Bruksmønsteret må du spørje leverandøren om (men eg trur ikkje han kan svare). Det eg forklarte kan t.d. innebere at tingen dreg konstant 2 kW frå el.nettet 24 timar i døgeret (48 kWh/døger), men at brenselcella leverer ein effekt (for å drive VP) som varierer frå null til 4 kW over det same døgeret (men slik at energien i alt vert ein del mindre enn 48 kWh over dette døgeret, pga tapet). Avhengig av lagerkapasitet, kan du evt. strekke perioden ut over fleire dagar eller veker. Dette _kan_ vere interessant dersom du må betale (mykje) høgare pris pr kWh når du tek 4 kW enn når du nøyer deg med 2 kW. Det eg forklarte kan også innebere at du kan dra stor last frå 12 til 6 om natta og ikkje noko resten av døgeret - og likevel halde VP i drift. Dette kan vere interessant dersom straumen er mykje billegare om natta.
Tingen brukar 1,8 kW ifl. Folkestad; med det er også nemnt "oppstarteffekt" (eller noko slikt) på ca. 3,5 kW. Over eit år (8760 timar) vert 1,8 kW ein god del energi.
Det du beskriver er en akkumulator. Ikke akkurat rocket science. Hvis det er det det koker ned til er det i beste fall særdeles villedende reklame. Forutsetter at oppgitt COP er for kontinuelig drift, eller er jo dette det de fleste har hevdet. En stor bløff.
CCB kan også bruke tilsvarende BlackLight prosessen:
- Ved den såkalte BlackLight-prosessen trenger man kun vann. Man kan til og med bruke sjøvann, og ifølge beregninger så kan BlackLight-prosessen gi et hus nok energi for ett års forbruk fra kun syv liter vann.
Bare pass at dere ikkje googler "BlackLight scam", så er dette ei truverdig histore.
At energi kan hentes ut fra hydrogen, og ikke bare er en energibærer, er nytt for meg i denne sammenheng (dvs. ikke atomkraft).
I følge artikkelen det linkes til, som er datert oktober 2009, er kommersialiseringsprosessen for en kraftverk-applikasjon antatt å være ca 2 år. Hvis så skulle skje, vil vi høre mer om dette mot slutten av året..
Igjen, den som lever får se..
De som står bak dette har visstnok holdt på i en 15 års tid uten å revolusjonere verden. Den eneste grunnen til at det er så mange som driver med denne type kvasivitenskap er at det er penger i det. Lettlurte folk er villige til å kaste bort pengene sine på dette. Søk på nettet etter :
Brown's gas, Blacklight, cold fusion osv.
Det er helt sikkert en skog av teknologi innen dette segmentet som står i kø for å bli utviklet så lenge noen gidder å finansiere dette.
Det som forundrer meg er at hele vår sivilisasjon er basert på den fysikk og termodynamikk som får maskiner til å gå rundt, som sender raketter til månen, holder fly svevende osv. Hvis disse kvasiteknologiene skulle virke, må vi gi avkall på all verdens oppsamlede kunnskap innen fysikk. Sannsynligvis kommer alle fly til å dette ned denne dagen!
Emmissiviteten er - ifl. gjengs fysikk - alltid mindre enn 1. Typiske verdiar ligg mellom 0,70 og 0,95. Så kan du lese om utveksling av stråling mellom flater som "ser" kvarandre. Ein praktisk reknemåte er "formfaktorar". Desse samanhengane vert relativt enkle når det er snakk om utveksling mellom ei flate som er del av ein vegg i eit firkanta rom og resten av rommet. Endå enklare vert det når resten av flatene i rommet har tilnærma same temperatur.
Så langt rekk det rikeleg å vere "halvstudert". Dette er pensum for ein del hundre norske fysikk- og ingeniørstudentar kvart år.
Så går vi til varmelistene. -Dei er oppvarma av vatn ved ein viss temperatur (30 C-75 C, etter kunden sitt val), medan veggar/tak/golv i rommet elles er ca. 20 C (ifl importøren og produsenten - jf figuren som er limt inn i første posting i tråden om varmelistene). Vidare får vi oppgjve (frå produsenten sine sider) avgjeven varmeeffekt pr meter varmelist ved ulike vasstemperaturar. Alle desse tala kjem frå produsenten (dei fleste attgjevne på den norske importøren sine sider), og eg har ikkje sett nokon grunn til å tvile på nokon av desse tala.
Overflatene til varmelistene, som avgjev strålinga, kan ikkje ha høgare temperatur enn vatnet. (Clausius' formulering av 2. hovudsetning). Då har du ein max-verdi for utstråla effekt etter Stefan-Boltzmann. Så kan du gonge med ca. 0,9 i emmisivitet for overflata. Vi kan også rekne ut innstrålinga frå resten av rommet vhj. temperatur, formfaktor og emmisivitet for resten av flatene. Då har vi funne netto utstrålt effekt med ganske god tilnærming. Dette kan vi samanlikne med den oppgjevne total-effekten. Det er då eg kjem fram til eit heilt anna og mykje mindre tal enn 80-90% stråling.
BestBoard varmelister verkar heilt sikkert. Det er heilt ordinære, keisame innretningar med hovudsakleg konvektiv varmeoverføring. Kvifor Christine Prantl m.følgje (inkl. Folkestad) må sprite dei opp som noko spesielt i varmeteknikken, har eg ikkje heilt fatta. Men det reduserer truverdet til andre ting dei også finn på å seie.
Det er faktisk lov å seie at Clausius, Bolzmann &co tok feil... Men då skal ein undebygge det nøye, og det vinkar ein sikker Nobelpris i nær framtid om ein har rett.
Bare en ting jeg vil presisere, som jeg har skrevet tidligere også. Markedsføringen av produktene forsvarer jeg ikke den får de stå for selv.
I beskrivelsen av legemene som ser hverandre og utstråler energi mot hverandre kommer det inn en faktor til som jeg mener er særdeles viktig for nivået av utstråling.
Dersom rommet listene står montert i var et energimessig lukket rom sett bort fra det varme vannet som sirkulerer i listene ville det som ditt eksempel viser kommet frem en situasjon hvor alle flater ville ha samme overflatetemperatur og innstråling ville tilnærmet balansert utstrålingen. Eneste forskjell ville bli skapt av ulike overflaters forskjellige evner til å overføre varme på ulike måter noen har bedre mulighet for konveksjon mens andre er bedre tilpasset stråling ut fra bla plassering luftdrag etc. Men i en virkelig situasjon vil hele tiden varmetapet gå ut gjennom veggene og taket samt gulvet slik at den varmen som tilføres rommet vil hele tiden komme fra listene og dermed får alle de flatene som mottar energi i form av varmestråling et varmetap som gjør dem mindre i stand til å returnere energi i form av varmestråling og bedre egnet til å motta energi i form av varmestråling. Jeg mener at det er ikke umulig for disse listene å kunne avgi 80% av energien i form av varmestråling og at det absolutt er innenfor de fysiske lovene vi forholder oss til i dag. Som sagt tidligere har Sintef konkludert med at gulv med vannbåren varme kan avgi rundt/opptil (husker ikke nøyaktig ordbruken) 60% av energien som strålingsvarme. Uten at jeg har noen mulighet til å måle dette så tror jeg også at en må forholde seg til en større flate enn kun den visuelle tilsynelatende flaten listene har og at spaltene i topp og bunn lar det reflekteres stråling fra innmaten på en slik måte at den faktiske flaten som avgir stråling blir mer enn listens mål fra gulv til listens overkant tilsier.
Varmelistene har en betydelig høyere temperatur enn overflaten på et gulv med vannbåen oppvarming slik at de omkringliggende flatene som ser listene ser et betydelig høyere energipotensiale enn der veggene ser ned på et gulv med vannbåren oppvarming.
I forhold til disse momentene finner jeg det ikke urovekkende om en kan anta at en varmelist har en utstråling av energi som ligger 20% over den energien et vesentlig kaldere gulv klarer å avgi som andel av varmeavgivelsen i form av stråling.
Et annet spennende moment i forhold til hvilken type varmeavgiving listene har er den temperaturen en får på gulvet i rommet. Den er for områdene relativt nære til listene vesentlig høyere enn lufttemperaturen og til og med i områdene midt ut på gulvet aldri under lufttemperaturen, med tanke på at gulvet har et varmetap nedad mot grunnen må dermed gulvet motta varme fra noe annet enn luften. Solinnstråling er eliminert.
Som jeg har skrevet tidligere er markedsføringen av en del produkter tilsynelatende produktenes største fiende, og det er trist at det er slik med produkter som det ser ut til at de som har dem er veldig fornøyd med dem.
Ikke engang jeg er så full av faan at jeg tenker som så;jeg ble lurt til å kjøpe de jævla dritlistene som ikke fungerer allright i det hele tatt så nå skal jeg jaggu lure noen andre i fella også.
Jeg vet ikke hvor gammel du er men ikke skriv "i min tid" for det minner meg om realgymnaset på syttitallet og den gangen ingeniørhøyskolen hadden en Nord1 maskin hvor vi var lykkelige når det gikk over fra hullkort til strimmel. Det var jaggu steinalder og dagens studenter hadde ledd seg i hjel av kapasiteten. Jeg laget programvare for å styre en fireleddet dataarm og det var "science fiction" den gang. Satt og skrev fortran i maskinkode for å lage programmer. Jeg får litt misstanke om at "din tid" ikke er så langt unna "min tid".
Aasg: du har altså ikkje lest - eller forstått - bolken om stråling i varmetransportboka... Dersom du hadde gjort det, kunne du rekna i staden for å tru og meine.
Varmetap gjennom veggar/tak/golv er det naturlegvis teke omsyn til. Det har BestBoard greidd sjølve når dei sette temperaturane i reklamen. Dersom alt var isolert og rommet berre utveksla varme med vatnet som går i varmelistene, ville temperaturen i luft/veggar/tak/golv stabilisert seg på ein temperatur nær temperaturen i vatnet.
Alder er uvesentleg her (eg trur Stefan-Boltzmann er med i vgs-fysikken framleis).
Det er vel ikkje så mange som har sagt at varmelistene ikkje verkar. Det snakk om heilt ordinære varmevekslarar. Problemet (først og fremst for Folkestad sitt omdøme) er at Folkestad marknadsfører dei med ei forklaring som er feil (stråling osv.)
Nå kan ikke de forklaringene som mange her inne henger seg på med hvilken grad av stråling etc stemme heller da. Jeg har nylig gått over med en del målinger hjemme med relativt bra måleutstyr og de avgir nok drøyt 80% av energien som strålevame selv om det vistnok er umulig i følge ekspertisen på forumet.
At varmestrålingen fordeler seg jevnt over hele gulvet skal jeg være enig i at ikke stemmer helt, effekten er jo størst nærmest listen men fint målbar 4 meter ut på gulvet.
Dette er jeg nysgjerrig på. Kan du fortelle noe mer om hva slags utstyr du har brukt og hvordan du testet?
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Jeg har forlengst sluttet å ta Aasg seriøst. Han har ikke dokumentert noe at det han hevder. Jeg regner derfor med at du kan skyte en hvit pil etter en dokumentasjon på målingene hans også.
Det er vel ikkje så mange som har sagt at varmelistene ikkje verkar. Det snakk om heilt ordinære varmevekslarar. Problemet (først og fremst for Folkestad sitt omdøme) er at Folkestad marknadsfører dei med ei forklaring som er feil (stråling osv.)
Nå kan ikke de forklaringene som mange her inne henger seg på med hvilken grad av stråling etc stemme heller da. Jeg har nylig gått over med en del målinger hjemme med relativt bra måleutstyr og de avgir nok drøyt 80% av energien som strålevame selv om det vistnok er umulig i følge ekspertisen på forumet.
At varmestrålingen fordeler seg jevnt over hele gulvet skal jeg være enig i at ikke stemmer helt, effekten er jo størst nærmest listen men fint målbar 4 meter ut på gulvet.
Dette er jeg nysgjerrig på. Kan du fortelle noe mer om hva slags utstyr du har brukt og hvordan du testet?
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Bruksmønsteret må du spørje leverandøren om (men eg trur ikkje han kan svare). Det eg forklarte kan t.d. innebere at tingen dreg konstant 2 kW frå el.nettet 24 timar i døgeret (48 kWh/døger), men at brenselcella leverer ein effekt (for å drive VP) som varierer frå null til 4 kW over det same døgeret (men slik at energien i alt vert ein del mindre enn 48 kWh over dette døgeret, pga tapet). Avhengig av lagerkapasitet, kan du evt. strekke perioden ut over fleire dagar eller veker.
Dette _kan_ vere interessant dersom du må betale (mykje) høgare pris pr kWh når du tek 4 kW enn når du nøyer deg med 2 kW.
Det eg forklarte kan også innebere at du kan dra stor last frå 12 til 6 om natta og ikkje noko resten av døgeret - og likevel halde VP i drift. Dette kan vere interessant dersom straumen er mykje billegare om natta.
Tingen brukar 1,8 kW ifl. Folkestad; med det er også nemnt "oppstarteffekt" (eller noko slikt) på ca. 3,5 kW. Over eit år (8760 timar) vert 1,8 kW ein god del energi.
De som står bak dette har visstnok holdt på i en 15 års tid uten å revolusjonere verden. Den eneste grunnen til at det er så mange som driver med denne type kvasivitenskap er at det er penger i det. Lettlurte folk er villige til å kaste bort pengene sine på dette. Søk på nettet etter :
Brown's gas, Blacklight, cold fusion osv.
Det er helt sikkert en skog av teknologi innen dette segmentet som står i kø for å bli utviklet så lenge noen gidder å finansiere dette.
Det som forundrer meg er at hele vår sivilisasjon er basert på den fysikk og termodynamikk som får maskiner til å gå rundt, som sender raketter til månen, holder fly svevende osv. Hvis disse kvasiteknologiene skulle virke, må vi gi avkall på all verdens oppsamlede kunnskap innen fysikk. Sannsynligvis kommer alle fly til å dette ned denne dagen!
Du glemte Swp-pumpe, men det er allerede nevnt i #35
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Eldre sprøytevarseler; men like relevante: http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_97.htm#frienergi
Bare en ting jeg vil presisere, som jeg har skrevet tidligere også. Markedsføringen av produktene forsvarer jeg ikke den får de stå for selv.
I beskrivelsen av legemene som ser hverandre og utstråler energi mot hverandre kommer det inn en faktor til som jeg mener er særdeles viktig for nivået av utstråling.
Dersom rommet listene står montert i var et energimessig lukket rom sett bort fra det varme vannet som sirkulerer i listene ville det som ditt eksempel viser kommet frem en situasjon hvor alle flater ville ha samme overflatetemperatur og innstråling ville tilnærmet balansert utstrålingen. Eneste forskjell ville bli skapt av ulike overflaters forskjellige evner til å overføre varme på ulike måter noen har bedre mulighet for konveksjon mens andre er bedre tilpasset stråling ut fra bla plassering luftdrag etc.
Men i en virkelig situasjon vil hele tiden varmetapet gå ut gjennom veggene og taket samt gulvet slik at den varmen som tilføres rommet vil hele tiden komme fra listene og dermed får alle de flatene som mottar energi i form av varmestråling et varmetap som gjør dem mindre i stand til å returnere energi i form av varmestråling og bedre egnet til å motta energi i form av varmestråling.
Jeg mener at det er ikke umulig for disse listene å kunne avgi 80% av energien i form av varmestråling og at det absolutt er innenfor de fysiske lovene vi forholder oss til i dag.
Som sagt tidligere har Sintef konkludert med at gulv med vannbåren varme kan avgi rundt/opptil (husker ikke nøyaktig ordbruken) 60% av energien som strålingsvarme.
Uten at jeg har noen mulighet til å måle dette så tror jeg også at en må forholde seg til en større flate enn kun den visuelle tilsynelatende flaten listene har og at spaltene i topp og bunn lar det reflekteres stråling fra innmaten på en slik måte at den faktiske flaten som avgir stråling blir mer enn listens mål fra gulv til listens overkant tilsier.
Varmelistene har en betydelig høyere temperatur enn overflaten på et gulv med vannbåen oppvarming slik at de omkringliggende flatene som ser listene ser et betydelig høyere energipotensiale enn der veggene ser ned på et gulv med vannbåren oppvarming.
I forhold til disse momentene finner jeg det ikke urovekkende om en kan anta at en varmelist har en utstråling av energi som ligger 20% over den energien et vesentlig kaldere gulv klarer å avgi som andel av varmeavgivelsen i form av stråling.
Et annet spennende moment i forhold til hvilken type varmeavgiving listene har er den temperaturen en får på gulvet i rommet. Den er for områdene relativt nære til listene vesentlig høyere enn lufttemperaturen og til og med i områdene midt ut på gulvet aldri under lufttemperaturen, med tanke på at gulvet har et varmetap nedad mot grunnen må dermed gulvet motta varme fra noe annet enn luften. Solinnstråling er eliminert.
Som jeg har skrevet tidligere er markedsføringen av en del produkter tilsynelatende produktenes største fiende, og det er trist at det er slik med produkter som det ser ut til at de som har dem er veldig fornøyd med dem.
Ikke engang jeg er så full av faan at jeg tenker som så;jeg ble lurt til å kjøpe de jævla dritlistene som ikke fungerer allright i det hele tatt så nå skal jeg jaggu lure noen andre i fella også.
Jeg vet ikke hvor gammel du er men ikke skriv "i min tid" for det minner meg om realgymnaset på syttitallet og den gangen ingeniørhøyskolen hadden en Nord1 maskin hvor vi var lykkelige når det gikk over fra hullkort til strimmel. Det var jaggu steinalder og dagens studenter hadde ledd seg i hjel av kapasiteten. Jeg laget programvare for å styre en fireleddet dataarm og det var "science fiction" den gang. Satt og skrev fortran i maskinkode for å lage programmer. Jeg får litt misstanke om at "din tid" ikke er så langt unna "min tid".
Dersom du hadde gjort det, kunne du rekna i staden for å tru og meine.
Varmetap gjennom veggar/tak/golv er det naturlegvis teke omsyn til. Det har BestBoard greidd sjølve når dei sette temperaturane i reklamen. Dersom alt var isolert og rommet berre utveksla varme med vatnet som går i varmelistene, ville temperaturen i luft/veggar/tak/golv stabilisert seg på ein temperatur nær temperaturen i vatnet.
Alder er uvesentleg her (eg trur Stefan-Boltzmann er med i vgs-fysikken framleis).
Dette er jeg nysgjerrig på. Kan du fortelle noe mer om hva slags utstyr du har brukt og hvordan du testet?
Dette er jeg nysgjerrig på. Kan du fortelle noe mer om hva slags utstyr du har brukt og hvordan du testet?