De fleste hus som selges som "funkishus" er ikke funkishus! Alt som har flatt tak er ikke et funkishus. Det kan vel kalles moderne hus el.
De fleste hustyper kan bli fine hvis man arbeider med artistiske og ikke lommeboken.
Ok, beklager, Moderne hus ;D Det meste kan bli pent, eller i det minste penere med en del ekstraarbeid. Poenget er at JEG aldri kunne tenkt meg et "moderne hus"
Doble utgiftene til fyring er feilaktig informasjon.
Det blir vel heller tregangen, så doble fyringsutgifter er tull.
Fint om du har noe dokumentasjon på dette. For dette høres ut som tull )
Det er kanskje gjeldende for gamle laftehus md elendig tetting. Men et moderne maskinlaft som er tett og oppfyller kravene til TEK tviler jeg sterkt at har tredoble fyringsutgifter versus et vanlig reisverk.
Det meste kan bli pent, eller i det minste penere med en del ekstraarbeid. Poenget er at JEG aldri kunne tenkt meg et "moderne hus" ;)
Personlig kunne jeg tenkt meg å bo i flere forskjellige typer hus avhengig av omgivelsene. Stilkræsj synes jeg ikke er bra. Det viktigeste for meg er at huset ser bra ut. Jeg synes det er bra at folk har forskjellig oppfattning av hvordan et hus skal se ut. Noe jeg virkelig missliker er felt med helt like hus. Særlig hvis husene er dårlige funkiskopier.
Det er kanskje gjeldende for gamle laftehus md elendig tetting. Men et moderne maskinlaft som er tett og oppfyller kravene til TEK tviler jeg sterkt at har tredoble fyringsutgifter versus et vanlig reisverk.
Dette var ironisk, men med et snev av sannhet. Når du ser på selve veggen, hvis vi ser bort fra tetthetsproblematikken (som man ikke skal kimse av), så er isolasjonsevnen på treverket mye lavere. Det vil være urealistisk å bygge laftevegger med samme isoleringsgrad som 25 cm glavavegger. Jeg har ikke tall på dette her, og overlater det til noen andre å beregne dette.
Hvis man ser på hele huset blir forskjellen mindre, men den er avhengig av husets utforming.
(PS. Reisverk isolerer omtrent som laft, jeg går ut i fra at du mener bindingsverk, som er den vanlige måten å bygge på idag. Jeg har ikke vært borti reisverkshus bygget etter krigen.)
Jeg mener at man må være ærlig når man selger et produkt. De forskjellige byggematerialene har forskjellige egenskaper og man bør få riktig informasjon før man tar et valg.
Vanlig plate/panel-kledd bindingsverksvegg vegg lagrer lite varme. Dette er egentlig en fordel for denne konstruksjons måten. Om det er en fordel for beboerene eller ikke er en annen sak.
Mur og betong lagrer enda mere varme enn tømmer. Dette er behagelig om sommeren, men det er vanskelig å styre varmen hurtig og man kan få kondensproblemer. Ved tømmer blir dette problemet løst ved at materialet kan ta til seg noe av dette uten å ta skade.
Mitt poeng var bare det at tømmerveggen isolerer dårligere enn en glava isolert vegg. Dette betyr ikke at selve huset kan bli relativt energieffektivt allikevell.
Fint eller ikkje, energibesparande eller ikkje, det er iallefall miljøvenleg uansett korleis ein snur på det. Jo meir tremasse jo bedre.
I gjennomsnitt vil 1 kubikk med tre brukt til å bygge hus, ha tatt opp 1 tonn CO2 gjennom fotosyntesen, samt gitt fra seg 700kg oksygen. Det er 1T CO2 lagra i huset så lenge det står.
For kvar kubikkmeter tre som erstattar andre byggematrealer vil ein spare miljøet for ca. 1tonn CO2. Viss ein legg til 1tonn som allereie er lagra i treet har ein spart miljøet for 2tonn CO2 for kvar kubikk tre brukt.
Det er estimert at hadde 10% av nybygg av anna matreale i Europa blitt erstatta av trehus, ville ein ha spart 25% av det som er beskreve i Kyoto-protokollen.
Å felle og bruke hogstmoden skog, for så å la små- og mellomskogen få vekse opp er noko av det mest miljøvenlege ein kan gjere.
Sjølv vedfyring er ikkje miljøfientlig, det er berre CO2-nøytralt. Men viss ein tynnar skogen for gamle tre, og hindrar at dei dett ned og rotnar, vil småskogen få vekse og ta opp meir CO2 enn dei gamle hogstmodne trea. Då vil rekneskapet gå i pluss sjølv om ein fyrer med ved.
Dette burde ha vesentleg innverknad på miljøpoenga til laftehus.
Signatur
Duct tape is like the force. It has a light side, a dark side, and it holds the universe together.
Jeg takker for alle tilbakemeldinger. Dette har definitivt opplyst mange flere enn bare meg. Alles bidrag har vært med på å gjøre meg til en bedre selger. ;)
Det er godt å se at alle sørger for å holde en fin tone i forumet som sørger for at byggebolig.no blir fremmet som et betryggende verktøy for de som skal bygge.
Det er kun ett punkt som jeg gjerne vil "forsvare" mine uttalelser tidligere i forumet. Dette gjelder tetthet. Med fare for å bli halshugget av TreForum, legger jeg ut en kopi av deres dokument som er et svært informativt skriv.
Her er et lite utdrag:
Et laftebygg kan, og skal, ikke sammenlignes med et bindingsverkshus hva angår tetthet. Der et moderne bindingsverkshus har utvendig vindtetting, diffusjonstett plast innvendig og krever et ventilasjonssystem, vil et laftebygg ha en naturlig ventilasjon fra “pustende” vegger.
Et laftebygg kan, og skal, ikke sammenlignes med et bindingsverkshus hva angår tetthet. Der et moderne bindingsverkshus har utvendig vindtetting, diffusjonstett plast innvendig og krever et ventilasjonssystem, vil et laftebygg ha en naturlig ventilasjon fra “pustende” vegger.
Mye trekk?
Jeg skulle gjerne sett en definisjon på "pustende vegger". Betyr dette at det blåser igjennom, eller at det er diffåpent? Hvis det er vindtett og diffåpent trengs det lufting på ett eller annet vis.
Ok, beklager, Moderne hus ;D
Det meste kan bli pent, eller i det minste penere med en del ekstraarbeid.
Poenget er at JEG aldri kunne tenkt meg et "moderne hus"
Fint om du har noe dokumentasjon på dette.
For dette høres ut som tull )
Det er kanskje gjeldende for gamle laftehus md elendig tetting.
Men et moderne maskinlaft som er tett og oppfyller kravene til TEK tviler jeg sterkt at har tredoble fyringsutgifter versus et vanlig reisverk.
Dette var ironisk, men med et snev av sannhet. Når du ser på selve veggen, hvis vi ser bort fra tetthetsproblematikken (som man ikke skal kimse av), så er isolasjonsevnen på treverket mye lavere. Det vil være urealistisk å bygge laftevegger med samme isoleringsgrad som 25 cm glavavegger. Jeg har ikke tall på dette her, og overlater det til noen andre å beregne dette.
Hvis man ser på hele huset blir forskjellen mindre, men den er avhengig av husets utforming.
(PS. Reisverk isolerer omtrent som laft, jeg går ut i fra at du mener bindingsverk, som er den vanlige måten å bygge på idag. Jeg har ikke vært borti reisverkshus bygget etter krigen.)
Kontio har jo allerede bevist at sine moderne maskinlaftede tømmerhus er tette (se dokument i tidligere post).
Men på en annen side lagrer tømmer varme, det gjør ikke bindingsverk.
Vanlig plate/panel-kledd bindingsverksvegg vegg lagrer lite varme. Dette er egentlig en fordel for denne konstruksjons måten. Om det er en fordel for beboerene eller ikke er en annen sak.
Mur og betong lagrer enda mere varme enn tømmer. Dette er behagelig om sommeren, men det er vanskelig å styre varmen hurtig og man kan få kondensproblemer. Ved tømmer blir dette problemet løst ved at materialet kan ta til seg noe av dette uten å ta skade.
Mitt poeng var bare det at tømmerveggen isolerer dårligere enn en glava isolert vegg. Dette betyr ikke at selve huset kan bli relativt energieffektivt allikevell.
I gjennomsnitt vil 1 kubikk med tre brukt til å bygge hus, ha tatt opp 1 tonn CO2 gjennom fotosyntesen, samt gitt fra seg 700kg oksygen. Det er 1T CO2 lagra i huset så lenge det står.
For kvar kubikkmeter tre som erstattar andre byggematrealer vil ein spare miljøet for ca. 1tonn CO2. Viss ein legg til 1tonn som allereie er lagra i treet har ein spart miljøet for 2tonn CO2 for kvar kubikk tre brukt.
Det er estimert at hadde 10% av nybygg av anna matreale i Europa blitt erstatta av trehus, ville ein ha spart 25% av det som er beskreve i Kyoto-protokollen.
Å felle og bruke hogstmoden skog, for så å la små- og mellomskogen få vekse opp er noko av det mest miljøvenlege ein kan gjere.
Sjølv vedfyring er ikkje miljøfientlig, det er berre CO2-nøytralt. Men viss ein tynnar skogen for gamle tre, og hindrar at dei dett ned og rotnar, vil småskogen få vekse og ta opp meir CO2 enn dei gamle hogstmodne trea. Då vil rekneskapet gå i pluss sjølv om ein fyrer med ved.
Dette burde ha vesentleg innverknad på miljøpoenga til laftehus.
universe together.
Det er godt å se at alle sørger for å holde en fin tone i forumet som sørger for at byggebolig.no blir fremmet som et betryggende verktøy for de som skal bygge.
Det er kun ett punkt som jeg gjerne vil "forsvare" mine uttalelser tidligere i forumet. Dette gjelder tetthet. Med fare for å bli halshugget av TreForum, legger jeg ut en kopi av deres dokument som er et svært informativt skriv.
Her er et lite utdrag:
Et laftebygg kan, og skal, ikke sammenlignes med et bindingsverkshus hva angår tetthet. Der et moderne bindingsverkshus har utvendig vindtetting, diffusjonstett
plast innvendig og krever et ventilasjonssystem, vil et laftebygg ha en naturlig ventilasjon fra “pustende” vegger.
Les vedlegg!
Fokus_nr _44_vP85o1.pdf
Jeg skulle gjerne sett en definisjon på "pustende vegger". Betyr dette at det blåser igjennom, eller at det er diffåpent? Hvis det er vindtett og diffåpent trengs det lufting på ett eller annet vis.
Har aldri hørt noen klare å blåse gjennom en trestokk jeg i allefall