Hvor står det at det skal være to lag? Depron kan du få i 3mm og 6 mm. Sistnevnte koster 10 kr mer.
Vi diskuterer uansett vannmolekyler i havet.
VBV (altså selve rørene) kan selvsagt bli billigere om man har kompetanse, ork og tid til å gjøre jobben selv.
Men det er jo fortsatt et regnestykke for en pumpe, og pumpen har høy kost som skal avskriver årlig og forbruket på en TEk10/17 enebolig er veldig mye lavere enn på en eldre enebolig.
Oppvarmingsbehov er essensielt ja. Forskjell på 450m2 med to utleieenheter og 200m2. I denne tråden ønsket jeg å dykke ned i det som representerer behovet for folk flest.
Folk flest har ikke enorme hus, ei heller gjør de VVS installasjoner selv - spesielt ikke på nye hus.
Elektrisk gulvvarme åpner selvsagt også opp for egeninnsats. Helt lovlig. Men det fortjener sikkert en egen tråd. 😉
Det er en ting ingen regner på, hva er kostnaden på ett ødelagt folie er? Flytting og oppbevaring av møbler, snekker og elektriker? Regnestykket må også settes opp mot takst og salgsverdi. Det er klart at å spare inn 300000,- i strøm er usannsynlig. Vil legge til at min vvp har hurtigkobling, slik at jeg kan røske ut kompressoren med pumer og elektronikk for å sende til reparasjon. Kostnaden blir jo da mye mindre en å kjøpe ny. Uten at jeg anbefaler noe. Jeg har gjort alt selv.
Eg har ikkje rekna nøyaktig pris på dette, men røyr, varmefordelingsplater, fordelarskap og meirpeis for Sponplater med spor vil nok vera godt under 1000kr/kvm.
Det vil jeg tro. På hytta vår, som nylig er totalrenovert, regnet jeg 250,- pr. m2 for å legge vannbåren varme i spaltegulv. 20mm rør, varmefordelingsplater, 22x123mm bord og 12,5mm gulvgips på toppen. Ikke noe av dette er spesielt dyrt. Kan man legge parketten på tvers av spaltegulvet kan endog topplaget sløyfes og det blir enda rimeligere.
I betonggulv er VBV nesten gratis. Kun rør som stripses til armeringsnettet.
Bor på Røros og har VBV med V/V-varmepumpe. Veldig vanlig her, og den lokale rørleggeren har montert ganske mange anlegg. Mitt anlegg er 14 år gammelt og lever godt enda. Og det er ikke slik at om kompressor blir defekt f.eks så hives hele maskineriet ut.. Den kan repareres eller byttes ut.
Nei, Varmefolie utan fast kontakt opnar ikkje før lovleg eigeninnsats med sjølve folien.
Du kan vel leggja depron og rulla ut folien sjølv, viss elektrikar godtek det, men det er vel alt.
Mange gjer ein del av el-installasjonen sjølv, for så å få elektrikar til å godkjenna det. Dette er strengt tatt ikkje lovleg.
Du kan gjøre det ja, om elektriker godtar det og tar koblingene.
Med varmekabler kan du legge matter og kabel, og elektriker kan se over og ta kobling av selve kabelen.
Til slutt finnes det ferdige kit der du kan ta hele jobben selv, helt lovlig.
Og jeg vil anta at det går fortere enn VBV (ingen fordelingskap for eks) og krever mindre kompetanse (jf alle trådene om leggemønster, innregulering, rørdiameter etc)?
Til slutt er det jo ofte en varmepumpe som skal installeres for VBV, og der må også fagfolk inn.
Premissene for tråden er verken gjør-det-selv prosjekter eller delepriser, men skal man først begynne å regne på slikt, så får man i det minste sammenligne epler mot epler.
Bluesman: man pleier vel ikke regne inn skader før man har fått de? Er du bekymret for folie, så er varmekabel mer solid.
Det jeg ikke helt skjønner, er at når man skal argumentere for VBV, så er alt så enkelt å gjøre selv. Når man argumenterer mot strøm, så skal man til og med regne inn kostnader for å flytte sofaen i tilfelle man valgte folie og den blir skadet.
Men, bare å ta med kostnadene du mener er nødvendig for varmekabel eller folie. Kom frem til 200+ år nedbetalingstid for VBV m/pumpe om rørene varer evig.
Det at VBV får høyere takst (enn kabler/folie) burde være enkelt å dokumentere om det stemmer. Nok av 30 år gamle hus på Finn med og uten 30år gamle oljeplatformer i tekniske rom, uten at jeg har sett at det påvirker takst. Mitt inntrykk er at det er helt andre ting som styrer salgsprisen i dag enn om varmen transporteres via vann eller strøm i et hus, men åpen for ny lærdom. 😉
Jkirkebo: mye å spare om man tar entreprise X, Y eller Z selv på et hus, uten at det er av stor relevans for folk flest. Markedsprisene for VBV er over 1000 kr per kvm om man regner med alt - pumpe ikke inkludert. Dette er et stort marked. Min påstand er at VBV blir alt for ofte ukritisk anbefalt til nyere hus, og enkelte bruker tåkete og til dels upresise eller irrelevante argumenter (mer komfort enn panelovner, "klart for fremtiden", delene er jo billige osv).
Randen: Røros var den kaldeste plassen i Norge i den oversikten jeg fant. Det øker forbruket, og følgelig sparepotensialet. Den siste parameteren for regnestykket er hvor godt isolert huset er, og hvor stort det er. Stor forskjell på et hus fra 1987 til 2010 for eks.
For mange i Norge lønner varmepumpe seg og VBV vil være en svært god løsning, ingen tvil om det.
Nei, Varmefolie utan fast kontakt opnar ikkje før lovleg eigeninnsats med sjølve folien.
Du kan vel leggja depron og rulla ut folien sjølv, viss elektrikar godtek det, men det er vel alt.
Mange gjer ein del av el-installasjonen sjølv, for så å få elektrikar til å godkjenna det. Dette er strengt tatt ikkje lovleg.
Du kan gjøre det ja, om elektriker godtar det og tar koblingene.
Med varmekabler kan du legge matter og kabel, og elektriker kan se over og ta kobling av selve kabelen.
Til slutt finnes det ferdige kit der du kan ta hele jobben selv, helt lovlig.
Og jeg vil anta at det går fortere enn VBV (ingen fordelingskap for eks) og krever mindre kompetanse (jf alle trådene om leggemønster, innregulering, rørdiameter etc)?
Til slutt er det jo ofte en varmepumpe som skal installeres for VBV, og der må også fagfolk inn.
Premissene for tråden er verken gjør-det-selv prosjekter eller delepriser, men skal man først begynne å regne på slikt, så får man i det minste sammenligne epler mot epler.
Ja, samanlikn epler mot epler. At ein del elektrikarar gjer dette, gjer det faktisk ikkje lovleg. Dette er det lange diskusjonar på her på BB. Utan å vera tilknytt godkjent firma, kan eg ikkje gjera nokon del av installasjonen sjølv. Derimot kan ein, lovleg, installera enkelte (men få) varmepumper lovleg sjølv. Dette er ikkje eit argument for meg for å forsøka å framstilla det som at vbv løner seg i nye hus. Det trur eg ikkje det gjer. Me samanliknar berre epler med epler. Eg vurderer faktisk å skrinleggjast mine planar om vbv i siste liten og heller gå for Varmefolie.
Det å legge til grunn at folie varer evig og at vp kun varer i 15 år, er feil. Man må nok legge inn data for feil. Bruker du varmekabler blir også regnestykket annerledes. Du kan jo høre med de som jobber med påvising av ødelagte varmekabler:D. Jeg mener også da bestemt at en reparasjon av min pumpe(kompressor) vil max koste meg 17000,- Pluss at salgsverdi/verditakst på boligen vil øke. Ved salg får man jo betalt tilbake mye av investeringen. De håpløse høye anbudene, er ett tegn på rørleggere som ikke ønsker å jobbe med dette.
Jeg har ikke lagt gulvvarme i stua, men i taket. Så jeg ville aldri lagt folie eller lignende. Jeg tipper at jeg sparer ca 15000/år og det i en passivstandar bolig. Skal forske litt på dette i vinter.
Varme trengs bare i stue,bad og kjøkken.
Fyre 240 m2 vil være dyrt med bare strøm. Finnes en tråd her om en som mente at det var noe feil da det nye huset brukte så mye strøm:D
Det er et par viktige poenger som er glemt i denne diskusjonen: - Dersom man har vannbåren varme er det ikke et krav at man må ha pipe i følge teknisk forskrift. - Dersom man har vannbåren varme med varmepumpe vil man normalt sett ikke trenge en egen varmtvannsbereder.
Dersom man ikke har noen planer om å fyre med ved (ekstremt dårlig ROI om man ikke gjør ting selv!) så vil man med varmefolie måtte betale for en pipe som tar opp plass og ikke er i bruk, minst 25-30k. Sannsynligvis blir kostnaden enda mer siden de fleste da sikkert velger å få minst et ildsted for 25-75k siden det er ganske idiotisk med en pipe som bare står der og tar opp plass uten å ha noen funksjon.
Prisen for løsning med varmefolie må derfor økes med 35k-115k (om vi regner 10k for installert varmtvannsbereder) for å være sammenlignbar. I tillegg kommer feieavgift på noen kroner i året. Løsningen med varmefolie vil også legge beslag på mer plass pga pipe og varmtvannsbereder. En stue kan feks gjøres vesentlig mindre med samme funksjonsnivå om man ikke må sette av plass til pipe og ildsted. Regnestykket for ROI på løsningen med vannbåren varme blir ganske raskt mye hyggeligere enn trådstarter skisserer.
Om man uansett ønsker pipe og ildsted så er det jo helt greit, men da faller egentlig argumentasjonen rundt ROI for oppvarmingsløsninger bort. Man har da valgt en løsning med dårlig ROI helt uavhengig av diskusjonen rundt vannbåren varme.
Enkelte steder kan det være tilrådelig med pipe og ildsted pga dårlig forsyningssikkerhet i strømnettet, men det er ikke noe som gjelder de fleste. Det er uansett ofte dårlig ROI å bosette seg i grisgrente strøk, men det får bli en annen diskusjon.
Trådstarter kom også med en anekdote om at vannbåren varme er så tregt at stua blir varmere når sola skinner. Dette er direkte feil. Når romtemperaturen stiger pga eksterne faktorer vil varmeeffekten fra vannbåren varme synke pga temperaturforskjellen mellom romtemperatur og gulvtemperatur blir mindre. I et godt isolert hus vil normalt varmeeffekten fra den vannbårne varmen være så lav at varmeeffekten nærmer seg null om romtemperaturen stiger mer enn 1 grad fra eksterne kilder. Innstrålt solvarme gjennom vindu kan nærme seg 500 watt per kvadratmeter vinduoveflate. Dette gjør rommet varmt, ikke noen watt restvarme fra det vannbårne systemet.
Du skal ha to lag depron til varmefolie pga klemmene. Du hqar altså runda ned frå 207kr til 200kr
Vbv i nytt hus heilt utan eigeninnsats løner seg ikkje i nytt hus pga høg investering og usikker innsparing.
VBV med stor grad av eigeninnsats løner seg kanskje på grunn av lågare investeringskostnad.
Dess større oppvarmingsbehov, dess større sjansar for at vbv løner seg.
Vbv muleggjer større grad av eigeninnsats, då det ikkje er same krav som ved elektrisk installasjon.
Verre er det vel ikkje?
Vi diskuterer uansett vannmolekyler i havet.
VBV (altså selve rørene) kan selvsagt bli billigere om man har kompetanse, ork og tid til å gjøre jobben selv.
Men det er jo fortsatt et regnestykke for en pumpe, og pumpen har høy kost som skal avskriver årlig og forbruket på en TEk10/17 enebolig er veldig mye lavere enn på en eldre enebolig.
Oppvarmingsbehov er essensielt ja. Forskjell på 450m2 med to utleieenheter og 200m2. I denne tråden ønsket jeg å dykke ned i det som representerer behovet for folk flest.
Folk flest har ikke enorme hus, ei heller gjør de VVS installasjoner selv - spesielt ikke på nye hus.
Elektrisk gulvvarme åpner selvsagt også opp for egeninnsats. Helt lovlig. Men det fortjener sikkert en egen tråd. 😉
Regnestykket må også settes opp mot takst og salgsverdi.
Det er klart at å spare inn 300000,- i strøm er usannsynlig.
Vil legge til at min vvp har hurtigkobling, slik at jeg kan røske ut kompressoren med pumer og elektronikk for å sende til reparasjon. Kostnaden blir jo da mye mindre en å kjøpe ny. Uten at jeg anbefaler noe. Jeg har gjort alt selv.
Du kan vel leggja depron og rulla ut folien sjølv, viss elektrikar godtek det, men det er vel alt.
Mange gjer ein del av el-installasjonen sjølv, for så å få elektrikar til å godkjenna det. Dette er strengt tatt ikkje lovleg.
Det vil jeg tro. På hytta vår, som nylig er totalrenovert, regnet jeg 250,- pr. m2 for å legge vannbåren varme i spaltegulv. 20mm rør, varmefordelingsplater, 22x123mm bord og 12,5mm gulvgips på toppen. Ikke noe av dette er spesielt dyrt. Kan man legge parketten på tvers av spaltegulvet kan endog topplaget sløyfes og det blir enda rimeligere.
I betonggulv er VBV nesten gratis. Kun rør som stripses til armeringsnettet.
Og det er ikke slik at om kompressor blir defekt f.eks så hives hele maskineriet ut.. Den kan repareres eller byttes ut.
Du kan gjøre det ja, om elektriker godtar det og tar koblingene.
Med varmekabler kan du legge matter og kabel, og elektriker kan se over og ta kobling av selve kabelen.
Til slutt finnes det ferdige kit der du kan ta hele jobben selv, helt lovlig.
Og jeg vil anta at det går fortere enn VBV (ingen fordelingskap for eks) og krever mindre kompetanse (jf alle trådene om leggemønster, innregulering, rørdiameter etc)?
Til slutt er det jo ofte en varmepumpe som skal installeres for VBV, og der må også fagfolk inn.
Premissene for tråden er verken gjør-det-selv prosjekter eller delepriser, men skal man først begynne å regne på slikt, så får man i det minste sammenligne epler mot epler.
Bluesman: man pleier vel ikke regne inn skader før man har fått de? Er du bekymret for folie, så er varmekabel mer solid.
Det jeg ikke helt skjønner, er at når man skal argumentere for VBV, så er alt så enkelt å gjøre selv. Når man argumenterer mot strøm, så skal man til og med regne inn kostnader for å flytte sofaen i tilfelle man valgte folie og den blir skadet.
Men, bare å ta med kostnadene du mener er nødvendig for varmekabel eller folie. Kom frem til 200+ år nedbetalingstid for VBV m/pumpe om rørene varer evig.
Det at VBV får høyere takst (enn kabler/folie) burde være enkelt å dokumentere om det stemmer. Nok av 30 år gamle hus på Finn med og uten 30år gamle oljeplatformer i tekniske rom, uten at jeg har sett at det påvirker takst. Mitt inntrykk er at det er helt andre ting som styrer salgsprisen i dag enn om varmen transporteres via vann eller strøm i et hus, men åpen for ny lærdom. 😉
Jkirkebo: mye å spare om man tar entreprise X, Y eller Z selv på et hus, uten at det er av stor relevans for folk flest. Markedsprisene for VBV er over 1000 kr per kvm om man regner med alt - pumpe ikke inkludert. Dette er et stort marked. Min påstand er at VBV blir alt for ofte ukritisk anbefalt til nyere hus, og enkelte bruker tåkete og til dels upresise eller irrelevante argumenter (mer komfort enn panelovner, "klart for fremtiden", delene er jo billige osv).
Randen: Røros var den kaldeste plassen i Norge i den oversikten jeg fant. Det øker forbruket, og følgelig sparepotensialet. Den siste parameteren for regnestykket er hvor godt isolert huset er, og hvor stort det er. Stor forskjell på et hus fra 1987 til 2010 for eks.
For mange i Norge lønner varmepumpe seg og VBV vil være en svært god løsning, ingen tvil om det.
Ja, samanlikn epler mot epler.
At ein del elektrikarar gjer dette, gjer det faktisk ikkje lovleg. Dette er det lange diskusjonar på her på BB. Utan å vera tilknytt godkjent firma, kan eg ikkje gjera nokon del av installasjonen sjølv.
Derimot kan ein, lovleg, installera enkelte (men få) varmepumper lovleg sjølv.
Dette er ikkje eit argument for meg for å forsøka å framstilla det som at vbv løner seg i nye hus. Det trur eg ikkje det gjer. Me samanliknar berre epler med epler.
Eg vurderer faktisk å skrinleggjast mine planar om vbv i siste liten og heller gå for Varmefolie.
Jeg mener også da bestemt at en reparasjon av min pumpe(kompressor) vil max koste meg 17000,- Pluss at salgsverdi/verditakst på boligen vil øke. Ved salg får man jo betalt tilbake mye av investeringen.
De håpløse høye anbudene, er ett tegn på rørleggere som ikke ønsker å jobbe med dette.
Jeg har ikke lagt gulvvarme i stua, men i taket. Så jeg ville aldri lagt folie eller lignende. Jeg tipper at jeg sparer ca 15000/år og det i en passivstandar bolig. Skal forske litt på dette i vinter.
Varme trengs bare i stue,bad og kjøkken.
Fyre 240 m2 vil være dyrt med bare strøm. Finnes en tråd her om en som mente at det var noe feil da det nye huset brukte så mye strøm:D
- Dersom man har vannbåren varme er det ikke et krav at man må ha pipe i følge teknisk forskrift.
- Dersom man har vannbåren varme med varmepumpe vil man normalt sett ikke trenge en egen varmtvannsbereder.
Dersom man ikke har noen planer om å fyre med ved (ekstremt dårlig ROI om man ikke gjør ting selv!) så vil man med varmefolie måtte betale for en pipe som tar opp plass og ikke er i bruk, minst 25-30k. Sannsynligvis blir kostnaden enda mer siden de fleste da sikkert velger å få minst et ildsted for 25-75k siden det er ganske idiotisk med en pipe som bare står der og tar opp plass uten å ha noen funksjon.
Prisen for løsning med varmefolie må derfor økes med 35k-115k (om vi regner 10k for installert varmtvannsbereder) for å være sammenlignbar. I tillegg kommer feieavgift på noen kroner i året. Løsningen med varmefolie vil også legge beslag på mer plass pga pipe og varmtvannsbereder. En stue kan feks gjøres vesentlig mindre med samme funksjonsnivå om man ikke må sette av plass til pipe og ildsted. Regnestykket for ROI på løsningen med vannbåren varme blir ganske raskt mye hyggeligere enn trådstarter skisserer.
Om man uansett ønsker pipe og ildsted så er det jo helt greit, men da faller egentlig argumentasjonen rundt ROI for oppvarmingsløsninger bort. Man har da valgt en løsning med dårlig ROI helt uavhengig av diskusjonen rundt vannbåren varme.
Enkelte steder kan det være tilrådelig med pipe og ildsted pga dårlig forsyningssikkerhet i strømnettet, men det er ikke noe som gjelder de fleste. Det er uansett ofte dårlig ROI å bosette seg i grisgrente strøk, men det får bli en annen diskusjon.
Trådstarter kom også med en anekdote om at vannbåren varme er så tregt at stua blir varmere når sola skinner. Dette er direkte feil. Når romtemperaturen stiger pga eksterne faktorer vil varmeeffekten fra vannbåren varme synke pga temperaturforskjellen mellom romtemperatur og gulvtemperatur blir mindre. I et godt isolert hus vil normalt varmeeffekten fra den vannbårne varmen være så lav at varmeeffekten nærmer seg null om romtemperaturen stiger mer enn 1 grad fra eksterne kilder. Innstrålt solvarme gjennom vindu kan nærme seg 500 watt per kvadratmeter vinduoveflate. Dette gjør rommet varmt, ikke noen watt restvarme fra det vannbårne systemet.