Jeg ville ikke fokusert så mye på hva som er maks lån dere klarer og betjene. Tross alt så er dere vel så pass unge at dere skal "leve livet" i tillegg.
Sett opp budsjett sammen med en kundebehandler i banken deres, og legg av en god slump penger til posten "ferie og fritid".
Min personlige regel 2,5xinntekt, selv om banken min vil gi meg mer.
Som sagt, man lever bare en gang og livet er for kort til kun og betale huslån
Sannsynligvis klarer dere dette helt fint, men det er verdt det å tenke litt på at uventete ting kan skje - arbeidsløshet, skilsmisse, sykdom... Og hva om dere derfor må selge huset? Hvor mye er huset verdt på markedet når det er ferdig? Hvor mye går tilsvarende eldre hus for i området? Mitt inntrykk er at det ikke er mange steder - utenom de store byene med omegn - hvor det omsettes massevis av helt vanlige hus til mye over kr 4 mill.
Jeg ville aldri tatt opp så mye lån for å bygge et hus hvor jeg ikke var rimelig sikker på at jeg i hver fall kunne få igjen det jeg hadde i lån pluss (mesteparten) av egenkapital. (Og jeg ville ikke bygget med mindre enn 20% egenkapital av totalkostnadene.)
Vi eer heldigvis unge og har forhåpentligvis et langt liv framfor oss.. Jeg prøver å være positiv å ikke tenke på verken skilsmisse eller sykdom. Vi vil nok klare det fint.. Har aldri hatt problemer med økonomien, og hadde langt over 2 mill i lån med 550 000 i årslønn, og det når renta var på 7-8 ... Vi har campingvogn vi eier, begge bilene eier vi, og har ellers ikke så mye annet forbruk enn mat, trening og klær. Vi går verken til frisør eller sløser penger på andre måter. Vi sparer som regel alt vi har til overs på sparekontoer Så skal de sies at han er helikopterpilot og ikke flypilot... Her er det absolutt sprengt boligmarked, og kanskje 2 hus til salgs i året! Sist vi så på hus skulle de ha 3,2 mill for et 25 år gammelt hus.. Så da bygger vi heller, og ja med vanlig standar og 195 kvm stort. Vi har stor familie som kommer ofte på besøk. I tillegg to barn og planlegger det 3 om noen år
Jeg er ikke veldig stor fan av tregangen, faste utgifter utenom bolig skalerer ikke lineært med lønn (tregangerregelen forutsetter dette, bortsett fra skatteeffekt), og da kan man med høyere inntekt bruke en større andel på lån enn de med mindre.
Riktig faktor er individuelt, og finnes best ved et å sette opp et budsjett man klarer bekrefte med eget regnskap.
Snittet av hva/hvem? Hvis det er snittet av hele Norges befolkning, forsvinner det meste av informasjonen. Det er for mange ulike grupper. F.eks. er det helt uinteressant å ta med pensjonister, små barn, uføretrygdede etc når man sammenligner sin egen lønn med snittlønnen. Selvsagt kan man bryte ned videre på yrkesgrupper, utdanningsnivå, alder osv men i første omgang må man i alle fall kun ta med de som faktisk er i arbeid.
Statistisk sentralbyrå. Det er snittlønn for alle yrkesaktive i Norge som er i full jobb. Deltidsansatte er omregnet til 100 % jobb. Men det er nå ikke så viktig, 3 ganger inntekt er vel det banken har som standard. Men desto høyere lønn jo mer kan du låne. Pga dere da kan bruke større andel av lønnen i prosent til lån. så blir det jo en prioritering hvor mye dere legger i huset, i forhold til andre ting som bil, ferie, hobby osv.. Vi bestemte oss for en maks sum før vi begynte å se etter hus. Selvom vk kunne ha fått lånt mer.
3-gangeren er en tulleregel. Som nevnt har noen null reell låneevne mens andre kan låne både fem og seks ganger inntekten uten at det byr på problemer i det daglige.
Er man redd for at renten skal stige er det bare å ta fastrente for 10 år eller 20 år, men av en eller annen grunn driver ikke nordmenn med slikt, men "skal likevel ta høyde for at renen kan stige mye". Det er et problem det er svært enkelt å bli kvitt. Man får 10 års fastrene midt på 4-tallet om dagen, det tilsier en rentekostnad på 3.2% etter skatt. Så vet man hva det skal koste de neste 10 årene, og lånet vokser ikke, men det gjør sannsynligvis lønnen. Nå er fastrentene såpass lave at nedsiden (dvs det man eventuelt kan spare ved å ha flytende) begynner å bli begrenset.
Jeg ville heller ikke sett på SIFO-satsene så veldig mye. Folk har ulike liv og ulike prioriteringer. Noen har hobbyer og interesser som koster en del penger, andre har slike som koster nesten ingen ting. Noen liker å spise dyrt, andre spiser billig. Noen reiser mye, andre liker å være hjemme.
Om du setter opp en oversikt over hva dere bruker pr. måned - gjerne over en del tid slik at dere får med ferier og lignende så vet du hvor landet ligger for dere. Da kan dere se hvor mye penger dere har å bruke på bolig og så regne ut hvor stort lån dere kan forrente. Tar dere fastrente slipper dere å tenke på at rentene kan stige.
Fastrente er kun aktuelt for de som er villige til å betale litt ekstra for å få litt ektra sikkerhet.
De fleste er tydeligvis ikke interessert i å betale ekstra for å redusere usikkerheten, noe som hver enkelt må ta stilling til på egen hånd...
Flytende rente er historisk alltid lavere enn fastrente over tid, dermed koster det mer - men man har alltid usikkerheten om at den kan stige. Å tjene penger på å velge fastrente på "riktig" tidspunkt blir ekstremt spekulativt. Samtidig sier du at du tror at du spår fremtiden bedre enn bankene (som tross alt også skal tjene penger her).
Fastrente er kun aktuelt for de som er villige til å betale litt ekstra for å få litt ektra sikkerhet.
De fleste er tydeligvis ikke interessert i å betale ekstra for å redusere usikkerheten, noe som hver enkelt må ta stilling til på egen hånd...
Flytende rente er historisk alltid lavere enn fastrente over tid, dermed koster det mer - men man har alltid usikkerheten om at den kan stige. Å tjene penger på å velge fastrente på "riktig" tidspunkt blir ekstremt spekulativt. Samtidig sier du at du tror at du spår fremtiden bedre enn bankene (som tross alt også skal tjene penger her).
Når banker setter fastrenter så gir de fullstendig blanke i om de tror renten skal opp eller ned. Det er ikke en del av vurderingen deres i det hele. Det er en kapital misforståelse at det å inngå en fastrenteavtale innebærer noen form for veddemål mot banken.
Videre er historikken en temmelig dårlig målestokk for hvordan de neste 10 årene vil se ut. Bankers finansieringskostnader har steget ekstremt mye - til nivåer man aldri har sett tidligere, og det er et spørsmål om dette før eller siden blir veltet over på kundene. Du har sannsynligvis registrert at ikke en eneste bank i Norge har satt ned boliglånsrentene etter siste rentekutt fra Norges Bank?
Sett opp budsjett sammen med en kundebehandler i banken deres, og legg av en god slump penger til posten "ferie og fritid".
Min personlige regel 2,5xinntekt, selv om banken min vil gi meg mer.
Som sagt, man lever bare en gang og livet er for kort til kun og betale huslån
Jeg ville aldri tatt opp så mye lån for å bygge et hus hvor jeg ikke var rimelig sikker på at jeg i hver fall kunne få igjen det jeg hadde i lån pluss (mesteparten) av egenkapital. (Og jeg ville ikke bygget med mindre enn 20% egenkapital av totalkostnadene.)
Men du ser at dette gjelder bare for noen av oss?
At noen omtrent ikke bør låne penger, mens andre kan låne langt mer uten å løpe den store risikoen?
Min byggeblogg her på forumet: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,24165.0.html
Riktig faktor er individuelt, og finnes best ved et å sette opp et budsjett man klarer bekrefte med eget regnskap.
Statistisk sentralbyrå. Det er snittlønn for alle yrkesaktive i Norge som er i full jobb. Deltidsansatte er omregnet til 100 % jobb. Men det er nå ikke så viktig, 3 ganger inntekt er vel det banken har som standard. Men desto høyere lønn jo mer kan du låne. Pga dere da kan bruke større andel av lønnen i prosent til lån. så blir det jo en prioritering hvor mye dere legger i huset, i forhold til andre ting som bil, ferie, hobby osv.. Vi bestemte oss for en maks sum før vi begynte å se etter hus. Selvom vk kunne ha fått lånt mer.
Er man redd for at renten skal stige er det bare å ta fastrente for 10 år eller 20 år, men av en eller annen grunn driver ikke nordmenn med slikt, men "skal likevel ta høyde for at renen kan stige mye". Det er et problem det er svært enkelt å bli kvitt. Man får 10 års fastrene midt på 4-tallet om dagen, det tilsier en rentekostnad på 3.2% etter skatt. Så vet man hva det skal koste de neste 10 årene, og lånet vokser ikke, men det gjør sannsynligvis lønnen. Nå er fastrentene såpass lave at nedsiden (dvs det man eventuelt kan spare ved å ha flytende) begynner å bli begrenset.
Jeg ville heller ikke sett på SIFO-satsene så veldig mye. Folk har ulike liv og ulike prioriteringer. Noen har hobbyer og interesser som koster en del penger, andre har slike som koster nesten ingen ting. Noen liker å spise dyrt, andre spiser billig. Noen reiser mye, andre liker å være hjemme.
Om du setter opp en oversikt over hva dere bruker pr. måned - gjerne over en del tid slik at dere får med ferier og lignende så vet du hvor landet ligger for dere. Da kan dere se hvor mye penger dere har å bruke på bolig og så regne ut hvor stort lån dere kan forrente. Tar dere fastrente slipper dere å tenke på at rentene kan stige.
De fleste er tydeligvis ikke interessert i å betale ekstra for å redusere usikkerheten, noe som hver enkelt må ta stilling til på egen hånd...
Flytende rente er historisk alltid lavere enn fastrente over tid, dermed koster det mer - men man har alltid usikkerheten om at den kan stige. Å tjene penger på å velge fastrente på "riktig" tidspunkt blir ekstremt spekulativt. Samtidig sier du at du tror at du spår fremtiden bedre enn bankene (som tross alt også skal tjene penger her).
Når banker setter fastrenter så gir de fullstendig blanke i om de tror renten skal opp eller ned. Det er ikke en del av vurderingen deres i det hele. Det er en kapital misforståelse at det å inngå en fastrenteavtale innebærer noen form for veddemål mot banken.
Videre er historikken en temmelig dårlig målestokk for hvordan de neste 10 årene vil se ut. Bankers finansieringskostnader har steget ekstremt mye - til nivåer man aldri har sett tidligere, og det er et spørsmål om dette før eller siden blir veltet over på kundene. Du har sannsynligvis registrert at ikke en eneste bank i Norge har satt ned boliglånsrentene etter siste rentekutt fra Norges Bank?
en skal være klar over at inntekte for mange vil gå oppover, samt at utgiftene som regel går nedover, men her er det variasjoner.
vi klarer oss helt fint og det gjør sikkert dere og!