Det at en kan få unntak med vannbåren varme skjønner jeg ikke, alle slike systemer er vel avhengige av strøm? Og det er vel også systemene som tar størst skade om strømbrudd blir langvarige, før eller senere vil vel vannet fryse og ødelegge rørene? Eller finnes det en måte å tømme rørene?
Jeg var litt kjapp i vendingen, det er ikke TEK17-krav. Det er endringer av energikapittelet i TEK10, som skal videreføres i TEK17
Kravene er allerede innført i TEK10 §14-4 fjerde ledd, 1. januar 2016 Overgangsperiode i 2016.
Som sagt så er dette bare delvis et beredskapskrav. Hovedpoenget bak fikk jeg inntrykk var at man da kan bytte energikilder senere, f.eks vedovn med vannkappe, biobrenstoff osv.
Fortsatt ingen logikk: Vedovn med vannkappe uten pipe og strøm til sikulasjonspumpe? Biobrennstoff, nødfyring med ovnsrør ut gjennom et vindu?
DNT bygger hytter i fjellet, fordelt på minst to bygninger pga overlevelse ved brann. Myndighetene tillater bygninger uten nødoppvarming. På Sørlandet har folk nå vært uten strøm en uke. Tenk etter, uten oppvarmingsmulighet i en uke i minus 10? Hustrig? Vil vbv klart seg i kaldt bindingsverkhus? Et angrep på Norge kunne bestå i å slå ut strømforsyningen, ingen skader på annen infrastruktur.
Fortsatt ingen logikk: Vedovn med vannkappe uten pipe og strøm til sikulasjonspumpe? Biobrennstoff, nødfyring med ovnsrør ut gjennom et vindu?
DNT bygger hytter i fjellet, fordelt på minst to bygninger pga overlevelse ved brann. Myndighetene tillater bygninger uten nødoppvarming. På Sørlandet har folk nå vært uten strøm en uke. Tenk etter, uten oppvarmingsmulighet i en uke i minus 10? Hustrig? Vil vbv klart seg i kaldt bindingsverkhus? Et angrep på Norge kunne bestå i å slå ut strømforsyningen, ingen skader på annen infrastruktur.
Strømforsyningen i Norge er veldig sårbart for fysiske angrep. Kuttes nettforbindelsen på 4-5 steder i sentralnettet blir praktisk talt hele Norge mørklagt. Alle bør ha en jernovn og et aggregat med drivstoff. Kommunalt vann er heller ikke mye å skryte av mange plasser i Norge...
Kuttes nettforbindelsen på 4-5 steder i sentralnettet blir praktisk talt hele Norge mørklagt.
Finnes noen offentlig tilgjengelig analyse/vurdering av dette? (Eller er det hemmeligstemplet, "av sikkerhets-hensyn"? ... som om eventuelle angripere ikke klarer å skaffe seg slik informasjon på annen måte...)
En rekke steder får en vesenlig del av elkraften fra lokale elvekraftverk. Er disse så absolutt tett knyttet til samkjøringsnettet at det ikke er mulig å avskjære koblingen for å fortsette strømproduskjonen som en isolert øy? (Selvsagt kan det bety mindre tilgang på kraft, så kanskje industri og næringsliv må gå på sparebluss, men det er noe annet enn full mørklegging.)
Selvsagt er det umulig for Oslo å "lokalt" produsere nok kraft, selv med næringslivet på sparebluss. Her tenker jeg på mellomstore og mindre byer/tettsteder.
Alle bør ha en jernovn og et aggregat med drivstoff.
Som ideal, ja. I praktisk talt alle eneboliger og de fleste rekkehus er det mulig å gjennomføre. Men det finnes tusenvis av blokkleiligheter uten noen mulighet mulighet for jernovn, ikke noe fornuftig sted å drive et aggregat. Det må være ganske ekstrem krise før jeg vil anbefale noen å ha et bensin- eller diesel-aggregat durende midt på stuegolvet i leiligheten i fjerde etasje...
Det man kan vurdere som alternativ til vedovn er en semiportabel propan stråleovn. Relativt billig (typisk rundt 1500 kr), relativt stor effekt (typisk 4-4,5 kW). Den er mer fleksibel, også: Du kan ta den i bilen til en iskald vinterhytte (ihvertfall om du har kassevogn...), til å varme opp verkstedsboden i kjelleren, etc. etc. (også om du bor i enebolig!)
Kommunalt vann er heller ikke mye å skryte av mange plasser i Norge...
Vet du hvor avhengige vannverkene er av elkraft? Jeg antar at renseanleggene ikke fungerer uten strøm. Betyr det at vannet forvinner helt, eller at vi uten strøm får vannet urenset? Hvor mange norske vannverk er avhengige av pumper for å skape trykk?
En annen side: I min barndom var vann fra krana (uten avanserte kommunale renseanlegg...) "hverdagsdrikken", eventuelt til å blande ut hjemmelaget rips/solbær-saft. Det er flere tiår siden jeg så noen under seksti år drikke vann rett fra krana. Noen har en stor vannfilterings/kjøle-maskin på kjøkkenbenken, ved siden av cappucino-maskinen og like avhengig av strøm som den... Unge mennesker drikker ikke vann rett fra krana lenger, og er lite avhengig av vannkvalitet. Den betyr null for vask/rengjøring, er av beskjeden betydning for vann som går inn i mat, til koking eller som ingrediens (f.eks. i supper etc.). Har du alltid, med tanke på en nødsituasjon, noen liter flaskevann i huset til ren drikking, kan de fleste andre bruk klare seg med vann av kvalitet som vi mange steder hadde på 1960-70-tall, dvs. langt dårligere enn dagens.
Jeg vet ikke om det var faglig sett korrekt: Det var "alminnelig kjent" på 70-tallet at norsk drikkevann mange steder falt gjennom kvalitetskrav fra EU (dengang: EEC), f.eks. pga. for høyt humusinnhold. Et bekjedent humus-innhold er ikke i seg selv skadelig, men nedover i Europa var det ofte en indikator på andre uheldige egenskaper som var vanskeligere å måle. Humus er helt kurant å identifisere. Norsk vann har ofte noe humus uten at det er en reell indikasjon på andre negative egenskaper. Jeg tror tilsvarende gjaldt også for andre indikatorer enn humus. Den alminnelige oppfatningen var at når Norge skulle oppfylle europeiske krav fikk vi store kostnader for rensing som egentlig var "unødvendig", det var for å fjerne forurensing vi ikke hadde.
I min barndom hadde vi friskere kranvann enn de fleste steder: Det var essensielt overflatevann samlet fra hundrevis av småbekker som rant kilometer på kilometer over bart fjell og plukket med seg mineralsalter så det kunne konkurrere med Farris. Men, må det innrømmes, humusinnholdet var høyere enn EU ville godkjenne. Så kommunen måtte bygge nytt vannverk, og pumpe opp grunnvann fra dypet. "Måleteknisk" var grunnvannet kvalitetsmessig dramatisk bedre på så godt som alle punkter. Man måler ikke hvordan mineralinnholdet gir vannet en frisk, levende smak. Den nye, "renere" vannet er flatt og dødt, i sammenligning med det vi tidligere hadde.
Når jeg i dag er på biltur rundt i Norge, og på en fjellovergang ser en frisk fjellbekk som spruter rundt steinene, da stopper jeg og fyller opp drikkeflasker og vanndunk, for å gjenoppleve friskheten i min barndoms kranvann. Dagens vannkraner har ingenting å stille opp med i konkurransen, selv om vannet måleteknisk sett er såkalt "bedre kvalitet"!
Logikken er at man skal kunne bytte energikilde på permanent basis, ikke i nødsituasjoner...
Du berører vel her forskjellen mellom 'preppere' og mer nøkterne folk
Litt som å ha et jordstykke liggende klart så man kan dyrke grønnsaker ved en langvarig krise, vs. å hvert eneste år høste inn egen grønnsakavling. Eller å ha noe batteridrevet lys hvis lysnettet faller ut, vs. å ha en vesentlig del av lyset i huset drevet på 12VDC. Eller å ha en sykkel i garasjen hvis vi får en bensinkrise vs. å sykle til jobben selv uten bensinkrise.
Jeg er sterk agitator for å virkelig prøve ut hvordan du klarer deg uten X, Y eller Z: Slå av hovedsikringen for å se hvor lenge du klarer deg uten strøm. Se hvor lenge du kan la bilen stå i garasjen. Forby deg selv å gå på butikken for å kjøpe mer mat, (selvsagt uten å erstatte det med restaurantbesøk). Steng hovedvannkrana. Trekk ut nettverkskabelen. Lås inn mobilen i et skap. ...
Slike små private eksperimenter kan både gjøre deg oppmerksom på ting du er avhengig av i hverdagen som du ikke har tenkt på, men lett kan forberede deg bedre på. Dessuten kan det gi deg en liten vekker om ting du har gjort deg avhengig av uten at du er bevisst det. Du er kanskje ikke egentlig er avhengig av dem; det bare skal en liten tilvenning/oppvåkning til for å oppdag at du egentlig vil klare deg godt uten det, uten noen reelle problemer, i en krisesituasjon, så lenge du ikke har noen fiks idé om at det er noe du "må" ha til enhver tid.
Selv har jeg som mål at uansett hva som faller ut av infrastruktur rundt meg skal jeg klare meg på det jeg har i en uke å ta i bruk "nødløsninger" på mange områder. Det holder slett ikke på alle punkter: F.eks. å drive dypfrysere på et aggregat er en nødløsning. Jo mer som klarer seg uten nødløsninger, jo bedre!
Dette er på nivå med "Hold private brannøvelser for å lære ungene dine hvordan de skal bruke nødutgangene". Alle vet at det er fornuftig; likevel er det svært få som roper "Brannøvelse!" inn på barnerommet og jaget ungene ut på plenen i pysjamasen minst en gang årlig. Få foreldre våger å simulere Internett-sammenbrudd ved å beslaglegge ungenes mobiler i en uke. Men vi burde! Både for å prøve ut de psykologiske effektene og lære oss de praktiske grepene.
Målet er at vi i hverdagen skal være robuste nok til at vi tåler og kan handtere en nødsituasjon, med minst mulig negativ virkning på dagliglivet.
En annen side: I min barndom var vann fra krana (uten avanserte kommunale renseanlegg...) "hverdagsdrikken", eventuelt til å blande ut hjemmelaget rips/solbær-saft. Det er flere tiår siden jeg så noen under seksti år drikke vann rett fra krana.
Etter at jeg bodde i California i 2000-2002 var det å komme hjem å drikke kranvann en følelse av luksus. Siden har det vært min primære kilde for væskeinntak. Når jeg er på besøk hos noen eller f.eks i kundemøter blir jeg stadig tilbudt diverse drikkevarer. Jeg spør alltid om jeg heller kan ta et glass vann. Hvis jeg da ikke spesifiserer at jeg mener vann fra springen er det svært ofte at svaret er at de dessverre ikke har vann.
De fleste jeg kjenner drikker vann fra springen... Aldri helt skjønt hvorfor folk kjøper flaskevann for å ha i kjøleskapet, greit nok på tur hvis alternativet er brus/juice. Vi pleier å fylle vannflasker og ta med når vi skal på tur i skogen eller på lengre kjøreruter. Vi er forøvrig i 30 åra, godt under 60😉
1) Du kan i nødsfall brenne opp epletreet i hagen gjennom pipa
eller
2) Du kan starte de elektriske sirkpumpene og elpatronen på den vannbårne varmen.
men
3) Du kan ikke slå på den elektriske panelovnen?
Kravene er allerede innført i TEK10 §14-4 fjerde ledd, 1. januar 2016
Som sagt så er dette bare delvis et beredskapskrav. Hovedpoenget bak fikk jeg inntrykk var at man da kan bytte energikilder senere, f.eks vedovn med vannkappe, biobrenstoff osv.
DNT bygger hytter i fjellet, fordelt på minst to bygninger pga overlevelse ved brann. Myndighetene tillater bygninger uten nødoppvarming. På Sørlandet har folk nå vært uten strøm en uke. Tenk etter, uten oppvarmingsmulighet i en uke i minus 10? Hustrig? Vil vbv klart seg i kaldt bindingsverkhus?
Et angrep på Norge kunne bestå i å slå ut strømforsyningen, ingen skader på annen infrastruktur.
Strømforsyningen i Norge er veldig sårbart for fysiske angrep. Kuttes nettforbindelsen på 4-5 steder i sentralnettet blir praktisk talt hele Norge mørklagt. Alle bør ha en jernovn og et aggregat med drivstoff. Kommunalt vann er heller ikke mye å skryte av mange plasser i Norge...
Finnes noen offentlig tilgjengelig analyse/vurdering av dette? (Eller er det hemmeligstemplet, "av sikkerhets-hensyn"? ... som om eventuelle angripere ikke klarer å skaffe seg slik informasjon på annen måte...)
En rekke steder får en vesenlig del av elkraften fra lokale elvekraftverk. Er disse så absolutt tett knyttet til samkjøringsnettet at det ikke er mulig å avskjære koblingen for å fortsette strømproduskjonen som en isolert øy? (Selvsagt kan det bety mindre tilgang på kraft, så kanskje industri og næringsliv må gå på sparebluss, men det er noe annet enn full mørklegging.)
Selvsagt er det umulig for Oslo å "lokalt" produsere nok kraft, selv med næringslivet på sparebluss. Her tenker jeg på mellomstore og mindre byer/tettsteder.
Som ideal, ja. I praktisk talt alle eneboliger og de fleste rekkehus er det mulig å gjennomføre. Men det finnes tusenvis av blokkleiligheter uten noen mulighet mulighet for jernovn, ikke noe fornuftig sted å drive et aggregat. Det må være ganske ekstrem krise før jeg vil anbefale noen å ha et bensin- eller diesel-aggregat durende midt på stuegolvet i leiligheten i fjerde etasje...
Det man kan vurdere som alternativ til vedovn er en semiportabel propan stråleovn. Relativt billig (typisk rundt 1500 kr), relativt stor effekt (typisk 4-4,5 kW). Den er mer fleksibel, også: Du kan ta den i bilen til en iskald vinterhytte (ihvertfall om du har kassevogn...), til å varme opp verkstedsboden i kjelleren, etc. etc. (også om du bor i enebolig!)
Vet du hvor avhengige vannverkene er av elkraft? Jeg antar at renseanleggene ikke fungerer uten strøm. Betyr det at vannet forvinner helt, eller at vi uten strøm får vannet urenset? Hvor mange norske vannverk er avhengige av pumper for å skape trykk?
En annen side: I min barndom var vann fra krana (uten avanserte kommunale renseanlegg...) "hverdagsdrikken", eventuelt til å blande ut hjemmelaget rips/solbær-saft. Det er flere tiår siden jeg så noen under seksti år drikke vann rett fra krana. Noen har en stor vannfilterings/kjøle-maskin på kjøkkenbenken, ved siden av cappucino-maskinen og like avhengig av strøm som den... Unge mennesker drikker ikke vann rett fra krana lenger, og er lite avhengig av vannkvalitet. Den betyr null for vask/rengjøring, er av beskjeden betydning for vann som går inn i mat, til koking eller som ingrediens (f.eks. i supper etc.). Har du alltid, med tanke på en nødsituasjon, noen liter flaskevann i huset til ren drikking, kan de fleste andre bruk klare seg med vann av kvalitet som vi mange steder hadde på 1960-70-tall, dvs. langt dårligere enn dagens.
Jeg vet ikke om det var faglig sett korrekt: Det var "alminnelig kjent" på 70-tallet at norsk drikkevann mange steder falt gjennom kvalitetskrav fra EU (dengang: EEC), f.eks. pga. for høyt humusinnhold. Et bekjedent humus-innhold er ikke i seg selv skadelig, men nedover i Europa var det ofte en indikator på andre uheldige egenskaper som var vanskeligere å måle. Humus er helt kurant å identifisere. Norsk vann har ofte noe humus uten at det er en reell indikasjon på andre negative egenskaper. Jeg tror tilsvarende gjaldt også for andre indikatorer enn humus. Den alminnelige oppfatningen var at når Norge skulle oppfylle europeiske krav fikk vi store kostnader for rensing som egentlig var "unødvendig", det var for å fjerne forurensing vi ikke hadde.
I min barndom hadde vi friskere kranvann enn de fleste steder: Det var essensielt overflatevann samlet fra hundrevis av småbekker som rant kilometer på kilometer over bart fjell og plukket med seg mineralsalter så det kunne konkurrere med Farris. Men, må det innrømmes, humusinnholdet var høyere enn EU ville godkjenne. Så kommunen måtte bygge nytt vannverk, og pumpe opp grunnvann fra dypet. "Måleteknisk" var grunnvannet kvalitetsmessig dramatisk bedre på så godt som alle punkter. Man måler ikke hvordan mineralinnholdet gir vannet en frisk, levende smak. Den nye, "renere" vannet er flatt og dødt, i sammenligning med det vi tidligere hadde.
Når jeg i dag er på biltur rundt i Norge, og på en fjellovergang ser en frisk fjellbekk som spruter rundt steinene, da stopper jeg og fyller opp drikkeflasker og vanndunk, for å gjenoppleve friskheten i min barndoms kranvann. Dagens vannkraner har ingenting å stille opp med i konkurransen, selv om vannet måleteknisk sett er såkalt "bedre kvalitet"!
Du berører vel her forskjellen mellom 'preppere' og mer nøkterne folk
Litt som å ha et jordstykke liggende klart så man kan dyrke grønnsaker ved en langvarig krise, vs. å hvert eneste år høste inn egen grønnsakavling. Eller å ha noe batteridrevet lys hvis lysnettet faller ut, vs. å ha en vesentlig del av lyset i huset drevet på 12VDC. Eller å ha en sykkel i garasjen hvis vi får en bensinkrise vs. å sykle til jobben selv uten bensinkrise.
Jeg er sterk agitator for å virkelig prøve ut hvordan du klarer deg uten X, Y eller Z: Slå av hovedsikringen for å se hvor lenge du klarer deg uten strøm. Se hvor lenge du kan la bilen stå i garasjen. Forby deg selv å gå på butikken for å kjøpe mer mat, (selvsagt uten å erstatte det med restaurantbesøk). Steng hovedvannkrana. Trekk ut nettverkskabelen. Lås inn mobilen i et skap. ...
Slike små private eksperimenter kan både gjøre deg oppmerksom på ting du er avhengig av i hverdagen som du ikke har tenkt på, men lett kan forberede deg bedre på. Dessuten kan det gi deg en liten vekker om ting du har gjort deg avhengig av uten at du er bevisst det. Du er kanskje ikke egentlig er avhengig av dem; det bare skal en liten tilvenning/oppvåkning til for å oppdag at du egentlig vil klare deg godt uten det, uten noen reelle problemer, i en krisesituasjon, så lenge du ikke har noen fiks idé om at det er noe du "må" ha til enhver tid.
Selv har jeg som mål at uansett hva som faller ut av infrastruktur rundt meg skal jeg klare meg på det jeg har i en uke å ta i bruk "nødløsninger" på mange områder. Det holder slett ikke på alle punkter: F.eks. å drive dypfrysere på et aggregat er en nødløsning. Jo mer som klarer seg uten nødløsninger, jo bedre!
Dette er på nivå med "Hold private brannøvelser for å lære ungene dine hvordan de skal bruke nødutgangene". Alle vet at det er fornuftig; likevel er det svært få som roper "Brannøvelse!" inn på barnerommet og jaget ungene ut på plenen i pysjamasen minst en gang årlig. Få foreldre våger å simulere Internett-sammenbrudd ved å beslaglegge ungenes mobiler i en uke. Men vi burde! Både for å prøve ut de psykologiske effektene og lære oss de praktiske grepene.
Målet er at vi i hverdagen skal være robuste nok til at vi tåler og kan handtere en nødsituasjon, med minst mulig negativ virkning på dagliglivet.
Etter at jeg bodde i California i 2000-2002 var det å komme hjem å drikke kranvann en følelse av luksus. Siden har det vært min primære kilde for væskeinntak. Når jeg er på besøk hos noen eller f.eks i kundemøter blir jeg stadig tilbudt diverse drikkevarer. Jeg spør alltid om jeg heller kan ta et glass vann. Hvis jeg da ikke spesifiserer at jeg mener vann fra springen er det svært ofte at svaret er at de dessverre ikke har vann.
Aldri helt skjønt hvorfor folk kjøper flaskevann for å ha i kjøleskapet, greit nok på tur hvis alternativet er brus/juice.
Vi pleier å fylle vannflasker og ta med når vi skal på tur i skogen eller på lengre kjøreruter.
Vi er forøvrig i 30 åra, godt under 60😉