Skal bygge hus ca 200 kvm, synes investering i oppvarming blir for høyt hvis vi skal ha: vannbåren varme 300 000,- inkl alt 3 peiser ca 50 000,- (peisild er flott i stue+kjellerstu+en på veranda) Balansert ventilasjonsanlegg med gjennvinning 70 000,- Total 400-450 000 for dette, kan kjøpe mye strøm for det? Noen meninger/erfaringer om dette?
En kollega har vannbåren varme i nytt hus, kan ikke bruke peisen i stua pga temp kjapt 25 grader.
Minner litt om utgangspunktet, har noen satt opp et regnestykke for v/b/v kontra varmekabler,
Det finnes norske boliger med 40-60 år gamle radiatorsystemer som aldri har hatt lekkasje annet enn fra ventiler. Hamptetting på tykkveggede stålrør var konstruksjonen den gang.
Så er det en annen fordel med radiatorer. De kan enkelt justeres i effekt og dra romtemperatur opp og ned etter ønske. Man kan selv være temperatursensor og bestemme hvor det skal være varme til enhver tid. Setter man opp soveromsvindu i et rom med gulvvarme risikerer man at det bare drar på med effekt slik at man våkner midt på natten i en badstue.
Jeg vokste opp i et hus med oljefyr, vannbåren varme via radiatorer og det eneste jeg husker angående åpne vinduer var fra da min gamle bestemor skulle spare midt på vinteren, stengte varmen og satte soveromsvinduet på gløtt. Det ble endel styr av dette når radiatoren frøs i stykker.
I utgangspunktet skal det mye til for å stikke hull i rør som ligger nedstøpt i betong - er det tett nå tenker jeg det forblir tett i min levetid. Og skyter man bolter ned i betongen vet man ihvertfall etterpå hvor hullet er.... ;)
Når det gjelder lufting og gulvvarme vil jo det fungere som du legger opp til - kjører du med fast åpning eller regulator-modus på termostatene vil det nødvendigvis bli kaldere, kjører du med termostatstyring vil det IHVERTFALL ikke bli varmere enn termostaten er innstilt på. Det er jo ikke noen teknisk forskjell på oppvarming via radiatorer eller vannbåren gulvvarme - det er jo bare den fysiske størrelsen på gulvet som er større. Hvordan du så regulerer dette, manuelt eller elektronisk/mekanisk får være opp til hver enkelt.
Minner litt om utgangspunktet, har noen satt opp et regnestykke for v/b/v kontra varmekabler,
Når du nevner pris på 300.000 kroner så vet jeg ikke om du har tatt med varmepumpe eller pelletsanlegg her.
Jeg vil tro at regnestykket vil gå i favør av vannbåren varme om man tar i betraktning den økte salgssum man får ved senere salg av boligen. Spørsmålet er om forrentningen (pay back) betales av redusert energipris i eiers botid. Det er det energiprisen som avgjør og i dagens situasjon tror jeg faktisk det ikke lønner seg. Samtidig tror jeg at strømprisen vil øke slik at investeringen likevel vil lønne seg på noe sikt. Gamle oljefyringsanlegg med vannbårne anlegg i store eneboliger lønte seg på 60-tallet tross høy investeringskostnad. I dag bygges slike anlegg om for en rimelig kostnad til pelletsanlegg med pay-back på 5 år. 130.000 huseiere i Sverige har gjort nettopp dette.
Bygger du hus med kun el-varmekabler så sørg i det minste for at du i planløsningen har tatt høyde for installasjon av pipe til sentralfyr i kombinasjon med fremtidig teknisk rom som kan benyttes til varmepumpe/fyrrom.
Et annet alternativ på et 200kvm hus er å installere el-varmekabler på bad/entre og bygge huset med lavt energibehov. En vedovn eller to, alternativt pelletskamin med varmlufttransport til flere rom kan dra det vesentlige energibehovet om vinteren, kanskje i tillegg til luft/luft varmepumpe som kjøres høst og vårsesong.
Jeg varmer opp eget hus på over 300 kvm oppvarmet flate + tappevann + utendørs svømmebasseng med pelletsvarme og litt solvarme. Huset er fra 1967 og er energikrevende. Om jeg skulle bygge nytt stort hus i dag ville jeg valgt bioenergi som energikilde, kanskje med tillegg av solvarme. Som energibærer ville jeg valgt vannbåren gulvvarme kun på bad, øvrig vannbåren radiatorvarme i alle rom og bygget et hus med lavt energibehov. Jeg ville ikke basert meg på elektrisk strøm fordi jeg tror denne energikilden kommer til å bli kostbar til oppvarming i fremtiden.
Når det gjelder bruk av peis i stua samtidig med vannbåren gulvvarme, så er det jo en teknisk forskjell her på radiatorer og gulvvarme. Man kan raskt skru av en radiator, det kan man ikke med gulvvarme. Med sentralfyring med pellets kan man bare skru opp for varmen og den kommer øyeblikkelig med 15-20 kW effekt - det er komfort...
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
Interessant. Jeg har bestilt pelletsbrenner til den gamle ctc'en vår. I følge mine overslag vil vi spare inn brenneren i løpet av 3-4 år i forhold til strøm. Tror ikke jeg ville valgt pelletskjel i ett nybygg, men for oss ser jeg ikke noe bedre alternativ. Ser ikke bort i fra at det blir en luft/luft i tillegg etterhvert.
Hvor mye pellets bruker du for året og hvor mye koster det pr kg?
Når det gjelder vannbåren varme i gulv eller ikke, så er sannsynligvis gulvvask en større fuktighetskilde enn "mikrolekasjer". Pellets må nesten konkurrere med l/v v/v varmepumper, vedkjeler og alt det andre man måtte finne på å varme opp vann med.
Svar: Bruker normalt 6-8 tonn pellets per år. Prisen per kg er Kr. 1,749. I tillegg kommer et lossetillegg på 500 kroner. Jeg kan fylle opp totalt 5,5 tonn per fylling så det blir ca. 3 fyllinger per to år. Pellets inneholder ca 4,8 kWh per kg pellets. Ovenstående priser er inkl. mva. I Nord-Norge er det ingen eller halv mva på pellets. Legger ved et bilde av et pelletsanlegg med bulklager. Dette er et kundeanlegg i Finland. Bulklageret er rommet bak den norske vertikal transportskruen. Finnes flere bilder på det finske pelletsforumet: http://www.pellettikeskustelu.net/keskustelu/viewtopic.php?t=1597&postdays=0&postorder=asc&start=15
Man kan ikke bare sammelikne dagens priser på energi når man vurderer varmepumpe, vedkjel, pelletskjel, luft/luft VP. Man må også vurdere innsatsfaktorer og fremtidig prisbilde på energi. En v/v varmepumpe er driftssikker og gir svært lite arbeid for kunden. Prismessig kommer den ut dyr i investering men konkurransedyktig i drift og komfort. I fremtiden kan den bli dyr i drift hvis vi har samme strømpris som i Danmark, de er vel opp i over 2 kr. per kWh? Med vedkjel har man kanskje gratis ved men må fylle opp morgen og kveld. Et pelletsanlegg har automatisk mating fra lager året rundt og gir 10-20 minutters tilsynsarbeid per uke eller kanskje bare per måned. Litt innsats og OK priser. Fjernvarme er jo enkelt men her er man bundet av monopolleveranser på energi og "nettleie" i uoversiktelig fremtid. Det kommer til å avspeile fremtidig lavere pris på boligen, tror jeg.
Mikrolekkasjer: Med mikrolekkasje tenker jeg her ørsmå svettinger i skjøter og forbindelser som oppstår gjennom mange års drift og hvor årsaken kan være materialtretthet i eksempelvis kombinasjon med temperatursvingninger. Da siver det ut så små mengder vann på konstant basis at det ikke kan oppdages annet enn at man må etterfylle systemet etter trykkfall en sjelden gang i mellom. Fuktigheten er likevel nok til at den ikke tørker ut og danner over tid muggsopp. En ukentlig gulvvask tørker ut. Jeg har en utleieleilighet som jeg skal avgårde til nå straks for å fikse. Den har stått tom i noen måneder pga rehabilitering av bad. En liten galvanisk korrosjon har oppstått i et kobberrør som følge av kombinasjon stål/kobber pga en rørklammer som var feil montert. Det har derfor korrodert i nærliggende skjøter og kommet ørlite vann ut av "sprekken" i en loddeskjøt kun ved heftig bruk av varmt vann. Temperaturutvidelsen gjør at sprekken åpner seg. Vannskaden har pågått i mange år uten at jeg har visst det. Det var muggskader i gulv på tross av at lekkasjen skjedde inne i en vegg. Det å finne en mikrolekkasje kan være tidkrevende.
Tenk en situasjon hvor man kansje om 30 år får 50 mikrolekkasjer i et hus? Hva lønner seg da? Hvordan kan produsenter med sikkerhet si at vannbårne anlegg kan vare i 50 år? Gjør de det?
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
...Mikrolekkasjer: Med mikrolekkasje tenker jeg her ørsmå svettinger i skjøter og forbindelser som oppstår gjennom mange års drift og hvor årsaken kan være materialtretthet i eksempelvis kombinasjon med temperatursvingninger. Da siver det ut så små mengder vann på konstant basis at det ikke kan oppdages annet enn at man må etterfylle systemet etter trykkfall en sjelden gang i mellom.
Jeg vet ikke hvor godt du kjenner moderne gulvvarmeanlegg men det ER ingen skjøter eller forbindelser på skjulte steder. PEX-rørene legges i EN slynge fra fordeleren og tilbake dit - en for hver kurs. Skal du ha lekkasje må det altså enten oppstå ved fordeleren - på et eller flere gitte steder i huset - bak en luke i veggen, eller du må fysisk punktere røret som gjerne ligger nedstøpt i gulvet.
Levetid på PEX er det mange meninger om men her er f.eks en optimist. Jeg blir fornøyd om mine varer bare halvparten så lenge. ;D
Mikrolekkasjer: Jeg er sikker på at rørene holder i mange år men det er likevel et tidsspørsmål før en lekkasje oppstår i en forbindelse og da må man ha adgang til utkskifting og det må være enkelt å finne lekkasjen før det har oppstått fuktskader. Som jeg skriver tidligere, en mikrolekkasje kan knapt oppdages fordi lekkasjen er ørliten men pågår konstant, ofte når det er varme som utvider materialet. Det er disse lekkasjer som jeg mener er litt skumle.
Når en produsent gir anvisning om 490 års teoretisk levetid på rørene er dette helt fantastisk. De burde da kunne garantert for 10 prosent av denne levetid. I stedet garanterer de for 2 prosent.
Ingen tvil om at jeg synes vannbåren varme er en bra energibærer. Det jeg har prøvd å få luftet, er at det finnes radiatorbåren varme som er langt rimeligere og hvor lekkasjer er lettere å oppdage. Slike systemer gir lavere årsvirkningsgrad for varmpepumper men er suverene til bioenergi. Det er jo flott at det har gitt litt engasjement her, da gjør forumet nytten.
Signatur
Driver Matene AS som produserer matesystem for pellets og leverer ombygging av eldre oljekjeler til pelletsvarme.
Minner litt om utgangspunktet, har noen satt opp et regnestykke for v/b/v kontra varmekabler,
I utgangspunktet skal det mye til for å stikke hull i rør som ligger nedstøpt i betong - er det tett nå tenker jeg det forblir tett i min levetid. Og skyter man bolter ned i betongen vet man ihvertfall etterpå hvor hullet er.... ;)
Når det gjelder lufting og gulvvarme vil jo det fungere som du legger opp til - kjører du med fast åpning eller regulator-modus på termostatene vil det nødvendigvis bli kaldere, kjører du med termostatstyring vil det IHVERTFALL ikke bli varmere enn termostaten er innstilt på.
Det er jo ikke noen teknisk forskjell på oppvarming via radiatorer eller vannbåren gulvvarme - det er jo bare den fysiske størrelsen på gulvet som er større. Hvordan du så regulerer dette, manuelt eller elektronisk/mekanisk får være opp til hver enkelt.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Overrasket ihvertfall meg - omtrent samme m2-pris som vannbåren...
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Når du nevner pris på 300.000 kroner så vet jeg ikke om du har tatt med varmepumpe eller pelletsanlegg her.
Jeg vil tro at regnestykket vil gå i favør av vannbåren varme om man tar i betraktning den økte salgssum man får ved senere salg av boligen. Spørsmålet er om forrentningen (pay back) betales av redusert energipris i eiers botid. Det er det energiprisen som avgjør og i dagens situasjon tror jeg faktisk det ikke lønner seg.
Samtidig tror jeg at strømprisen vil øke slik at investeringen likevel vil lønne seg på noe sikt. Gamle oljefyringsanlegg med vannbårne anlegg i store eneboliger lønte seg på 60-tallet tross høy investeringskostnad. I dag bygges slike anlegg om for en rimelig kostnad til pelletsanlegg med pay-back på 5 år. 130.000 huseiere i Sverige har gjort nettopp dette.
Bygger du hus med kun el-varmekabler så sørg i det minste for at du i planløsningen har tatt høyde for installasjon av pipe til sentralfyr i kombinasjon med fremtidig teknisk rom som kan benyttes til varmepumpe/fyrrom.
Et annet alternativ på et 200kvm hus er å installere el-varmekabler på bad/entre og bygge huset med lavt energibehov. En vedovn eller to, alternativt pelletskamin med varmlufttransport til flere rom kan dra det vesentlige energibehovet om vinteren, kanskje i tillegg til luft/luft varmepumpe som kjøres høst og vårsesong.
Jeg varmer opp eget hus på over 300 kvm oppvarmet flate + tappevann + utendørs svømmebasseng med pelletsvarme og litt solvarme. Huset er fra 1967 og er energikrevende. Om jeg skulle bygge nytt stort hus i dag ville jeg valgt bioenergi som energikilde, kanskje med tillegg av solvarme. Som energibærer ville jeg valgt vannbåren gulvvarme kun på bad, øvrig vannbåren radiatorvarme i alle rom og bygget et hus med lavt energibehov. Jeg ville ikke basert meg på elektrisk strøm fordi jeg tror denne energikilden kommer til å bli kostbar til oppvarming i fremtiden.
Når det gjelder bruk av peis i stua samtidig med vannbåren gulvvarme, så er det jo en teknisk forskjell her på radiatorer og gulvvarme. Man kan raskt skru av en radiator, det kan man ikke med gulvvarme. Med sentralfyring med pellets kan man bare skru opp for varmen og den kommer øyeblikkelig med 15-20 kW effekt - det er komfort...
Tror ikke jeg ville valgt pelletskjel i ett nybygg, men for oss ser jeg ikke noe bedre alternativ.
Ser ikke bort i fra at det blir en luft/luft i tillegg etterhvert.
Når det gjelder vannbåren varme i gulv eller ikke, så er sannsynligvis gulvvask en større fuktighetskilde enn "mikrolekasjer". Pellets må nesten konkurrere med l/v v/v varmepumper, vedkjeler og alt det andre man måtte finne på å varme opp vann med.
I tillegg kommer et lossetillegg på 500 kroner.
Jeg kan fylle opp totalt 5,5 tonn per fylling så det blir ca. 3 fyllinger per to år.
Pellets inneholder ca 4,8 kWh per kg pellets. Ovenstående priser er inkl. mva. I Nord-Norge er det ingen eller halv mva på pellets. Legger ved et bilde av et pelletsanlegg med bulklager. Dette er et kundeanlegg i Finland. Bulklageret er rommet bak den norske vertikal transportskruen. Finnes flere bilder på det finske pelletsforumet: http://www.pellettikeskustelu.net/keskustelu/viewtopic.php?t=1597&postdays=0&postorder=asc&start=15
Man kan ikke bare sammelikne dagens priser på energi når man vurderer varmepumpe, vedkjel, pelletskjel, luft/luft VP. Man må også vurdere innsatsfaktorer og fremtidig prisbilde på energi.
En v/v varmepumpe er driftssikker og gir svært lite arbeid for kunden. Prismessig kommer den ut dyr i investering men konkurransedyktig i drift og komfort. I fremtiden kan den bli dyr i drift hvis vi har samme strømpris som i Danmark, de er vel opp i over 2 kr. per kWh?
Med vedkjel har man kanskje gratis ved men må fylle opp morgen og kveld.
Et pelletsanlegg har automatisk mating fra lager året rundt og gir 10-20 minutters tilsynsarbeid per uke eller kanskje bare per måned. Litt innsats og OK priser.
Fjernvarme er jo enkelt men her er man bundet av monopolleveranser på energi og "nettleie" i uoversiktelig fremtid. Det kommer til å avspeile fremtidig lavere pris på boligen, tror jeg.
Mikrolekkasjer:
Med mikrolekkasje tenker jeg her ørsmå svettinger i skjøter og forbindelser som oppstår gjennom mange års drift og hvor årsaken kan være materialtretthet i eksempelvis kombinasjon med temperatursvingninger. Da siver det ut så små mengder vann på konstant basis at det ikke kan oppdages annet enn at man må etterfylle systemet etter trykkfall en sjelden gang i mellom. Fuktigheten er likevel nok til at den ikke tørker ut og danner over tid muggsopp. En ukentlig gulvvask tørker ut.
Jeg har en utleieleilighet som jeg skal avgårde til nå straks for å fikse. Den har stått tom i noen måneder pga rehabilitering av bad. En liten galvanisk korrosjon har oppstått i et kobberrør som følge av kombinasjon stål/kobber pga en rørklammer som var feil montert. Det har derfor korrodert i nærliggende skjøter og kommet ørlite vann ut av "sprekken" i en loddeskjøt kun ved heftig bruk av varmt vann. Temperaturutvidelsen gjør at sprekken åpner seg.
Vannskaden har pågått i mange år uten at jeg har visst det. Det var muggskader i gulv på tross av at lekkasjen skjedde inne i en vegg. Det å finne en mikrolekkasje kan være tidkrevende.
Tenk en situasjon hvor man kansje om 30 år får 50 mikrolekkasjer i et hus? Hva lønner seg da?
Hvordan kan produsenter med sikkerhet si at vannbårne anlegg kan vare i 50 år? Gjør de det?
Levetid på PEX er det mange meninger om men her er f.eks en optimist. Jeg blir fornøyd om mine varer bare halvparten så lenge. ;D
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Jeg er sikker på at rørene holder i mange år men det er likevel et tidsspørsmål før en lekkasje oppstår i en forbindelse og da må man ha adgang til utkskifting og det må være enkelt å finne lekkasjen før det har oppstått fuktskader.
Som jeg skriver tidligere, en mikrolekkasje kan knapt oppdages fordi lekkasjen er ørliten men pågår konstant, ofte når det er varme som utvider materialet. Det er disse lekkasjer som jeg mener er litt skumle.
Når en produsent gir anvisning om 490 års teoretisk levetid på rørene er dette helt fantastisk. De burde da kunne garantert for 10 prosent av denne levetid. I stedet garanterer de for 2 prosent.
Ingen tvil om at jeg synes vannbåren varme er en bra energibærer. Det jeg har prøvd å få luftet, er at det finnes radiatorbåren varme som er langt rimeligere og hvor lekkasjer er lettere å oppdage. Slike systemer gir lavere årsvirkningsgrad for varmpepumper men er suverene til bioenergi.
Det er jo flott at det har gitt litt engasjement her, da gjør forumet nytten.