Si det.
TV kan gå i coax-luftstrekk, eller i jordkabel.
TV kan kå på telefonlinje eller fiber
Telefon kan gå på telefonlinje (snart helt slutt), coax eller fiber, men nå mest på mobil.

Internett kan gå på telefonlinje, coax eller fiber.

Er rot. I tillegg historisk, teknisk utvikling sammen med tekno-økonomisk utvikling.

Generelt: nytt legges stort sett med fiber, gammel kobbetelefon/ADSL-internett forsvinner.

grønne heltrukket er jordkabel coax. aka både tv og internett

resten ser du jo. men om det er i bruk eller ei er jo relativt usikkert

Prøvde å undersøke om kablene inn til huset for noen år siden. Nå forstår jeg at det er mulig å bli forvirret.

Alle naboene har TN-CD, mens to har TN luftstrekk i tillegg og de har hus fra før 70-tallet. Mitt hus er fra 70-tallet og jeg har da bare TN-CD.
Jeg fant nemlig en kabel i veien ved svingen som vi gravde ned igjen. Det skulle være enten en antennekabel (sa tekniker fra Canal Digital og at den tilhørte meg) eller en Kabel-TV-kabel pga tykkelse og utseende å dømme eller en fiberkabel mente en nabo. Coax er det fiberkabel?
Men når jeg ser på kartet ligger ikke min TN-CD fra huset i svingen.

Coax og fiber er ulike ting.
Fiber legges nesten alltid i flotte fargerike rør (eks orange) og selve fibertråden er også ganske tynn (noen millimeter tykk) inn til hus. (også fiberen er oftest i sterk farge så man ser den lett)

Idag legges TN-CD oftest fiber i nyere installasjoner/områder, mens det har enorme mengder coax-kabler fra tidligere som fortsatt yter bra for kabelTV og internet til folket/hus.

Mange hus fra 70-80 tallet har også god gammeldags telefonlinje (kobber) i bakken fremfor luftspenn. Denne kan levere telefon og internet i form av ADSL/ADSL. Telenor har vel uttalt at denne teknologien skal vekk.

fiber ligger i fargede rør.

coax er stortsett svart eller grå (noen typer er svarte med grønne striper)

jeg synes dette kartet er villedende. for det er veldig skjelden kabler går i stjerne ut av et skap på denne måten. (jobber med TN KTV i det daglige)

Kartet fikk jeg fra kommunen.
Jeg skulle deretter kontakte Canal Digital for kabelpåvisning eller om de hadde andre måter å finne det ut på, for kommunen hadde ikke opplysninger om kabler eller trasse til huset mitt. Jeg må ha fulgt rådet, siden det kom en mann fra Canal Digital (eller under-leverandør). Han påviste at kabelen i svingen tilhørte mitt hus. Uten å grave. Tror han målte med et apparat.
Kabelen som av og til må graves ned i svingen har hvit isolasjon med ca. 1,7 cm bredde. Inni isolasjonen er den 0,5-0,7 cm. Her fant jeg et gammelt bilde.

noen har nok lagt coax'n i rør ikke veldig normalt, men det skjer


burde jo selvsagt ligge noe lengre ned i bakken på permament basis

Coax=coaxialkabel=«antennekabel . Ute er den vanligvis svart. Kan være fra ca 0,5 cm inn til hus opp til ca 1,5cm langs vei.

Stjerneforlegning: fiber ligger i stjerne her. Samme med telefon og coax fra privat antenneselskap.
Kabelpåvisning skjer ved at en setter en «stresskuffert med en radiosender der en tror kabelen passerer under. Deretter kan en løpe rundt med en «metallsøker å finne kabelen. Dette fungerer ikke på fiber siden den er i plast/glass. Derfor er det vanligvis lagt inn en tynn sladretråd i metall sammen med fiberen.

Om kabel finnes, så er det ikke sikkert den fortsatt er i bruk.
Den delvis nedgravde der en ser kabelen er trolig antennecoax med TV og trolig internett, eller gammel telefonkabel.

KjellG Tuesday, January 7, 2020

Er rot. I tillegg historisk, teknisk utvikling sammen med tekno-økonomisk utvikling.

Er i grunnholdning uenig i det jeg forstår som en relativt negativ holdning til at det eksisterer alternativer med ulike teknologier, gamle og nye.

Se på Siljan i går (https://www.nrk.no/telemark/siljan-utan-dekning-1.14848456). Mange uten teknisk bakgrunn tror at mobiltelefon er "trådløs". De kjenner kanskje uttrykket "basestasjoner", men er ikke klar over (har ihvertfall ikke innsett følgene av) at de par hundre meterne til basen, og fra mottakerens base til vedkommendes telefon, er det eneste trådløse. Mange tror at basestasjonene også videresender trådløst.

Så legger vi alle eggene i samme kurv: Internett, mobiltelefon, fasttelefon, alarmsystem og i mange tilfeller signaler til kringkastere og whathaveyou. Ett eneste fiberbrudd, og hele Siljan er totalt isolert.

Selvsagt burde Siljan hatt to likeverdige kabeltraseer fra ulike himmelretninger, inn i sentral-bygget gjennom to ulike vegger, og fortrinnsvis med duplisering til en annen sentral. Men vi foretrekker lavere priser, er ikke villige til å betale prisen for redundans. Dessuten har jeg snakket med altfor mange med tekniske oppgaver og ansvar som sterkt promoterer "driftsmessige fordeler" ved å samle ting på ett sted, ha én eneste løsning for alt. Denne klokkertroen på at vi kan bruke den eneste kabeltraseen inn til bygda for absolutt alt er uttrykk for dette.

"Telenett"-boka vår på NTH (/NTNU) beskrev det norske telefoni-nettet, dengang (før ISDN) ganske hierarkisk, med sju toppnivå sentraler ("klase FS1") direkte forbundet i et alle-til-alle nettverk: For å nettmessig isolere en FS1 måtte forbindelsen til samtlige seks andre være brutt. Men vi hadde nylig hatt et lengre brudd med hele 03-området (røfft regnet Buskerud, Telemark, Vestfold) avskåret fra omverdenen, på grunn av én eneste svikt. Telenett-foreleseren ristet på hodet: Det skal ikke skje! Men det skjer - redundans er svært ofte teoretiske prinsipper og festtale-prat, virkeligheten langt mer pragmatisk: Det går nok bra, skal du se!

Hvis vi beholder radiolinker, gamle koaks-kabler og andre separate fysiske linjer (og også logiske linjer, slik at ikke alt går over IP og svikter når IP-svitsjen går ned) får vi adskillig høyere sikkerhet mot total isolasjon. Nødnettet skal være uavhengig av IP-svitsjer, og skal fungere selv om en fiber rives av! (TETRA-apparater kan snakke direkte segimellom, uavhengig av basestasjoner. Bytter vi dem ut med 5G-telefoner gir vi fra oss den sikkerheten - men masse mennesker mener at det er en god ide!)

Som bi-effekt kan vi også ha de gamle systemene for å bidra til å handtere ekstreme spisser i trafikken, slik at vi ikke behøver å bygge ut et nett som 8765 timer i året går på sparebluss for å ha nok kapasitet den ene timen på julaften når ribba står i ovnen.

Jeg holder på det prinsippet ikke bare for teletrafikk. Jeg vil ikke ha en 16 kW varmepumpe som er verdiløs under strømbrudd - til hverdagsbruk dekker 6 kW-størrelsen behovet. Så har jeg beholdt gammeldags vedfyring som fungerer selv om strømkabelen graves over. Går jeg tom for ved har jeg et par gassovner.

Ja, det er "rot" med tre ulike oppvarmingsløsninger (fire, om du tar med panel/vifteovner). Det er "rot" at jeg kan få melding om avstenging av vannet både over SMS og internett, og tilogmed en gammeldags papirmelding i postkassa! Hvert enkelt nett bør ha redundans i seg selv, men det kan aldri erstatte den redundansen du har i to (eller flere) uavhengie løsninger som supplerer hverandre.

Tja keal. Dersom en bygger inn redundans, så koster det i prinsippet dobbelt så mye. Er du villig til å betale for det? Det er avhengig av viktigheten. Personlig kan jeg i feirettingstiden akseptere utfall av TV, dvs jeg er lite interessert i å betale for mye redundans. Mhp oppvarming er jeg villig til å betale for redundans (vedfyring) for å holde huset frostfritt. For komfort kan jeg renonsere på mye så lenge jeg har stillongs og dyne.

Min kommentar om «rot  gikk på at det kan værekrevende å finne ut av gamle kabelløsninger, delvis ikke lenger i bruk.

Ad redundans: Telenors SDH landsnett var nede, dette tross redundans ved dobbel ringstruktur. Ringen var brutt TO steder, en i Syd-Norge, en i Nord-Norge. Da var Norges eneste ring nede! Hele Norge gikk i svart.