keal - løsningen på ribbetimen er nok ikke batterier alene nei.
Derimot vil det hjelpe veldig om alle landets vvb slo seg av akkurat den timen mens ribba var i ovnen og alle platene sto og fullt. I tillegg bør man styre andre tunge forbrukere som feks lading av teslaen og tilleggsvarmen på varmepumpe - min påstand er at et gjennomsnittshus kan halvere spisslasten med intelligent styring uten å plages nevneverdig .
Det er spisslasten som er problemet for svake nett, vi har altså et effektproblem samtidig som nettet kan levere mer enn nok energi .
Det er vel ikke så lenge siden fjernvarmen var borte steder i Oslo i en ganske lang periode og det tok også tid å bygge opp igjen trykk når de fikk fikset det. Hadde det vært -20 da så hadde det vel faktisk vært ett problem.
Det illustrerer at det er forskjell på problem og problem . Jeg antar at den saken du tenker på er da en gravemaskin klarte å knuse et fjernvarmerør, i februar 2014 (http://www.tu.no/artikler/derfor-rant-4000-kubikkmeter-vann-ut-fra-akersgata/228026). Da forsvant naturligvis trykket. En av kritikkpunktetne mot Hafslund i ettervurderingen var at de ikke hadde gode nok mekanismer for å isolere trykkfallet til en avgrenset del av nettet.
Hadde problemet vært at strømmen forsvant, ville trykkfallet vært mindre og mer gradvis, og det ville nok gått adskillig raskere å skaffe en generator som kunne holde pumpene i drift. (Dengang Kongsberg Våpenfabrikk eksisterte produserte de gassturbiner i verdenstoppen, og leverte gassdrevne nødstrømanlegg som kunne levere en megawatt, så kompakte at de kunne transporteres på en ordnær lastebil. De var ikke verdens mest effektive, og definitivt ikke verdens mest støysvake, men hadde du prekært kortvarig behov for en megawatt, var de gode å ha!)
Det var kanskje ikke tjue blå i februar 2014, men når nær 30.000 boenheter mister både oppvarming og varmtvann, da er det et problem uansett. Varmen var faktisk "bare" borte i to døgn, men etterdønningene var ganske store. Jeg mistenker at mange i ettertid husker det som at de gikk glipp av morgendusjen sin i adskillig mer enn to dager
Ved et annet tilfelle, i 2012 (http://www.tu.no/artikler/derfor-sprakk-fjernvarmeroret/236267), klarte de bedre å kontrollere trykktapet, men da var det snakk om en lekkasje, en sprekk - ikke knusing av et rør. Da var utetemperaturen ti blå. Skolen måtte stenge, og Hafslund delte ut sekker med ved til dem som hadde mulighet for vedfyring. Også den gang var det snakk om rundt to døgn uten varme, for rundt tusen berørte husstander.
keal - løsningen på ribbetimen er nok ikke batterier alene nei.
Derimot vil det hjelpe veldig om alle landets vvb slo seg av akkurat den timen mens ribba var i ovnen og alle platene sto og fullt. I tillegg bør man styre andre tunge forbrukere som feks lading av teslaen og tilleggsvarmen på varmepumpe - min påstand er at et gjennomsnittshus kan halvere spisslasten med intelligent styring uten å plages nevneverdig .
Det er spisslasten som er problemet for svake nett, vi har altså et effektproblem samtidig som nettet kan levere mer enn nok energi .
Sett bort fra konseptet om at alle er produsenter et lite øyeblikk: Forutsetningen må jo være, dersom alle hadde et batteri i huset, at de BLE ladet opp hele tiden. I stedet for å ha en direkte link mellom forbruket i et hus og belastning ut på nettet, blir belastningen ut på nettet mer eller mindre konstant mens forbruket i huset varierer.
Med mindre man selv er en produsent av strøm, så vil man over tid hente like mye strøm fra nettet som man bruker - men peakene vil forsvinne. OG, når strømmen forsvinner, vil man ikke merke noe til det før batteriet begynner å gå tomt. Allerede der har batteri i hus blitt ekstremt nyttig.
Så tror jeg veien derfra er kort til at man kan lade batteriet selv, for eksempel med solceller eller annet. Og da kommer evt spørsmålet om man kan tappe batteriet ut på nettet i stedet for inn til huset. Jeg er sikker på at det skal kunne være mulig å løse rent teknisk. Kanskje ikke i dag. Men om 5 år? 10 år? Raskere enn vi tror, er min spådom.
min påstand er at et gjennomsnittshus kan halvere spisslasten med intelligent styring uten å plages nevneverdig .
Det har du nok rett i. Og den intelligente styringen kan gjerne sitte i hodene på folk; det er ikke absolutt nødvendig å overlate det til digital intelligens.
I mitt barndomshjem hadde vi wattmeter på kjøkkenet, med bryter for VVB rett ved siden av. De føste årene hadde vi "overforbruk"-tarifff: Gikk totalforbruket over 3000W, begynte telleverket for overforbruk å løpe, og da betalte vi en betydelig høyere kWt-pris. (3 kW var luksuriøst mye - i leiligheten vi flyttet fra var grensen 1500W, og de fleste naboene hadde grense på 1000W - dette var på slutten av 60-tallet.) Slikt var standard i de aller fleste boliger bygget på 1960- og 70-tallet. Noen hjem hadde hele tavler der du fra kjøkkenet kunne slå av strøm til garasjen (motorvarmer), golvvarme på badet, utendørs lys, ... Før du slo på kokeplatene eller stekeovnen slo du alltid av det du kunne slå av på kontrolltavla.
Utover 70-talllet forsvant gradvis overforbruks-tariffene og -målerne; nettene ble rustet opp slik at det ikke var "nødvendig". Men det var mens enda en betydelig andel hus (også nybygde) hadde oljekamin eller ved/koks-ovn som hoved-varmekilde, før de ble erstattet av panelovner og varmekabler i alle rom. Det private el-forbruket gikk drastisk opp, og det som på 70-tallet hadde sett ut som et sterkt og robust nett ble ganske kleint. Men det var ikke politisk rom for å gjeninnføre overforbrukstariffene, selv om antagelig e-verkene hadde ønsket det.
I dag er det lite aktuelt å pålegge konsumentene ansvar for å styre sitt eget forbruk. De vil kunne bruke den strøm de ønsker, som om det ikke var noen grenser overhodet. Derfor må de ha "intelligent styring" som slår av og på automatisk uten at det merkes, uten at noen behøver å tenke over det. Men hvis du ønsker å ha et bevisst forhold til energibruken din, er det ingenting i veien for å selv ta kontrollen, istedetfor å gi fra deg kontrollen til et system som kanskje ikke vet at du skal ut på langtur med elbilen etter middag, og slår av ladingen. Eller ikke vet at du har besøk av et gjeng smårollinger som krabber rundt på golvet i kjellerstua, og slår av varmekablene. Kanskje itelligensen prioriterer opp varmtvann som du ikke har behov for før til neste morgen ... Ting i den gata. Hvis du hele tiden må fortelle automatikken om spesielle behov og ikke-behov, for at styringen skal bli riktig, da kan du nesten like gjerne styre det selv!
Vi var blant dem som mistet strømmen på lørdag. Mens de fleste i området fikk den tilbake ganske raskt gikk det nesten 8 timer for oss på grunn av noen greiner rett borti veien. Slik lagde vi middag: Jeg mente det burde være nok å varme dem oppå ovnen, men kona var utålmodig.
Hvis man skal gå offgrid i Norge gjør man det selvfølgelig ikke med bare solceller og batteri. Da har man to eller flere av vindmølle, bekkekraftverk, solceller og varmekraftverk, og da bruker man ikke strøm til oppvarming, kanskje ikke matlaging heller.
Jeg har fantasert litt på om muligheten til å koble sammen en vedovn, en stirling-motor og en liten generator. Så lenge man trenger varmen har det ikke så mye å si om virkningsgraden blir liten og den blir motsyklisk i forhold til solceller. Jeg tror ikke kona ville likt det om jeg begynte å fikle med noe slikt i stua, så det blir i tankene.
Var et firma ved Ski som arbeidet med et "Stirligkraftverk i kjøkkenbenken". De gav visst opp, ble stille.
Artig konsept, motor og generator under samme kapsling for max tetthet, ingen aksetetting mellom motor og generator, men tetting ved utføring av elektriske ledere.
"Ved 11-tiden var rundt 64 bygg rammet. På nettsidene til Hafslund, opplyser de at også bygg utenfor sentrum kan være rammet av lekkasjen på grunn av trykkproblemer."
Derimot vil det hjelpe veldig om alle landets vvb slo seg av akkurat den timen mens ribba var i ovnen og alle platene sto og fullt. I tillegg bør man styre andre tunge forbrukere som feks lading av teslaen og tilleggsvarmen på varmepumpe - min påstand er at et gjennomsnittshus kan halvere spisslasten med intelligent styring uten å plages nevneverdig .
Det er spisslasten som er problemet for svake nett, vi har altså et effektproblem samtidig som nettet kan levere mer enn nok energi .
Det illustrerer at det er forskjell på problem og problem
Hadde problemet vært at strømmen forsvant, ville trykkfallet vært mindre og mer gradvis, og det ville nok gått adskillig raskere å skaffe en generator som kunne holde pumpene i drift. (Dengang Kongsberg Våpenfabrikk eksisterte produserte de gassturbiner i verdenstoppen, og leverte gassdrevne nødstrømanlegg som kunne levere en megawatt, så kompakte at de kunne transporteres på en ordnær lastebil. De var ikke verdens mest effektive, og definitivt ikke verdens mest støysvake, men hadde du prekært kortvarig behov for en megawatt, var de gode å ha!)
Det var kanskje ikke tjue blå i februar 2014, men når nær 30.000 boenheter mister både oppvarming og varmtvann, da er det et problem uansett. Varmen var faktisk "bare" borte i to døgn, men etterdønningene var ganske store. Jeg mistenker at mange i ettertid husker det som at de gikk glipp av morgendusjen sin i adskillig mer enn to dager
Ved et annet tilfelle, i 2012 (http://www.tu.no/artikler/derfor-sprakk-fjernvarmeroret/236267), klarte de bedre å kontrollere trykktapet, men da var det snakk om en lekkasje, en sprekk - ikke knusing av et rør. Da var utetemperaturen ti blå. Skolen måtte stenge, og Hafslund delte ut sekker med ved til dem som hadde mulighet for vedfyring. Også den gang var det snakk om rundt to døgn uten varme, for rundt tusen berørte husstander.
Sett bort fra konseptet om at alle er produsenter et lite øyeblikk: Forutsetningen må jo være, dersom alle hadde et batteri i huset, at de BLE ladet opp hele tiden. I stedet for å ha en direkte link mellom forbruket i et hus og belastning ut på nettet, blir belastningen ut på nettet mer eller mindre konstant mens forbruket i huset varierer.
Med mindre man selv er en produsent av strøm, så vil man over tid hente like mye strøm fra nettet som man bruker - men peakene vil forsvinne. OG, når strømmen forsvinner, vil man ikke merke noe til det før batteriet begynner å gå tomt. Allerede der har batteri i hus blitt ekstremt nyttig.
Så tror jeg veien derfra er kort til at man kan lade batteriet selv, for eksempel med solceller eller annet. Og da kommer evt spørsmålet om man kan tappe batteriet ut på nettet i stedet for inn til huset. Jeg er sikker på at det skal kunne være mulig å løse rent teknisk. Kanskje ikke i dag. Men om 5 år? 10 år? Raskere enn vi tror, er min spådom.
Det har du nok rett i. Og den intelligente styringen kan gjerne sitte i hodene på folk; det er ikke absolutt nødvendig å overlate det til digital intelligens.
I mitt barndomshjem hadde vi wattmeter på kjøkkenet, med bryter for VVB rett ved siden av. De føste årene hadde vi "overforbruk"-tarifff: Gikk totalforbruket over 3000W, begynte telleverket for overforbruk å løpe, og da betalte vi en betydelig høyere kWt-pris. (3 kW var luksuriøst mye - i leiligheten vi flyttet fra var grensen 1500W, og de fleste naboene hadde grense på 1000W - dette var på slutten av 60-tallet.) Slikt var standard i de aller fleste boliger bygget på 1960- og 70-tallet. Noen hjem hadde hele tavler der du fra kjøkkenet kunne slå av strøm til garasjen (motorvarmer), golvvarme på badet, utendørs lys, ... Før du slo på kokeplatene eller stekeovnen slo du alltid av det du kunne slå av på kontrolltavla.
Utover 70-talllet forsvant gradvis overforbruks-tariffene og -målerne; nettene ble rustet opp slik at det ikke var "nødvendig". Men det var mens enda en betydelig andel hus (også nybygde) hadde oljekamin eller ved/koks-ovn som hoved-varmekilde, før de ble erstattet av panelovner og varmekabler i alle rom. Det private el-forbruket gikk drastisk opp, og det som på 70-tallet hadde sett ut som et sterkt og robust nett ble ganske kleint. Men det var ikke politisk rom for å gjeninnføre overforbrukstariffene, selv om antagelig e-verkene hadde ønsket det.
I dag er det lite aktuelt å pålegge konsumentene ansvar for å styre sitt eget forbruk. De vil kunne bruke den strøm de ønsker, som om det ikke var noen grenser overhodet. Derfor må de ha "intelligent styring" som slår av og på automatisk uten at det merkes, uten at noen behøver å tenke over det. Men hvis du ønsker å ha et bevisst forhold til energibruken din, er det ingenting i veien for å selv ta kontrollen, istedetfor å gi fra deg kontrollen til et system som kanskje ikke vet at du skal ut på langtur med elbilen etter middag, og slår av ladingen. Eller ikke vet at du har besøk av et gjeng smårollinger som krabber rundt på golvet i kjellerstua, og slår av varmekablene. Kanskje itelligensen prioriterer opp varmtvann som du ikke har behov for før til neste morgen ... Ting i den gata. Hvis du hele tiden må fortelle automatikken om spesielle behov og ikke-behov, for at styringen skal bli riktig, da kan du nesten like gjerne styre det selv!
Mange el-versjefer likte ikke at Overforbruktariffen forsvant.
Vippetariff -> H3 tariff -> AMS-tariff, ikke så mye nytt, ting går i ring.
Slik lagde vi middag:
Jeg mente det burde være nok å varme dem oppå ovnen, men kona var utålmodig.
Jeg har fantasert litt på om muligheten til å koble sammen en vedovn, en stirling-motor og en liten generator. Så lenge man trenger varmen har det ikke så mye å si om virkningsgraden blir liten og den blir motsyklisk i forhold til solceller. Jeg tror ikke kona ville likt det om jeg begynte å fikle med noe slikt i stua, så det blir i tankene.
Artig konsept, motor og generator under samme kapsling for max tetthet, ingen aksetetting mellom motor og generator, men tetting ved utføring av elektriske ledere.
"Damp og vannskader i bygningene rundt"
"Ved 11-tiden var rundt 64 bygg rammet. På nettsidene til Hafslund, opplyser de at også bygg utenfor sentrum kan være rammet av lekkasjen på grunn av trykkproblemer."