Avstand fra varmvannet i røret til fotsålene blir jo da i prinsippet (antar perfekt varmeledning i platene) redusert til avstand fra varmefordelingsplate til topp gulv. Uten platene blir det avstanden fra rør til topp av gulv midt mellom to rør...
Med kortere avstand for varmen å trekke igjennom blir varmeledningsevnen mindre viktig, men det er fortsatt bedre med god varmeledningsevne enn dårlig.
Tanken om at varmen i større grad går opp gjelder vel kun dersom du har massetransport ala varmt vann stiger, varm luft stiger osv.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Varmen møter motstand i varmefordelingsplater også...
Jepp. Derfor jeg kom med forbeholdet i parentesen.
Mer presist: Varmeledningsevnen til aluminium er i henhold til store norske leksikon ( http://snl.no/varmeledning ) 230 W/(K m) så ca 200 ganger den til støpen som skal brukes.
Med centeravstand mellom rør på 15 cm blir vel platene omtrent 7 cm fra rør og ut. Dette tilsvarer 0.3-0.4 mm støp. ;)
Rediger: Tror jeg må ta forbehold om at platenes tykkelse (tverrsnitt) er tillstrekklig til å overføre varmemengden.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Platene er ikke så fryktelig tykke. Motstanden er avhengig av "areal" og ledningsevne...
Jeg er enig i at varmemotstanden avhenger av både materialets varmeledningsevne og tverrsnitt.
Jeg gjetter vel at varmefordelingsplatene, som jo er laget for formålet, har en tykkelse/tverrsnitt som muliggjør varmoverføringen. Det er godt mulig dette ikke stemmer. Isåfall er det et marked der ute for tykkere plater.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Platene er ikke tykkere enn 1mm. Tror tykkelsen på de har mindre å si for dette tema. Tykkelsen er heller en faktor på hvor lenge den holder på temp (treghet)
Jeg kjenner ikke systemet men jeg vil jo tro at tykkelsen på platene er tilstrekkelig og at systemet redusere distansen varmen må gå fra rør til fot. Det er bra.
For at det skal bli best mulig må fortsatt 1.varmelednigsevne i støp gjøres så bra som mulig. 2.Varmefordelingsplatene må dekke så mye av gulvet som mulig.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Leggeplater legges nok så tett at de overlapper i skjøtene, blir bare litt værre i endene, der legger jeg heller en ekstra gang utenfor sløyfer (mot vegg). V. ford plater kjøper jeg nok fra Buildahouse, sammen med resten. Trenger ikke isopor under disse, da det er 7" bjelker i golvskiller. Fyller dette med isolasjon. Sponplate oppå.
Platene er ikke tykkere enn 1mm. Tror tykkelsen på de har mindre å si for dette tema. Tykkelsen er heller en faktor på hvor lenge den holder på temp (treghet)
Tykkelsen har med treghet å gjøre, men det er en annen sak.
Trolig er varmeledningsevnen i gulvet ikke det støre problemet, men det er heller overgangen mellom platene og røret. Røret er laget av plast som ikke leder varme så godt uansett. Er det kontakt mellom kontinuerlig mellom varmeledningsplaten røret? Er det ikke det blir varmeoverføringen dårlig.
Tykkelsen har med treghet å gjøre, men det er en annen sak.
Trolig er varmeledningsevnen i gulvet ikke det støre problemet, men det er heller overgangen mellom platene og røret. Røret er laget av plast som ikke leder varme så godt uansett. Er det kontakt mellom kontinuerlig mellom varmeledningsplaten røret? Er det ikke det blir varmeoverføringen dårlig.
Tregheten til gulvet er vel en sum av varmelagringsevnen til alle delene mellom isolasjonen under gulvet til flisen på toppen. Treghet kan vel uttrykkes ved hvor mange Kwh man trenger for å øke temperaturen hele gulvet en grad. Her tror jeg armering og plater får en forholdsvis liten del av den totale tregheten. Bransjen snakker vel om "lette" og "tunge" gulv i denne sammenhengen.
Gulvet vil oppfattes raskere dersom man øker effekten man kan tilføre slik at temperaturhevingen skjer raskt. Det bestemmes av temp på vannet inn i rørene samt varmeledning gjennom plasten i røret, varmeovergang til støp eventuellt via varmefordelingsplater og varmeledning i støp og fliser.
Varmefordelingsplater med Omega profil som omslutter størstedelen av rørets omkrets er jo vanlig å bruke iallefall i gulv uten støp. Såsant disse blir lagt riktig tror jeg det vil være god varmegjennomgang fra rør til plate. Såsant platen er riktig dimensjonert blir da neste trinn varmeovergang mellom plate og støp. Dette har jeg virkelig ikke peiling på. Jeg vet heller ikke hvordan overgang plate støp blir etter at det har gjennomgått noen temperatursvingninger med sammentrkninger og utvidelser.
Jeg ser at Weber fokuserer på at gulvet skal være hurtigreagerende og med effektiv varmefordeling. Det er etter hva jeg har blitt fortalt og akseptert en viktig start da langtfra alle har opfattet viktigheten av dette.
Gulvet er sikkert ikke perfekt og teknologiutviklingen går sikkert videre, men for meg virker det som om dette er en stor velrenomert aktør som har forsøkt å adressere viktige problemstillinger.
Redigert: Temperaturen som er nødvendig å ha på vannet i rørene for å oppnå komfort på toppen av gulvet følger den sammensatte varmeledningsevnen langs denne banen.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Uten platene blir det avstanden fra rør til topp av gulv midt mellom to rør...
Med kortere avstand for varmen å trekke igjennom blir varmeledningsevnen mindre viktig, men det er fortsatt bedre med god varmeledningsevne enn dårlig.
Tanken om at varmen i større grad går opp gjelder vel kun dersom du har massetransport ala varmt vann stiger, varm luft stiger osv.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jepp. Derfor jeg kom med forbeholdet i parentesen.
Mer presist:
Varmeledningsevnen til aluminium er i henhold til store norske leksikon ( http://snl.no/varmeledning ) 230 W/(K m) så ca 200 ganger den til støpen som skal brukes.
Med centeravstand mellom rør på 15 cm blir vel platene omtrent 7 cm fra rør og ut. Dette tilsvarer 0.3-0.4 mm støp. ;)
Rediger: Tror jeg må ta forbehold om at platenes tykkelse (tverrsnitt) er tillstrekklig til å overføre varmemengden.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Er betongplaten 100 ganger tykkere enn varmeledningsplaten er motstanden/ledningsevnen lik.
Jeg er enig i at varmemotstanden avhenger av både materialets varmeledningsevne og tverrsnitt.
Jeg gjetter vel at varmefordelingsplatene, som jo er laget for formålet, har en tykkelse/tverrsnitt som muliggjør varmoverføringen. Det er godt mulig dette ikke stemmer. Isåfall er det et marked der ute for tykkere plater.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Tror tykkelsen på de har mindre å si for dette tema.
Tykkelsen er heller en faktor på hvor lenge den holder på temp (treghet)
Er dette komfortgulvet bare tull da?
For at det skal bli best mulig må fortsatt
1.varmelednigsevne i støp gjøres så bra som mulig.
2.Varmefordelingsplatene må dekke så mye av gulvet som mulig.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
1. Alle typer belegg, f.eks. parkett, flis/klinker etc.
3. Weber.floor 4310 FibreFlow, Weber.floor 4320 FibreFlow Rapid eller Weber.floor 4350 BaseFlow, min. 25 mm (på vendeplate 40 mm)
4. Weber.floor 4945 Glassfibernett
5. Weber.floor 4940 Fiberduk
6. Weber.floor 4903 Rørklemmer
7. Varmerør, 15-17 mm
8. Weber Komfortplater
a) Weber.floor 4900 Sporplate
b) Weber.floor 4901 Vendeplate
c) Weber.floor 4902 Justeringsplate (vises ikke på bildet)
9. Weber.floor 4960 Kantlist
10. Forfylling underlag, Weber.floor 4040 Combi Rapid (hvis nødvendig)
11. Underlag
F...!!
Får ikke satt inn bilde, men liste refererer til denne link:
http://www.weber-norge.no/gulv/weber-produkter/gulvloesninger/weber-komfortgulv.html
Leggeplater legges nok så tett at de overlapper i skjøtene, blir bare litt værre i endene, der legger jeg heller en ekstra gang utenfor sløyfer (mot vegg).
V. ford plater kjøper jeg nok fra Buildahouse, sammen med resten.
Trenger ikke isopor under disse, da det er 7" bjelker i golvskiller. Fyller dette med isolasjon. Sponplate oppå.
Tykkelsen har med treghet å gjøre, men det er en annen sak.
Trolig er varmeledningsevnen i gulvet ikke det støre problemet, men det er heller overgangen mellom platene og røret. Røret er laget av plast som ikke leder varme så godt uansett. Er det kontakt mellom kontinuerlig mellom varmeledningsplaten røret? Er det ikke det blir varmeoverføringen dårlig.
Tregheten til gulvet er vel en sum av varmelagringsevnen til alle delene mellom isolasjonen under gulvet til flisen på toppen. Treghet kan vel uttrykkes ved hvor mange Kwh man trenger for å øke temperaturen hele gulvet en grad. Her tror jeg armering og plater får en forholdsvis liten del av den totale tregheten.
Bransjen snakker vel om "lette" og "tunge" gulv i denne sammenhengen.
Gulvet vil oppfattes raskere dersom man øker effekten man kan tilføre slik at temperaturhevingen skjer raskt. Det bestemmes av temp på vannet inn i rørene samt varmeledning gjennom plasten i røret, varmeovergang til støp eventuellt via varmefordelingsplater og varmeledning i støp og fliser.
Varmefordelingsplater med Omega profil som omslutter størstedelen av rørets omkrets er jo vanlig å bruke iallefall i gulv uten støp. Såsant disse blir lagt riktig tror jeg det vil være god varmegjennomgang fra rør til plate. Såsant platen er riktig dimensjonert blir da neste trinn varmeovergang mellom plate og støp. Dette har jeg virkelig ikke peiling på. Jeg vet heller ikke hvordan overgang plate støp blir etter at det har gjennomgått noen temperatursvingninger med sammentrkninger og utvidelser.
Jeg ser at Weber fokuserer på at gulvet skal være hurtigreagerende og med effektiv varmefordeling. Det er etter hva jeg har blitt fortalt og akseptert en viktig start da langtfra alle har opfattet viktigheten av dette.
Gulvet er sikkert ikke perfekt og teknologiutviklingen går sikkert videre, men for meg virker det som om dette er en stor velrenomert aktør som har forsøkt å adressere viktige problemstillinger.
Redigert:
Temperaturen som er nødvendig å ha på vannet i rørene for å oppnå komfort på toppen av gulvet følger den sammensatte varmeledningsevnen langs denne banen.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.