Midt i mellom har vi de ansvarlige som kjøpte seg en liten bolig tilpasset en tryggheten de ønsket og risikoen de følte de tok. De har det greit nok, men angrer nok litt på at de ikke kjøpte det noe dyrere drømmehuset de egentlig ønsket.
Trygve Hegnar har gjentatt det mange ganger i Finansavisens leder: Løp og lån er mottoet. Norge er annerledeslandet.
For noen år siden belånte jeg en bolig til over pipa, ca 115% belåning. Betalte høy kvmpris også. ca 30 tusen pr kvm. Mange ristet på hodet. Brukte resten av lånet på å møblere litt coolt. Skulle ikke flytte dit eller leie ut. Hytte i byen.
Etter 5 år solgte jeg og puttet en skattefri gevinst på ca 50% verdistigning rett i lomma. Eller rette sagt i en seilbåt. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å spare like mye penger fra lønn. Ikke muligheter.
Etter 5 år solgte jeg og puttet en skattefri gevinst på ca 50% verdistigning rett i lomma. Eller rette sagt i en seilbåt. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å spare like mye penger fra lønn. Ikke muligheter.
Det er det mange som ikke skjønner. Om man tror boligprisene skal stige er det bare å få kjøpt så fort som mulig. Selv med en moderat prisstigning på la oss si 2-3% i året stiger en typisk byleilighet fort 40-60k i året i pris. Selv slike beløp er det vanskelig å spare i året på en normal inntekt.
Bolig i Norge er generellt svært subsidiert gjennom skattesystemet. Det er selvsagt fint for det flertallet som eier egen bolig, ikke så morro for de som ikke gjør det.
En annen ting få skjønner er at de faktisk ville tjene på boligprisfall siden de fleste har ønsker om å bytte til en større og dyrere bolig. Da har den relativt sett blitt mer oppnåelig om prisene faller. Jeg blir rimelig oppgitt hver gang jeg hører noen som har kjøpt seg et lite krypinn og er SÅ glad for at prisene går oppover. Vekommende har riktig nok fått mer egenkaptial å putte i neste bolig, men det ville vært bedre å kjøpe den dyrere med en gang.
Men på en annen side jobber vel halve Norge i skjermet sektor. Jeg renger også med at noe kommer til å skje med beskatningen av bolig, men det tar selvsagt laaaang tid.
Statsansatte, kommunalt ansatte, universiteter, høyskoler,helseforetak, offentlig eide bedrifter, telekommunikasjon, oljeselskaper etc. Dette er relativt stabile steder å arbeide. Fiskeri, NSB.
Norge er et merkelig land som har klart seg utrolig godt og vi vil kunne klare oss veldig godt langt inn i overskuelig fremtid. Nordmenn har et merkelig forhold til bolig. Vi skal absolutt eie selv, vi skal pusse opp så fort vi har noen kroner ekstra. Går økonomien godt bygger vi om, litt dårligere så pusser vi opp, drlige tider så bytter vi møbler og skifter ut litt bilder på veggene. Vi treffes ikke så mye ute selv om kafekulturen kommer til Norge så er ikke klimaet det rette. Vi samles hjemme og da må vi vise frem en fin bolig. Strandtomt er det beste. Stavangerregionen går så det suser. Høyere fødselstall en resten av landet, høyere enn oslo øst .
Tro Norge klarer seg godt jeg, men det vil bli mye større skille mellom de som eier og de som ikke eier. Noen vil måtte ha to drittjobber for å klare å betale husleie, mens andre vil heve den husleie sammen med en solid inntekt fra bedriften/jobben. Det gjelder å være på riktig side av gjerdet.
Kan ikke mye om økonomi men sunn fornuft, logikk, statistikk og sannsynlighet tilsier vel at dess lavere renten er, og dess lengre den har vært lav dess nærmere er vi dagen der renta snur og går opp igjen.
Ser du stort på det har kostnadene ved å låne penger fallt stort sett sammenhengende i 20 år (med noen få unntak). Det er ingen naturlov som sier at kostnaden må stige. Noen land har hatt griselav rente svært lenge (Japan og Sveits er de mest kjente eksempelene). Det er selvsagt mulig at rentene her i landet stiger om ikke så altfor lenge, men det er slett ingen automatikk i at de må gjøre det. For et par år siden trodde "alle" at rentene om to år ville være betydelig høyere enn hva de faktisk er nå to år etterpå - så hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet.
Ser du på rentemarkedene er det priset opp en renteoppgang i fremtiden, men det er ikke det samme som at den faktisk vil kommer. Markedsrentene nå er mye lavere enn hva markedet priste renter to år frem i tid for to år siden. Og det langsiktige rentenivået i markedet er også flyttet mye nedover. Så for å si det enkelt er oppgangen som nå er priset inn betydelig mindre enn hva den var for kun ganske kort tid siden.
Fasiten er det ingen som har, det er viktig å være klar over. Du som lånekunde har den ikke, bankene har den ikke. Norges Bank eller SSB har den ikke.
Vi treffes ikke så mye ute selv om kafekulturen kommer til Norge så er ikke klimaet det rette. Vi samles hjemme og da må vi vise frem en fin bolig.
Dette er fordi vi i Norge har hatt "møblerte hjem". Fattigfolk har ikke hatt muligheten til å be folk hjem til sin overbefolkete leilighet og har derfor måttet trekke ut til cafe, pub, kro eller hva man kaller det. Når det blir slik her er det fordi vi har fått mange mindre leiligheter i byene.
Etter 5 år solgte jeg og puttet en skattefri gevinst på ca 50% verdistigning rett i lomma. Eller rette sagt i en seilbåt. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å spare like mye penger fra lønn. Ikke muligheter.
Det er det mange som ikke skjønner. Om man tror boligprisene skal stige er det bare å få kjøpt så fort som mulig. Selv med en moderat prisstigning på la oss si 2-3% i året stiger en typisk byleilighet fort 40-60k i året i pris. Selv slike beløp er det vanskelig å spare i året på en normal inntekt.
Bolig i Norge er generellt svært subsidiert gjennom skattesystemet. Det er selvsagt fint for det flertallet som eier egen bolig, ikke så morro for de som ikke gjør det.
En annen ting få skjønner er at de faktisk ville tjene på boligprisfall siden de fleste har ønsker om å bytte til en større og dyrere bolig. Da har den relativt sett blitt mer oppnåelig om prisene faller. Jeg blir rimelig oppgitt hver gang jeg hører noen som har kjøpt seg et lite krypinn og er SÅ glad for at prisene går oppover. Vekommende har riktig nok fått mer egenkaptial å putte i neste bolig, men det ville vært bedre å kjøpe den dyrere med en gang.
Det er bedre å tjene 4 % på 10 mill enn 6 % på 5 mill. Enda den med leiligheten til 5 mill har hatt en langt høyere prosentvis fortjeneste. Men som du er inne på, det er Kr og ikke prosenter vi setter i banken når dagen er slutt.
Det vil bli langt tøffere å komme inn på boligmarkedet. Og de aller fleste vil måtte trenge foreldre med litt ledig kapital for å komme i gang. Vi har seks døtre og tre av dem er etablert på boligmarkedet. Jeg mener at den beste starten unge kan få på livet er en solid utdanning i en godt betalt profesjon. Og så få litt hjelp så de kan få seg en tre/fireroms på Frogner/Majorstua. Høres litt kvalmt ut når en skriver det så komprimert, men det å slippe å ta en jobb hvor en sliter ut kroppen på halve tiden og hvor en slipper å bruke to timer hver dag til pendling, det betyr mye.
Spania og Irland har for øvrig en enda høyere andel av befolkningen som eier egen bolig enn Norge, så høyt eierskap i seg selv medfører ikke automatisk stigende priser og god stemning i boligmarkedet for alltid. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_home_ownership_rate
(tallene er riktig nok temmelig gamle, men tror det er omtret det samme nå)
Fasiten er det ingen som har, det er viktig å være klar over. Du som lånekunde har den ikke, bankene har den ikke. Norges Bank eller SSB har den ikke.
Vi kan bare gjette. De som tør ta en sjanse kan tjene store beløp, men kan også tape store beløp.
En bekjent av meg brant seg skikkelig på prisfallet og rentestigningen på nittitallets start (husker i farten ikke hvilke år det var, men jeg brant noen hundre tusen selv den gangen, så kanskje jeg forttrenger det ). Han måtte selge boligen, satt igjen med et solid lån, hadde frue og flere barn. Måtte bo utenfor en liten avsides by hvor han fikk en kjip liten jobb. Men i dag bor han sentralt, stor flott bolig, mye triveligere frue og har det som plommen i egget. Verden går ikke under selv om en går på en smell. Det er bare noen år og så er en i gang igjen.
Det er nettop det at ingen har fasiten som gjør at vanlige tullinger som meg har en mulighet til å gå i grava med en masse millioner å overføre til neste generasjon. Etter at jeg har hatt det hyggelig med dem først.
Vi treffes ikke så mye ute selv om kafekulturen kommer til Norge så er ikke klimaet det rette. Vi samles hjemme og da må vi vise frem en fin bolig.
Dette er fordi vi i Norge har hatt "møblerte hjem". Fattigfolk har ikke hatt muligheten til å be folk hjem til sin overbefolkete leilighet og har derfor måttet trekke ut til cafe, pub, kro eller hva man kaller det. Når det blir slik her er det fordi vi har fått mange mindre leiligheter i byene.
Det er nok en del av forklaringen, men det handler også om at vi har blitt mer bereiste og vil vise at vi har kontinentale vaner. I min ungdomstid var det å sitte på kafe litt sånn avdanket forfyllet. I dag er det mer hipt og et treffsted for unge mødre med barnevogner. Leilighetene har ikke endret seg særlig mye på den tiden. En kollega på instituttet har forsket mye på cafekultur og Norge er litt anderledeslandet der også. Men vi har en forhistorie som vi blander inn nye elementer i og då blir jo miksen spesiell for hvert eneste land. Alle land får sine særegne fenomen som ikke vil kunne oppstå andre steder en sammenligner seg med.
Irland og hest feks. Der har ungdommene hatt hester omtrent som norske feriegjester på sommercamping har hatt kattunger. En sånn bruk og kast av hest ville aldri bli akseptert/oppstå i Norge (litt utenfor dette, men bare et eksempel for å belyse ting)
Spania og Irland har for øvrig en enda høyere andel av befolkningen som eier egen bolig enn Norge, så høyt eierskap i seg selv medfører ikke automatisk stigende priser og god stemning i boligmarkedet for alltid. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_home_ownership_rate
(tallene er riktig nok temmelig gamle, men tror det er omtret det samme nå)
Spennende det, og som du selv er inne på så er det ikke nok med høy eierandel. Men kulturen i landet er også viktig. Type bebyggelse etc. Hva slags arbeidsplasser som dominerer. etc etc.
Spania fikk seg en smell når de bygde så inne i helv.. med nye boliger. De trodde vel at det skulle være kjøpere nok, for folk eier egen bolig.. men..
For noen år siden belånte jeg en bolig til over pipa, ca 115% belåning. Betalte høy kvmpris også. ca 30 tusen pr kvm. Mange ristet på hodet. Brukte resten av lånet på å møblere litt coolt. Skulle ikke flytte dit eller leie ut. Hytte i byen.
Etter 5 år solgte jeg og puttet en skattefri gevinst på ca 50% verdistigning rett i lomma. Eller rette sagt i en seilbåt. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å spare like mye penger fra lønn. Ikke muligheter.
Det er det mange som ikke skjønner. Om man tror boligprisene skal stige er det bare å få kjøpt så fort som mulig. Selv med en moderat prisstigning på la oss si 2-3% i året stiger en typisk byleilighet fort 40-60k i året i pris. Selv slike beløp er det vanskelig å spare i året på en normal inntekt.
Bolig i Norge er generellt svært subsidiert gjennom skattesystemet. Det er selvsagt fint for det flertallet som eier egen bolig, ikke så morro for de som ikke gjør det.
En annen ting få skjønner er at de faktisk ville tjene på boligprisfall siden de fleste har ønsker om å bytte til en større og dyrere bolig. Da har den relativt sett blitt mer oppnåelig om prisene faller. Jeg blir rimelig oppgitt hver gang jeg hører noen som har kjøpt seg et lite krypinn og er SÅ glad for at prisene går oppover. Vekommende har riktig nok fått mer egenkaptial å putte i neste bolig, men det ville vært bedre å kjøpe den dyrere med en gang.
Statsansatte, kommunalt ansatte, universiteter, høyskoler,helseforetak, offentlig eide bedrifter, telekommunikasjon, oljeselskaper etc. Dette er relativt stabile steder å arbeide. Fiskeri, NSB.
Norge er et merkelig land som har klart seg utrolig godt og vi vil kunne klare oss veldig godt langt inn i overskuelig fremtid. Nordmenn har et merkelig forhold til bolig. Vi skal absolutt eie selv, vi skal pusse opp så fort vi har noen kroner ekstra. Går økonomien godt bygger vi om, litt dårligere så pusser vi opp, drlige tider så bytter vi møbler og skifter ut litt bilder på veggene. Vi treffes ikke så mye ute selv om kafekulturen kommer til Norge så er ikke klimaet det rette. Vi samles hjemme og da må vi vise frem en fin bolig.
Strandtomt er det beste. Stavangerregionen går så det suser. Høyere fødselstall en resten av landet, høyere enn oslo øst
Tro Norge klarer seg godt jeg, men det vil bli mye større skille mellom de som eier og de som ikke eier. Noen vil måtte ha to drittjobber for å klare å betale husleie, mens andre vil heve den husleie sammen med en solid inntekt fra bedriften/jobben. Det gjelder å være på riktig side av gjerdet.
Ser du stort på det har kostnadene ved å låne penger fallt stort sett sammenhengende i 20 år (med noen få unntak). Det er ingen naturlov som sier at kostnaden må stige. Noen land har hatt griselav rente svært lenge (Japan og Sveits er de mest kjente eksempelene). Det er selvsagt mulig at rentene her i landet stiger om ikke så altfor lenge, men det er slett ingen automatikk i at de må gjøre det. For et par år siden trodde "alle" at rentene om to år ville være betydelig høyere enn hva de faktisk er nå to år etterpå - så hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet.
Ser du på rentemarkedene er det priset opp en renteoppgang i fremtiden, men det er ikke det samme som at den faktisk vil kommer. Markedsrentene nå er mye lavere enn hva markedet priste renter to år frem i tid for to år siden. Og det langsiktige rentenivået i markedet er også flyttet mye nedover. Så for å si det enkelt er oppgangen som nå er priset inn betydelig mindre enn hva den var for kun ganske kort tid siden.
Fasiten er det ingen som har, det er viktig å være klar over. Du som lånekunde har den ikke, bankene har den ikke. Norges Bank eller SSB har den ikke.
Dette er fordi vi i Norge har hatt "møblerte hjem". Fattigfolk har ikke hatt muligheten til å be folk hjem til sin overbefolkete leilighet og har derfor måttet trekke ut til cafe, pub, kro eller hva man kaller det. Når det blir slik her er det fordi vi har fått mange mindre leiligheter i byene.
Det er bedre å tjene 4 % på 10 mill enn 6 % på 5 mill. Enda den med leiligheten til 5 mill har hatt en langt høyere prosentvis fortjeneste. Men som du er inne på, det er Kr og ikke prosenter vi setter i banken når dagen er slutt.
Det vil bli langt tøffere å komme inn på boligmarkedet. Og de aller fleste vil måtte trenge foreldre med litt ledig kapital for å komme i gang. Vi har seks døtre og tre av dem er etablert på boligmarkedet. Jeg mener at den beste starten unge kan få på livet er en solid utdanning i en godt betalt profesjon. Og så få litt hjelp så de kan få seg en tre/fireroms på Frogner/Majorstua. Høres litt kvalmt ut når en skriver det så komprimert, men det å slippe å ta en jobb hvor en sliter ut kroppen på halve tiden og hvor en slipper å bruke to timer hver dag til pendling, det betyr mye.
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_home_ownership_rate
(tallene er riktig nok temmelig gamle, men tror det er omtret det samme nå)
Vi kan bare gjette. De som tør ta en sjanse kan tjene store beløp, men kan også tape store beløp.
En bekjent av meg brant seg skikkelig på prisfallet og rentestigningen på nittitallets start (husker i farten ikke hvilke år det var, men jeg brant noen hundre tusen selv den gangen, så kanskje jeg forttrenger det ). Han måtte selge boligen, satt igjen med et solid lån, hadde frue og flere barn. Måtte bo utenfor en liten avsides by hvor han fikk en kjip liten jobb. Men i dag bor han sentralt, stor flott bolig, mye triveligere frue
Det er nettop det at ingen har fasiten som gjør at vanlige tullinger som meg har en mulighet til å gå i grava med en masse millioner å overføre til neste generasjon. Etter at jeg har hatt det hyggelig med dem først.
Det er nok en del av forklaringen, men det handler også om at vi har blitt mer bereiste og vil vise at vi har kontinentale vaner. I min ungdomstid var det å sitte på kafe litt sånn avdanket forfyllet. I dag er det mer hipt og et treffsted for unge mødre med barnevogner. Leilighetene har ikke endret seg særlig mye på den tiden. En kollega på instituttet har forsket mye på cafekultur og Norge er litt anderledeslandet der også. Men vi har en forhistorie som vi blander inn nye elementer i og då blir jo miksen spesiell for hvert eneste land. Alle land får sine særegne fenomen som ikke vil kunne oppstå andre steder en sammenligner seg med.
Irland og hest feks. Der har ungdommene hatt hester omtrent som norske feriegjester på sommercamping har hatt kattunger. En sånn bruk og kast av hest ville aldri bli akseptert/oppstå i Norge (litt utenfor dette, men bare et eksempel for å belyse ting)
Spennende det, og som du selv er inne på så er det ikke nok med høy eierandel. Men kulturen i landet er også viktig. Type bebyggelse etc. Hva slags arbeidsplasser som dominerer. etc etc.
Spania fikk seg en smell når de bygde så inne i helv.. med nye boliger. De trodde vel at det skulle være kjøpere nok, for folk eier egen bolig.. men..