Til opplysning er det ofte bankett under et hus i skrånende terreng og denne er dypere på framsiden enn inn mot terrenget. Vann trenger ikke være et "globalt" problem. I allefall i trøndelag kan vann komme ut av bakken hvor som helst. Myrer i trøndelag kan f.eks. godt ha 15 grader helling eller mere, En trenger ikke å utfordre drenerende masser med mere vann enn nødvendig. Når vannet går ut av drensrør med hullene ned så må en overlate problemet til de drenerende massene på det stedet rundt huset. Når jeg bygde på og koblet til drenering på overvannsledningen min var det umulig å koble til på denne uten å ha pumpe nede i hullet siden det kom vann ut fra bakken. Men dette trenger det ikke å gjøre rundt hele huset. Men de som legger hullene ned sprer slikt vann rundt hele huset slik at hele huset blir gjevt fylt slik at det som bare ville vært vann et sted blir hevet grunnvannspeil over det hele. Bankettmurer står da gjerne ned i dette og trekker opp fuktighet. Derfor klarer en først å få nannet inn i drensledningen så må en sørge for å få dette bort fra huset. Det gjøres med korrekt lagt drensledning med hullene opp. Flere leverandører har nå stripe på øverste hull rad bare brutt av ordet OPP som gjentas flere steder bortover,

Det er ikke så vanskelig Petter, har du fjell på tomten  så kan du ha svømmebasseng på baksiden av huset med en liten terskel på et hjørne. Så ligger dreneringen grunnere på denne siden, minimal dybde i forhold til gulv. På andre vegger er banketten litt dypere men fortsatt dyp nok til kapilært å suge opp drensvannet fra baksiden av huset


Som du skjønner har jeg sett dette selv i praksis og til tross for en foss av vann inn i drensrør bak huset (vi så det renne inn) så var det helt tørt på forsiden
mellom var det her en sidevegg som ble fuktet ned av drensvannet nede i banketten

Som sagt; fortrinnsvis hullene opp. Men enda viktigere enn hull opp er at hullene er lavere enn muren. Så om man av en eller annen grunn ikke klarer å røret dypt nok, kan man vurdere å vri på røret.

Når jeg leser noen av teoriene her, virker det som om regnvann og grunnvann kun kommer der hvor drensrøret har høyest nivå. Det er selvsagt ikke  slik. At det kommer mer vann der det er mest fall fra terreng mot hus, hvis man har en sterk skråning, er nok riktig, men man har vel knapt noen god oversikt hvor vann trenger ned i grunnen.

Når nedbøren bøtter ned og vann trenger ned i grunnen, eller opp fra grunnen, kan det altså stå 5 cm vann omtrent i hele byggets areal før drensrøret tar unna noen verdens ting. Blir litt rart å høre teori om at drensrør med hullene ned kun fordeler dette vannet fra høyereliggende til lavereliggende nivå. Vannet er jo der allerede. Vann søker til det laveste punktet uansett dreneringsform, det punktet som er lavest, vil være det punktet som sist vil tørke ut. Virker rart da at drensrør med hullene opp skal kunne tømme grøften totalt, hvis det er drensrøret som fjerner alt vann og ikke selve grøften. Det vil være minimum 5 cm med vann helt nederst og med et vannspeil som, i forhold til fallet, vil stå ganske langt inn i grøften og under/mot banketten rundt røret som da er tett på dette nivået. Har røret hull nederst, vil det teoretisk kunne tømme grøften totalt.

Jeg vil påstå at det er en umulighet at vannet i røret skal bidra til høyere nivå grunnet perforering i bunnen. Selv om det kan komme ut gjennom hull i bunnen vil ikke dette være resultatet, rundt røret står det allerede vann med samme trykk.

Selv om eksemplene kan virke litt søkt, vil jeg anbefale å titte på filmen med de 3 forskjellige eksemplene en gang til. Det er jo rart at det skal fosse vann ut av et drensrør med åpningen nedover, dette vannet bør jo i følge skeptikerne ikke komme ut av røret i nevneverdig grad da det allerede bør være fordelt utover.

En annen ting er om den ene metoden er mer fordelaktig enn den andre i forhold til løsmasser som på sikt kan legge seg i røret og blokkere dreneringen, det skal jeg ikke si noe om da jeg aldri har sjekket egen drenering, som forøvrig ligger på sprengt fjellgrunn.

Noen av teoriene i tråden baserer seg på tankegangen om at hullene oppover skal samle regnvannet før det rekker å komme ned i bunnen av grøften. Logikken i dette taler for seg selv.

Det er noen her som har erfaring med konkrete saker der en ser at løsning med fordeling av vann rundt huset som det er når en har hullene ned ikke er særlig god løsning. Men det er helt riktig at vannet må stå opp på røret for å kunne nå inn i det når det ligger rett så dette må en ta hensyn til når nivået på røret legges. Problemet er at det er sjelden at en har et basseng som skal dreneres. Grunnvannet i Norge står ikke i et gjevt nivå på de fleste av tomtene i Norge, er en på et helt flatt område så kan det hende at dette er korrekt. I tillegg vil rør kunne bli vasket rene iallefall når en velger dobbeltveggende stive drensrør noe jeg alltid benytter, en sparer ikke noen få kr på drensrør når en gjør en stor dreneringsjobb. Kjøper en på f.eks. Felleskjøpet eller andre grossister får en også lange lengder. (Koblingene er litt dyre på stive rør)

Heldigvis så har jo leverandørene av rørene begynt å skrive fasiten på rørene så dermed har vi godt belegg for at det bare er en av løsningene som er rett.

Nå må en ikke glemme at det er forskjell på hva rørene skal brukes til og hvor de skal brukes. Regner med at Felleskjøpet typisk selger rør som er ment å drenere jorder, som antagelig vil skille seg noe fra typisk husdrenering.

Er ikke stive drensrør levert med skjøtemuffe i ene enden?

De er merket slik fra OBS bygg også nå. I allefall i Trøndelag. Det varierer på produsenten om det er skjøtemuffe eller ikke. Tidligere var det ikke standard men en del har det nå. Dobbeltveggede drensrør har den fordel at de er lette å legge med gjevnt fall og de er glatte på inne i slik at det er større sjanser for at de holder seg oppe. Har hørt om de som har buldring i dreneringen, da fosser vann inn i rørene, dette må en få fraktet bort så enkelt er det.

Morsom diskusjon, er nesten som å lese om høna og egget det finnes dokumentasjon for alt.
Jeg legger alltid etter produsenten sin beskrivelse, dette fordi jeg utfører arbeid for andre å skulle det da være noe etterpå kan dette bli en uhyggelig diskusjon om man ikke har fulgt den.

Om man legger røret på rett dybde vil det uansett ikke ha noe å si om hullene peker opp da du er 5cm under laveste punkt på bygget til en hver tid, vannet som legger seg i grøfta vil uansett føres videre i singelen man bruker rundt røret.
Jeg graver alltid stedlige masser med fall og legger ett lite lag med singel for å legge fallet helt rett for rørene, da vil vannet alltid renne rett vei i singelen, der det kan oppstå vannsamling er der du går til tett rør, eller inn i drenskumme, men høyden er uansett lavere her på toppen av røret enn laveste punkt på huset.

Hadde jeg lagt rørene med hullet ned om ikke?
Ja ingen problem, vannet tar letteste vei uansett, å blir det da liggende vann mot såle eller grunnmur har man ikke klart å legge rett fall, eller gjort noe annet galt.
Har faktisk montert en del Ø160 drensrør og dem hadde hull hele veien rundt.

Viktigste er å aldri legge takrenner i samme rør, da kan det bli uhyggelig ved styrtregn der røret ikke klarer å ta unna og vannet kommer ut av hullene.

Og som nevnt i tråden alt, det er mye lettere å legge stive rør, det koster litt ekstra men sparer masse trøbbel å man er sikret ett bedre resultat, husk å komprimer rundt rørene slik at dem har god støtte under og det ikke blir sig på røret, da får man plutselig vannsamlinger.

Når en bygger i skrånende terreng så er det mange som legger banketten/sålen dypt og med manglende kapilær brytende sjikt under leca kan det bli et kjempe problem når den blir våt. Vi som har praktisk erfaring har gravd opp rundt et hus og vi valgte å grave oss ned på eksisterende drenering og så fritt vann renne inn i rør. På andre siden hvor vi hadde kontroll var det lavere terreng og tørt i røret.  Så dere som tror vi kun bygger hus i bunn av et svømmebasseng som skal dreneres i nivå må nok ut å erfare den praktiske virkeligheten først. Men det finnes sikker eksempler på hus med svømmebasseng effekten dere beskriver også.

Jeg forstår ikke hvor du vil med dette eksempelet, forstår egentlig ikke hva du mener heller, fint hvis du bruker teskjemetoden for å forklare. Alle med hus på ikke drenerende underlag, vil vel oppnå en type svømmebasseng hvis ikke dreneringen fungerer? Det er vel heller ingen hus som har åpent fall fra under sålen, selv i skrånende terreng? M.a.o. så vil enhver tetting av grøft og drenering føre til svømmebassenglignende forhold i kjeller, hvis man ikke har pumpe da.

Ligger huset på drenerende grunn er det vel knapt noe problem, da vil antagelig mesteparten av vannet forsvinne uansett drensrør eller ikke.