Isodrän/Pordrän har jo nesten tatt over for vanlig isolasjon ved drenering i sverige og Finland. Fungerar veldig bra. VAr dessverre ikke tilgjengelig i Norge når jeg skulle drenere.
Isodren var tilgjengelig i Norge for flere år siden, da jeg sjekket opp. Droppet det, da jeg ikke så at det ga meg noe mer utover hva jeg selv fikk til med EPS / knottplast, bortsett fra større hull i bankkontoen. Kostet forøvrig ca. det dobbelte av Pordrän i Sverige, men de svenskene var så håpløst vanskelige å ha med å gjøre når det kom til frakt og tull og greier, at jeg orket ikke.
EPS lagrer ikke fukt annet enn hvis den ligger nedsenket i vann over lang tid.
Kjellervegg vil aldri få kvittet seg med fukt ut i bakken uansett. Den bør være diffusjonsåpen på innsiden, og man bør ha ventilasjonsanlegg. Fukt på innsiden av muren fordamper innover. Evt. fukt lenger ute, i kaldere del, kan bare være der. Fukt gjør ikke skade på mur/eps/xps/knottplast.
Jeg brukte EPS, som var det billigste jeg fant. La på 3 lag 5-cm under bakken, og 2 lag over. Jo mer, jo bedre.
Skjønner at ikke luften kan "Strømme" gjennom denne tette plata ,Men den "varmes" jo opp av innv. mur på innsiden ... Så uansett :Kald mot varm flate, så må noe skje ?! Og hvis dette er potte tett som xps?
Tror vi tar av litt her nå men mye nyttig info for meg og kanskje flere? he he
Et par ting... Varm + kald luft LAGER ikke fuktighet. Varm luft vil kondensere når den kjøles ned til temperatur lavere enn hvor den kan holde mengden fuktighet den har.
Knottplasten skal avsluttes med en list øverst. Den har ingen funksjon for å LUFTE ut noe som helst, den har evt. en funksjon for at evt. fukt kan kondensere (altså bli til vann i stedet for fuktig luft), og renne ned i dreneringen.
JEG foretrekker i hvert fall at kjellermuren er så godt som mulig beskyttet fra å få inn fuktighet utenfra. Jeg ønsker det både damp- og diff-tett i alle mulige retninger for å dra minst mulig fukt inn. Bakken utenfor er alltid fuktig, og det er grenser for hvor mye fukt den kan ta opp, om noe i det hele tatt.
Beklager hvis innlegget ikke oppfyller vaktmesterens dokumentasjonskrav. Det er i såfall bare å se helt bort fra det. Jeg har prøvd å lese meg opp på emnet, samt bruker litt sunn fornuft og det jeg kan om fysikk. Jeg har i grunn veddet kjelleren min på at det er blitt riktig.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Enig med frode og vaktmester. Utenfor en kjeller er jorden alltid 100% :Utvendig isolering som ikke tar opp vann hindrer fuktvandring inn i hus. Knotteplasten hindrer overflatevann utenfra (Det er bare i reklamen den "tørker" ut kjellermuren). Det lille av fukt som er i kjellermur og som mennesker produserer, må dras ut med ventilasjonsanlegg. Isopor (plast, radon duk ?)i gulv hindrer fukt som er under kjeller å vandre opp i gulv. Plasten i styrofoamen (eventuelt nederste lag i gulvisoporen) reflekterer fukt ned og tilbake. Mye av reklamen og enkle produkter som "tørker" ut en kjeller virker ikke over tid. Skulle en klare å tørke ut en kjeller som tilføres fukt utenfra, vil fuktvandringen fra utvendig fukt bare øke.
Isodrän/Pordrän har jo nesten tatt over for vanlig isolasjon ved drenering i sverige og Finland. Fungerar veldig bra. VAr dessverre ikke tilgjengelig i Norge når jeg skulle drenere.
Isodren var tilgjengelig i Norge for flere år siden, da jeg sjekket opp. Droppet det, da jeg ikke så at det ga meg noe mer utover hva jeg selv fikk til med EPS / knottplast, bortsett fra større hull i bankkontoen. Kostet forøvrig ca. det dobbelte av Pordrän i Sverige, men de svenskene var så håpløst vanskelige å ha med å gjøre når det kom til frakt og tull og greier, at jeg orket ikke.
EPS lagrer ikke fukt annet enn hvis den ligger nedsenket i vann over lang tid.
Kjellervegg vil aldri få kvittet seg med fukt ut i bakken uansett. Den bør være diffusjonsåpen på innsiden, og man bør ha ventilasjonsanlegg. Fukt på innsiden av muren fordamper innover. Evt. fukt lenger ute, i kaldere del, kan bare være der. Fukt gjør ikke skade på mur/eps/xps/knottplast.
Jeg brukte EPS, som var det billigste jeg fant. La på 3 lag 5-cm under bakken, og 2 lag over. Jo mer, jo bedre.
Skjønner at ikke luften kan "Strømme" gjennom denne tette plata ,Men den "varmes" jo opp av innv. mur på innsiden ... Så uansett :Kald mot varm flate, så må noe skje ?! Og hvis dette er potte tett som xps?
Tror vi tar av litt her nå men mye nyttig info for meg og kanskje flere? he he
Et par ting... Varm + kald luft LAGER ikke fuktighet. Varm luft vil kondensere når den kjøles ned til temperatur lavere enn hvor den kan holde mengden fuktighet den har.
Knottplasten skal avsluttes med en list øverst. Den har ingen funksjon for å LUFTE ut noe som helst, den har evt. en funksjon for at evt. fukt kan kondensere (altså bli til vann i stedet for fuktig luft), og renne ned i dreneringen.
JEG foretrekker i hvert fall at kjellermuren er så godt som mulig beskyttet fra å få inn fuktighet utenfra. Jeg ønsker det både damp- og diff-tett i alle mulige retninger for å dra minst mulig fukt inn. Bakken utenfor er alltid fuktig, og det er grenser for hvor mye fukt den kan ta opp, om noe i det hele tatt.
Beklager hvis innlegget ikke oppfyller vaktmesterens dokumentasjonskrav. Det er i såfall bare å se helt bort fra det. Jeg har prøvd å lese meg opp på emnet, samt bruker litt sunn fornuft og det jeg kan om fysikk. Jeg har i grunn veddet kjelleren min på at det er blitt riktig.
Hei. Jeg mener at du svarer som en "fasit" på spørsmål om utvendig isolasjon av vegg under bakkenivå. BM
Litt mere info... Skadelig fukt stoppes ved å bryte kapillærkreftene
Kapillærkreftene suger vannet både fremover, innover og oppover. Kapillær transport betyr ganske enkelt at forskjellige materialer suger til seg fukt i forskjellig grad. Et velkjent fenomen er sukkerbiten som dyppes i kaffe. For å få kontroll med kapillært transportert vann må vi bryte kapillærkreftene.
Det kan gjøres med hjelp av ulike materialer som plastmembran, vanntett maling og andre ugjennomtrengelige materialer. Når et kapillærbrytende sjikt fungerer som det skal, kan ikke noe vann suges inn i bygningen gjennom sjiktet.
Konveksjon Konveksjon handler om forskjeller i lufttrykk. Inne i huset har vi som regel undertrykk pga. ventilasjon. Da suges utelufta inn gjennom utettheter i husets yttervegger. Konstruksjoner under bakken påvirkes ikke så mye av dette bortsett fra der hvor grunnmuren består av lettklinker (leka) eller lettbetong. Da behøves det et tynt pussesjikt, såkalt slamming, utenpå muren. Fuktskader i kjelleren hindres ved å isolere utvendig fordi fukt vandrer fra varmt mot kaldt
Den tredje transportmåten for fukt kalles diffusjon; fuktvandring. Denne er kanskje også den vanskeligste å forstå, og derfor blir den ofte heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Diffusjon oppstår som følge av ulike damptrykk på sidene av konstruksjonen.
Den enkleste måten å påvirke diffusjonen i riktig retning er å øke temperaturen i muren. Kjellermuren skal vær så temperert som mulig. Derfor plasseres varmeisoleringen på utsiden av muren, altså mot bakken. Da vil det oppstå en temperaturforskjell mellom den kjøligere bakken og den varmere kjellerveggen/gulvet. Det gjør at fukten fra kjellerveggen eller gulvet beveger seg utover mot bakken utenfor konstruksjonen.
Fordi muren holdes varmere enn bakken utenfor, tvinger damptrykket fukten ut av muren. På utsiden vil dampen kondensere til vann fordi der er temeparuten lavest i forhold til temperaturen i muren.
Alfa omega! Fuktighet suges IKKE opp/inn via kapillærkrefter! KUN væske! Her tar både sintef og isodren feil. Og går fuktighet fra varmt til kaldt? Nja luft, går fra varmt til kaldt! Dvs at skal denne teorien være riktig, så kan jeg grave ned en treplanke i jorda, og fordi at temperaturen er lik så skal jeg kunne grave den opp 5 år senere og da er den like tørr??? Vel denne dokumentasjonen tror ikke jeg på! FUKTIGHET GÅR MOT TØRT! DERFOR ER TREPLANKEN SØKKE VÅT ETTER 5 ÅR ;D Dokumenter hvordan fuktighet vandrer! BM
Det er nettopp derfor jeg også droppet Isodren. Dyrt - og jeg er ikke helt med på hvordan "100% fuktig jord" skal kunne suge fra seg noen forsvinnende små mengder med fukt fra grunnmuren min?
Satser i stedet for på "norsk ordinær" EPS utvendig, ståltendre innvendig (usikker på hvilken platekledning jeg skal bruke) + balansert ventilasjon og vannbåren varme.
Satser i stedet for på "norsk ordinær" EPS utvendig, ståltendre innvendig (usikker på hvilken platekledning jeg skal bruke) + balansert ventilasjon og vannbåren varme.
Burde funke fint, det. Over bakkenivå kan man kanskje vurdere XPS ytterst for at det skal tåle litt mer. Jeg brukte vanlige stendere inne, men har alltid lagt litt tykk asfaltpapp mellom dem og muren.
Jeg må gjøre noe på baksiden. Det ramler takraset ned, og legger seg som en demning et stykke ut fra muren. På innsiden fikk jeg noe smeltevann, og da ble det stående vann inn mot muren. Dette er akkurat der jeg hadde "inngang" mens jeg jobbet i kjelleren, og fikk en litt uheldig skjøt. Her kunne jeg se antydning til fukt på innsiden. Ikke noe dramatisk, men jeg må prøve å finne en løsning så ikke det blir stående 30 cm vann inn på husveggen, samt kanskje grave opp og skjøte knottplasten bedre. Helst med tetteguff mellom.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Jeg skriver det jeg har lest og lufter kun tankene rundt det for å høre og lese hva forskjellige folk gjør / har gjort ... Og hvis man virkelig skal gå til bunnen på dette så er det vel helt klart at det de fleste har gjort " MÅ JO VÆRE RIKTIG" uansett fremgangsmåte , rett , " ikke så rett " eller helt riv ruskende feil ! Og i kanskje noen tilfeller vil jo ingen si " JEG TOK KANSKJE LITT FEIL "...
Det jeg skrev ang. dokumentasjon tror jeg ble tatt opp litt feil her.. Når jeg skriver så prøver jegkun å refere til hva de forskjellige produsenter sier og hva sintef skriver , og ut fra det så får vi jo nå alle mulige svar ....De som skriver her er jo i de fleste tilfeller veldig oppgående folk ser jeg,og da må jo de ha lært "DET" ett sted .. Da vil ordet dokumentasjon/forklaring som jeg skrev komme til det rette i denne sammenheng..
I mitt tilfelle så vil jeg prøve få gjort jobben kun en gang.
BM mener at sintef tar feil ! Og når det gjelder " dokumenter hvordan fukt vandrer ! " så blir jeg jo litt nysjerrig på akkurat det .. når Sintef og Isodren har drevet å forsket på dette og BM mener dette er feil så må jeg nesten spørre tilbake hvordan BM kan mene noe sånt ? Rimelig frisk påståelse ... ;D .. men alle må få lov til å ha sin egen mening !
Det er nettopp derfor jeg også droppet Isodren. Dyrt - og jeg er ikke helt med på hvordan "100% fuktig jord" skal kunne suge fra seg noen forsvinnende små mengder med fukt fra grunnmuren min?
Satser i stedet for på "norsk ordinær" EPS utvendig, ståltendre innvendig (usikker på hvilken platekledning jeg skal bruke) + balansert ventilasjon og vannbåren varme.
Ang. fuktig jord så vil vel ikke den "suge" til seg fuktigheten fra grunnmuren tror jeg , mener de kanskje at fuktigheten blir dyttet pga konveksjon og diffusjon ? ref : Konveksjon Konveksjon handler om forskjeller i lufttrykk. Inne i huset har vi som regel undertrykk pga. ventilasjon. Da suges utelufta inn gjennom utettheter i husets yttervegger. Konstruksjoner under bakken påvirkes ikke så mye av dette bortsett fra der hvor grunnmuren består av lettklinker (leka) eller lettbetong. Da behøves det et tynt pussesjikt, såkalt slamming, utenpå muren. Fuktskader i kjelleren hindres ved å isolere utvendig fordi fukt vandrer fra varmt mot kaldt
Den tredje transportmåten for fukt kalles diffusjon; fuktvandring. Denne er kanskje også den vanskeligste å forstå, og derfor blir den ofte heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Diffusjon oppstår som følge av ulike damptrykk på sidene av konstruksjonen.
Den enkleste måten å påvirke diffusjonen i riktig retning er å øke temperaturen i muren. Kjellermuren skal vær så temperert som mulig. Derfor plasseres varmeisoleringen på utsiden av muren, altså mot bakken. Da vil det oppstå en temperaturforskjell mellom den kjøligere bakken og den varmere kjellerveggen/gulvet. Det gjør at fukten fra kjellerveggen eller gulvet beveger seg utover mot bakken utenfor konstruksjonen.
Fordi muren holdes varmere enn bakken utenfor, tvinger damptrykket fukten ut av muren. På utsiden vil dampen kondensere til vann fordi der er temeparuten lavest i forhold til temperaturen i muren.
Ikke vet jeg men de lærde strides ser jeg... ::)
Kan jo bli litt frustrert av dette ;D
Signatur
ikke noe som er umulig, det tar bare litt lenger tid....
På utsiden vil dampen kondensere til vann fordi der er temeparuten lavest i forhold til temperaturen i muren.
Sørg for at kondensen kan renne unna (det vil den normalt greie helt selv), og at det ikke er noe organisk materiale der det er fukt (ganske selvsagt, egentlig), så er alle happy.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
STYROFOAMTM er laget av XPS (ekstrudert polystyren) som er et homogent materiale med lukket cellestruktur slik at minimalt med fuktighet trenger inn i produktet og reduserer isoleringsevnen. STYROFOAMTM har i tillegg særdeles høy trykkstyrke. Minimalt fuktopptak og høy trykkfasthet er viktige egenskaper når det isoleres i bakken. Reklame fra http://www.glava.no/sitefiles/1/dokumenter/ProdDok_932_1.pdf Styrofoam er fylt av små luftkuler som skal kunne ligge 60 år i vann uten å ta til seg vann. Kanskje overdrevet, men uansett kan vel ikke et nesten hermetisk lukket plastprodukt være diffusjonsåpen? I praksis er det tett, hvis dampmotstanden er så stor at en må vente i 200 år for at en spiseskje fukt skal passere? Når en leser hva Sintef skriver om et produkt, så er Sintef/nbi veldig nøkterne om produktets egenskaper. Når en leser leverandørens reklame er produktets egenskaper ofte helt på grensen av hva som er mulig med naturlovene om fukt, og kondensering. Et godt eksempel er reklamen om knotteplast som kan legges mot fuktige gulv. I reklamen er det piler som skal illustrere hvordan luften mellom knottene skal tørke gulvet under parketten o.s.v. Det samme er på noen reklamer om utvendig knotteplast. I virkeligheten tilføres ikke ny luft i knotteplasten og det eneste som skjer er kondensering, når luften ikke klarer å ta mer fukt. En egenskap isopor har er at jeg ikke har sett ennå er kondens på isopor (slik som på metall) Det virker som isopor følger temperaturen til omgivelsene 100% og unngår kondens?
Isodren var tilgjengelig i Norge for flere år siden, da jeg sjekket opp. Droppet det, da jeg ikke så at det ga meg noe mer utover hva jeg selv fikk til med EPS / knottplast, bortsett fra større hull i bankkontoen. Kostet forøvrig ca. det dobbelte av Pordrän i Sverige, men de svenskene var så håpløst vanskelige å ha med å gjøre når det kom til frakt og tull og greier, at jeg orket ikke.
EPS lagrer ikke fukt annet enn hvis den ligger nedsenket i vann over lang tid.
Kjellervegg vil aldri få kvittet seg med fukt ut i bakken uansett. Den bør være diffusjonsåpen på innsiden, og man bør ha ventilasjonsanlegg. Fukt på innsiden av muren fordamper innover. Evt. fukt lenger ute, i kaldere del, kan bare være der. Fukt gjør ikke skade på mur/eps/xps/knottplast.
Jeg brukte EPS, som var det billigste jeg fant. La på 3 lag 5-cm under bakken, og 2 lag over. Jo mer, jo bedre.
Et par ting...
Varm + kald luft LAGER ikke fuktighet. Varm luft vil kondensere når den kjøles ned til temperatur lavere enn hvor den kan holde mengden fuktighet den har.
Knottplasten skal avsluttes med en list øverst. Den har ingen funksjon for å LUFTE ut noe som helst, den har evt. en funksjon for at evt. fukt kan kondensere (altså bli til vann i stedet for fuktig luft), og renne ned i dreneringen.
JEG foretrekker i hvert fall at kjellermuren er så godt som mulig beskyttet fra å få inn fuktighet utenfra. Jeg ønsker det både damp- og diff-tett i alle mulige retninger for å dra minst mulig fukt inn. Bakken utenfor er alltid fuktig, og det er grenser for hvor mye fukt den kan ta opp, om noe i det hele tatt.
Beklager hvis innlegget ikke oppfyller vaktmesterens dokumentasjonskrav. Det er i såfall bare å se helt bort fra det. Jeg har prøvd å lese meg opp på emnet, samt bruker litt sunn fornuft og det jeg kan om fysikk. Jeg har i grunn veddet kjelleren min på at det er blitt riktig.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hei.
Jeg mener at du svarer som en "fasit" på spørsmål om utvendig isolasjon av vegg under bakkenivå.
BM
Alfa omega! Fuktighet suges IKKE opp/inn via kapillærkrefter! KUN væske!
Her tar både sintef og isodren feil.
Og går fuktighet fra varmt til kaldt? Nja luft, går fra varmt til kaldt!
Dvs at skal denne teorien være riktig, så kan jeg grave ned en treplanke i jorda, og fordi at temperaturen er lik så skal jeg kunne grave den opp 5 år senere og da er den like tørr???
Vel denne dokumentasjonen tror ikke jeg på!
FUKTIGHET GÅR MOT TØRT!
Dokumenter hvordan fuktighet vandrer!
BM
Satser i stedet for på "norsk ordinær" EPS utvendig, ståltendre innvendig (usikker på hvilken platekledning jeg skal bruke) + balansert ventilasjon og vannbåren varme.
Burde funke fint, det. Over bakkenivå kan man kanskje vurdere XPS ytterst for at det skal tåle litt mer. Jeg brukte vanlige stendere inne, men har alltid lagt litt tykk asfaltpapp mellom dem og muren.
Jeg må gjøre noe på baksiden. Det ramler takraset ned, og legger seg som en demning et stykke ut fra muren. På innsiden fikk jeg noe smeltevann, og da ble det stående vann inn mot muren. Dette er akkurat der jeg hadde "inngang" mens jeg jobbet i kjelleren, og fikk en litt uheldig skjøt. Her kunne jeg se antydning til fukt på innsiden. Ikke noe dramatisk, men jeg må prøve å finne en løsning så ikke det blir stående 30 cm vann inn på husveggen, samt kanskje grave opp og skjøte knottplasten bedre. Helst med tetteguff mellom.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Jeg skriver det jeg har lest og lufter kun tankene rundt det for å høre og lese hva forskjellige folk gjør / har gjort ... Og hvis man virkelig skal gå til bunnen på dette så er det vel helt klart at det de fleste har gjort " MÅ JO VÆRE RIKTIG" uansett fremgangsmåte , rett , " ikke så rett " eller helt riv ruskende feil !
Og i kanskje noen tilfeller vil jo ingen si " JEG TOK KANSKJE LITT FEIL "...
Det jeg skrev ang. dokumentasjon tror jeg ble tatt opp litt feil her..
Når jeg skriver så prøver jegkun å refere til hva de forskjellige produsenter sier og hva sintef skriver , og ut fra det så får vi jo nå alle mulige svar ....De som skriver her er jo i de fleste tilfeller veldig oppgående folk ser jeg,og da må jo de ha lært "DET" ett sted ..
Da vil ordet dokumentasjon/forklaring som jeg skrev komme til det rette i denne sammenheng..
I mitt tilfelle så vil jeg prøve få gjort jobben kun en gang.
BM mener at sintef tar feil ! Og når det gjelder " dokumenter hvordan fukt vandrer ! " så blir jeg jo litt nysjerrig på akkurat det .. når Sintef og Isodren har drevet å forsket på dette og BM mener dette er feil så må jeg nesten spørre tilbake hvordan BM kan mene noe sånt ?
Rimelig frisk påståelse ... ;D .. men alle må få lov til å ha sin egen mening !
Artig diskusjon vil jeg si ..... ;D
Ang. fuktig jord så vil vel ikke den "suge" til seg fuktigheten fra grunnmuren tror jeg , mener de kanskje at fuktigheten blir dyttet pga konveksjon og diffusjon ?
ref :
Konveksjon
Konveksjon handler om forskjeller i lufttrykk. Inne i huset har vi som regel undertrykk pga. ventilasjon. Da suges utelufta inn gjennom utettheter i husets yttervegger. Konstruksjoner under bakken påvirkes ikke så mye av dette bortsett fra der hvor grunnmuren består av lettklinker (leka) eller lettbetong. Da behøves det et tynt pussesjikt, såkalt slamming, utenpå muren.
Fuktskader i kjelleren hindres ved å isolere utvendig fordi fukt vandrer fra varmt mot kaldt
Den tredje transportmåten for fukt kalles diffusjon; fuktvandring. Denne er kanskje også den vanskeligste å forstå, og derfor blir den ofte heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Diffusjon oppstår som følge av ulike damptrykk på sidene av konstruksjonen.
Den enkleste måten å påvirke diffusjonen i riktig retning er å øke temperaturen i muren. Kjellermuren skal vær så temperert som mulig. Derfor plasseres varmeisoleringen på utsiden av muren, altså mot bakken. Da vil det oppstå en temperaturforskjell mellom den kjøligere bakken og den varmere kjellerveggen/gulvet. Det gjør at fukten fra kjellerveggen eller gulvet beveger seg utover mot bakken utenfor konstruksjonen.
Fordi muren holdes varmere enn bakken utenfor, tvinger damptrykket fukten ut av muren. På utsiden vil dampen kondensere til vann fordi der er temeparuten lavest i forhold til temperaturen i muren.
Ikke vet jeg men de lærde strides ser jeg... ::)
Kan jo bli litt frustrert av dette ;D
Neida.
Sørg for at kondensen kan renne unna (det vil den normalt greie helt selv), og at det ikke er noe organisk materiale der det er fukt (ganske selvsagt, egentlig), så er alle happy.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
produktet og reduserer isoleringsevnen. STYROFOAMTM har i tillegg særdeles høy trykkstyrke. Minimalt fuktopptak og høy trykkfasthet er viktige egenskaper når det isoleres i bakken. Reklame fra http://www.glava.no/sitefiles/1/dokumenter/ProdDok_932_1.pdf
Styrofoam er fylt av små luftkuler som skal kunne ligge 60 år i vann uten å ta til seg vann. Kanskje overdrevet, men uansett kan vel ikke et nesten hermetisk lukket plastprodukt være diffusjonsåpen? I praksis er det tett, hvis dampmotstanden er så stor at en må vente i 200 år for at en spiseskje fukt skal passere? Når en leser hva Sintef skriver om et produkt, så er Sintef/nbi veldig nøkterne om produktets egenskaper. Når en leser leverandørens reklame er produktets egenskaper ofte helt på grensen av hva som er mulig med naturlovene om fukt, og kondensering. Et godt eksempel er reklamen om knotteplast som kan legges mot fuktige gulv. I reklamen er det piler som skal illustrere hvordan luften mellom knottene skal tørke gulvet under parketten o.s.v. Det samme er på noen reklamer om utvendig knotteplast. I virkeligheten tilføres ikke ny luft i knotteplasten og det eneste som skjer er kondensering, når luften ikke klarer å ta mer fukt. En egenskap isopor har er at jeg ikke har sett ennå er kondens på isopor (slik som på metall) Det virker som isopor følger temperaturen til omgivelsene 100% og unngår kondens?