joda. lyn å torden har i grunn lite påvirking med mindre det slår ned
Telenor tilbyr "Hjemmebredbånd mobil", som har 1024GB data (ut/inn) pr mnd, etter brukte kvote så droppes hastighet til 5mbps (fra 30 eller 10, alt ettersom hva du betaler for)
Dog tilbys dette kun til kunder som allerede har nett fra telenor, men som ikke kan lengre kan få nettjeneste via kabel lengre.
dette skjer nå i raketttempo hos kundene som i dag har xDSL, men det skjer også der hvor Telenor har COAX og det oppstår feil som er for kostbare å rette. da vil kunden bli tilbytt overgang til denne småjalla løsningen.
så man _kan_ få det trådløs om man vil, men om det er ønskelig er noe annet..
er begrensa hvor mye en slik mobilsite klarer å transportere av data når det blir mange nok som skal ha levert 1'ere og 0'ere på lørdagskvelden
Njet.. Hybridkabel var nok en "god" idè rundt lunchbordet. men i praksis så er det lite brukende.
like like brukende som Energiseleskapenes hybridkabel. hvor det er med trekkerør til fiber på inntakskabel.
Det finnes dog en del plasser hvor det faktisk er benyttet seg av fiberen som ligger i hybridkabelen. men dette var i en tidlig fase og da via det som vi kaller lumino anlegg..
ulempen er at om man ikke benytter seg av fiberen med en gang, så vil det bli trøbbel i tårnet med lengden på kabel. det er ingen som ønsker lange kvelier med hybridkabel på husveggen. så kabel blir klippet til rett lengde. og vips. så har man kvittet seg med muligheten for å benytte seg av fiberen som ligger med..
problem nr 2 kommer ved avgravning/skade. å bytte ut fiber i hybridkabel er ikke noe som akkurat er lettvint. så om kabel blir avgravd. så er det et helvette å reparere. da er det enklere med dedikert varerør til hver kunde. for da kan man i det minste blåse ny fiber enkelt.
Keal: hvorfor bygges det ikke bomveier ved siden av bomveier? Både redundans og konkurranse, intet monopol.
Ellers enig i at mobilt bredbånd neppe vil konkurrere med fiber som er gravd ned, men kanskje med fiber som ikke er gravd ned enda?
Det antydes delt kapasitet i nett med mobilt bredbånd-aksess, men delt er det i fibernett også. All trafikk fra bygda møtes i bygderuteren, men transmisjon til tettstedruteren med... til NIX’en på toppen av et garderobeskap på UiO og retur til bygdeserveren med innhold. Det er mye delte ressurser.
Jeg kan love deg at kundene maste om trekkerør men kobberkablene var mer enn godt nok. Vi spurte om de ikke i det minste skulle legge trekkerør til fordelingsskapene men nei det skulle de ikke.
Jeg skal gi deg rett i at jeg var utolmodig på fiber-utbygging da vi begynte å nærme oss 90-tallet. Men det var fordi jeg var datanett-mann av yrke, og på den tiden var Sintef-forsker som også jobbet på Telenor-oppdrag - på et besøk på Televerkets Forskningsinistitutt fikk vi demonstrert hvordan de hadde bygget (for hånd!) en fiber-basert "skjøteledning" mellom en NORD-100-maskin og en diskettstasjon to kontorer bortenfor, så de slapp å løpe til maskinrommet for å skifte diskett. Det var på det nivået fiber lå i den tiden.
Da jeg underviste datatanett på høyskolenivå på starten av 90-tallet hadde jeg med på forelesning en fiber slik at studentene skulle ha sett denne framtids-teknologien; det ble undervist som noe som så vidt var i ferd med å bli tatt i bruk, og det var fortsatt nødvendig å forklare forskjellen mellom multimode og singlemode fiber.
Hvis du, som meg, rett før inngangen av 90-tallet var nettverksmann fokusert på framtidige teknologier kan jeg tro at du var utolmodig på fiberutbygging. Men da var det som framtidsrettet datanett-ekspert, ikke som "kunde" på forbrukernivå. Bortsett fra de som jobbet med datanett yrkesmessig var det praktisk talt ingen som hadde noe forhold til optisk fiber (utover artikler i Illustrert Vitenskap og tilsvarende). På den tiden la man aldri trekkrør i gatene for å senere kunne blåse inn fiber - det var metalliske ledere den gang, og de er adskillig vanskeligere å blåse gjennom et trekkrør!
Så jeg har fortsatt en mistanke om at du bommer med noe sånt som et tiår på når kundene begynte å mase om trekkrør. Vel, hvis du faktisk var innblandet i det, og i dine brevarkiver finner kopi av et brev til Telenor med datering fra 1987-88 der et antall personer, i egenskap av å være Telenor-kunder, "maser om" at det skal legges trekkrør sammen med de nye telefonkablene, da vil jeg akseptere det. Men jeg har så stor tvil om at noe slikt faktisk finnes at inntil jeg ser brevet vil jeg betrakte det på nivå med en "urban myth". (Minner om hvilke muntlige spørsmål som ble stilt til Telenor-montører for over tretti år siden og hvordan de ble besvart kvalifiserer ikke til å overstyre mine forelesningsnotater fra starten av 90-tallet.)
Sjekk hvem du får regninger fra for fasttelefon, TV og internet. Leverandøren vil vite hvordan signalet kommer til deg, kobber, coax eller fiber, selv om de kanskje ikke helthar oversikt over hvorkablene går.
Erdet sannsynlig at noe av dette går til naboene?
Oj, det har jeg ikke tenkt på. Alt går på samme regning til Telenor Norge AS. Har sagt opp fasttelefonen.
Ser at Telenor tilbyr bredbånd for fiber og bredbånd for kobber. De nevner ikke coax, så det er blitt for gammelt til å snakkes om. Men det virker hos meg. Nå stiller jeg heller ikke høye krav.
Keal, Jeg vet jo hva vi prater med Telenor represents ten om dette, en trengte ikke å være høyskoleutdannet for å skjønne at fiber ville komme i fremtiden. Det rare var at ikke Telenor ville beskytte kunde andelene sine for bare noen få kroner, ingen er lengre Telenor kunder i dette området
Ellers enig i at mobilt bredbånd neppe vil konkurrere med fiber som er gravd ned, men kanskje med fiber som ikke er gravd ned enda?
Det er også derfor jeg sier til TS at hvis ingen fiberlinje er synlig i horisonten, vurder trådløst nett seriøst.
Men jeg vil alltid betrakte mobilt bredbånd som en nødløsning. Jeg fikk min Shannon inn med utdannelsen - og for den som ikke vet hva jeg refererer til med det, er det ikke bryet verd å diskutere 5G-kapasitet
OK, for å være litt "snill" med de som ikke kjenner til Shannons teorem:
Shannon fant en absolutt teoretisk grense på hva som er mulig å overføre på en kanal, avhengig av hvor bred kanalen er, og støynivået. En mobil-kanal er på typisk 5 MHz bredde - iblant på 10 eller 20 MHz. I praksis er det beste støynivået du kan forvente 30 dB S/N, som setter en absolutt øvre teoretisk grense på 10 bits per Hz båndbredde. Det vil si at du på en 5 MHz mobil-kanal maksimalt kan overføre 5 MHz * 10 bits/Hz = 50 Mbps, uansett teknologi. Og det er fordelt på samtlige brukere i hele det området, i hele mobil-cellen!
Hvordan kan da 5G-selgere snakke om gigabit-kapasiteter? For det første setter de opp sender- og mottaker-antenne med en halv meters avstand, i et rom isolert mot all slags radiostøy. Da kan de komme opp i 60 dB S/N, og kan overføre 20 bits/Hz - selv om det er helt urealistisk i praktisk bruk. Dernest bruker de ultahøye frekvensbånd, opp til 60 GHz, som kan trenge gjennom et papir men som svekkes betydelig av en trevegg, det byr naturlig nok på visse praktiske problemer. På disse frekvensene kan de sette av en kanal som tar hele området fra 60 til 61 GHz. Da kan de lage en demo som viser at hvis sender og mottaker står med en halv meters avstand i et rom som er totalt isolert mot radiostøy, med en 1 GHz bred kanal, da kan de overføre 1 GHz * 20 bits/Hz = 20 Gbps! Er det ikke helt fantastisk, dere?
Joda, joda. Demoen er fantastisk. Men i praksis står du ikke en halv meter fra basestasjonens antenne. I praksis står du ikke i et rom skjermet mot all radiostøy utenfra. I praksis får du aldri tilgang til en kanal noe i nærheten av 1 GHz bredde. I praksis kan du ha både trevegger og murvegger og andre skjermer mellom deg og basestasjonen (tett barskog er velkjente "svamper" som suger opp det meste av høyfrekvente radiosignaler).
På båndene vi bruker i dag, med typisk 5 MHz kanaler, utnytter 4G allerede omlag 2/3 av det teoretiske maksimum. 5G klarer ikke utnytte 100%, men optimistene kan håpe på 50% økning fra 4G-kapasitet, hvis 5G nærmer seg 100% av det teoretisk mulige. Skal vi ha noe mer, må vi opp i frekvens til nye frekvensbånd, over dagens 2,6 GHz til 3,5 GHz.
2,6 GHz har allerede store nok problemer med vegger, om de er av betong eller tre - det er ikke uten grunn at mobilselskapene har startet 4G (og 5G) på 700 MHz, som går mye lettere gjennom vegger, for at vi skal bli hekta på 4G/5G før vi oppdager at 2,1 GHz, 2,6 GHz og 3,5 GHz gir massevis av problemer som gjør det langt mindre attraktivt. Som med alle nye teknologier der flere brukere deler samme kanal: Vær blant de første til å teste 5G! Da er du mutters alene på båndet, og blir "frelst", før de andre kundene kommer og tar 80-90% av kapasiteten fra deg!
Da jeg kjøpte min første mobil var Trondheim delt i to celler, to basestasjoener. I dag har Midtbyen alene i overkant av 200 basestasjoner, 200 celler, for å gi nok kapasitet til alle brukerne. Enda er det mange som har satt opp mobilen til å bruke lokalnettet innenfor bygningen, istedetfor å belaste mobilnettet utenfor.
Har du en fiber inn i huset, eventuelt videreført til et WiFi lokalnett, har du kapasiteten for deg selv. Jada, det kan stadig bli metning i sentralen, men det ligger på et adskillig høyere nivå. Jeg har sjelden problemer med å utnyhtte de 100 Mbps min fiber gir meg, så sant tjeneren i andre enden kan tilby det. Nettet er ingen flaskehals. 5G-nettet vil bli det, så snart massevis av forventningsfulle brukere stormer fram og forventer fem samtidige HDTV-kanaler.
(Historisk kommentar: Jeg begynte med datamaskiner før PCene kom; da kunne 10 - 500 brukere være tilkoblet samtidig, med skjerm+tastatur. Lærebøkene sa at mekanismene i maskinens "timesharing" operativsystem sørget for at hver enkelt bruker opplevde det som om han alene hadde tilgang til hele maskinen, uavhengig av andre. Som studenter, når maskinen gikk fullstendig i sirup spurte vi om det ikke egentlig var motsatt: At poenget med et "timsharing"-system var at vi ikke skulle ha maskinen for oss selv, men virkelig oppleve at vi delte den med andre...
Jeg tror vi i stadig større grad vil oppleve det med både 4G og 5G: At vi må dele trådløs kapasitet med andre vil bli mer og mer merkbart ettervhert som vi forventer stadig større kapasitet. På samme måte som 4G allerede har utnyttet rundt 2/3 av teoretisk maks-kapasitet, så det er ikke allverdens å hente, har kommet langt i å benytte oss av alle andre slags triks - mindre celler, sømløs overføring til WiFi, ... Lista er snart tom. Vi har stadig noe å gå på, men ikke i mange år framover. Fiber har et langt større potensiale, både i rå kapasitet, og at en ny fiber kan gi ny rå kapasitet uten å være påvirket av verken andre fibre eller andre tråløse nettverk.)
Men påvirket av andre brukere? Her er det GPON over én fiber, fiberen fra gateskapet er felles ressurs, timeshare, for hele kvartalet. Dog, fiber har høy kapasitet.
Keal, Jeg vet jo hva vi prater med Telenor represents ten om dette, en trengte ikke å være høyskoleutdannet for å skjønne at fiber ville komme i fremtiden. Det rare var at ikke Telenor ville beskytte kunde andelene sine for bare noen få kroner, ingen er lengre Telenor kunder i dette området
Men i 1987-88 var det ingen kunder som ba om trekkrør til optisk fiber. Det får du meg ikke til å tro.
Hvis du ikke jobbet proffesjonelt med datakommunikasjon i 1987-88, er det vanskelig nok å tro på at en skjønte - 12-13 år før xDSL - som vanlig kunde at "fiber ville komme en gang i fremtiden" inn i hvert enkelt hjem, og at det derfor ble ytret ønske overfor Telenor-reperesentanten om trekkrør for dette. Sorry, jeg tror ikke på det. Det er så himlande langt fra den virkeligheten jeg opplevde som datanett-mann på den tiden at jeg er overbevist om at det er minnet ditt som spiller deg et puss. Enten med hvilke ønsker dere la fram i 1987-88, eller med hvilket tidspunkt det skjedde på.
Hvis dere faktisk skulle ha rettet en formell henvendelse til Telenor med et slikt ønske, ville det være så hinsides hva som var normalt og forventet på den tiden at jeg godt kan forstå om det ikke ble behandlet som et seriøst ment ønske som det kunne være aktuelt å oppfylle. Men fortsatt tror jeg ikke stort på at dere faktisk maste om å få trekkrør dengang kobberkablene ble lagt i jorda, for 32-33 år siden.
For å ta en parallell: Omlag ti år tidligere var jeg en tenåring som maste på kommunens ingeniøravdeling (der jeg hadde fått sommerjobb som løpegutt) om hvorfor de la vannrørene rett ned i jorda, hvofor de ikke bygde en tunnel under bakken slik at de kunne gå inn i den for å fikse lekkasjer, legge nye rør og ledninger der det var behov uten å grave, ... Jeg ble ledd ut, som den guttungen jeg var: Underjordisk tunnel til hvert eneste hus? Noen rør skal hit, noen skal dit, vann en vei, kloakk en annen. Det samme med ledninger: Noen til e-verket, noen til telefonsentralen, noen andre steder. Skulle vi grave tunneler fra hvert eneste hus til hvert eneste sted? Hva ville det koste? Ingeniørene smilte overbærende til meg.
Selv om jeg dag har sett løsninger der det faktisk finnes underjordiske tunneler for rør og ledninger, f.eks. mellom bygningene på Gløshaugen, NTNU, går jeg ikke av den grunn rundt og sier at "De skulle hørt på meg!", kommunens ingeniører der jeg for lenge siden hadde sommerjobb. Om noen stod på grøftekanten og så på nedgraving av en telefonkabel, og spurte en av karene: Hvorfor legger dere ikke et rør så dere kan trekke en ekstra ledning hvis det flytter inn en ny som vil ha telefon her? kan jeg godt forstå om montøren ikke gadd bry seg om det: Kabelen hadde 96 ledningspar, og bare 70 av dem var i bruk. Det var kapasitet nok! - Om noen kommer tretti år senere og tenker at "hadde de lagt ned et trekkrør dengang, så kunne de brukt det til en fiber i dag! så der det ganske irrelevant for situasjonen i 1987-88.
Hvis du gleder deg over at dere i ditt område i dag har "straffet" Telenor for ikke å ha lagt trekkrør i 1987-88 ved ikke lenger å være kunder hos dem (du får det til å høres ut sånn!), så er det greit nok, det. Jeg er ikke Telenor-kunde selv, men det er fordi de på 2000-tallet ikke har kunnet tilby det jeg ønsket. Ikke for hva de unnlot å gjøre tjue år tidligere.
joda. lyn å torden har i grunn lite påvirking med mindre det slår ned
Telenor tilbyr "Hjemmebredbånd mobil", som har 1024GB data (ut/inn) pr mnd, etter brukte kvote så droppes hastighet til 5mbps (fra 30 eller 10, alt ettersom hva du betaler for)
Dog tilbys dette kun til kunder som allerede har nett fra telenor, men som ikke kan lengre kan få nettjeneste via kabel lengre.
dette skjer nå i raketttempo hos kundene som i dag har xDSL, men det skjer også der hvor Telenor har COAX og det oppstår feil som er for kostbare å rette. da vil kunden bli tilbytt overgang til denne småjalla løsningen.
så man _kan_ få det trådløs om man vil, men om det er ønskelig er noe annet..
er begrensa hvor mye en slik mobilsite klarer å transportere av data når det blir mange nok som skal ha levert 1'ere og 0'ere på lørdagskvelden
Njet.. Hybridkabel var nok en "god" idè rundt lunchbordet. men i praksis så er det lite brukende.
like like brukende som Energiseleskapenes hybridkabel. hvor det er med trekkerør til fiber på inntakskabel.
Det finnes dog en del plasser hvor det faktisk er benyttet seg av fiberen som ligger i hybridkabelen. men dette var i en tidlig fase og da via det som vi kaller lumino anlegg..
ulempen er at om man ikke benytter seg av fiberen med en gang, så vil det bli trøbbel i tårnet med lengden på kabel. det er ingen som ønsker lange kvelier med hybridkabel på husveggen. så kabel blir klippet til rett lengde. og vips. så har man kvittet seg med muligheten for å benytte seg av fiberen som ligger med..
problem nr 2 kommer ved avgravning/skade. å bytte ut fiber i hybridkabel er ikke noe som akkurat er lettvint. så om kabel blir avgravd. så er det et helvette å reparere. da er det enklere med dedikert varerør til hver kunde. for da kan man i det minste blåse ny fiber enkelt.
jeg hadde sitat med i begge mine siste innlegg. men ingen av sitatene ble med. så da blir jo innleggene mine svært uoversiktlige og urelevante..
jaja
Ellers enig i at mobilt bredbånd neppe vil konkurrere med fiber som er gravd ned, men kanskje med fiber som ikke er gravd ned enda?
Det antydes delt kapasitet i nett med mobilt bredbånd-aksess, men delt er det i fibernett også. All trafikk fra bygda møtes i bygderuteren, men transmisjon til tettstedruteren med... til NIX’en på toppen av et garderobeskap på UiO og retur til bygdeserveren med innhold. Det er mye delte ressurser.
Jeg skal gi deg rett i at jeg var utolmodig på fiber-utbygging da vi begynte å nærme oss 90-tallet. Men det var fordi jeg var datanett-mann av yrke, og på den tiden var Sintef-forsker som også jobbet på Telenor-oppdrag - på et besøk på Televerkets Forskningsinistitutt fikk vi demonstrert hvordan de hadde bygget (for hånd!) en fiber-basert "skjøteledning" mellom en NORD-100-maskin og en diskettstasjon to kontorer bortenfor, så de slapp å løpe til maskinrommet for å skifte diskett. Det var på det nivået fiber lå i den tiden.
Da jeg underviste datatanett på høyskolenivå på starten av 90-tallet hadde jeg med på forelesning en fiber slik at studentene skulle ha sett denne framtids-teknologien; det ble undervist som noe som så vidt var i ferd med å bli tatt i bruk, og det var fortsatt nødvendig å forklare forskjellen mellom multimode og singlemode fiber.
Hvis du, som meg, rett før inngangen av 90-tallet var nettverksmann fokusert på framtidige teknologier kan jeg tro at du var utolmodig på fiberutbygging. Men da var det som framtidsrettet datanett-ekspert, ikke som "kunde" på forbrukernivå. Bortsett fra de som jobbet med datanett yrkesmessig var det praktisk talt ingen som hadde noe forhold til optisk fiber (utover artikler i Illustrert Vitenskap og tilsvarende). På den tiden la man aldri trekkrør i gatene for å senere kunne blåse inn fiber - det var metalliske ledere den gang, og de er adskillig vanskeligere å blåse gjennom et trekkrør!
Så jeg har fortsatt en mistanke om at du bommer med noe sånt som et tiår på når kundene begynte å mase om trekkrør. Vel, hvis du faktisk var innblandet i det, og i dine brevarkiver finner kopi av et brev til Telenor med datering fra 1987-88 der et antall personer, i egenskap av å være Telenor-kunder, "maser om" at det skal legges trekkrør sammen med de nye telefonkablene, da vil jeg akseptere det. Men jeg har så stor tvil om at noe slikt faktisk finnes at inntil jeg ser brevet vil jeg betrakte det på nivå med en "urban myth". (Minner om hvilke muntlige spørsmål som ble stilt til Telenor-montører for over tretti år siden og hvordan de ble besvart kvalifiserer ikke til å overstyre mine forelesningsnotater fra starten av 90-tallet.)
Oj, det har jeg ikke tenkt på. Alt går på samme regning til Telenor Norge AS. Har sagt opp fasttelefonen.
Ser at Telenor tilbyr bredbånd for fiber og bredbånd for kobber. De nevner ikke coax, så det er blitt for gammelt til å snakkes om. Men det virker hos meg. Nå stiller jeg heller ikke høye krav.
Det er også derfor jeg sier til TS at hvis ingen fiberlinje er synlig i horisonten, vurder trådløst nett seriøst.
Men jeg vil alltid betrakte mobilt bredbånd som en nødløsning. Jeg fikk min Shannon inn med utdannelsen - og for den som ikke vet hva jeg refererer til med det, er det ikke bryet verd å diskutere 5G-kapasitet
OK, for å være litt "snill" med de som ikke kjenner til Shannons teorem:
Shannon fant en absolutt teoretisk grense på hva som er mulig å overføre på en kanal, avhengig av hvor bred kanalen er, og støynivået. En mobil-kanal er på typisk 5 MHz bredde - iblant på 10 eller 20 MHz. I praksis er det beste støynivået du kan forvente 30 dB S/N, som setter en absolutt øvre teoretisk grense på 10 bits per Hz båndbredde. Det vil si at du på en 5 MHz mobil-kanal maksimalt kan overføre 5 MHz * 10 bits/Hz = 50 Mbps, uansett teknologi. Og det er fordelt på samtlige brukere i hele det området, i hele mobil-cellen!
Hvordan kan da 5G-selgere snakke om gigabit-kapasiteter? For det første setter de opp sender- og mottaker-antenne med en halv meters avstand, i et rom isolert mot all slags radiostøy. Da kan de komme opp i 60 dB S/N, og kan overføre 20 bits/Hz - selv om det er helt urealistisk i praktisk bruk. Dernest bruker de ultahøye frekvensbånd, opp til 60 GHz, som kan trenge gjennom et papir men som svekkes betydelig av en trevegg, det byr naturlig nok på visse praktiske problemer. På disse frekvensene kan de sette av en kanal som tar hele området fra 60 til 61 GHz. Da kan de lage en demo som viser at hvis sender og mottaker står med en halv meters avstand i et rom som er totalt isolert mot radiostøy, med en 1 GHz bred kanal, da kan de overføre 1 GHz * 20 bits/Hz = 20 Gbps! Er det ikke helt fantastisk, dere?
Joda, joda. Demoen er fantastisk. Men i praksis står du ikke en halv meter fra basestasjonens antenne. I praksis står du ikke i et rom skjermet mot all radiostøy utenfra. I praksis får du aldri tilgang til en kanal noe i nærheten av 1 GHz bredde. I praksis kan du ha både trevegger og murvegger og andre skjermer mellom deg og basestasjonen (tett barskog er velkjente "svamper" som suger opp det meste av høyfrekvente radiosignaler).
På båndene vi bruker i dag, med typisk 5 MHz kanaler, utnytter 4G allerede omlag 2/3 av det teoretiske maksimum. 5G klarer ikke utnytte 100%, men optimistene kan håpe på 50% økning fra 4G-kapasitet, hvis 5G nærmer seg 100% av det teoretisk mulige. Skal vi ha noe mer, må vi opp i frekvens til nye frekvensbånd, over dagens 2,6 GHz til 3,5 GHz.
2,6 GHz har allerede store nok problemer med vegger, om de er av betong eller tre - det er ikke uten grunn at mobilselskapene har startet 4G (og 5G) på 700 MHz, som går mye lettere gjennom vegger, for at vi skal bli hekta på 4G/5G før vi oppdager at 2,1 GHz, 2,6 GHz og 3,5 GHz gir massevis av problemer som gjør det langt mindre attraktivt. Som med alle nye teknologier der flere brukere deler samme kanal: Vær blant de første til å teste 5G! Da er du mutters alene på båndet, og blir "frelst", før de andre kundene kommer og tar 80-90% av kapasiteten fra deg!
Da jeg kjøpte min første mobil var Trondheim delt i to celler, to basestasjoener. I dag har Midtbyen alene i overkant av 200 basestasjoner, 200 celler, for å gi nok kapasitet til alle brukerne. Enda er det mange som har satt opp mobilen til å bruke lokalnettet innenfor bygningen, istedetfor å belaste mobilnettet utenfor.
Har du en fiber inn i huset, eventuelt videreført til et WiFi lokalnett, har du kapasiteten for deg selv. Jada, det kan stadig bli metning i sentralen, men det ligger på et adskillig høyere nivå. Jeg har sjelden problemer med å utnyhtte de 100 Mbps min fiber gir meg, så sant tjeneren i andre enden kan tilby det. Nettet er ingen flaskehals. 5G-nettet vil bli det, så snart massevis av forventningsfulle brukere stormer fram og forventer fem samtidige HDTV-kanaler.
(Historisk kommentar: Jeg begynte med datamaskiner før PCene kom; da kunne 10 - 500 brukere være tilkoblet samtidig, med skjerm+tastatur. Lærebøkene sa at mekanismene i maskinens "timesharing" operativsystem sørget for at hver enkelt bruker opplevde det som om han alene hadde tilgang til hele maskinen, uavhengig av andre. Som studenter, når maskinen gikk fullstendig i sirup spurte vi om det ikke egentlig var motsatt: At poenget med et "timsharing"-system var at vi ikke skulle ha maskinen for oss selv, men virkelig oppleve at vi delte den med andre...
Jeg tror vi i stadig større grad vil oppleve det med både 4G og 5G: At vi må dele trådløs kapasitet med andre vil bli mer og mer merkbart ettervhert som vi forventer stadig større kapasitet. På samme måte som 4G allerede har utnyttet rundt 2/3 av teoretisk maks-kapasitet, så det er ikke allverdens å hente, har kommet langt i å benytte oss av alle andre slags triks - mindre celler, sømløs overføring til WiFi, ... Lista er snart tom. Vi har stadig noe å gå på, men ikke i mange år framover. Fiber har et langt større potensiale, både i rå kapasitet, og at en ny fiber kan gi ny rå kapasitet uten å være påvirket av verken andre fibre eller andre tråløse nettverk.)
Men i 1987-88 var det ingen kunder som ba om trekkrør til optisk fiber. Det får du meg ikke til å tro.
Hvis du ikke jobbet proffesjonelt med datakommunikasjon i 1987-88, er det vanskelig nok å tro på at en skjønte - 12-13 år før xDSL - som vanlig kunde at "fiber ville komme en gang i fremtiden" inn i hvert enkelt hjem, og at det derfor ble ytret ønske overfor Telenor-reperesentanten om trekkrør for dette. Sorry, jeg tror ikke på det. Det er så himlande langt fra den virkeligheten jeg opplevde som datanett-mann på den tiden at jeg er overbevist om at det er minnet ditt som spiller deg et puss. Enten med hvilke ønsker dere la fram i 1987-88, eller med hvilket tidspunkt det skjedde på.
Hvis dere faktisk skulle ha rettet en formell henvendelse til Telenor med et slikt ønske, ville det være så hinsides hva som var normalt og forventet på den tiden at jeg godt kan forstå om det ikke ble behandlet som et seriøst ment ønske som det kunne være aktuelt å oppfylle. Men fortsatt tror jeg ikke stort på at dere faktisk maste om å få trekkrør dengang kobberkablene ble lagt i jorda, for 32-33 år siden.
For å ta en parallell: Omlag ti år tidligere var jeg en tenåring som maste på kommunens ingeniøravdeling (der jeg hadde fått sommerjobb som løpegutt) om hvorfor de la vannrørene rett ned i jorda, hvofor de ikke bygde en tunnel under bakken slik at de kunne gå inn i den for å fikse lekkasjer, legge nye rør og ledninger der det var behov uten å grave, ... Jeg ble ledd ut, som den guttungen jeg var: Underjordisk tunnel til hvert eneste hus? Noen rør skal hit, noen skal dit, vann en vei, kloakk en annen. Det samme med ledninger: Noen til e-verket, noen til telefonsentralen, noen andre steder. Skulle vi grave tunneler fra hvert eneste hus til hvert eneste sted? Hva ville det koste? Ingeniørene smilte overbærende til meg.
Selv om jeg dag har sett løsninger der det faktisk finnes underjordiske tunneler for rør og ledninger, f.eks. mellom bygningene på Gløshaugen, NTNU, går jeg ikke av den grunn rundt og sier at "De skulle hørt på meg!", kommunens ingeniører der jeg for lenge siden hadde sommerjobb. Om noen stod på grøftekanten og så på nedgraving av en telefonkabel, og spurte en av karene: Hvorfor legger dere ikke et rør så dere kan trekke en ekstra ledning hvis det flytter inn en ny som vil ha telefon her? kan jeg godt forstå om montøren ikke gadd bry seg om det: Kabelen hadde 96 ledningspar, og bare 70 av dem var i bruk. Det var kapasitet nok! - Om noen kommer tretti år senere og tenker at "hadde de lagt ned et trekkrør dengang, så kunne de brukt det til en fiber i dag! så der det ganske irrelevant for situasjonen i 1987-88.
Hvis du gleder deg over at dere i ditt område i dag har "straffet" Telenor for ikke å ha lagt trekkrør i 1987-88 ved ikke lenger å være kunder hos dem (du får det til å høres ut sånn!), så er det greit nok, det. Jeg er ikke Telenor-kunde selv, men det er fordi de på 2000-tallet ikke har kunnet tilby det jeg ønsket. Ikke for hva de unnlot å gjøre tjue år tidligere.