Vet ikke om du har registrert det, men linken din omhandler usikrede innlån.
For boliglån har bankene egne greier. DNB samler f.eks kundenes boliglån i det de kaller Boligkreditt der innlånene i sin tur er sikret.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Over NIBOR? Innlån med sikkerhet i det norske boligmarkedet er ansett som svært sikkert. Renten er da tilsvarende lav. Derfor kan norske banker f.eks i dag tilby meg og deg 3 års fastrente på 3,45%. De har dermed en innlånsrente på godt under 3%. Og den er for tiden fallende. Når f.eks Fokus Bank satt 3 års fastrente til 3,45% var NIBOR 3 måneder temmelig nøyaktig 3%. Trekk så fra bankens rentemargin...
Norges Bank har en kjekk artikkel som belyser hvordan bankenes fundingkostnader er satt sammen. Her står det mye kjekt for den som er opptatt av økonomi.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Nå skal jeg legge meg, men se om du kan finne en norsk bank som har klart å låne penger med sikkerhet i boliglån (dvs lagt ut et boligkreditt-lån) med en margin i nærheten av null over NIBOR det siste året.
Lykke til
Boliglån i Norge er latterlig billige for privatkunder.
Liten nedside, Flyboy? Hvis du binder opp renta i mange år med et fastrentelån og fastrenta faller fra f.eks 4% til 3% vil du tape 10.000 kroner hvert eneste år for hver million du har i lån. Med f.eks 5 års fastrenteavtale og 3 mill i lån har du da betalt 150.000 ekstra før skatt. 108.000 skattefrie kroner har gått rett i dass. Jeg synes det er en stor nedside. Spesielt når oppsiden ikke ser ut til å være særlig stor slik det ser ut i dag. Da blir det et gedigent veddemål på at renta har nådd bunnen akkurat nå.
Vel, det kan du spekulere i, men det er og blir en spekulasjon. Å synse om at renta i fremtiden går hit eller dit er og blir spekulasjon hvis man ikke har en krystallkule man kan titte i.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Liten nedside, Flyboy? Hvis du binder opp renta i mange år med et fastrentelån og fastrenta faller fra f.eks 4% til 3% vil du tape 10.000 kroner hvert eneste år for hver million du har i lån. Med f.eks 5 års fastrenteavtale og 3 mill i lån har du da betalt 150.000 ekstra før skatt. 108.000 skattefrie kroner har gått rett i dass. Jeg synes det er en stor nedside. Spesielt når oppsiden ikke ser ut til å være særlig stor slik det ser ut i dag. Da blir det et gedigent veddemål på at renta har nådd bunnen akkurat nå.
Dersom man antar at markedets prising av fremtidige pengemarkedsforventinger til enhver tid er det beste estimatet på hva de skal bli fremover så sitter man igjen med en antagelse om kredittmarginen på boliglån. Denne er for tiden svært lav. Det skal svært mye til at denne faller - all fornuft tilsier at den skal opp som jeg har forsøkt å forklare i denne tråden. Du som privatperson betaler i dag fort mindre for et boliglån enn hva banken betaler for å låne penger i markedet med sikkerhet i det samme boliglånet. Så din påstand om at boliglånsrentene raskt er på vei nedover lurer jeg på hva du baserer på.
Det fremstår for meg som ganske åpenbart at du ikke aner noesomhelst om hva banker betaler for å finansiere seg for tiden, og følgelig mangler dine antagelser om hvor det er sannsynlig at boliglånsrenten går en viktig forutsetning for å mene noe kvalifisert om det. Det er mulig de faller, men normal økonomisk tankegang tilsier at de skal opp ganske enkelt fordi det er dårlig butikk for banker nå om dagen å låne ut til boligformål.
Uansett hva man gjør så vil alternativet kunne bli dyrere eller billigere - det vet man ikke før man har fasitet. Men særlig for de som har lånt til toppen av pipa og vel så det og som er bekymret for at kostnadene ved lånet skal stige så er det i dag temmelig gunstig å fjerne den bekymringen for lang tid fremover. Verdien av det i kroner og øre er selvsagt vanskelig å tallfeste. Nedsiden av å ikke klare å betjene lånet er også betydelig større enn oppsiden ved en rentegevinst på å ha ligget flytende.
Det er da like mye et veddemål å tro at flytende er billigst over tid.....
Nei.
Det vil si: Det er også et slags veddemål, men med mye større sjanse for å "vinne".
Statistikk fra tidligere år, der vi sitter med fasiten i hånden, viser at det er mye mer sannsynlig at flytende rente er billigere over tid enn at fastrente er det. Bare å Google.
Det vil si: Det er også et slags veddemål, men med mye større sjanse for å "vinne".
Statistikk fra tidligere år, der vi sitter med fasiten i hånden, viser at det er mye mer sannsynlig at flytende rente er billigere over tid enn at fastrente er det. Bare å Google.
Som sagt: Spillereglene er endret siden det har blitt mye dyrere for banker å hente finansiering målt i forhold til pengemarkedsrentene. Denne marginen vil sannsynligivs før eller siden treffe kundene, det har den ennå ikke gjort verken på fast eller flytende, og tar man fast vil man låse inn denne lave marginen i 10 år. Man kan selvsagt tape på det uansett, men oddsene har endret seg ganske mye.
Det er også meningsløst å sammenligne med et tidsrom hvor penger til stadighet har blitt billigere og styringsrentene stort sett har fallt fra høye til lave nivåer. Siden styringsrentene allerede er svært lave er det begrenset hvor mye mer de kan falle. Det har de siste få årene skjedd en drastisk endring i prisen på penger, den har bare i svært begrenset grad truffet norske boliglånskunder.
Hvor mye større mener du sannsynligheten er for å "vinne" de neste 10 årene og hva baserer du den uttalelsen på? Siden du sier at sannsynligheten er mye større antar jeg du har en formening om hvor mye mye er.
I Sverige og Danmark er det mye vanligere med fastrente enn hva det er i Norge - betyr det at dansker og svensker kollektivt er dummere enn nordmenn?
For boliglån har bankene egne greier. DNB samler f.eks kundenes boliglån i det de kaller Boligkreditt der innlånene i sin tur er sikret.
Jeg vet det. Men pengemarkedsrentene er i utgangspunktet for usikrede lån.
Og hvor mye over NIBOR koster slike Boligkredittlån bankene tror du?
Norges Bank har en kjekk artikkel som belyser hvordan bankenes fundingkostnader er satt sammen. Her står det mye kjekt for den som er opptatt av økonomi.
http://www.norges-bank.no/pages/87398/Aktuell_kommentar_2011_5.pdf
Lykke til
Boliglån i Norge er latterlig billige for privatkunder.
En spekulasjon med veldig liten nedeside for tiden siden renten neppe går under null.
Hvis du binder opp renta i mange år med et fastrentelån og fastrenta faller fra f.eks 4% til 3% vil du tape 10.000 kroner hvert eneste år for hver million du har i lån. Med f.eks 5 års fastrenteavtale og 3 mill i lån har du da betalt 150.000 ekstra før skatt. 108.000 skattefrie kroner har gått rett i dass. Jeg synes det er en stor nedside. Spesielt når oppsiden ikke ser ut til å være særlig stor slik det ser ut i dag. Da blir det et gedigent veddemål på at renta har nådd bunnen akkurat nå.
Vel, det kan du spekulere i, men det er og blir en spekulasjon.
Å synse om at renta i fremtiden går hit eller dit er og blir spekulasjon hvis man ikke har en krystallkule man kan titte i.
Dersom man antar at markedets prising av fremtidige pengemarkedsforventinger til enhver tid er det beste estimatet på hva de skal bli fremover så sitter man igjen med en antagelse om kredittmarginen på boliglån. Denne er for tiden svært lav. Det skal svært mye til at denne faller - all fornuft tilsier at den skal opp som jeg har forsøkt å forklare i denne tråden. Du som privatperson betaler i dag fort mindre for et boliglån enn hva banken betaler for å låne penger i markedet med sikkerhet i det samme boliglånet. Så din påstand om at boliglånsrentene raskt er på vei nedover lurer jeg på hva du baserer på.
Det fremstår for meg som ganske åpenbart at du ikke aner noesomhelst om hva banker betaler for å finansiere seg for tiden, og følgelig mangler dine antagelser om hvor det er sannsynlig at boliglånsrenten går en viktig forutsetning for å mene noe kvalifisert om det. Det er mulig de faller, men normal økonomisk tankegang tilsier at de skal opp ganske enkelt fordi det er dårlig butikk for banker nå om dagen å låne ut til boligformål.
Uansett hva man gjør så vil alternativet kunne bli dyrere eller billigere - det vet man ikke før man har fasitet. Men særlig for de som har lånt til toppen av pipa og vel så det og som er bekymret for at kostnadene ved lånet skal stige så er det i dag temmelig gunstig å fjerne den bekymringen for lang tid fremover. Verdien av det i kroner og øre er selvsagt vanskelig å tallfeste. Nedsiden av å ikke klare å betjene lånet er også betydelig større enn oppsiden ved en rentegevinst på å ha ligget flytende.
Nei.
Det vil si: Det er også et slags veddemål, men med mye større sjanse for å "vinne".
Statistikk fra tidligere år, der vi sitter med fasiten i hånden, viser at det er mye mer sannsynlig at flytende rente er billigere over tid enn at fastrente er det. Bare å Google.
Som sagt: Spillereglene er endret siden det har blitt mye dyrere for banker å hente finansiering målt i forhold til pengemarkedsrentene. Denne marginen vil sannsynligivs før eller siden treffe kundene, det har den ennå ikke gjort verken på fast eller flytende, og tar man fast vil man låse inn denne lave marginen i 10 år. Man kan selvsagt tape på det uansett, men oddsene har endret seg ganske mye.
Det er også meningsløst å sammenligne med et tidsrom hvor penger til stadighet har blitt billigere og styringsrentene stort sett har fallt fra høye til lave nivåer. Siden styringsrentene allerede er svært lave er det begrenset hvor mye mer de kan falle. Det har de siste få årene skjedd en drastisk endring i prisen på penger, den har bare i svært begrenset grad truffet norske boliglånskunder.
Hvor mye større mener du sannsynligheten er for å "vinne" de neste 10 årene og hva baserer du den uttalelsen på? Siden du sier at sannsynligheten er mye større antar jeg du har en formening om hvor mye mye er.
I Sverige og Danmark er det mye vanligere med fastrente enn hva det er i Norge - betyr det at dansker og svensker kollektivt er dummere enn nordmenn?