42,534
110
0
Jeg velger varmekabler fremfor vannbåren varme...
98
Norge
0
Hei,
Vi setter snart i gang med bygge vår nye bolig.
BRA 260m2 fordelt over to plan.
Totalt 200m2 gulv i boligen skal ha gulvvarme.
Vi hadde (har fremdeles) to alterntiver;
alt1) Vannbårenvarme, luft til vann varmepumpe fra Daikin. Pris NOK 250 000,- inkl. MVA.
Prismessig så oppleves dette tilbudet som meget bra med tanke på produktet som blir levert. Vi har fått tilbud på ett noe billiegere system med Panasonic Monoblock pumpe, men har kommet frem til at systemet med Daikin pumpen er det meste med tanke på pris og kvalitet.
alt2) Varmekabel inkludert DEVI Link trådløs styring. Pris NOK 110 000,- inkl. MVA. I våtrom legges kabel i støp, i alle andre rom legges det Milliclick plater med Millicable.
Vår vurdering er at vi kommer til å gå for alternativ 2, av den enkle grunn at vi ikke ser at vannbårenvarmeinveseteringen forsvarer seg økonomisk.
Kan noen fortelle meg hvorfor jeg kommer til å angre på dette valget?
Mvh,
Tommy
Vi setter snart i gang med bygge vår nye bolig.
BRA 260m2 fordelt over to plan.
Totalt 200m2 gulv i boligen skal ha gulvvarme.
Vi hadde (har fremdeles) to alterntiver;
alt1) Vannbårenvarme, luft til vann varmepumpe fra Daikin. Pris NOK 250 000,- inkl. MVA.
Prismessig så oppleves dette tilbudet som meget bra med tanke på produktet som blir levert. Vi har fått tilbud på ett noe billiegere system med Panasonic Monoblock pumpe, men har kommet frem til at systemet med Daikin pumpen er det meste med tanke på pris og kvalitet.
alt2) Varmekabel inkludert DEVI Link trådløs styring. Pris NOK 110 000,- inkl. MVA. I våtrom legges kabel i støp, i alle andre rom legges det Milliclick plater med Millicable.
Vår vurdering er at vi kommer til å gå for alternativ 2, av den enkle grunn at vi ikke ser at vannbårenvarmeinveseteringen forsvarer seg økonomisk.
Kan noen fortelle meg hvorfor jeg kommer til å angre på dette valget?
Mvh,
Tommy
Kabler blir fort varme og er et veldig enkelt system, kan dra på ferie skru ned temp og få god temp relativt fort.
Vann er derimot noe mer stabilt (ønsker du 22 grader i gulv får du 22 grader i mye større grad, altså mindre hysterese på varmen.) Men endel tregere å regulere.
Kan jo legge til at jeg er elektriker og kanskje ikke helt innhabil =P
Det er vel ikke el-kabler eller vannrør som bestemmer temperaturgradienten, men "tyngden" i gulvet og pådraget.
Hvorfor er det forskjel på 10 kW varmekabler og 10 kW vannrør i samme betonggulv?
Hvor får du det spm ifra? Hvis du kjenner prinsippet bak vannbåren varme og varmekabel så skjønner du også godt at jeg har dekning for det jeg skriver
Hvor lang tid trenger du på å varme opp vann fra 10 grader til 22 grader når mengden er 400 liter og med sirkulasjon? (for å ta et eksempel)
Og hvor lang tid tar det før varmekabelen blir varm etter at spenning har blitt påtrykt?
Bare for å beskrive enkelt det jeg skrev i forrige post!
For meg virker det nesten som om Enova er fastlåst på at vannbåren varme er det eneste riktige. De hevder faktisk også i svarene sine at de i sine beregninger vurderer levetiden på en varmekabel til 10 år og 15 år på en luft/vann pumpe. (...) Det er litt merkelig siden leverandørene av varmepumpen faktisk har omtalt levetiden til å være alt fra 10-15 år og leverandørene av varmekabel beregner 30-50 års levetid. (de har vel faktisk også 20 års garanti mot produksjonsfeil)
Så økonomisk sett så mener jeg at varmekabel stikker seg frem som den desiderte mest hensiktsmessige når man både tenker investering og totaltøkonomi.
Men da er jeg tilbake til mitt opprinnelig spørsmål;
Hva vil jeg ANGRE på ved å gå for varmekabler?
Enig med KjellG her. Det er jo ingen forskjell mellom tilført varme, uansett om det er vann eller el. For en person klarer ikke å kjøle ned overfalten nok til å at varmekabler mer stabil varme om det er det du mener? Om du stiller el eller VBV på 22 grader, så får du det.. Så ingen foskjell der. Har selv valgt VBV med luft/vann for det har mer muligheter for fremtiden..
Du har rett men tar feil =P
En varmekabel får 100% pådrag og guffer på når termostaten er inne, den er lite interresert i å legge inn og ut 10 000 ganger dagen og har dermed en hysteresekurve som tillater noe høyere og noe lavere tempratur (typisk 2 grader hver vei) som gjør at den skrur seg av og på mye sjeldnere og får en lengere levetid
Siden varmekabelen får samme varme i kretsen "momentant" så vil varmen komme opp i riktig temp raskere, men 22 grader kan faktisk være så mye som 24 grader eller sålite som 20 grader!
Vannbåren varme derimot må først varme opp vannet, og varmepumpen trenger litt tid på å dra igang, dermed får man en treghet i systemet som er mye lengere enn varmekabelen, men mediet som blir varmet opp er såpass mye større (mengden vann) og denne får da en bedre lagringskapasitet av varme enn feks kabelen, som igjen gjør at varmen blir noe jevnere!
Ja 10KW er 10KW, spørsmålet er bare hvordan du får det levert ut!
Varmekabelen er momentan, forsinkelsen i vannsystemet er som ventetiden på varmtvann i dusjen. Helt ubetydelig i denne sammenhengen.
10 kW el er 10 kW vann i gulvet er det samme.
Hvem har satt den forutsettningen at det alltid er sånn?
Jeg skriver her at ved regulering så får du større treghet med vann!
Gitt eksempel, vært på hytta i vinterferien, sparer endel strøm ved å sette alle termostater til 15 grader, kommer hjem og ønsker 22 grader igjen!
Vannet fosser ut med 22 grader mens varmekabelen guffer på mer(som et eksempel)
strøm blir fortere varmt!
Hvem sier at turvanntemperaturen er 22 grader? Gitt at el-kabel er dimensjonert til 10kW, da vil det under normale driftsforhold levere 10 kW. Gitt at vannsystemet er dimensjonert for 10kW, da leverer det 10kW. Er effekten den samme, så er også oppvarmingshastigheten den samme.
I tillegg vil du med varme unngå hotspots, noe som jeg mener er mer tenkbart i et varmekabelsystem i en rush-situasjon.
Hvor varmt vann sender du da ut i sløyfene?
Topper det varmen som en kabel sender ut?
Endret teksten, ble litt dårlig og var mer rettet mot regulator kontra kilde.
Avhengig av styresystemet kan turvannet gå opp til kjeletemperatur. Denne er typisk 40 grader. Avgitt energimengde til gulvet er også avhengig av vannhastigheten.
Foreslår at vi stopper dette temaet her. Vannvarme i gulv er diskutert i flere tråder.
Konklusjonen synes jeg er at det ikke er vesenlig forskjell på disse systemene mhp reguleringshastighet, gitt at de er montert i sammenlignbare gulv: betong er tregt, sponplater er raskt uansett.
Støtter den.
Sier TEK noe om primærvarmekilde kun strøm?
TEK10 paragraf 14-7 (3) sier
Det er noen unntak, så sjekk hele paragraf 14 i TEK10, med veileder, for å se om noen slår til.
http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/14
Jeg tolker det slik at el-kassett er "direktevirkende elektrisitet", og derved ikke oppfyller TEK10.
Jeg tolker det slik at en luft/luft-varmepumpe ikke er "direktevirkende elektrisitet", og derfor kan dekke de 40 %. Så jeg anbefaler fortsatt en luft/luft-varmepumpe i tillegg til elektriske varmekabler.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Støp i det minste ned noen vannbåren varmerør i badegulvet, så er det en dag åpning for å kunne få vannbåren varme dit.
Om du nå velger alternativ 2, så installer en L/L-varmepumpe. Du sparer inn den.
Dette gir cobsen en pris på 550NOK/m2 for varmekabler .. er dette veldig rimelig ?
Jeg har bedt om x-tra varmekabler (i støp, 4 rom) og fått priser som varierer fra 1200 - 1500 m2
Totalt 82.000 NOK for ca 64 m2 ...... er ikke dette dyrt ? ... :-\
Angående vannbåren varme; er det ikke egentlig ett lite paradoks at det for kort tid siden krav til rør-i-rør i nye boliger... men samtidig så legger vi metervis med vannbårenvarmerør ?
Går det hull på en vbv kurs er det en begrenset mengde vann som renner ut. Trykket er også lavt, så det er ikke sikkert at alt vannet i kretsen renner ut en gang.
Går det hull på et vannrør mens du er på ferie, da står spruten der ...Kanskje i 14 dager, mens du ligger på en sandstrand og aner fred og ingen fare
- Baderomsbloggen min
....
...
...
AAAAARGH... kan ikke noen bare fortelle meg hva jeg skal gå for? alterntiv 1 eller 2? kjenner jeg blir irritert av å ha valgmuligheten når det er umulig å spå hva fremtiden bringer.
Mvh,
Tommy
Investeringskostnaden skulle jeg tro ville komme ut lavere enn alternativet med varmekablene også.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Å gå for bare alternativ 2, uten annen ikke-elektrisk oppvarming eller varmepumpe, er som sagt ikke tillatt etter forskriftene. Dermed forsvinner en irriterende valgmulighet. :-) Av de to alternativene du har beskrevet kan du da bare velge mellom alternativ 1.
(Selv kommer jeg til å velge luft/væske-varmepumpe med vannbåren varme. Det nærmeste alternativet, med elektriske varmekabler pluss luft/luft-varmepumpe, velger jeg bort fordi jeg misliker støyen fra innedelen.)
"For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp."
Investeringen gir en merkostnad. Enkelt og greit.
Og hvem vet; om ti år kan det vel hende at solcelle paneler er mer utbredt enn vannbåren varme?
Mvh,
Tommy
cobsen nevner selv solceller.
Og ang feil som oppstår, en varmekabel er det forhåndsvis greit å skjøte på, har forstått det slik at det er endel mer problematisk å løse ved vannbåren varme.
Og sammenligning ved skade, vannbåren varme blir jo til vannskader, dette kan flytte seg ganske langt både utover i etasjen og renne ned i etasjen under.
Varmekabel vil løse ut enten jordfeilbryter eller kortslutte..
Er klar over at pexrørene tåler mye juling men situasjonen er langt ifra utenkelig!
Vi er nå enige men er som de fleste diskusjoner her inne minst 2 sider =P
Det vil være interessant om noen vet hvordan dette kravet praktiseres.
Er det nok at utbyggeren selv finner ett eksempel på at det ikke lønner seg å følge regelen om 40 % dekning med annen energiforsyning for å slippe unna regelen? Da ville jo hvem som helst kunne sette opp et eksempel som er ugunstig, og regelen ville være meningsløs... "Jeg tenkte å sette opp et solcellepanel i Sahara, for der er det så mye sol, men det blir så dyrt å legge ledninger, så derfor trenger jeg ikke bry meg om 40 % regelen".
Eller: Hvis kommunen greier å finne et alternativ med varmepumpe, fjernvarme, solfanger eller annen alternativ energiforsyning, kan da kommunen pålegge oss å bruke dette?
Det virket også på Enova som om det var veldig forskjellige håndteringer av saken fra kommune til kommune.
Tommy
Ikkje om brutto besparelse er større enn kostnaden.
Så fremdeles; investeringen gir en merkostnad. Enkelt og greit.
mvh,
Tommy
Korfor i alle dager debaterer da du noko du har allerede har bestemt er slik?
? nå hang jeg ikke med. har jeg lagt opp til en debatt om det temaet? Det var vel i såfall ikke meningen.
hmm... nei det er egentlig ett godt spørsmål. For jeg har tilfeldigvis fått tak på noen energi beregninger i sammenheng med at jeg fikk tilbud på ett vannbåren varme system, men i det regnestykket kom de frem til 33 000kwt i året... det vil vel overraske meg om det skal stemme i praksis. Huset er 150m2 i grunnflate, 2 fulle plan. BRA på ca. 260m2 og 200 av disse igjen er ønsket varme.
Mvh,
Tommy
Jeg valgte å gå for VK og kommer nok også til å installere luft/luft pumpe, men det er nesten like mye grunnet at jeg vil ha mulighet til å kjøle på varme dager.
Huset skal ha gulvvarme i ca 160m2.
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
Men hvor vidt strømforbruket blir VESENTLIG høyere velger jeg forsåvidt å tro at det finnes veldig få nøyaktige eksempler på. Det er vel få som faktisk har hatt nøyaktig samme hus med begge deler, så at noen sier de føler de har lavere strømregninger med VBV, så er det ikke nødvendigvis sikkert at de har ett nøyaktig sammenligningsgrunnlag med varmekabler.
Når jeg nå da velger å installere varmekabler så er jo en vesentlig forutsetning at jeg faktisk installerer og aktivt bruker en styring av kablene, og faktisk bevist velger å bruke kablene fornuftig. Installerer jeg da i tillegg en luft/luft pumpe som mange foreslår, så velger jeg fremdeles å tro at jeg ikke vil ha en strømregning som er så vanvittig mye større enn tilsvarende bolig ville hatt med VBV.
T
Gjør det?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Ikke vet jeg. Alt er vel relativt
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
En kilowatt er en kilowatt (Gammelt jungelord).
"Vesentlig" er vel et sterkt ord her. Strømforbruket med vannbåren varm kan vel bli bittelitt høyere enn med elektriske varmekabler, fordi man med VBV kan få litt unyttig oppvarming i et "maskinrom" eller andre steder, mens med varmekabler kan man få kilowattene levert akkurat der man vil ha dem med enda mer presisjon i tid og rom.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
De som velger VBV "glemmer" at de fortsatt benytter strøm som oppvarmingskilde og er derfor ikke like flinke/nøye med å regulere temperaturen ned (når dette er aktuelt) som de med VK som aldr glemmer at de bruker strøm.
Om min hypotese stemmer er det derfor forskjellig bruksmønster som gir forskjellig brukskostnad for de to løsningene.
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
- Baderomsbloggen min
....
...
...
jeg har hvertfall hatt en ny runde i dag med elektrikker, og blir mer og mer fortrolig om at jeg går for en god løsning for min del.
Hei.
"Varmekabel?"Jeg undrer meg over hvorfor du spør dette? Er det fordi du trur at det eneste som kan varme et hus er gulvet? Selvfølgelig ikke
Jeg skal fortelle deg hvorfor du kommer til å angre på varmekabler!
Tregulv brenner, og strøm kan sette i gang brann,
Elektromagnetisk stråling!
Varmekabler avgir kun watt/meter dvs at under ett teppe e.l. så kan det bli veldig varmt da kabelen pøser på(vet at det finnes selvregulerende, men dette er ikke entydig at virker). Derfor kan det bli veldig varmt under teppet og tregulvet er ødelagt.
Vbv: Er "selvregulenede, dvs at vannet avgir varme der det trengs(helt gratis). Du kan pøse på med energi, watt/meter. Mens vk bare kan gi maks 80 w/m2.?
Du kan senere koble til de forskjellige varme kilder som skulle dukke opp.
Å tro at solcelle vil bli aktuelt her i nor er naivt(da mener jeg vintertid)
Strømmen kommer bare til å bli dyrere med tiden og da sitte med kun strøm varming blir veldig dyrt. Mens du vet at det finnes vp som gir 3-5 ganger tilbake ved en kw inn. Og da er det bare å koble til vbv anlegget ;D
Og dersom du vurderer luft/luft vp så bør du ikke installere vk.
Morsom tråd, selv om temaet er diskutert før. Stadig mer info rundt dette.
Temaet ditt burde derfor være strøm eller vp. I ett tek 10 hus vil gulvet ofte være kaldt da temperaturen er riktig. Og derfor kan varmekildene være i vegg, tak ol.
Jeg har installert vbv tak og gulv. Men ikke satt alt i gang ennå. Takvarmen har fungert i vinter. Blir varmt da og(stråle varme).
Og avanserte styringer får du til alt!
MVH Bluesman
Dersom du ønsker å regulere er begge systemene avhengige av hvordan de blir lagt. Støper du de ned vil de bli trege uavhengig om du har VBV eller kabler/folie. Legger du varmen oppå gulvet blir det raskere og dette gjelder for begge systemene. VBV kan også legges oppå gulvet og bør ikke støpes ned der dette kan unngås.
Raske systemer gir mer besparing når de skal styres. Mer om dette tidlig i tråden http://www.byggebolig.no/lavenergihus-passivhus/tanker-om-nattesenking-enok-og-noen-ideer/
Siden du har lagt opp til styring av gulvvarmen innebærer det at du ønsker å senke temperaturen på dag og/eller natt for å spare varme så jeg går litt videre på dette.
Dersom du legger vbv kan du f.eks sette forvarming av varmtvann på varmeveklser på turvannet. På det viset kan du nyttegjøre deg varmeoverskudd som ligger lagret idet du går inn i en senke periode. I det tilfellet, hvor du starter nattesenkingen av gulvene før du dusjer om kvelden, vil driftsutgiftene på vbv og el-kolbe være lavere enn driftsutgifter med varmekabler/folie. Tenk deg og sommertid hvor gulvene ikke vil bli tilført varme fra el-kolbe eller kabler/folie men fra indirekte soloppvarming gjennom vinduer. Da forvarmes varmtvannet med solenergi via varmeveksleren.
For et godt isolert hus blir besparelsen på romoppvarming og dermed natte/dag senking mindre, mens varmtvannsforbruket gjerne ligger på omlag 7000 kwh i året.
Jeg moderniserer gammelt hus som hadde et stort varmebehov og må dermed investere endel for å få kontroll på oppvarmingskost. Dersom jeg skulle bygge nytt ville jeg som minimum lagt vbv over gulvene (ikke nedstøpt) og varmeveksler på turlinjen med eget vannrør for forvarmet kaldtvann til dusj/badekar.
Dette gjør styring (les dag og nattesenk) mer effektivt samt reduserer varmtvannskost i de varme månedene. Ville og sterkt vurdert vannkjølt vedovn (som kan varme vann og gulv) da jeg liker å fyre litt men det blir jo litt mer brukeravhengig.
Dette illustrerer litt hva jeg mener med vbv og fleksibilitet sammenlignet med el i gulvet. Mulighetene er som du ser mange også utover det med støyende vifteer på veggen ute og inne eller borehull i hagen.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Var ikke mange gode grunner der...
En korrekt installert varmekabelløsning er vel omtrent like brannfarlig som en korrekt installert vbv-installasjon (el-kassett/vp/styresystem).
Elektromagnetisk stråling er vel allerede kommentert av andre på en god måte ;)
At man med varmekabler kun kan ha inntil 80 w/m2 er også rent pølsevev.
Mulig strømmen blir dyrere med tiden, men lite som indikerer at det blir signifikant dyrere de første årene ihvertfall... Med mindre du har en bedre krystallkule enn meg? ;)
Kombinasjonen vk med gulvføler og l/l varmepumpe er optimal.
Her er det så til de grader mangel på grunnleggende kompetanse, at svaret egentlig gir seg selv.
Argumenter med strømpris og det faktum at en vanlig vk ikke er selvregulerende er ganske gode argumenter. Men det kommer selvsagt an på om man har en forkjærlighet for parkettgulv med tepper på ;D
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Tregulv brenner, men faktum er at de færreste varmekabler installeres i tregulv.
Strøm kan forårsake brann, men det gjelder selvsagt vannbåren varme også.
Selvregulerende kabler fungerer vel så selvbegrensende som vannbåren varme.
Strøm blir dyrere...javel. Basert på....synsing? Alt blir dyrere, men statistisk sett flesker vi nordmenn oss fremdeles i en gavepakke, mens lønna øker selvfølgelig.
Når man da i tillegg antyder at man får maks 80w per kvadrat med varmekabel, ja da bør man ikke uttale seg om varmeløsninger.
Diskusjonen om hva som er mest økonomisk av vannbåren eller elektrisk varme får gå sin gang.
Hvordan er ett vannsystem selvregulerende? Tenker du på at de er temperaturregulert istedet for effektregulert? Men en gitt effekt vil også elektrisk oppvarming nå en likevekt der det er "selvregulert", uten at jeg ser den store viktigheten, det er ikke noe hokus pokus å installere enn måler.
Tanken er vel at hvis noen mister en dyne eller noe annet som isolerer godt på et gulv, så vil varmen fra elektriske varmekabler ikke unnslippe særlig enkelt, så det sies at temperaturen etterhvert kan bli høy nok til å føre til skade. Ved vannbåren varme vil man ikke få høyere temperatur enn vanntemperaturen. Det gir mening å kalle dette "selvregulerende", for varmeavgivningen i et område vil bremses ("reguleres ned") når omgivelsestemperaturen og vanntemperaturen nærmer seg hverandre.
I de rundt 20 årene jeg har hatt elektriske varmekabler har jeg aldri ofret temaet en tanke, og har aldri lagt merke til noe problem. Om andre har hatt problemer, og hvor vanlig det eventuelt er, vet jeg ikke.
Joda, men elektrisk varme er jo også "selvregulerende" i den forstand, de også vil nå en likevetkstemperatur, også med en dyne oppå, temperaturen vil jo ikke stige i evigheten.
Var ikke mye god informasjon i dette innlegget heller >:(
Tommy skal legge vk i tregulv! Trur dette er mer brannfarlig enn vannrør
Nå satt jeg ? bak 80w/m2. Men for 30 år siden var det begrensing på dette. Mulig jeg husker feil derfor ? men da kan vel du si hva som er maks? Du som vet alt ::) Er sikker på at det er begrensing.
Ikke lenge siden det kostet over 3 kr/kwh. Dette kan skje allerede neste vinter. Så hvorfor latterliggjøre dette? Naivt å tru noe annet.
Hvis man skal fyre med kun strøm så skjønner jeg ikke hvorfor han skal ha dette i gulvet. Bad og murgulv skjønner jeg
BM
Skal et system kalles "selvregulerende" bør det vel være et eller annet som kan reguleres? En varmekabel som yter konstant effekt uansett om det ligger en saccosekk over kan vel ikke kalles selvregulerende?
I eksemplet ditt med en likevektstemperatur er det jo ikke noen regulering i varmekablene. I høyden kan man kanskje snakke om selvregulering i systemet bestående av varmekabler og dyne, og selv da er det ikke noe pådrag som endres...
Støtter ikke elektrikerbransjen, men det er underordnet. Hovedpoenget er at det er mye billigere å innstallere, fleksibel mtp energikilde, betydelig mindre risiko for brann, gir et mer eksklusivt inntrykk og fordelaktig ved salg, dessuten er det flott å ha selve kilden til liv under føttene i hele huset.
Når det gjelder strømprisen er det liten grunn til å tro at den vil holde seg på dagens nivå. Flere momenter trekker i retning av at det bare vil bli dyrere og dyrere. Mijømessig kan det komme avgifter, kraftmarkedet samkjøres med EU og det vil trekke prisene opp, etterspørselen vil i alle fall øke dersom el-bil slår an som følge av høyere oljepris. Skulle jeg finregnet på dette ville jeg nok antatt at en dobling av utgiftene ved strøm er å forvente i løpet av en 10-15 år.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Vindkraft er dyrt å investere i, men det er/var også vannkraft.
Statistisk sett har strømprisene i Norge holdt seg svært stabile. Man fikk samme skremselspropagandaen den gangen NorNed kabelen ble koblet til. Det man ikke tenker over er at vårt land også importerer billig strøm på gitte tidspunkt. Selvsagt vil strømmen bli dyrere om 10 -15 år, men neppe i nærheten av tilsvarende lønnsvekst.
For mange vil dette gi bekymringer ;D
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Man kan finne avisartikler som sier noe om temaet, som denne som går tilbake til 1998:
http://www.na24.no/article2881499.ece
Eller man kan gå inn hos Statistisk Sentralbyrå og hente ut data. Tabell 08359 gir "Priser på elektrisk kraft og overføring av kraft til hushald (øre/kWh)".
Verdien du er ute etter er kanskje "Samla gjennomsnittspris med forbruksavgift". Her er data for 1993-2011:
1993 39,0
1994 38.4
1995 40.2
1996 42.3
1997 44.5
1998 41.2
1999 40.5
2000 42.2
2001 51.6
2002 54.6
2003 71.3
2004 63.4
2005 62.0
2006 75.9
2007 63.1
2008 74.9
2009 71.5
2010 87.4
2011 84.2
Dette kan sammenlignes med tabell 03013, Konsumprisindeksen, som har gått fra rundt 90 til 130 i samme periode. 1998 = 100. Det må ha vært et kult øyeblikk da indeksen kom opp til akkurat 100 ;-)
Fra 1993 til 2011 altså ble prisen for strøm til forbruker litt mer enn doblet, mens prisnivået ellers steg med knapt 50 %. Så strømprisen har vokst litt fortere enn konsumprisindeksen. Jeg har ikke sett på hvor mye av dette som skyldes skatter og nettleie.
Variasjon her i Norge kommer jo stort sett ann på mengden nedbør!
http://www.tu.no/energi/2012/12/11/strompris-44-kroner-per-kwh
"I 1892 måtte osloborgerne betale 75 øre for en kilowattime elektrisitet.
Norges Banks priskalkulator viser at hvis strømprisen hadde fulgt konsumprisindeksen ville en kilowattime i dag kostet 44,40 kroner."
Så disse dommedagsprofetiene om skyhøye priser veit jeg ikke helt om henger helt på greip.
Edit: er jo selvsagt ikke helt rett å ta i de prisene, men man får jo et inntrykk av hvordan det har vært for lenge siden..
Morsomme bilder forøvrig
Steg med 35% fra 2005 til 2011 ser jeg. Hvorav nesten 20% på bare to år fra 2009 til 2011...
Økningen i prisen fra 90-tallet i forhold til 2000-tallet forklares blant annet med den økte prisen på olje og gass.
Så hvis disse henger så tett sammen er det i hvert fall liten tvil om at prisen vil stige ytterligere. Prisen på olje blir nok ikke lavere.
Det ville vel være beste indikator samt mest relevant om man skal regne på lønnsomhet av enøk tiltak.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Vannkraft er enkelt og hurtig å regulere i motsetning til flere andre typer kraft så av den grunn er den mer "verdt" på spotmarkedet.
Skjønner ikke helt hva du mener med at vindkraft er lite reguleringsvennlig. Den kan slås av/på iløpet av svært kort tid, det er selve kilden som er upålitelig.
Vindkraft vil aldri bli enerådende i elektrisitetsproduksjon, kilden er ikke tilfredsstillende forutsigbar. Men det er et svært godt supplement.
valget er nå uansett gjort, vi har bestilt varmekabler.
ser ofte at sakkosekkene blir tatt frem som argument... men hvem er det i 2013 som har en sakkosekk?? :-)
Tommy
På hva slags gulvdekke er det?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Her er noe GulvDeal skriver om vinylgulv:
http://www.gulvdeal.no/gulvbelegg/alt-du-boer-vite-om-vinylgulv/
Det høres ikke helt betryggende ut... Varmekabler skjønner neppe at de må ta det litt med ro hvis noe setter skittentøykurven over...
Og her er noe fra et ganske bra diskusjonsforum på nettet: ;-)
http://www.byggebolig.no/gulvkonstruksjon-vatrom/vinyl-og-gulvvarme-problem/
http://www.tu.no/energi/2011/01/11/forkjorsrett-gir-mer-vindkraft
Strengt tatt så har vindkraft forkjørsrett på nettet allerede, det å slå av vindkraft istedenfor å regulere på vannkraften ville vært lite hensiktsmessig
Det er vel endel forskjell på forskjellig vindyl og hvor godt den tåler gulvvarme?
Selvsagt, man kjører på så lenge vinden er der. Jeg hadde bare litt trøbbel med å forstå resonnementet i den første posten din, men mulig jeg misforstod.
I utgangspunktet var det bare en digresjon. Jeg tror det at etterhvert som mengden lite reguleringsvennlig kraft øker på netttet så vil det påvirke eller stabilisere strømprisene.
"Regulering" i forbindelse med kraftproduksjon kan bety flere ting.
En vannkraftturbin har gjerne en regulator som styrer vannmengde, skovlevinklel eller lignende (sterkt avhengig av turbintype). Tilsvarende finnes i vindmøller, spesielt for å tilpasse rotorhastighet så man får ut eksakt 50 Hz med ønsket fasevinkel.
Snakker man om "regulering" av vassdrag, så kan ordet brukes i et spenn av betydninger, fra "sette seg ned rundt et bord og bestemme minstevannføringer, minstevannstander og så videre" til "åpne inntaksluke 2 litt mer".
Den vanligste betydningen av ordet innen kraftproduksjon i Norge er slik som du antyder, magasinering av energi, i reguleringsmagasiner.
Så innen kraftproduksjon generelt brukes "regulering" mest om tilpasning av produksjon så den passer best mulig til etterspørselen, men dette blir jo nesten meningsløst for vindturbiner, så en vindmølleperson som snakker om "regulering" tenker nok mest på elektronikken :-)
Betydningen av ordet blir vanligvis klar fra sammenhengen. Å regulere en Pelton-turbin er noe annet enn å regulere Arendalsvassdraget :-)
Jeg vet. Poenget var at jeg ville vite hva Vidar mente, og jeg skjønner fremdeles ikke helt resonnementet om at strømpriser skal stabilisere seg når energien ikke kan magasineres.
Ikke jeg heller. Men det er mye her i verden jeg ikke skjønner...
våtrommene blir flislagte, så misfaring der er jeg ikke nervøs for.
oppholdsrommene skal ha maks 60w/m2 og det er godt innenfor hva parkettleverandører etc anbefaler. ergo er heller ikke særskilt nervøs der heller. .... og at 60w/m2 skal generere brann skal jeg like å se.
så eneste grunnen til at jeg skal finne på å bli misfornøyd er når strømregningene kommer! men det totalregnestykket går over flere år, så vi får se hvordan det utvikler seg.
T
Leverandører av parkett er ikke så opptatt av effekt lenger, men at termostaten har temperaturbegrenser. Denne bør kalibreres ved bruk av IR-måler, søk i forumet for beskrivelse.
Kan virkelig 60 Watt per kvm få det til å brenne om det ikke er en feil med opplegget? Altså ved å kun ha på maks spiker i "evig tid"? Det synes jeg høres rart ut.
Men det begynner ikke å brenne dersom man benytter en tradisjonell bryter, gulvet vil dog ta skade etter en tid.
Hvordan blir prisen pr m2 på millicable forlagt i milliclickplater, mot 60w/m2 varmefolie?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Jeg kan ikke forstå hvordan alternativ 2 i det hele tatt er godkjent å installere alene i et nytt hus etter TEK10. Har du fått avklart det?
Minimum 40% skal dekkes av noe annet enn "direktevirkende" elektrisitet, så da må du jo i tillegg til kablene inn med både luft/luft VP og pipe med vedovn for "på papiret" være innenfor kravene.
Da er jo alternativ 2 brått tilnærmet like kostbart totalsett likevel.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nå som "alle" skal ha gulvvarme, er dette egentlig blitt gårsdagens varmeløsning. Effektbehovet er så lavt at gulvet ikke kan være "varmt" lenger slik vi har vært vant til fra eldre boliger.
Gulvene blir tilsvarende varme nok om varmen kommer fra tak og/eller vegg. Den store forskjellen er at det i tak/vegg gjerne kan bygges på en langt mer hurtigregulert måte. Det trenger også ofte lavere turtemperaturer enn vannbåren gulvvarme. Det vil derfor i nye hus gi både bedre komfort og driftsøkonomi.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skal like å se du har et flislagt gulv i et rom med veggvarme som kjennes behagelig ut å gå på sammenliknet med om varmen ligger i gulvet.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Da vi overtok vårt hus hadde faktisk det ene badet takvarme, altså "varmekabler" lagt over hele taket. Rommet ble varmt nok det, men gulvet var kaldt, som Cozmo skriver.
På bad og andre andre flislagte rom med høyt varmebehov bør det selvsagt også legges i gulv, men det kan med fordel nettopp her være ja takk, begge deler. Da behøver ikke effekten/kvm være like høy, og turtempbehovet reduseres tilsvarende.
Takvarme øker gulvtemperaturen til typisk 1-2 grader over romtemp, og det er nok effekt i stue og andre oppholdsrom.
Takvarme er også svært effektvivt til kjøling, så vurderes varmepumpe kan det få nytte både sommer og vinter.
Det som derimot er en vesentlig faktor ved strålevarme vs konveksjonsvarme er at overflatene som radierer og absorberer også bør velges litt bevisst. Overflater som reflekterer mye vil ikke bli særlig varme, og har tilsvarende mindre evne til å "radiere" varme.
Nå har vi nok sporet av denne tråden grundig, så vi burde egentlig hatt en egen tråd om akkurat dette emnet. Det kan skrives og forklares mye om hva og hvordan slike løsninger får best mulig effekt og drift. Tilsvarende hvordan det kan fungere dårlig...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis man har kjøpt eller solgt et anlegg for strålevarme selv, er det nok mye lettere å føle effekten av det enn når anlegget bare tilfeldigvis kommer ferdig innebygget i et hus man har kjøpt... :-)
Ved de temperaturene som er involvert her, vil svært lite av varmen avgis som stråling.
Man risikerer ikke å smelte undersiden av teppene e.l, man tørker ikke ut parketten like mye, reguleringshastigheten blir bedre og man får muligheten for kjøling uten støy og vedlikehold. Slik jeg har skjønt det er det ikke veldig stor forskjell i pris, heller.
Jeg tror vi har tatt riktig avgjørelse.
Da vi ønsket å ha badekar under et vindu på ca 1.2x1.2 meter la vi varme under dette vinduet, fra gulvet og ca en meter opp samt ved siden av vinduet i dusjenden av badekaret. Dette for å unngå kaldras og generellt kald trekk i rommet. Vi la varmen her med cc 7 cm og forskalte og støpte inn. Deretter stein på veggen.
Kjenner varmen på veggen etter omtrent 15 minutter.
Det vi opplever et at gulvet (og veggen) ikke trenger høy temp for at badet skal være lunt.
På dagtid når man er der med tøy kan varmen virke litt "trykkende", men det må sees i lys av at tempkurven vår ikke er riktig regulert inn ennå. Vi har da varme i hele gulvet samt 2-3 m2 på en yttervegg.
Vi kommer til å styre veggvarmen med tidsur slik at den står på bare morgen og kveld.
Det neste badet vi skal pusse opp kommer jeg og til å legge veggvarme. Veggvarmen bør være på separat kurs fra gulvvarmen og vi kommer nok til å ha den på nedre del av veggen som nå.
Edit: har redigert litt innlegget etter at jeg først la det inn.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvis det ikke avgis som stråling, hvordan avgis varmen da fra et tak? Som konveksjon, fordamping eller ledning?
Varm luft vil ikke ned av seg selv, heller ikke damp (om det hadde vært noe å fordampe) og luft leder varme ekstremt dårlig.
Ved kjøling vil det derimot også være konveksjon, slik det er fra gulvvarme, men det er det kaldere taket som suger til seg varme fra alt annet det "ser", så strålingen går da motsatt vei.
Strålevarme, som all annen varme, forbinder vi naturlig nok med varme som kan føles. Varme flytter seg derimot som stråling mot alle andre overflater som er kaldere, og i nye hus, eller andre godt isolerte godt isolerte rom er selve varmebehovet så lavt at varmen ikke vil føles på samme måte som når vi står under en stråleovn eller foran peisen. Det er fortsatt varmebølger som varmer rommet og alt annet i det, selvom overflatetemperaturene typisk er godt under 30 celsiusgrader. Det er likevel ca 300 Kelvin, og sett fra den gradestokken virker det jo straks endel varmere ;)
Varmebehovet i nye hus er typisk maks 30W/m2, i passivhus maks 10W/m2, og i store perioder vil det da ikke engang være halvparten av dette.
Jeg kan garantere at det blir vanskelig å føle 10w/m2 enten det er fra gulv, vegg eller tak, men bokomforten er til slutt det mest avgjørende, og den blir bedre jo mer tempererte alle overflater rundt oss er. Det er da vi avgir minst strålevarme selv, og "følt" romtemperatur blir høyest.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvordan fungerer dette i praksis? Vil man ikke risikere at det kondenserer mot taket om man kjøler dette ned slik at det blir en kald overflate?
Vi har dette integrert i varmestyringskontrolleren, og den tilkoblede romkontrolleren måler både temperatur og luftfuktighet. Kjøletemperaturene vil dermed bli regulert automatisk til å ikke være lavere enn duggpunktet. Samme styring aktiverer eventuelt også luftavfukter om dette trengs for dermed å kunne kjøle mer.
Med kjøling via store flater som tak, vegg og gulv skal det derimot være nokså høy luftfuktighet fordi dette blir et "høytemperatur" kjøleanlegg. Turtemperaturene vil typisk ligge på ca 15-20C, så langt høyere enn gjennom konvektorer.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)