp taket og loftet så man får samme effekt som om vinteren, også om natten.
Problemet til Jani hadde vært unngått hvis han hadde hatt bedre lufting. Han skriver selv at lufting virker å være mangelfull. Hadde han utbedret luftingen (hvis mulig) så kunne den ekstra isolasjonen fortsatt vært der.
Som Hans skriver så vil mer isolasjon føre til at fuktig luft fra huset (ved utett dampsperre) kondenserer i isolasjonen, fordi det øverste laget isolasjon vil være like kaldt som luften på loftet. Sopp over isolasjonen er mer sannsynlig forårsaket av byggfukt eller utett tak.
Det skal være lufting på 5cm mellom taktro og isolasjon. Dette for at luften som kommer gjennom isolasjonsjiktet og ut mot kald flate/ kald luft skal ha mulighet for å bli transportert bort. Ser det blir antydet av slt at det kan være fordeler med å tette igjen ventilasjin ved takfot, det er jeg veldig uenig i, men jeg er enig i at det er store fordeler med å åpne for ventilasjon i gavlvegger evt møne. Jeg begrunner det med at fuktig inneluft må få muligehet til å bli transporttert ut fra loftet. Når en åpner ved takfot/raft vil en mest sannsynlig ta inn luft på en side av huset mens en på andre siden vil dra ut luft. Det er vinden som skaper undertrykk på en side av huset. Dersom vindstille vil varm fuktig luft ha mulighet for å gå ut i møne.
En må ta stilling til om en skal ha et kaldt ventilert loft eller om en skal gjennomføre et "kaldt loft" som blir tettet av et diffusjonsåpent undertak. Ved sist nevnte foregår da diff gangen gjennom undertaket og en har ikke ventiler, dette fungerer. Skal en ha et kaldt ventilert loft må en gjennomføre det og ventilere det loftet på alle husets fire sider og helst i møne også.
En annen ting som er viktig for loftets ve og vel er at luften inne i huset er godt ventilert og at ventilasjonsanlegget gir et svakt undertrykk.
Ser det blir antydet av slt at det kan være fordeler med å tette igjen ventilasjin ved takfot, det er jeg veldig uenig i
I innlegget mitt har jeg prøvd å understreke at en del forutsetninger må være til stede før en stenger ventilert luftspalte ved takfot. En av disse er forutsetningene er nettopp at det ikke ”lekker” fuktig inneluft opp til loftet ;)
For øvrig skulle fordeler med å tette luftespalte om vinteren være grundig dokumentert gjennom omfattende forskingsrapporter/feltundersøkelser/studier og analyser fra en god del anerkjente institusjoner og forskningsmiljøer , referanser:
Statens Byggeforskningsinstitut (Dk) Brandt/Hansen, SBI-rapport 1998, Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Samuelson,Ingemar, 1992, Fuktsäkrare byggnadsdelar. Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Samuelson,Ingemar, 1995, Fuktbalans I kalla vindsutrymmen Högskolan i Borås, Olsson/Ehnlund, 2000, Torra tak University of Leuven, Belgium. Janssens. Hens -99: Heat and Moisture Response of Vented and Compact Cathedral Ceilings: A test House Evaluation, Fraunhofer Institute (De), Kunzel/Grosskinsky, -89: The Pitched Roof. Chalmers tekniska högskola, Ahrnens /Borglund, 2007, Fukt på kallvindar Chalmers Byggnadsfysik, Carl-Eric Hagentoft ,2008, Effekter på funktion och kostnad av styrd ventilation av kallvindar Bygg og Teknik, Engman/Samuelson, 2006, Kalla vindar – problem och förbättringar Bygg og Teknik, Hagentoft/Sasic/Ahrnens/Borglund. 2007,Effekter på funktion och kostnad av styrd ventilation av kallvindar
Joda, jeg ser det at dersom en en klarer å lukke helt mot inneluft så skulle det kunne gå. Men de fleste hus er ikke så tett, så på et eldre hus blir dette veldig teoretisk. Jeg går utfra at du leste innlegget mitt og måten jeg foreslo for nybygg. Der en lukker for all ventilasjon og all evt diffusjon går gjennom dampåpent undertak. Dette forutsetter også helt tett dampsperre fra inneluft. og sansynligvis uten loftsluke.
Har studerte en del tråder her på forumet nå og det er vrient å forstå om lufting i galv/møne er bra eller dårlig ide om vinteren. Jeg tror jeg starter med å utbedre lufting mellom taktro og isolasjon, samt installere 2 stk ventiler høyest mulig i galv. Dette i mitt tilfelle er betraktelig enklere enn å reparere dampsperre.
Krysser fingrene for at dette hjelper i mitt tilfelle.
Vil det hjelpe¨å sette opp en luftavfukter før ventilene er på plass?
Det er verdt et forsøk. Hele poenget er at du må få hyppig luftutskifting på loftet ditt. Hvordan huset ligger til spiller også en rolle. Er det vind så vil vinden bidra til at luften skiftes ut. Å åpne møne nå på vinteren er ingen god ide, det vil være vanskelig å gjennomføre for du må tette ute under møne stein for å unngå å få inndrev av vann under steinen. Å gå på taket nå er dårlig butikk for helsen. Tett rundt loftsluke og evt isoler den.
Har studerte en del tråder her på forumet nå og det er vrient å forstå om lufting i galv/møne er bra eller dårlig ide om vinteren
Du bør selvsagt utbedre luftespaltene og etablere dampsperre og tette for fuktig inneluft opp mot loft når du får anledning. Som midlertidig tiltak bør du kanskje også prøve å redusere fuktproduksjonen i boligen.
Mht varierende meninger ang. lufting på loft. Grunntanken for ventilasjon av kaldloft er at luftutskifting skal sørge for uttørking av eventuell fukt som lekker inn på kaldloftet. Av dette følger at en øket isolering i bjelkelaget øker ventilasjonsbehovet. Dette utfra tanken om at et kjøligere loft medfører at ventilasjonsluftens evne til å absorbere og frakte bort fuktighet avtar og at en således behøver en større mengde luft for å føre bort samme mengde fukt. I dag viser studier at ventilasjon av loft i fuktig kystklima, der RF i luften er høy vinterstid, snarere kan gi fuktproblem. Ventilasjonsluften har vinterstid nesten ingen mulighet for å føre bort fukt ettersom den ofte nærmest er fuktmettet. I stede kan ventilasjonen tilføre fukt til kaldloftet og således øke fuktbelastningen på loftet.. Mao bør en ta beliggenhet og klima med i betraktningen ved valg av løsninger på kaldloft.
Siden du oppgir bosted Stavanger, bør du merke deg at RF hittil i år flere ganger har vært oppe i 96% i området. Luftespalter sammen med gavlventiler på kaldloft kan gi en luftutskifting på 100-150 ganger i timen. Er forholdene ugunstige kan dette medføre betydelig mengder tilført fukt.
En del målinger på eldre etterisolerte hus, kan tyde på at om loftstemperaturen holder seg ca 5 grader høyere enn utetemperaturen, er dette ofte tilstrekkelig. Sjekker en i tillegg at RF på loftet ikke overstiger 75% (kritisk fukttilstand) , vil en som regel unngå fukt/muggproblemer.
Har studerte en del tråder her på forumet nå og det er vrient å forstå om lufting i galv/møne er bra eller dårlig ide om vinteren
Du bør selvsagt utbedre luftespaltene og etablere dampsperre og tette for fuktig inneluft opp mot loft når du får anledning. Som midlertidig tiltak bør du kanskje også prøve å redusere fuktproduksjonen i boligen.
For å utsette problemet har jeg nå gjort midlertidige inngrep fra loftet slik at lufting i skratak er noe bedre(har staket opp med lekter slik at jeg har luftesluse mellom isolasjon og taktro på mellom 20 og 40mm over det meste. Videre har jeg plassert en woods ds15 luftavfukter oppe på loftet. Dette ser ut til å ha en positiv effekt. Siden luftavfukteren sliter når det blir for kaldt lurer jeg på å sette opp en liten oljeovn eller ett sikrere varmeelement. Kan det være en god ide nå som vi har denne ekstrem tempen?
Fukt på kaldloft kommer vel vanligvis fra lekkasje utenfra, byggfukt, konveksjon/diffusjon av fuktig luft innefra eller fukt utenfra som kondenserer på loftet pga mildt og fuktig vinterklima eller væromslag.
Mildere vintre gjør at problem med periodevis kondens og derav følgende muggvekst stadig er økene.
En del metoder for å utbedre eller begrense skadevirkningene fra de to sistnevnte situasjonene er allerede belyst i innlegg over (Etablere konveksjon diffusjonsperre i himling vha plastfolie samt avfukter eller innstallasjonsteknisk løsning med styrt ventilasjon.)
Her er noen andre tiltak som muligens kan være til nytte:
-Byggets trykkbilde påvirker fukt og varmetransporten.
Etterstreb undertrykk i boligen for å redusere overtrykket mot lofts etasjen.
Fuktkonveksjon forekommer om det råder innvendig overtrykk ved taknivå.
Unngå derfor visse typer naturlig ventilasjon og tillufts ventilasjonssysstemer som skaper overtrykk og etterstreb ventilasjonssystemer som skaper undertrykk.
-Fuktproduksjonen i boligen bør reduseres. Unngå å tørke tøy inne, benytt avtrekksvifte på kjøkken, bad etc.
-Benytt oppvarmingssystem med forbrenning, dvs bruk skorsteinen. Dette bidrar til oppvarming og opptørking på loft samtidig som det gir større luftomsetning i boligen og dermed senker overtrykket.
- Alternativt kan varmekilde monteres på loft, og benyttes ved fuktkritiske perioder (væromslag, mildt fuktig vintervær)
-Redusert isolasjonsmengden i bjelkelaget, la det ”lekke” litt varme opp på loftet for å bidra til uttørking.
Lofttemperatur 5 grader høyere enn utetemperatur er tilstrekkelig til å unngå mugg og soppangrep
- I visse tilfelle der det heller ikke er montert diffusjon/konveksjonssperre mot loft, kan det være fordelaktig å benytte hygroskopisk isolering som cellulose, etc. Denne er ofte mer lufttett og har høyere densitet, noe som innebærer minsket fuktkonveksjon. Samtidig innehar den egenskaper som demper fuktsvigningene og bidrar til lavere fuktnivåtopper.
-Unngå trefiber, OSB, kryssfiner, spon på yttertakets innerkledning.
-Ventilasjon er viktig, men ikke overventiler om vinteren.
Er en helt sikker på at ikke fukten kommer fra tak-lekkasje eller fuktig inneluft som strømmer opp fra boligen, kan en redusere ventilasjonen noe, men aldri helt.
Ventilerte luftspalter ved takfoten klarer ofte ikke å tørke opp fukt fra inneluft eller taket, men fører tvert imot til mer fukt og kjøler ned loftet ytterligere.
En bør derfor stenge tilførsel langs takfot og ventilere kun gjennom ventiler i gavl.
En til to ventiler i hver gavl er som regel tilstrekkelig.
En kan jo og gjøre endringer med selve taket, men dette er som regel mer kostnadskrevende og omfattende, for eksempel.
-Gjøre taket dampåpent, dermed faller behov for lufting bort.
-Kondensisolering, dvs legge isolasjon mellom undertaksplater og tekking..
-Eller kanskje den beste løsningen fuktteknisk sett, å plassere isolasjon og dampsperre utenfor bærekonstruksjonen.
-Evt.Isolasjon direkte på yttertak, forholdsvis ny metodei Norden, men benyttet i Tyskland i 25 år og på vei inn i Sverige.
Programmet HAM-Tools er spesielt utviklet for å simulere og beregne bla. varme-, fukt- og lufttransport, varmelagring etc. i bygg med kaldloft.
Ellers kan Vaisala fuktkalkulator være ett nyttig redskap mht fuktberegninger, duggpunkt, metningsgrad etc.
Etter en kjapp tur på loftet er jeg rimelig nedbrutt.
Lufting mellom isolasjon og sutak(skråtak mot loft) virker å være mangelfull. Det virker som om det er benyttet asfaltpapp som er spent på 10-12mm strø og isolasjonen presser pappen mot sutaket. Jeg vet det er laget åpninger ut i kassen nede og vuderer å føre noe ned dit bak pappen for å åpne opp for lufting.
Det er tydelig fuktigere på loftet enn før etterisoleringen og legging av gulvspon. Finner fukt, frostrim, mugg flere steder i taket. Vi har bodd her i 5 år og merket ikke noe til dette tidligere, men har nylig tatt i bruk flere rom i 2.etg slik at det er blitt varmere under loftet.
Det mangler tilfredstillende dampsperre på tak i 2.etg flere steder. Må vi virkelig rive takene i 2 etg for å legge ny dampsperre.
Kan vi lage varmloft når jeg er såpass usikker på luftingen nedover i skråtaket. Kan vi bare skjøte dampsperren med teip?
Er det noe jeg kan gjøre imidlertidig for å dempe problemet? Har barnefødsel rett rundt hjørnet og dette kunne ikke kommet på ett mer utrivelig tidspunkt!
Skal jeg bare fjerne den ekstra isolasjonen og sponpatene først?
Slik du beskriver det så høres det ut som fuktigheten (ikke RF) er konstant under lufting. Da vil RF øke med synkende temperatur. I praksis er det slik at den kalde luften som blir ventilert inn presser ut noe av den varme fuktige luften. Et sted vil denne fuktigeten i den varme luften kondensere, men det er ikke inne på kaldloftet men på vei ut av loftet der den møter kald uteluft, f.eks på kistebordene.
Det er en annen effekt som oppstår som du brude nevne. Det er ALLTID litt varmere på kaldloft enn ute (se en annen tråd på forumet). Den kalde lufta som kommer inn blir varmet opp og dens RF synker. Dermed kan den ta opp mer fuktighet og tørker opp loftet. Det samme skjer inne i huset. Panel og parkett krymper om vinteren fordi uteluften blir tørr når den kommer inn og blir varmet opp. (samme effekt oppstår i lungene)
Det som står over gjelder når utelufta er kaldere enn innelufta. Om sommeren er det omvendt inne i huset. Da vil varm uteluft kondensere i kalde kjellere, men på loftet er det som regel varmere enn ute også om sommeren. Sola varmer opp taket og loftet så man får samme effekt som om vinteren, også om natten.
Problemet til Jani hadde vært unngått hvis han hadde hatt bedre lufting. Han skriver selv at lufting virker å være mangelfull. Hadde han utbedret luftingen (hvis mulig) så kunne den ekstra isolasjonen fortsatt vært der.
Som Hans skriver så vil mer isolasjon føre til at fuktig luft fra huset (ved utett dampsperre) kondenserer i isolasjonen, fordi det øverste laget isolasjon vil være like kaldt som luften på loftet. Sopp over isolasjonen er mer sannsynlig forårsaket av byggfukt eller utett tak.
En må ta stilling til om en skal ha et kaldt ventilert loft eller om en skal gjennomføre et "kaldt loft" som blir tettet av et diffusjonsåpent undertak. Ved sist nevnte foregår da diff gangen gjennom undertaket og en har ikke ventiler, dette fungerer. Skal en ha et kaldt ventilert loft må en gjennomføre det og ventilere det loftet på alle husets fire sider og helst i møne også.
En annen ting som er viktig for loftets ve og vel er at luften inne i huset er godt ventilert og at ventilasjonsanlegget gir et svakt undertrykk.
I innlegget mitt har jeg prøvd å understreke at en del forutsetninger må være til stede før en stenger ventilert luftspalte ved takfot. En av disse er forutsetningene er nettopp at det ikke ”lekker” fuktig inneluft opp til loftet ;)
For øvrig skulle fordeler med å tette luftespalte om vinteren være grundig dokumentert gjennom omfattende forskingsrapporter/feltundersøkelser/studier og analyser fra en god del anerkjente institusjoner og forskningsmiljøer , referanser:
Statens Byggeforskningsinstitut (Dk) Brandt/Hansen, SBI-rapport 1998,
Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Samuelson,Ingemar, 1992, Fuktsäkrare byggnadsdelar.
Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Samuelson,Ingemar, 1995, Fuktbalans I kalla vindsutrymmen
Högskolan i Borås, Olsson/Ehnlund, 2000, Torra tak
University of Leuven, Belgium. Janssens. Hens -99: Heat and Moisture Response of Vented and Compact Cathedral Ceilings: A test House Evaluation,
Fraunhofer Institute (De), Kunzel/Grosskinsky, -89: The Pitched Roof.
Chalmers tekniska högskola, Ahrnens /Borglund, 2007, Fukt på kallvindar
Chalmers Byggnadsfysik, Carl-Eric Hagentoft ,2008, Effekter på funktion och kostnad av styrd ventilation av kallvindar
Bygg og Teknik, Engman/Samuelson, 2006, Kalla vindar – problem och förbättringar
Bygg og Teknik, Hagentoft/Sasic/Ahrnens/Borglund. 2007,Effekter på funktion och kostnad av styrd ventilation av kallvindar
Har studerte en del tråder her på forumet nå og det er vrient å forstå om lufting i galv/møne er bra eller dårlig ide om vinteren. Jeg tror jeg starter med å utbedre lufting mellom taktro og isolasjon, samt installere 2 stk ventiler høyest mulig i galv. Dette i mitt tilfelle er betraktelig enklere enn å reparere dampsperre.
Krysser fingrene for at dette hjelper i mitt tilfelle.
Vil det hjelpe¨å sette opp en luftavfukter før ventilene er på plass?
Du bør selvsagt utbedre luftespaltene og etablere dampsperre og tette for fuktig inneluft opp mot loft når du får anledning. Som midlertidig tiltak bør du kanskje også prøve å redusere fuktproduksjonen i boligen.
Mht varierende meninger ang. lufting på loft.
Grunntanken for ventilasjon av kaldloft er at luftutskifting skal sørge for uttørking av eventuell fukt som lekker inn på kaldloftet.
Av dette følger at en øket isolering i bjelkelaget øker ventilasjonsbehovet. Dette utfra tanken om at et kjøligere loft medfører at ventilasjonsluftens evne til å absorbere og frakte bort fuktighet avtar og at en således behøver en større mengde luft for å føre bort samme mengde fukt.
I dag viser studier at ventilasjon av loft i fuktig kystklima, der RF i luften er høy vinterstid, snarere kan gi fuktproblem. Ventilasjonsluften har vinterstid nesten ingen mulighet for å føre bort fukt ettersom den ofte nærmest er fuktmettet. I stede kan ventilasjonen tilføre fukt til kaldloftet og således øke fuktbelastningen på loftet..
Mao bør en ta beliggenhet og klima med i betraktningen ved valg av løsninger på kaldloft.
Siden du oppgir bosted Stavanger, bør du merke deg at RF hittil i år flere ganger har vært oppe i 96% i området.
Luftespalter sammen med gavlventiler på kaldloft kan gi en luftutskifting på 100-150 ganger i timen. Er forholdene ugunstige kan dette medføre betydelig mengder tilført fukt.
En del målinger på eldre etterisolerte hus, kan tyde på at om loftstemperaturen holder seg ca 5 grader høyere enn utetemperaturen, er dette ofte tilstrekkelig. Sjekker en i tillegg at RF på loftet ikke overstiger 75% (kritisk fukttilstand) , vil en som regel unngå fukt/muggproblemer.
For å utsette problemet har jeg nå gjort midlertidige inngrep fra loftet slik at lufting i skratak er noe bedre(har staket opp med lekter slik at jeg har luftesluse mellom isolasjon og taktro på mellom 20 og 40mm over det meste. Videre har jeg plassert en woods ds15 luftavfukter oppe på loftet. Dette ser ut til å ha en positiv effekt. Siden luftavfukteren sliter når det blir for kaldt lurer jeg på å sette opp en liten oljeovn eller ett sikrere varmeelement. Kan det være en god ide nå som vi har denne ekstrem tempen?