Men slik som hos meg, hvor jeg vet det er 2 plasser det kan samle seg vann ved "ekstremvær", her vil vannet bare bli flyttet rundt muren med slissene ned.
Det gjør det nok også med slissene opp. Vannet vil følge fallet i dreneringen og gå inn i røret der "vannstanden" blir høy nok fordi dreneringen ikke tar unna. Om du har en "kulp" og røret følger foreskrevet fall så ligger det over vannet. Går det ned i kulpen så vil det ikke renne i motbakke for å komme ut av den enten det er inni eller utenfor røret.
Hvis røret er det som skal lede vekk vannet så har dreneringen et stort problem. Vannet vil ikke finne veien til røret enten slissene er her eller der. Du setter det på spissen Dias, men vi er nok ganske enige.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Det er et lite problem med hele denne diskusjonen. Avløp og drenering blir blandet til en diskusjon. Fra takrenner eller andre renner bruker man avløp og dermed hele tette rør. Drenering skjer som mange her har allerede sagt ved pukk, grus og annen porøs fylling. Ved å legge drensrør kan man vesentlig øke kapasiteten på fyllmassen samt lettvint hindre opphoping av vann i små områder der det kan ha tilkommet jord, sand eller anndre typer masse som kan endre dreneringsmassens evne til gjennomrenning av vann. Her har man da drensrør med åpningene ned som da vil føre opphopningen med seg forbi og tilbake i massen der dreneringen er bedre. Dersom åpningen er opp vil du uansett få opphoping av sand og dritt nettop i disse områden og "game over" for dreneringen.
Jeg satte det på spissen, ja. Men skulle jeg selv lagt drenering nå, så hadde jeg nok lagt dobbelt opp med drensrør ved siden av hverandre. Det koster lite i forhold til at husbyggere gjerne betaler flere hundre tusen for kjøkken og bad og tror at et 4 toms rør skal drenere fundamentet.
Fiberduken, som skal ligge mot løsmasser ( mold, finkornet sand o.l. ) er det få som snakker om. Den har ikke særlig virkning dersom den bare ligger over drensrørene.
Det er et lite problem med hele denne diskusjonen. Avløp og drenering blir blandet til en diskusjon. Fra takrenner eller andre renner bruker man avløp og dermed hele tette rør.
Dette har jeg tatt som en selvfølge hele tiden. Folk med litt vett i hodet samler ikke sammen takvann til en ofte kraftig sprut og sender den ned i dreneringsrørene. Jeg er enig i at dette kan ha forledet noen til å tro at hullene skal opp.
Fiberduken, som skal ligge mot løsmasser ( mold, finkornet sand o.l. ) er det få som snakker om. Den har ikke særlig virkning dersom den bare ligger over drensrørene.
Dette har jeg også tenkt på, leser flere plasser på nettet at den skal legges over, men jeg har alltid hørt at den skal legges rundt.
Trur det er viktigere enn om slissene/hulla er opp eller ned, og sant og si så driter jeg i hva andre gjør.
Svaret er enkelt her. Hvis røret har en slisse skal slissen ikke ligge ned. Hvis røret har to slisser (tror de bruker å være ca 120 grader fra hverandre) kan slissene legges ned. Vannet renner ikke ut av slissene igjen fordi 120 grader av røret er tett mellom slissene. Uten å ha noe mer erfaring på området tror jeg aldri rørene trenger å mer kapasitet enn det man får fra denne tette delen. Men vannet som kommer inn i røret hvis man har en enkelt slisse opp renner ikke inn ovenfra, det kommer inn når vannstanden rundt røret kommer opp til slissen.
Hehe, jeg må jo nesten flire over engasjementet i denne tråden da, men like fult så er det jo slikt som dette en lærer av, saklige diskusjoner, meningsutveskling og erfaringer. Jeg har hele tiden vært overbevist om at slissene skal legges ned, alt annet virket ulogisk, produsneter og sintef mener at slissene skal ned, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ser mange gode argumenter for at slissene skal/kan ligge nedover også. Så jeg kommer nok til å gjøre som Dias sier og kommer til å legge dobbelt opp med rør, koster ett par hundrelapper ekstra og da har jeg dobbeltsikret meg. Men at riktig legging av fiberduk og dreneringsmasse er det som er det viktigste ved en effektiv drenering tror jeg vi alle kan være enig om, samt at takvann legges i egne rør uten slisser :)
Signatur
Jobbet som bilmekaniker, biloppretter, overflatebehandler, industrirørlegger og trailersjåfør ++++ Mesterbrev i synsing med lokalt mesterskap i pissprat og ellers verdensmester i alt som har med alt å gjøre
Engasjementet i denne tråden tror jeg kommer av at så mange har måttet grave opp og fikse dreneringen på eldre hus. Det er litt av en jobb og kostnad for de som har kjeller.
Men enig: fiberduk og rikelig med drenerende masser ordner det meste.
Jeg har lagt fiberduken 5cm opp på veggen, rundt røret og helt opp til bakkenivå. For å sikre pukken mot å blande seg med jord og finstoffer. slissene ligger på øvre halvdel og med en 10 cm tykk pukkpute i bunnen og full utskifting av masse helt opp er jeg sikker på at vannet renner dit det skal. Sintef, rørprodusenter og samtlige faglige instanser sier slisser opp. Det blir tilogmed trykt på røret at slissene skal opp.... Da gjør man strengt talt som man får beskjed om og legger de opp.
Dreneringsrør er ikke der for å frakte bort vannet. Det skal en skikkelig utført drenering gjøre. Rørene er der kun for å gi luftspalter til å ta unna for ekstremt vanntrykk under ekstrem og langvarig nedbør og ved brå og hurtig snøsmelting.
En skikkelig utført drenering trenger ikke drensrør.
Synes nok klart at Dias ikke har jobbet innen landbruket. Når man gjennom årene har lagt ned noen kilometer med drensrør under åkern, ja da blir det klart at drensrørene skal frakte vannet bort. Det er derfor rørene skal legges med fall. I mitt husprosjekt som er beskrevet tidligere i tråden er drensrørene lagt for å frakte vannet bort fra grunnmuren. Dette huset ligger på et tidligere jorde. God, solid og tung leire. Grunnmuren går 2,5 meter ned fra flat mark. Skulle rørene ligge rundt huset bare for å flytte vannet til andre deler av drenslaget ville jeg bodd i en brønn. Har tidligere beskrevet hvordan jeg har lagt drensrørene med slissene opp for å "tømme" drenslaget og flytte vannet over til samlekum og ut fra tomten og ned til vassdraget. Samt at jeg også har spylekummer for å holde drensrørene åpne. Jeg har også pressisert at takvannet går i egne lukkede rør med fordrøyningskammere slik at styrtregnet ikke skal lage problemer. Siden jeg har en "kråkefot" hvor alle rør samles kan jeg ha god kontroll på både drenering og takvann. Dette er et hus jeg bruker til fritid, det har derfor blitt en vane å ta av lokket på "kråkefoten" når jeg ankommer fredag kveld. Renner det vann ut fra drensrørene har det vært tilstrekkelig regn siste uke og jeg slipper vanne plenen. Er rørene tørre kan det tenkes jeg må ta frem hageslangen. Fiberduken ja, den skal ikke ligge rundt rørene, men ligge oppå drenslaget for å separere dette fra overliggende masser. Da jeg drenerte rundt dette huset brukte jeg i tillegg til innlånt gravemaskin også min egen gode og vel utviklede logikk. Dertil hadde jeg hjelp av min sønn, rørleggeren, som har rimelig god erfaring fra utbyggingsprosjekter rundt om. Men da han ville ha fordrøyningsbasseng eller -kammere på taknedløpene ble vi noe uenige. Han fikk det som han ville. Taknedløpene går ned til 110mm rør som er koblet til 600mm fordrøyningskammere slik at ikke "kråkefoten" skal oversvømmes og gi returvann til drenslaget. Fordrøyningskammerne tar unna for styrtregnet fra 210kvm tak samt overvann. Vi forbereder oss til de kommende endringer av et stadig fuktigere klima.
Det gjør det nok også med slissene opp.
Vannet vil følge fallet i dreneringen og gå inn i røret der "vannstanden" blir høy nok fordi dreneringen ikke tar unna. Om du har en "kulp" og røret følger foreskrevet fall så ligger det over vannet. Går det ned i kulpen så vil det ikke renne i motbakke for å komme ut av den enten det er inni eller utenfor røret.
Hvis røret er det som skal lede vekk vannet så har dreneringen et stort problem. Vannet vil ikke finne veien til røret enten slissene er her eller der. Du setter det på spissen Dias, men vi er nok ganske enige.
Fra takrenner eller andre renner bruker man avløp og dermed hele tette rør.
Drenering skjer som mange her har allerede sagt ved pukk, grus og annen porøs fylling. Ved å legge drensrør kan man vesentlig øke kapasiteten på fyllmassen samt lettvint hindre opphoping av vann i små områder der det kan ha tilkommet jord, sand eller anndre typer masse som kan endre dreneringsmassens evne til gjennomrenning av vann.
Her har man da drensrør med åpningene ned som da vil føre opphopningen med seg forbi og tilbake i massen der dreneringen er bedre. Dersom åpningen er opp vil du uansett få opphoping av sand og dritt nettop i disse områden og "game over" for dreneringen.
Fiberduken, som skal ligge mot løsmasser ( mold, finkornet sand o.l. ) er det få som snakker om. Den har ikke særlig virkning dersom den bare ligger over drensrørene.
Dette har jeg tatt som en selvfølge hele tiden. Folk med litt vett i hodet samler ikke sammen takvann til en ofte kraftig sprut og sender den ned i dreneringsrørene. Jeg er enig i at dette kan ha forledet noen til å tro at hullene skal opp.
Dette har jeg også tenkt på, leser flere plasser på nettet at den skal legges over, men jeg har alltid hørt at den skal legges rundt.
Trur det er viktigere enn om slissene/hulla er opp eller ned, og sant og si så driter jeg i hva andre gjør.
Jeg har hele tiden vært overbevist om at slissene skal legges ned, alt annet virket ulogisk, produsneter og sintef mener at slissene skal ned, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ser mange gode argumenter for at slissene skal/kan ligge nedover også.
Så jeg kommer nok til å gjøre som Dias sier og kommer til å legge dobbelt opp med rør, koster ett par hundrelapper ekstra og da har jeg dobbeltsikret meg.
Men at riktig legging av fiberduk og dreneringsmasse er det som er det viktigste ved en effektiv drenering tror jeg vi alle kan være enig om, samt at takvann legges i egne rør uten slisser :)
Mesterbrev i synsing med lokalt mesterskap i pissprat og ellers verdensmester i alt som har med alt å gjøre
dreneringen på eldre hus.
Det er litt av en jobb og kostnad for de som har kjeller.
Men enig: fiberduk og rikelig med drenerende masser ordner det meste.
Sintef, rørprodusenter og samtlige faglige instanser sier slisser opp. Det blir tilogmed trykt på røret at slissene skal opp.... Da gjør man strengt talt som man får beskjed om og legger de opp.
Synes nok klart at Dias ikke har jobbet innen landbruket. Når man gjennom årene har lagt ned noen kilometer med drensrør under åkern, ja da blir det klart at drensrørene skal frakte vannet bort. Det er derfor rørene skal legges med fall.
I mitt husprosjekt som er beskrevet tidligere i tråden er drensrørene lagt for å frakte vannet bort fra grunnmuren.
Dette huset ligger på et tidligere jorde. God, solid og tung leire. Grunnmuren går 2,5 meter ned fra flat mark. Skulle rørene ligge rundt huset bare for å flytte vannet til andre deler av drenslaget ville jeg bodd i en brønn.
Har tidligere beskrevet hvordan jeg har lagt drensrørene med slissene opp for å "tømme" drenslaget og flytte vannet over til samlekum og ut fra tomten og ned til vassdraget. Samt at jeg også har spylekummer for å holde drensrørene åpne. Jeg har også pressisert at takvannet går i egne lukkede rør med fordrøyningskammere slik at styrtregnet ikke skal lage problemer. Siden jeg har en "kråkefot" hvor alle rør samles kan jeg ha god kontroll på både drenering og takvann. Dette er et hus jeg bruker til fritid, det har derfor blitt en vane å ta av lokket på "kråkefoten" når jeg ankommer fredag kveld. Renner det vann ut fra drensrørene har det vært tilstrekkelig regn siste uke og jeg slipper vanne plenen. Er rørene tørre kan det tenkes jeg må ta frem hageslangen.
Fiberduken ja, den skal ikke ligge rundt rørene, men ligge oppå drenslaget for å separere dette fra overliggende masser.
Da jeg drenerte rundt dette huset brukte jeg i tillegg til innlånt gravemaskin også min egen gode og vel utviklede
logikk. Dertil hadde jeg hjelp av min sønn, rørleggeren, som har rimelig god erfaring fra utbyggingsprosjekter rundt om. Men da han ville ha fordrøyningsbasseng eller -kammere på taknedløpene ble vi noe uenige. Han fikk det som han ville. Taknedløpene går ned til 110mm rør som er koblet til 600mm fordrøyningskammere slik at ikke "kråkefoten" skal oversvømmes og gi returvann til drenslaget. Fordrøyningskammerne tar unna for styrtregnet fra 210kvm tak samt overvann. Vi forbereder oss til de kommende endringer av et stadig fuktigere klima.