Om kabel finnes, så er det ikke sikkert den fortsatt er i bruk.
Jeg ble forbauset:
For ca 25 år siden skrev jeg under på en godkjenning av at det ble lagt en koaks gjennom hagen min. Ifm. graving prøvde jeg for rundt fem år siden å finne ut hvem som hadde kabelen - jeg kunne ikke finne papirene fra dengang - for å finne ut om den var i bruk, kontaktet samtlige aktører som noen sinne hadde vært eller kunne ha vært aktive.
Men ingen ville vedkjenne seg at de noensinne hadde hatt noen kabel der. Naboene trodde det var CD, men også CD ristet på hodet, hadde ingenting i sine papirer om noen kabel der.
Jeg vil tro at når en kabel først legges i jorda, er den i bruk ihvertfall i ti år. I så fall var den bare ti år ute av bruk da jeg spurte. Men alle spor var borte.
Oh well, jeg hadde skriftlig erklæring på at de ikke hadde kabel gjennom min hage. Da hadde jeg mitt på det tørre.
Jeg har fortalt historien fra Toten der e-verket insisterte på at nei her går det ingen høyspent kabel. Vi var sikre på det fordi det var spennende for to små gutter å se på denne bli lagt når vi var på besøk der. Det var bare hovedforsyningen til et stort boligfelt...Ellers klarte Telenor å legge kun kobberkabel i 87-88 når de gravde opp en gate sammen med Hafslund nett. Så Telenor klarer då vidt 5Mbit i dette området i Oslo (langt til sentralen oppdaget de). Kundene spurte jo om trekkerør til fiber men det var ikke nødvendig
Tja keal. Dersom en bygger inn redundans, så koster det i prinsippet dobbelt så mye. Er du villig til å betale for det?
Det behøver slett ikke bety dobbelt kostnad. For det første kan et brudd bety at kapasiteten halveres - det vil si: Den dagen du trengte en ny kabel, gravde du ikke opp den gamle og la ned en med dobbelt kapasitet. Du grov ned en ny kabel et annet sted ifra.
Eller: Har du en grunnleggende filosofi når du planlegger nettet ditt om at trafikk må kunne gå begge veier: En forbindelse fra Hamar til Gjøvik kan rutes både syd om Minnesund eller nord om Lillehammer - du har fiber både øst og vest for Mjøsa, og kan takle brudd på begge. Akkurat i det tilfellet regner jeg med at de ville fikse det, men hadde det vært gjennomført som prinsipp ville Siljan hatt separate fiber-traseer både nordover og sørover, til ordinær drift, ikke som noen dobling av kostnadene. Dessuten er selve fiberen, selv når du tar med grøftegravingen, bare en brøkdel av totalkostnadene.
Dette er som om du skal bygge et hus etter Universell Utforming -krav: Egentlig koster det ikke mange kronene ekstra`. OK, 100cm dører er litt dyrere enn 80cm, men hvor mange prosent av totalkostnaden utgjør det? Stokkeløse dørkamer er ikke i utgangspuntket dyrere. Men bygg huset på "klassisk" måte først, og så modifiser det til UU-krav: Da kan du få en dobling av prisen!
Jeg dobler ikke prisen på VPen ved å ha rentbrennende vedovn og peisinnsats. Noen ganger har du doble kostnader uansett: Hadde Telenor og Telia (med alle de andre som leverer over disse nettene) vært juridisk forpliktet til å roame over konkurrentens nett når deres eget faller ut, ville de praktiske problemene for abonnentene være betydelig redusert ved problemer i mobilnettet.
Ad redundans: Telenors SDH landsnett var nede, dette tross redundans ved dobbel ringstruktur. Ringen var brutt TO steder, en i Syd-Norge, en i Nord-Norge. Da var Norges eneste ring nede! Hele Norge gikk i svart.
Hadde det vært en skikkelig dobbelt-ring, utformet etter dobbelt-ring-prinsipper burde det vært fullt mulig å holde full konnektivitet og kapasitet ved det første bruddet. Ved det andre bruddet ville nettet vært delt opp i to uavhengige segmenter, der trafikk mellom segmentene ville være avhengig av reserveløsninger, men innenfor hvert segment kunne trafikken gå som normalt.
Jeg har aldri arbeidet praktisk med SDH, kjenner det kun fra arkitektur-beskrivelser, så jeg vet ikke om noe slikt er mulig i SDH. (Strengt tatt har jeg bare sett på SDH som en link-teknologi, ikke på nettverks-nivå - men som sagt: Jeg har aldri arbeidet med SDH.) Ihvertfall i noen andre dobbelt-ring-teknologier er det å bryte ringen og sette inn en "kortslutning" på begge sider av bruddet, f.eks. for å sette inn eller ta ut noder, "en hverdagslig sak".
Om kabel finnes, så er det ikke sikkert den fortsatt er i bruk. Den delvis nedgravde der en ser kabelen er trolig antennecoax med TV og trolig internett, eller gammel telefonkabel.
Ingen ting fornyet av kabler i huset etter 1990, og trolig ikke siden huset ble bygget på slutten av 70-tallet. Telefonkabelen ligger lenger oppe i svingen, tror jeg. 5-7 mm tynn og sort. Fant den da jeg gravde etter strømkabelen.
Mange uten teknisk bakgrunn tror at mobiltelefon er "trådløs".
Hadde håpet å gjøre alt trådløst for å slippe å ev. bytte ut TV/Internett kabelen i svingen. For alt av kabler som blir gravd ned i jorden koster ofte 200 000kr. Skulle være en mulighet å få gratis nytt for internett og Tv i luftlinje hvis jeg ikke misforsto. Men det virker ikke godt i lyn- og tordenvær. Med bare et mobilt bredbånd/4G-5G ville jeg sluppet unna for nå ser jo de fleste nett-TV. Men hva ville et slikt årsabonnement koste, og er det teknisk mulig?
Ellers klarte Telenor å legge kun kobberkabel i 87-88 når de gravde opp en gate sammen med Hafslund nett. Så Telenor klarer då vidt 5Mbit i dette området i Oslo (langt til sentralen oppdaget de). Kundene spurte jo om trekkerør til fiber men det var ikke nødvendig
Nei, for 32-33 år siden spurte ikke kundene om trekkrør til fiber - det kan jeg love deg!
Stortinget vedtok på tampen av 1970-tallet at alle nye kabler som Televerket la i bakken skulle være fiber fra 1.1.1980. Dette var det umulig å gjennomføre, fordi det ikke var tilgjengelig utstyr på markedet. Dvs. det var ustyr for multimode-fiber, men singelmode-fiber var nettopp kommet ut, og alle visste at det ville være elendig investering å grave multimode-fiber ned i bakken da. Utstyret var også så dyrt at det overhodet ikke var aktuelt på abonnentlinjer; det var kun snakk om stamnettet. Selv da fiber begynte å komme i stamnettet utover tidlig 80-tall ble ingen koaks erstattet med fiber, det var kun aktuelt for helt nye linjer. Fem år senere var det overhodet ikke aktuelt å trekke fiber ut til kunden. Den første ADSL-kunden fikk sin tilkobling 1. desember 2000, tolv-tretten år senere etter det du snakker om (https://www.online.no/forbruker/15-aar-med-bredbaand.jsp). På 1990-tallet var "bredbånd" at du brukte begge ISDN-kanalene for (symmetrisk) 128 kbps.
En annen side av saken er at Telenor i ganske mange år la hybridkabel til nye abonnenter: Sammen med "kobber-sytråden" lå det også et optisk fiberpar klart, slik at de skulle slippe å grave den dagen fiber ble aktuelt. Men det varte og det rakk uten at de begynte å bruke den, og jeg ble mer og mer sur på Telenor ... Jeg har alltid vært en sterk agitator for fiber, og ser på all slags xDSL som bremseklosser for fiber, som vi helst skulle unnvært for å provosere fram raskere fiberutbygging.
Jeg er ikke engang sikker på om Telenor når de i dag bygger ut fibernett benytter seg av fiberen i den hybridkabelen de la i jorda på 1990-tallet. Jeg mistenker at de vil bygge opp en helt ny infrastruktur uavhengig av den gamle analog-telefon-infrastrukturen.
Hadde håpet å gjøre alt trådløst for å slippe å ev. bytte ut TV/Internett kabelen i svingen. For alt av kabler som blir gravd ned i jorden koster ofte 200 000kr. Skulle være en mulighet å få gratis nytt for internett og Tv i luftlinje hvis jeg ikke misforsto. Men det virker ikke godt i lyn- og tordenvær. Med bare et mobilt bredbånd/4G-5G ville jeg sluppet unna for nå ser jo de fleste nett-TV. Men hva ville et slikt årsabonnement koste, og er det teknisk mulig?
Da jeg fikk lagt inn fiber var graving fram til tomtegrense inkludert i engangs-tilknytningsprisen (som jeg fikk pratet meg ut av ved å være fiber-agitator overfor naboene...). Fram til husveggen gjorde jeg med egen spade; timeprisen til meg selv var eneste kostnad. Jeg tror det er en relativt vanlig måte å gjøre det på.
For de av naboene som ikke ville ha fiber, ble det likevel lagt trekkrør i fortauet, med en orange plastrør-kveil tilstrekkelig til å nå inn til huset på utsiden av gjerdet. Gradvis har disse forsvunnet - jeg mistenker at de det gjelder har latt seg overtale av en selger til å få lagt inn fiber.
Hvis du har tilbud om radiolinje, men ikke fiber (og ingen fiber i horisonten), ville jeg absolutt vurdere det: Det er ikke så mye tordenvær Men uansett hva 5G-fantaster påstår om oppnåelig hastighet: Det er svært så laboratorie/teori-tall. I praksis vil 5G være som en slags moderne xDSL i forholdt til fiber. Så er det den fjerneste mulighet for å få fiber i overskuelig framtid, glem 5G. Det er en nødløsning.
Det er fullt teknisk mulig, og Telenor promoterer det. Hva prisen er, aner jeg ikke.
For 15-25 år siden snakket mange om trådløse "MAN"-nett, Metropolitan Area Network, som et lokalnett (LAN) men egnet for å dekke et boligområde eller en bydel, kanskje en hel småby. Det fantes et antall konkurrerende standarder (kanskje den mest kjente er WiMAX), som ble testet ut diverse steder som erstatning/alternativ både for telefoni, internett-tilgang og kringkasting. Det ble slett ingen suksess, og i dag hører du knapt om det i det hele tatt. Det finnes noen nett i drift, men ingen tror vel at det er Framtida med stor F.
Jeg kan love deg at kundene maste om trekkerør men kobberkablene var mer enn godt nok. Vi spurte om de ikke i det minste skulle legge trekkerør til fordelingsskapene men nei det skulle de ikke.
Dette var massiv oppgravingen av hele gata så helt tullete. 1 år eller 2 etter begynte de forøvrig å legge telefonkabler som var spunnet utenpå et fiber trekkerør men det kom for sent til å redde dette området i Oslo
Hvis du har tilbud om radiolinje, men ikke fiber (og ingen fiber i horisonten), ville jeg absolutt vurdere det: Det er ikke så mye tordenvær
Nå husker jeg hva som skjedde. Det begynte med at jeg mistet internett for ca. 4 år siden. En tekniker kom innom. Han målte TV-signalene og de lå litt under middels. (Jeg ser fortsatt på TV og den er helt OK). Kanskje det har med kabelen som har dukket opp i svingen å gjøre, tenkte jeg. Hva slags kabel kan det være? En fra Canal Digital kom innom for å sjekke og sa det var antennekabelen til huset mitt, men han kunne ikke si det helt sikkert. Deretter ble jeg kontaktet av en fra Tessta Connect som sa han kunne henge opp en ny kabel inn til boligen, men da måtte jeg først hogge ned et stort tre. Det tok sin tid å bestemme seg og de la merke til at treet ikke var hugget ned. Jeg tenkte det ikke ville bli så pent å ha kabelen i luftlinje pga lavt takmøne, og det var ulemper i tordenvær. Da foreslo de at jeg kunne grave kabel ned fra stolpen i stedet. Vet ikke om de mente grave den ned i jorden fra stolpen og inn til huset. Jeg fortalte at den gamle kabelen var gravd ned igjen og at internettet virket nå. Da så de ikke lenger behovet, men kunne ha opsjon på jobben hvis situasjonen endret seg. Fikk ikke svar når jeg spurte hva grave ned i jorden eller henge opp kostet. Ettersom internett fortsatt virker er ingenting gjort, bortsett fra at treet er hogget ned. Jeg har bredbånd og TV-signaler fra Telenor Norge. Har fått inntrykk av at jeg nesten bare kan ha abonnement hos dem, siden jeg ikke har fiber.
Sjekk hvem du får regninger fra for fasttelefon, TV og internet. Leverandøren vil vite hvordan signalet kommer til deg, kobber, coax eller fiber, selv om de kanskje ikke helthar oversikt over hvorkablene går.
Du kan jo i prinsipp kjøpe både TV og Internett-tjenester på både fiber og koaks fra hvemsomhelst ... som er interessert i å selge til deg. Det er det som er problemet. Da siste rest av telemonopolet falt for rundt 30 år siden burde konkurrentene ha startet oppbygging av egne nett. Og da ville vi fått langt raskere utbygging av fibernett til kundene.
Dessverre - et grovt strategisk feilgrep, i mine øyne - ble Telenor pålagt å gi den som ønsket det tilgang til kobbernettet som var lagt i jorda i monopol-tiden. Vi fikk ADSL med massevis av rask-profitt-orienterte tilbydere som takket være kobbertrådene slapp å planlegge langsiktige investeringer. "Slapp" å grave grøfter til fiber-rør. Vi slapp å ha flere tilbud.
De eneste som gjorde noe skikkelig var Lyse, og det var jo fordi de kunne gjøre det til svært lav kostnad: I lang tid la de ned fiber i samme grøft som de gravde for strømkabler - de grov ikke egne grøfter kun for fiber før mye senere. (Oslo Lysverker prøvde seg på en annen strategi: De søkte om å få grave ned strømkabler i gatene - ikke fordi det var behov for større kapasitet til kraftforsyningen, men fordi de sendte digitale data over strømkablene. Det var mens det enda fantes en rest av monopol igjen, og om jeg husker rett ble konsesjonssøknaden avvist.)
Det har i og for seg fortsatt: Rett nok har Telia sine egne basestasjoner (det er det eneste andre vesentlige eksempelet jeg kommer på der en Telenor-konkurrent har gjort virkelig betydelige investeringer). I Siljan var det Telenor sin fiberbunt som ble revet over - men det kuttet jo linjene til Telia sine basestasjoner også. Over hele landet leier Telia kapasitet på Telenors fiber (og evt. koaks/radiolinjer), istedet for å bygge sine egne. Samme med lokalradioer: Linja fra studio til sender er verken lokalradioens egen eller levert av noen andre - det er linjekapasitet leid av Telenor (i mange tilfeller). Tilsvarende for en rekke andre. Det er, på kort sikt, langt billigere og framfor alt langt mindre risikofylt, å leie fra Telenor enn å "ta et tak" og investere i å få gjort noe med Telenors dominans. Konkurrentene har, helt frivillig, latt Telenor få beholde et nesten-monopol på fysisk infrastruktur. Derfor er vi i den situasjonen vi er idag: På linje-siden har vi ytterst få konkurrenter.
Jeg satte stor pris på at det var en konkurrent som ville grave ned fiber i gata vår for rundt ti år siden; da var allerede mitt forhold til Telenor begynt å surne. Men i prinsipp er jeg i samme monopol-situasjon: Jeg har ett eneste fiber-alternativ for både TV, radio, Internett og fasttelefon. Nå kommer Telenor og sier at de vil tilby fiber i vår gate. Folkene fra NTE (som er med i Lyse-konsernet) som installerte fiber hos meg fortalte at de var forberedt på å blåse inn et ekstra fiber-par for å selge til en konkurrent - jeg lurer på om de sa at de faktisk hadde det klart i røret i utgangspunktet. Men Telenor-folkene ristet på hodet da jeg nevnte det for dem: Nei, de kom ikke til å kjøpe fiberkapasitet fra noen andre; de ville grave selv! Mitt stalltips er at de får så få interessenter at det ikke blir noen graving i gata vår.
"Til dagsorden": Hvis internett og TV fungerer nå, ville jeg latt det være med det, ihvertfall så lenge du ikke har behov for vesentlig høyere kapasitet. Får du internett sammen med TV, dvs. over koaks-kabelen, er antagelig kapasiteten så god at du klarer deg godt med det. Uansett: En trådløs løsning vil neppe gi deg vesentlig større kapasitet.
Jeg ble forbauset:
For ca 25 år siden skrev jeg under på en godkjenning av at det ble lagt en koaks gjennom hagen min. Ifm. graving prøvde jeg for rundt fem år siden å finne ut hvem som hadde kabelen - jeg kunne ikke finne papirene fra dengang - for å finne ut om den var i bruk, kontaktet samtlige aktører som noen sinne hadde vært eller kunne ha vært aktive.
Men ingen ville vedkjenne seg at de noensinne hadde hatt noen kabel der. Naboene trodde det var CD, men også CD ristet på hodet, hadde ingenting i sine papirer om noen kabel der.
Jeg vil tro at når en kabel først legges i jorda, er den i bruk ihvertfall i ti år. I så fall var den bare ti år ute av bruk da jeg spurte. Men alle spor var borte.
Oh well, jeg hadde skriftlig erklæring på at de ikke hadde kabel gjennom min hage. Da hadde jeg mitt på det tørre.
Det behøver slett ikke bety dobbelt kostnad. For det første kan et brudd bety at kapasiteten halveres - det vil si: Den dagen du trengte en ny kabel, gravde du ikke opp den gamle og la ned en med dobbelt kapasitet. Du grov ned en ny kabel et annet sted ifra.
Eller: Har du en grunnleggende filosofi når du planlegger nettet ditt om at trafikk må kunne gå begge veier: En forbindelse fra Hamar til Gjøvik kan rutes både syd om Minnesund eller nord om Lillehammer - du har fiber både øst og vest for Mjøsa, og kan takle brudd på begge. Akkurat i det tilfellet regner jeg med at de ville fikse det, men hadde det vært gjennomført som prinsipp ville Siljan hatt separate fiber-traseer både nordover og sørover, til ordinær drift, ikke som noen dobling av kostnadene. Dessuten er selve fiberen, selv når du tar med grøftegravingen, bare en brøkdel av totalkostnadene.
Dette er som om du skal bygge et hus etter Universell Utforming -krav: Egentlig koster det ikke mange kronene ekstra`. OK, 100cm dører er litt dyrere enn 80cm, men hvor mange prosent av totalkostnaden utgjør det? Stokkeløse dørkamer er ikke i utgangspuntket dyrere. Men bygg huset på "klassisk" måte først, og så modifiser det til UU-krav: Da kan du få en dobling av prisen!
Jeg dobler ikke prisen på VPen ved å ha rentbrennende vedovn og peisinnsats. Noen ganger har du doble kostnader uansett: Hadde Telenor og Telia (med alle de andre som leverer over disse nettene) vært juridisk forpliktet til å roame over konkurrentens nett når deres eget faller ut, ville de praktiske problemene for abonnentene være betydelig redusert ved problemer i mobilnettet.
Hadde det vært en skikkelig dobbelt-ring, utformet etter dobbelt-ring-prinsipper burde det vært fullt mulig å holde full konnektivitet og kapasitet ved det første bruddet. Ved det andre bruddet ville nettet vært delt opp i to uavhengige segmenter, der trafikk mellom segmentene ville være avhengig av reserveløsninger, men innenfor hvert segment kunne trafikken gå som normalt.
Jeg har aldri arbeidet praktisk med SDH, kjenner det kun fra arkitektur-beskrivelser, så jeg vet ikke om noe slikt er mulig i SDH. (Strengt tatt har jeg bare sett på SDH som en link-teknologi, ikke på nettverks-nivå - men som sagt: Jeg har aldri arbeidet med SDH.) Ihvertfall i noen andre dobbelt-ring-teknologier er det å bryte ringen og sette inn en "kortslutning" på begge sider av bruddet, f.eks. for å sette inn eller ta ut noder, "en hverdagslig sak".
Ingen ting fornyet av kabler i huset etter 1990, og trolig ikke siden huset ble bygget på slutten av 70-tallet. Telefonkabelen ligger lenger oppe i svingen, tror jeg. 5-7 mm tynn og sort. Fant den da jeg gravde etter strømkabelen.
Hadde håpet å gjøre alt trådløst for å slippe å ev. bytte ut TV/Internett kabelen i svingen. For alt av kabler som blir gravd ned i jorden koster ofte 200 000kr. Skulle være en mulighet å få gratis nytt for internett og Tv i luftlinje hvis jeg ikke misforsto. Men det virker ikke godt i lyn- og tordenvær. Med bare et mobilt bredbånd/4G-5G ville jeg sluppet unna for nå ser jo de fleste nett-TV. Men hva ville et slikt årsabonnement koste, og er det teknisk mulig?
Nei, for 32-33 år siden spurte ikke kundene om trekkrør til fiber - det kan jeg love deg!
Stortinget vedtok på tampen av 1970-tallet at alle nye kabler som Televerket la i bakken skulle være fiber fra 1.1.1980. Dette var det umulig å gjennomføre, fordi det ikke var tilgjengelig utstyr på markedet. Dvs. det var ustyr for multimode-fiber, men singelmode-fiber var nettopp kommet ut, og alle visste at det ville være elendig investering å grave multimode-fiber ned i bakken da. Utstyret var også så dyrt at det overhodet ikke var aktuelt på abonnentlinjer; det var kun snakk om stamnettet. Selv da fiber begynte å komme i stamnettet utover tidlig 80-tall ble ingen koaks erstattet med fiber, det var kun aktuelt for helt nye linjer. Fem år senere var det overhodet ikke aktuelt å trekke fiber ut til kunden. Den første ADSL-kunden fikk sin tilkobling 1. desember 2000, tolv-tretten år senere etter det du snakker om (https://www.online.no/forbruker/15-aar-med-bredbaand.jsp). På 1990-tallet var "bredbånd" at du brukte begge ISDN-kanalene for (symmetrisk) 128 kbps.
En annen side av saken er at Telenor i ganske mange år la hybridkabel til nye abonnenter: Sammen med "kobber-sytråden" lå det også et optisk fiberpar klart, slik at de skulle slippe å grave den dagen fiber ble aktuelt. Men det varte og det rakk uten at de begynte å bruke den, og jeg ble mer og mer sur på Telenor ... Jeg har alltid vært en sterk agitator for fiber, og ser på all slags xDSL som bremseklosser for fiber, som vi helst skulle unnvært for å provosere fram raskere fiberutbygging.
Jeg er ikke engang sikker på om Telenor når de i dag bygger ut fibernett benytter seg av fiberen i den hybridkabelen de la i jorda på 1990-tallet. Jeg mistenker at de vil bygge opp en helt ny infrastruktur uavhengig av den gamle analog-telefon-infrastrukturen.
Da jeg fikk lagt inn fiber var graving fram til tomtegrense inkludert i engangs-tilknytningsprisen (som jeg fikk pratet meg ut av ved å være fiber-agitator overfor naboene...). Fram til husveggen gjorde jeg med egen spade; timeprisen til meg selv var eneste kostnad. Jeg tror det er en relativt vanlig måte å gjøre det på.
For de av naboene som ikke ville ha fiber, ble det likevel lagt trekkrør i fortauet, med en orange plastrør-kveil tilstrekkelig til å nå inn til huset på utsiden av gjerdet. Gradvis har disse forsvunnet - jeg mistenker at de det gjelder har latt seg overtale av en selger til å få lagt inn fiber.
Hvis du har tilbud om radiolinje, men ikke fiber (og ingen fiber i horisonten), ville jeg absolutt vurdere det: Det er ikke så mye tordenvær
Det er fullt teknisk mulig, og Telenor promoterer det. Hva prisen er, aner jeg ikke.
For 15-25 år siden snakket mange om trådløse "MAN"-nett, Metropolitan Area Network, som et lokalnett (LAN) men egnet for å dekke et boligområde eller en bydel, kanskje en hel småby. Det fantes et antall konkurrerende standarder (kanskje den mest kjente er WiMAX), som ble testet ut diverse steder som erstatning/alternativ både for telefoni, internett-tilgang og kringkasting. Det ble slett ingen suksess, og i dag hører du knapt om det i det hele tatt. Det finnes noen nett i drift, men ingen tror vel at det er Framtida med stor F.
Dette var massiv oppgravingen av hele gata så helt tullete. 1 år eller 2 etter begynte de forøvrig å legge telefonkabler som var spunnet utenpå et fiber trekkerør men det kom for sent til å redde dette området i Oslo
Nå husker jeg hva som skjedde. Det begynte med at jeg mistet internett for ca. 4 år siden. En tekniker kom innom. Han målte TV-signalene og de lå litt under middels. (Jeg ser fortsatt på TV og den er helt OK).
Kanskje det har med kabelen som har dukket opp i svingen å gjøre, tenkte jeg. Hva slags kabel kan det være? En fra Canal Digital kom innom for å sjekke og sa det var antennekabelen til huset mitt, men han kunne ikke si det helt sikkert. Deretter ble jeg kontaktet av en fra Tessta Connect som sa han kunne henge opp en ny kabel inn til boligen, men da måtte jeg først hogge ned et stort tre. Det tok sin tid å bestemme seg og de la merke til at treet ikke var hugget ned. Jeg tenkte det ikke ville bli så pent å ha kabelen i luftlinje pga lavt takmøne, og det var ulemper i tordenvær. Da foreslo de at jeg kunne grave kabel ned fra stolpen i stedet. Vet ikke om de mente grave den ned i jorden fra stolpen og inn til huset.
Jeg fortalte at den gamle kabelen var gravd ned igjen og at internettet virket nå. Da så de ikke lenger behovet, men kunne ha opsjon på jobben hvis situasjonen endret seg.
Fikk ikke svar når jeg spurte hva grave ned i jorden eller henge opp kostet.
Ettersom internett fortsatt virker er ingenting gjort, bortsett fra at treet er hogget ned.
Jeg har bredbånd og TV-signaler fra Telenor Norge. Har fått inntrykk av at jeg nesten bare kan ha abonnement hos dem, siden jeg ikke har fiber.
Erdet sannsynlig at noe av dette går til naboene?
Dessverre - et grovt strategisk feilgrep, i mine øyne - ble Telenor pålagt å gi den som ønsket det tilgang til kobbernettet som var lagt i jorda i monopol-tiden. Vi fikk ADSL med massevis av rask-profitt-orienterte tilbydere som takket være kobbertrådene slapp å planlegge langsiktige investeringer. "Slapp" å grave grøfter til fiber-rør. Vi slapp å ha flere tilbud.
De eneste som gjorde noe skikkelig var Lyse, og det var jo fordi de kunne gjøre det til svært lav kostnad: I lang tid la de ned fiber i samme grøft som de gravde for strømkabler - de grov ikke egne grøfter kun for fiber før mye senere. (Oslo Lysverker prøvde seg på en annen strategi: De søkte om å få grave ned strømkabler i gatene - ikke fordi det var behov for større kapasitet til kraftforsyningen, men fordi de sendte digitale data over strømkablene. Det var mens det enda fantes en rest av monopol igjen, og om jeg husker rett ble konsesjonssøknaden avvist.)
Det har i og for seg fortsatt: Rett nok har Telia sine egne basestasjoner (det er det eneste andre vesentlige eksempelet jeg kommer på der en Telenor-konkurrent har gjort virkelig betydelige investeringer). I Siljan var det Telenor sin fiberbunt som ble revet over - men det kuttet jo linjene til Telia sine basestasjoner også. Over hele landet leier Telia kapasitet på Telenors fiber (og evt. koaks/radiolinjer), istedet for å bygge sine egne. Samme med lokalradioer: Linja fra studio til sender er verken lokalradioens egen eller levert av noen andre - det er linjekapasitet leid av Telenor (i mange tilfeller). Tilsvarende for en rekke andre. Det er, på kort sikt, langt billigere og framfor alt langt mindre risikofylt, å leie fra Telenor enn å "ta et tak" og investere i å få gjort noe med Telenors dominans. Konkurrentene har, helt frivillig, latt Telenor få beholde et nesten-monopol på fysisk infrastruktur. Derfor er vi i den situasjonen vi er idag: På linje-siden har vi ytterst få konkurrenter.
Jeg satte stor pris på at det var en konkurrent som ville grave ned fiber i gata vår for rundt ti år siden; da var allerede mitt forhold til Telenor begynt å surne. Men i prinsipp er jeg i samme monopol-situasjon: Jeg har ett eneste fiber-alternativ for både TV, radio, Internett og fasttelefon. Nå kommer Telenor og sier at de vil tilby fiber i vår gate. Folkene fra NTE (som er med i Lyse-konsernet) som installerte fiber hos meg fortalte at de var forberedt på å blåse inn et ekstra fiber-par for å selge til en konkurrent - jeg lurer på om de sa at de faktisk hadde det klart i røret i utgangspunktet. Men Telenor-folkene ristet på hodet da jeg nevnte det for dem: Nei, de kom ikke til å kjøpe fiberkapasitet fra noen andre; de ville grave selv! Mitt stalltips er at de får så få interessenter at det ikke blir noen graving i gata vår.
"Til dagsorden": Hvis internett og TV fungerer nå, ville jeg latt det være med det, ihvertfall så lenge du ikke har behov for vesentlig høyere kapasitet. Får du internett sammen med TV, dvs. over koaks-kabelen, er antagelig kapasiteten så god at du klarer deg godt med det. Uansett: En trådløs løsning vil neppe gi deg vesentlig større kapasitet.