@olsen89: La oss foenkle litt: tenk deg ett vanlig batter. Kortslutter du klemmene går det en voksen kortslutningsstrøm.
Seriekoble to batterier: du får nå dobbel spenning mellom ytterklemmene. Kortslutter du klemmene, så går det en enda større kortslutningsstrøm.
Hva skjer i sammenkoblingspunkter? Strømmen kommer fra det ene batteriet og fortsetter i det neste.
Bytt nå ut ett og to seriekoblede batterier med spoler med indusert vekselspenning. Gitt at spolene "står etterhverandre", så blir situasjonen nøyaktig som for batterierne. Dersom spolene plasseres slik at det blir 120 grader faseforskyvning, vil dette før til at du måler en litt lavere spenning mellom ytterklemmene, i midten skjer ikke annet enn at strøm fra en spole fortsetter i den andre.
Kobler du sammen tre "batterier"/spoler i stjerne, skjer ikke annet enn at strøm fra en spole deler seg og fortsetter i de to andre. På ytterklemmene, uansett hvilke du velger, så måler du 230V og du vil få kortslutningsstrøm om du kortslutter.
Olsen: Det er 3 adskilte spoler, de har ingen spenningspotensiale mot hverandre i det hele tatt. Men så kobler man ene polen av alle tre spolene sammen, da har plutselig alle de andre tilkoblingene spenningspotensiale i forhold til hverandre. En kan sammeligne det med å sette to batterier ved siden av hverandre, kobler man plusspolen på det ene mot minuspolen på det andre skjer det absolutt ingenting, men man har plutselig dobbel spenning mellom de to andre polene, og kobler man dem også sammen, vil det absolutt være ett spenningspotensiale tilstede. Hjalp det litt?
Det hjalp litt ja, men sliter litt da jeg knapt har vært borti tofase transformatorer. Får lese meg litt opp på dette.
Er det riktig forstått at grunnen til at det blir kortslutning etter trafo er fordi spolene ligger 120 grader i forhold til hverandre slik at fasene ut fra trafo blir faseforskjøvet i forhold til hverandre, mens før spolene på sekundærsiden er ikke spenningen blitt faseforskjøvet?
Hvordan er det med forskjellen på oppbygning av en SELV og en PELV-trafo? Vet at SELV er sikrest og ikke skal ha jord, men er de bygget opp forskjellig?
Det har ikke slått deg at du kanskje tar feil en gang i blant?
Så jeg skal gi etter fordi du mener du selv har rett? Det synes slik i flere tråder. Se på trådens gang og spør deg selv.
Jeg får moderere meg til de lærebøkene jeg har lest de siste ti årene. Rett skal være rett ::)
At du ikke ser det prisipielt gale i å definere lastens karakteristika avhengig av hva du kobler den til får jeg bare ta til etterretning. Du kan jo prøve å Google tofaselast og se hvor mange treff du får i forhold til enfaselast. Når jeg gikk på yrkesskolen hadde vi en lærebok som definerte strømretningen fra minus til pluss. Dette var antagelig et forsøk på å gjøre det enklere å forstå siden elektronene går fra minus til pluss. Det man da gjorde var et forsøk på å omdefinere en fastlagt definisjon. Det vil i beste fall føre til forvirring da man må definere hva man legger i strømretning hver gang. Definisjonen av tofaselast er i mine øyne like feil. Man blander sammen to ting for å prøve å gjøre ting enklere. Det blir bare mer forvirrende.
Du får vel ikke ro i sjela før jeg sier at du har rett, og vi andre tar feil.
Derimot så er det ikke nettsystemet men selve effekten som virker isolert i selve komponenten. Det er en fase som "flyter" igjennom. Men alikevell så er det 2 faser som må til i IT.
Det er heller to ledere som skaper en fase.
Er forøvrig også enig i definisjonene linjespenning og fasespenning. Det jeg tror er at man må kanskje definere hvor man faktisk "ser" spenningen.. Er det lastmessig eller er det nettmessig..
Med vekselstrøm så er det mere enn spenningen som er interessant, det er de komplette vektorielle egenskapene som må ta hensyn til.
Derimot så er det ikke nettsystemet men selve effekten som virker isolert i selve komponenten. Det er en fase som "flyter" igjennom. Men alikevell så er det 2 faser som må til i IT.
Det er heller to ledere som skaper en fase.
Er forøvrig også enig i definisjonene linjespenning og fasespenning. Det jeg tror er at man må kanskje definere hvor man faktisk "ser" spenningen.. Er det lastmessig eller er det nettmessig..
Med vekselstrøm så er det mere enn spenningen som er interessant, det er de komplette vektorielle egenskapene som må ta hensyn til.
Det første stemmer ikke. N leder og PE leder betraktes som 2 separate ledere og det skaper ikke en fase! Elektrisk leder, stoff som kan lede elektrisk strøm.. Så betegnelsen der er ikke korrekt.
Hva mener du i det siste der? Det jeg snakker om er at man må definere hvor man "står" for at det skal gå frem hva slags definisjoner man skal bruke (ref enfas/tofase). Ikke hvordan strøm ligger i forhold til spenning eller om det er forskyvninger pga kondensator effekt eller spoleeffekt.. Det er et helt annet tema!
For å ta ett annet spørsmål, IT har ett isolert nullpunkt, TN har ett nullpunkt som både er jordet, og ført frem til forbruker, mens TT har ett jordet nullpunkt. TT er brukt i strøk der man forventer jordfeil på linja og skal gjøre nettet mere driftsikkert ved å tilføre første jordfeil,har jeg forstått rett? Vil ikke det gjøre at fasene har større potensiale mot jord og lage en større kortslutning?
IT er i normaltilstanden ikke jordet. Du kan dermed jorde nettet en gang på likegyldig sted. IT tåler mao én jordfeil uten driftsforstyrrelse.
TN har jordet midtpunkt. Jorder du nå én gang til, f.eks. Faseleder til jord, så har du en søyfe og sikringen settes av. Et TN- nett tåler altså ingen jordfeil uten driftsforstyrrelse.
Er TT-nett er "et TN-nett der N-leder ikke er ført frem". Et TT-nett tåler mao heller ikke noen jordfeil.
Mhp "sikkerhet" så er vi da igang med "ståsted". I normaldrift kan en mene at en jordfeil skal være akseptabel for å sikre fortsatt drift, f.eks. i kritiske områder på sykehus. I andre tilfeller er en redd to "overledninger" til jord med ditto varmgang og setter av ved første jordfeil. Hva som er "best" vet jeg ikke.
Seriekoble to batterier: du får nå dobbel spenning mellom ytterklemmene. Kortslutter du klemmene, så går det en enda større kortslutningsstrøm.
Hva skjer i sammenkoblingspunkter? Strømmen kommer fra det ene batteriet og fortsetter i det neste.
Bytt nå ut ett og to seriekoblede batterier med spoler med indusert vekselspenning. Gitt at spolene "står etterhverandre", så blir situasjonen nøyaktig som for batterierne. Dersom spolene plasseres slik at det blir 120 grader faseforskyvning, vil dette før til at du måler en litt lavere spenning mellom ytterklemmene, i midten skjer ikke annet enn at strøm fra en spole fortsetter i den andre.
Kobler du sammen tre "batterier"/spoler i stjerne, skjer ikke annet enn at strøm fra en spole deler seg og fortsetter i de to andre. På ytterklemmene, uansett hvilke du velger, så måler du 230V og du vil få kortslutningsstrøm om du kortslutter.
Det er 3 adskilte spoler, de har ingen spenningspotensiale mot hverandre i det hele tatt. Men så kobler man ene polen av alle tre spolene sammen, da har plutselig alle de andre tilkoblingene spenningspotensiale i forhold til hverandre.
En kan sammeligne det med å sette to batterier ved siden av hverandre, kobler man plusspolen på det ene mot minuspolen på det andre skjer det absolutt ingenting, men man har plutselig dobbel spenning mellom de to andre polene, og kobler man dem også sammen, vil det absolutt være ett spenningspotensiale tilstede.
Hjalp det litt?
Får lese meg litt opp på dette.
Er det riktig forstått at grunnen til at det blir kortslutning etter trafo er fordi spolene ligger 120 grader i forhold til hverandre slik at fasene ut fra trafo blir faseforskjøvet i forhold til hverandre, mens før spolene på sekundærsiden er ikke spenningen blitt faseforskjøvet?
Hvordan er det med forskjellen på oppbygning av en SELV og en PELV-trafo?
Vet at SELV er sikrest og ikke skal ha jord, men er de bygget opp forskjellig?
Du får vel ikke ro i sjela før jeg sier at du har rett, og vi andre tar feil.
Det som er mere interessant enn sammenkoblingen av spolene er den magnetiske "kretsen" i disse trafoene.
Grunnfase og Fasespenningen kan endres, resten bør ikke røres.
Tenkte å legge til noen figurer og linjespenning om jeg får ork og tid.
Sinusgraf.xls
Det første stemmer ikke. N leder og PE leder betraktes som 2 separate ledere og det skaper ikke en fase!
Elektrisk leder, stoff som kan lede elektrisk strøm.. Så betegnelsen der er ikke korrekt.
Hva mener du i det siste der? Det jeg snakker om er at man må definere hvor man "står" for at det skal gå frem hva slags definisjoner man skal bruke (ref enfas/tofase). Ikke hvordan strøm ligger i forhold til spenning eller om det er forskyvninger pga kondensator effekt eller spoleeffekt.. Det er et helt annet tema!
TT er brukt i strøk der man forventer jordfeil på linja og skal gjøre nettet mere driftsikkert ved å tilføre første jordfeil,har jeg forstått rett?
Vil ikke det gjøre at fasene har større potensiale mot jord og lage en større kortslutning?
Beklager om jeg forstyrrer tråden din Olsen89?
TN har jordet midtpunkt. Jorder du nå én gang til, f.eks. Faseleder til jord, så har du en søyfe og sikringen settes av. Et TN- nett tåler altså ingen jordfeil uten driftsforstyrrelse.
Er TT-nett er "et TN-nett der N-leder ikke er ført frem". Et TT-nett tåler mao heller ikke noen jordfeil.
Mhp "sikkerhet" så er vi da igang med "ståsted". I normaldrift kan en mene at en jordfeil skal være akseptabel for å sikre fortsatt drift, f.eks. i kritiske områder på sykehus. I andre tilfeller er en redd to "overledninger" til jord med ditto varmgang og setter av ved første jordfeil. Hva som er "best" vet jeg ikke.