Å koble seg til handler da om en mast/stolpe og en kabel fra mitt hus i luftlinlje eller gravd ned i jorden? Og på hvilket tidspkt kan jeg be om dette. Jeg må følge med på stolpene deres...
Jeg tenkte ikke på å gjeste nettverkene deres, men hvorfor er det noen som ikke har lås på nettverket?
Noen har stolpen for seg selv, eks. enebolig inne i skogen, mens andre deler på stolpen. Tilknytningspunktet er lagt opp for hvor mage brukere i utgangspunktet o.l. Får man bli med i gjengen...Er det Telenor som sier du kan bli med i nabogjengen når du ringer dem?
Jeg ville starta med å ta kontakt med eks Canal Digital, Altibox eller andre som dukker opp når du søke de opp på nettet for området ditt. De vil da kunne svare på om og hva de kan levere til din addresse.
Keal det var nevnt riktig første gang, men du trengte beskrivelsen 100 ganger for å enda ikke godta den, ja trekkerør og hybrid kabel gir begge muligheter for fiber
Ok, min feil. Jeg tolket "Kundene spurte jo om trekkerør til fiber men det var ikke nødvendig" som trekkrør, ikke som hybridkabel. Beklager mistolkingen.
Jeg tror ikke jeg har ytterligere nyttig informasjon å komme med om dette. Det er nok best at du svarer, hvis det er noen som lurer på noe mer, når det gjelder tilgang til fiber til hjemmet på slutten av 1980-tallet, siden du hadde gode kontakter i Telenor og kunnskap om hva de drev med på den tiden.
Tidsdeling kan fungere helt utmerket under gitte forhold. Først: Hvis hver klient bruker kapasitet i korte "bursts", f.eks. ved hopping mellom ulike nettsider. Eller ved å gjøre ti telefonsamtaler i døgnet, av moderat lengde. I de aller fleste slike tilfeller er det helt OK om brukeren får data et kvart eller et halvt sekund senere enn "ideelt".
Problemet blir noe verre når sanntids-data som lyd og video kommer inn, der for det første bruker får data presentert som en kontinuerlig strøm. I ADSL-tiden måtte nettlesere operere med bufre på både ti og tretti sekunder, for å være sikker på å ha noe å vise fram mens den ventet på at det skulle komme mer data fra tjeneren. (Det var forsåvidt det samme i WalkCD-alderen: Hvis spilleren ble ristet av sporet av joggingen din, så den måtte lese på nytt, hadde spilleren en drøy buffer så du hadde musikk å høre på mens du ventet på at lesehodet skulle komme tilbake på plass.) Likevel var det ganske mye vitsing om rykkende bilder - jeg tror du fortsatt kan finne gode parodier på det på YouTube.
For det andre: Hvis hundre brukere samtidig ba om hver sin 4 Mbps videostrøm, og tjenerens totalkapasitet lå godt under 400 Mbps, da kunne videotjeneren for å handtere det sende brukerne en mer komprimert strøm på 2 Mbps til hver. Jeg tror at slike teknikker fortsatt er i bruk - at bildene i perioder blir litt mer lurvete er mye mindre forstyrrende en hakking! Men det viktigste er at videotjenere er bygget ut til en imponerende kapasitet, designet etter hvor mange brukere man forventer. Store selskaper, som NRK for video, eller Microsoft for programdistribusjoner på diverse gigabytes, betjener ikke kundene fra èn tjener, men fra et gigantisk batteri av tjenere spredd over hele Norge (NRK) eller verden (MS). Flaskehalsen er stort sett i tjenerne, ikke i nettet.
Hvs du som privatkunde har en 1 Gbps fiber, får du gjort unna de aller fleste overføringer på null komma null; resten av tiden kan andre bruke kapasiteten fra fordelerskapet. Du merker ikke stor forskjell på om det er tjeneren som bruker et halvt sekund mer på å svare eller om du må vente i et halvt sekund for at naboen skal få overført de siste 50 Megybyte av sin gigagbyte-fil. Gbps-kapasitet finner du i dag i hyllene på REMAdet kan godt hende de har 10 Gbps fra skapet. Do the math: En TV-kanal bruker sjelden mer enn 4 Mbps. Hvis 2500 av naboene dine, koblet til samme skap, ser på hver sin kanal, er kapasiteten mettet, så lenge ikke bitraten settes ned. Hvor sannsynlig er egentlig det?
Moral 1: Det eneste som betyr noe i dag er sanntidsmedia, spesielt video. Alt annet er sandkorn. Moral 2: Fiber har tilstrekkelig kapasitet. Det er utstyret i endene som betyr noe. Det kan være termineringsutstyret for fiberen, men det kan oppgraderes til høyere kapasitet uten å måtte grave i gata. Fiberen er god nok!
Med tidsdeling på dagens aktuelle teknologier, snakker vi vel ikke akkurat om kvart eller halvt sekunds ekstra forsinkelse, men i praksis knapt noe som er målbart såframt ikke kapasiteten er helt brukt opp.
Det du sier her om videotjeneren kan vel på en måte fortsatt stemme, men egentlig "snudd om". I hvert fall når man snakker om de vanlige løsningene for videostreaming, via tjenester som Netflix, HBO, Sumo og hva det måtte være. Serverkapasitet er svært sjeldent et problem med bakgrunn i CDN-er - og en tjeneste kan godt bruke flere CDN-er for å fordele trafikken. Klienten derimot velger kvalitet baserer på tilgjengelig båndbredde for klienten, eller hva som er hensiktsmessig for klienten: Det er liten hensikt for en mobiltelefon med 5-6" skjerm å hente ned en 1080p-strøm med peak på 8 Mbps eller mer. Kan gjerne være 4-8 forskjellige kvalitetsprofiler (Adaptive Bitrate Streaming). CDN-ene er det vel sjeldent tjenestetilbyderne selv som står bak, men at de heller kjøpes som en tjeneste (Akamai, Level 3, Telenor CDN osv). I praksis er CDN-ene - forenklet sett - ganske vanlige HTTP-servere.
Går man en del år tilbake, kunne en del videostreaming gjerne være basert på en sanntidsstrøm av data - i praksis ingen buffering. Slike løsninger blir naturligvis langt mer sårbare for forstyrrelser i nettet.
En TV-kanal via ABR kan i snitt gjerne være 4 Mbps. Men med h.264 snakker vi da nødvendigvis ikke om all verdens kvalitet. Spesielt hvis det er snakk om sportssendinger og annet med mye bevegelse og sceneskifter. Via multicast-basert IPTV, eller på kabel-tv for den saks skyld, vil gjerne broadcast-kanaler ofte ha en peak på 12-18 Mbps, og snittet kan ligge ganske tett opp under det igjen. Mulig det vel også er Constant Bitrate på enkodingen som her brukes. En 4K HEVC-kanal burde sikkert som et absolutt minimum ligge på 25 Mbps.
Enkoding av direkte-tv og VOD er her ganske forskjellig - på VOD kan man raskt få langt bedre kvalitet gjennom å bruke lengre tid på å prosessere videoen. For direkte-tv må enkodingen være i sanntid (og videre får man en forsinkelse også basert på at filene som er enkodet skal gjøres tilgjengelig på CDN-er, så man vil derfor gjerne se at det er 20 sek+ forsinkelse på streaming av live-tv kontra broadcastet live-tv).
Her blir det jo også en sentral forskjell: Når vi snakker om broadcast-tv, spiller det egentlig svært liten rolle på hvor mange som ser på TV. Om det er 2500 i nabolaget er det kanskje 25 kanaler som er i bruk på broadcast. Dette vil ta 25 x bitraten til kanalen - for enkelhetsskyld 10 Mbps, så 250 Mbps med multicast på IPTV. Om 1 000 000 ser på samme kanal, vil det da i store deler av nettet fortsatt bare være 10 Mbps som brukes. På kabel-tv er kanalene alltid tilgjengelig, enten noen ser på eller ikke.
For streaming derimot, med mindre man ikke har CDN/cache-mekanismer mange steder i nettet, får man fort en veldig stor skalering av kapasitetsbehov jo flere som ser på. Selv om de ser på det samme, vil det i praksis individuelle datastrømmer fra CDN-et. Så om vi i snitt per strøm sier 5 Mbps, vil 2500 kunder i nabolaget være 12,5 Gbps - dette selv om de ser på samme stream eller forskjellige. Så vidt jeg vet, har man i Norge svært liten grad av caching rundt i nettet for slikt formål. Nå hentes ikke en videostrøm basert på ABR med 5 Mbps hastighet - man bufrer opp med maks hastighet, og så lar man være å snakke med serveren helt til bufferen kommer under et vist nivå.
Når det gjelder hvor viktig de høyeste hastighetene er for de aller fleste i dag kan nok diskuteres. På en del ting merker du fort en forskjell på 50 og 100 Mbps når tiden halveres, men fra f.eks. 500 til 1000 Mbps skal det være ganske store datamengder for at det blir merkbart, og for 99%+ av privatmarkedet tipper jeg man det i dag egentlig er liten hensikt.
Jeg tenkte ikke på å gjeste nettverkene deres, men hvorfor er det noen som ikke har lås på nettverket?
Ok, min feil. Jeg tolket "Kundene spurte jo om trekkerør til fiber men det var ikke nødvendig" som trekkrør, ikke som hybridkabel. Beklager mistolkingen.
Jeg tror ikke jeg har ytterligere nyttig informasjon å komme med om dette. Det er nok best at du svarer, hvis det er noen som lurer på noe mer, når det gjelder tilgang til fiber til hjemmet på slutten av 1980-tallet, siden du hadde gode kontakter i Telenor og kunnskap om hva de drev med på den tiden.
Med tidsdeling på dagens aktuelle teknologier, snakker vi vel ikke akkurat om kvart eller halvt sekunds ekstra forsinkelse, men i praksis knapt noe som er målbart såframt ikke kapasiteten er helt brukt opp.
Det du sier her om videotjeneren kan vel på en måte fortsatt stemme, men egentlig "snudd om". I hvert fall når man snakker om de vanlige løsningene for videostreaming, via tjenester som Netflix, HBO, Sumo og hva det måtte være. Serverkapasitet er svært sjeldent et problem med bakgrunn i CDN-er - og en tjeneste kan godt bruke flere CDN-er for å fordele trafikken. Klienten derimot velger kvalitet baserer på tilgjengelig båndbredde for klienten, eller hva som er hensiktsmessig for klienten: Det er liten hensikt for en mobiltelefon med 5-6" skjerm å hente ned en 1080p-strøm med peak på 8 Mbps eller mer. Kan gjerne være 4-8 forskjellige kvalitetsprofiler (Adaptive Bitrate Streaming). CDN-ene er det vel sjeldent tjenestetilbyderne selv som står bak, men at de heller kjøpes som en tjeneste (Akamai, Level 3, Telenor CDN osv). I praksis er CDN-ene - forenklet sett - ganske vanlige HTTP-servere.
Går man en del år tilbake, kunne en del videostreaming gjerne være basert på en sanntidsstrøm av data - i praksis ingen buffering. Slike løsninger blir naturligvis langt mer sårbare for forstyrrelser i nettet.
En TV-kanal via ABR kan i snitt gjerne være 4 Mbps. Men med h.264 snakker vi da nødvendigvis ikke om all verdens kvalitet. Spesielt hvis det er snakk om sportssendinger og annet med mye bevegelse og sceneskifter. Via multicast-basert IPTV, eller på kabel-tv for den saks skyld, vil gjerne broadcast-kanaler ofte ha en peak på 12-18 Mbps, og snittet kan ligge ganske tett opp under det igjen. Mulig det vel også er Constant Bitrate på enkodingen som her brukes. En 4K HEVC-kanal burde sikkert som et absolutt minimum ligge på 25 Mbps.
Enkoding av direkte-tv og VOD er her ganske forskjellig - på VOD kan man raskt få langt bedre kvalitet gjennom å bruke lengre tid på å prosessere videoen. For direkte-tv må enkodingen være i sanntid (og videre får man en forsinkelse også basert på at filene som er enkodet skal gjøres tilgjengelig på CDN-er, så man vil derfor gjerne se at det er 20 sek+ forsinkelse på streaming av live-tv kontra broadcastet live-tv).
Her blir det jo også en sentral forskjell: Når vi snakker om broadcast-tv, spiller det egentlig svært liten rolle på hvor mange som ser på TV. Om det er 2500 i nabolaget er det kanskje 25 kanaler som er i bruk på broadcast. Dette vil ta 25 x bitraten til kanalen - for enkelhetsskyld 10 Mbps, så 250 Mbps med multicast på IPTV. Om 1 000 000 ser på samme kanal, vil det da i store deler av nettet fortsatt bare være 10 Mbps som brukes. På kabel-tv er kanalene alltid tilgjengelig, enten noen ser på eller ikke.
For streaming derimot, med mindre man ikke har CDN/cache-mekanismer mange steder i nettet, får man fort en veldig stor skalering av kapasitetsbehov jo flere som ser på. Selv om de ser på det samme, vil det i praksis individuelle datastrømmer fra CDN-et. Så om vi i snitt per strøm sier 5 Mbps, vil 2500 kunder i nabolaget være 12,5 Gbps - dette selv om de ser på samme stream eller forskjellige. Så vidt jeg vet, har man i Norge svært liten grad av caching rundt i nettet for slikt formål. Nå hentes ikke en videostrøm basert på ABR med 5 Mbps hastighet - man bufrer opp med maks hastighet, og så lar man være å snakke med serveren helt til bufferen kommer under et vist nivå.
Når det gjelder hvor viktig de høyeste hastighetene er for de aller fleste i dag kan nok diskuteres. På en del ting merker du fort en forskjell på 50 og 100 Mbps når tiden halveres, men fra f.eks. 500 til 1000 Mbps skal det være ganske store datamengder for at det blir merkbart, og for 99%+ av privatmarkedet tipper jeg man det i dag egentlig er liten hensikt.