Når vi har skrevet "enkelte typer fuktprobelemer" henspeiler det på kapillært oppsug, saltutsalg, maling som bobler, murpuss som faller av. EPS er konstruert for å stoppe/forhindre dette.
Mange tror fukt i kjeller er fukt. Eldre kjellere har ikke utlufting, ventilasjon osv, dvs at det kan bli meget høy luftfuktighet. Har man da vaskerom/bad/peisestue i tillegg kan det være så fuktig at det "renner" av veggene, faktisk også vanndam midt på kjellergulvet. Dette er kondens og har ingen ting med kapillært oppsug og gjøre. Dette er et fuktproblem vårt system ikke er konstruert for å løse. Har du dette problemet må du finne en annen løsning.
Noen har også kloakk som kommer opp av sluk i kjeller, dette kan vi ikke løse.
Derfor: "ved enkelte fuktproblemer"
Hei ATWindsor:
Byggforsk skriver også fordel ved EPS: aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann
Hvis det ene ikke virker og det andre kan virke.... kan metoden da være bedre i mange tilfeller?
Når vi har skrevet "enkelte typer fuktprobelemer" henspeiler det på kapillært oppsug, saltutsalg, maling som bobler, murpuss som faller av. EPS er konstruert for å stoppe/forhindre dette.
Mange tror fukt i kjeller er fukt. Eldre kjellere har ikke utlufting, ventilasjon osv, dvs at det kan bli meget høy luftfuktighet. Har man da vaskerom/bad/peisestue i tillegg kan det være så fuktig at det "renner" av veggene, faktisk også vanndam midt på kjellergulvet. Dette er kondens og har ingen ting med kapillært oppsug og gjøre. Dette er et fuktproblem vårt system ikke er konstruert for å løse. Har du dette problemet må du finne en annen løsning.
Noen har også kloakk som kommer opp av sluk i kjeller, dette kan vi ikke løse.
Derfor: "ved enkelte fuktproblemer"
Hei ATWindsor:
Byggforsk skriver også fordel ved EPS: aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann
Hvis det ene ikke virker og det andre kan virke.... kan metoden da være bedre i mange tilfeller?
Nei, det trenger den ikke å være, for det første er det en formulering som jeg ville tolket som at det kan være ett supplement, ikke at det er en bedre helhetsløsning. Ellers er det kun en opplisting av når det kan være aktuelt å vurdere ett slikt system. Jeg er ikke like kritisk som KarstenBeate til elektroosmose, jeg kan se at metoden har potensial i enkelte situasjoner (selv om jeg mener kostnaden er ganske drøy for hva man får jeg også), men jeg vil si det er ganske drøyt å late som denne Sintef-publikasjonen gir noen støtte til systemet, jeg har lest igjennom hele, og konklusjonen er klar, de klarte ikke å finne ett fnugg av effekt, og det skrytes ikke akkurat av metodens effekt, den avvises ikke totalt, men det er omtrent alt som er positivt om EPS i rapporten. Jeg har sett dere stadig svært selektivt siterer denne rapporten på en måte som i mine øyne i svært liten grad henger sammen med det overordnede bildet som tegnes i den.
Kanskje er jeg litt sær men "Tar problemet ved roten og er vanligvis den sikreste metoden når fukten kommer utenfra" høres for meg en smule mer overbevisende ut enn det som står under elektroosmose.
Vedr Lectros så bommer du så totalt. Det er et helt annet system enn EPS og virker på enhelt annen måte. Her bør du lese nøye om hvordan systemene virker før du uttaler deg.
Elektroosmosesystemet Lectros og elektroosmosesystemet EPS ligner ekstremt mye på hverandre fra utsiden: ⋅ Begge systemene har en boks med lysdioder ⋅ Begge systemene kobles til et en mur med ledning og platinaelektroder ⋅ Begge systemene har et jordspyd utenfor muren ⋅ Begge systemene påstås å bruke elektroosmose ⋅ Begge systemene selges basert på noen utrolige påstander om hvor effektive de skal være
For en vanlig person vil det være svært vanskelig å skjønne at det er noen særlig forskjell mellom systemene.
Du kan kanskje opplyse oss om hvilken forskjell som finnes mellom disse to systemene?
Jeg skjønner jo at det er ønskelig å skape et inntrykk av det er en forskjell, siden Lectros er et sterkt latterliggjort system og det ikke finnes særlig gode grunner til å tro at det virker. Så da må det jo være i EPS sin interesse i å beskrive forskjellene mellom systemene, slik at vi ikke blir sittende igjen med inntrykket av at EPS er en svindel.
Videre så koster jo Lectros under en tiendedel av systemet deres, så da vil det jo være i deres interesse å fortelle om fordelene med deres system, ellers risikerer dere at alle som tror på elektroosmose velger Lectros i stedet for EPS.
Selger man en teknologisk løsning bør man være i stand til å forklare hva som er forskjellen mellom teknologien som er brukt og lignende, mye mer utbredt "teknologi" som er sludder og svindel.
Byggforsk fremhever i sin rapport at den type teknologien EPS benytter er den beste. Se side 26 og 27 i rapport. Her står det utrolig mye. Les og bedøm selv!
Nøytral rapport fra NTNU og Byggforsk forteller at EPS (ElekroosmosePulserendeSystem) er bedre enn drenering i mange tilfeller. Ved kapillæropptrekk kan drenering være uten virkning. Se side 17 i rapporten. EPS kan stoppe kapillærtransport.
I en forskningsrapport skal man beskrive hypotesene man ønsker og undersøke, man skal gjøre noe, ofte eksperimenter eller litteraturundersøkelser, for å finne ut om hypotesene har noe for seg, og man skal vurdere resultatene og komme med en konklusjon. Når det står at elektroosmose kan eventuelt tenkes å virke, så er det i delen som beskriver hypotesene. Referanse du viser til er i delen som beskriver hypotesene. Så har SINTEF gjort to forsøk der de har prøvd å undersøke om hypotesene har noe for seg. Det ene forsøket var full fiasko, så det går de kjapt forbi, det andre resulterte i mange måleverdier. Og måleverdiene viste ingen som helst støtte til hypotesen om at elektroosmose slik det leveres fra dere virker.
Når det står at metoden kan virke, er det altså bare i delen der SINTEF presenterer hypotesene dere har kommet med. Å bruke dette til å påstå at SINTEF er kommet til at metoden funker smaker av svindel. SINTEF er klare på at de ikke fikk metoden til å funke.
Elektroosmose har vært "brukt" ihvertfall i 40 år for å "utbedre" fuktproblemer i kjellere. Da er det rart at det skal være så forbasket vanskelig å finne fram til forskning som viser at metoden fungerer. Hvis det beste elektroosmosefolket kan komme med er selektiv, merkelig tolkning av ordet "kan" i en rapport som beskriver et tilfelle der elektroosmose ikke virker, da er det sørgelig dårlig belegg for metoden.
Det er interessant at metoden omtales oftere i programmer av typen Bygg og Bedrag enn i programmer som gir anbefalinger om hvordan man bør bygge.
Det er interessant at i løpet av minst 40 år er det en så forsvinnende liten del av byggebransjen som anbefaler metoden deres, og de "fagfolkene" som anbefaler den har vanligvis stor økonomisk interesse av å gjøre det.
Det er interessant at en boks hvor innmaten koster rundt en femtilapp lar seg selge for det tusendobbelte uten at det er god grunn til å tro at boksen virker. Det er et påslag på 100 000 prosent. Det er langt hinsides det seriøse.
Det står også at det er mange fallgruber å gå i. Bl.a hvis grunnmuren er porøs etc. Nettopp som eksempelet i siste del/avsnitt Byggforskrapporten. Det firmaet som utførte DEN installasjonen var EPT, dette firmaet er konkurs pr dato.
Her finner vi igjen to utspekulerte grep.
1) Når hele bransjen har et så utrolig dårlig rykte, med så mange TV-programmer som latterliggjør metoden, så mange fysikere som forgjeves spør hvorfor metoden skal virke, så gigantisk mangel på enkel og grei forskning som kan vise at metoden virker, og så videre, så er det selvsagt viktig for elektroosmoseselskapen å distansere seg fra elektroosmoseselskapene som beviselig driver med svindel.
2) Alle "fallgrubene" det refereres til passer godt sammen med "garantien" dere gir. Når en kunde kommer og vil ha pengene tilbake finnes det godt med grunner til å påstå at det var et eller annet spesielt med tilfellet til akkurat den kunden, og at garantien derfor ikke gjelder. Slik vi så på Bygg og Bedrag, og slik vi så i innlegget fra kunden som virket mest reell her på forumet.
Hvorfor kan dere ikke legge fram godt belegg for at metoden virker? Hvis dere har rent mel i posen må dere da kunne finne fram til noe bedre enn SINTEF-rapporten der SINTEF/Byggforsk ikke fikk metoden til å virke?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Til Karsten: Ser du gjentar ordet vanligvis: "Tar problemet ved roten og er vanligvis den sikreste metoden når fukten kommer utenfra"
Som tidligere skrevet; Vanligvis og kan er ord som går igjen i rapporten. De, Byggforsk, tør ikke eller kan ikke si ; den eller den løsningen er best.
Til KarstenBeate: Se vedlegg, Byggforsk fikk i oppdrag over mange år. Konklusjonen kan du trekke.
Vedr Lectros og EPS: Tidligere i samme, denne, tråden står forskjellen, skrevet av andre enn oss, etter at du kom med ditt innlegg igår 17.40.
Vedr Bygg og Bedrag; Kloakk som kommer opp av gulvet/sluket, kan ikke vi garantere. Ikke mulig for noen! Du fikk med deg det siste programmet også som omhandlet hvordan hver sak hadde gått videre? Der fikk vi positiv omtale.
Vanligvis og kan er ord som går igjen i rapporten.
Nå har jeg ikke norsk som morsmål men ut ifra språkfølelsen min hadde jeg sagt at "vanligvis" er antydning til en høyere sannsynlighet enn "kan". Oppkonstruert eksempel: Vanligvis taper du penger når du spiller lotto men du kan ha flaks...
Til KarstenBeate: Se vedlegg, Byggforsk fikk i oppdrag over mange år. Konklusjonen kan du trekke.
Takk, dette var et bittelite skritt i riktig retning. Linken du la ved viser til målingene i det samme huset i Fredrikstad som jeg har referert til tidligere.
Konklusjonen etter målingene der er positive. Sitat:
Relativt fuktinnhold i betongen er redusert signifikant i alle 7 målepunktene. [...] Vi kan ikke si sikkert om dette skyldes elektroosmoseanlegget alene, eller i hvor stor grad variasjoner i fuktinnholdet i grunnen og naturlig uttørking innover i rommene har virket inn. [...] Vi tror derfor ikke all reduksjon i fuktinnhold skyldes naturlig tørking inn i rommet. [...] Det ser derfor ut til at elektroosmoseanlegget har redusert fuktinnholdet i betongen.
(Nå skal man være forsiktig med å ta grafene i rapporten alt for alvorlig. Det går fram at måleprobene har endret seg. Ved oppstart viste de 3 prosentpoeng for mye, ved avslutning viste de 5 prosentpoeng for lite fuktighet, så selv en vegg uten endringer ville gitt grafer med resultater som ville vise at elektroosmose "virker". )
Så nå er det altså lagt fram ett tilfelle hvor Byggforsk tror at ikke all endring i fukt skyldes naturlig tørking.
Dette er ikke akkurat noe dobbeltblindt forsøk, så man skal være forsiktig med å trekke noen konklusjon av dette.
Før-tilstanden var dårlig dokumentert. Det var ikke gjort en serie med målinger over tid som viste om man hadde en stabil før-tilstand. Dermed er det tvilsomt å sammenligne før-tilstanden med etter-tilstanden, hvilket jo må være hele poenget med undersøkelsen.
I den rapporten det ble linket til var det ikke dokumentert om det var gjort noe annet som kunne ha innvirkning på fuktighet. Det stod for eksempel ikke noe om at lokalet var avlåst, om et vindu ble åpnet, eller lignende. Dette er enda en grunn til å være litt varsom med å trekke konklusjoner.
Ett tilfelle er ikke akkurat noe godt bevis - noen fuktige kjellere blir etterhvert bedre, noen blir dårligere, og noen forandrer seg ikke særlig. At en person blir bedre av forkjølelsen sin etter å ha spist leverpostei er ikke et bevis for at leverpostei hjelper mot forkjølelse. Man kan ikke trekke noen bastante konklusjoner basert på måling fra ett hus alene.
Så av de tilfellene SINTEF har vært involvert, har vi nå en full fiasko under forsøket, et eksempel på ingen merkbar forbedring, og ett eksempel (med tvilsom forsøksmetodikk) fra ett hus der man målte en bedring og hvor man ikke tror at all bedringen skyldtes naturlig tørking.
Dette gir ikke grunnlag for så ekstreme påstander som man finner på nettsidene til EPS.
Vedr Lectros og EPS: Tidligere i samme, denne, tråden står forskjellen, skrevet av andre enn oss, etter at du kom med ditt innlegg igår 17.40.
Det var en litt ullen referanse, men det kan vanskelig være til noen andre enn Karsten som skriver:
Så vidt jeg skjønner fra nettsiden til EPS systems er det de bruker aktiv elektroosmose, i motsetning til Lectros som bruker passiv elektroosmose (dette går nok i retning ønskekvist/sukkerpiller). Å sette likhetstegn mellom ønskekvist og aktiv elektroosmose er å ta litt hardt i.
Hvordan Karsten kommer fram til at Lectros selger et "passivt" system vet jeg ikke. I settet fra Lectros inngår et jordspyd som skal monteres utenfor muren, akkurat som hos EPS. Ifølge flere kilder er det nettopp jordspydet som utgjør forskjellen mellom "aktiv" og "passiv" elektroosmose. Lectros selger derfor et "aktivt" system, i likhet med EPS.
Hvorfor påpeker ikke EPS-System denne feilen? Refererer man til hva noen har skrevet i forsøk på å støtte egne argumenter, så bør man vel si ifra om at det man refererer til er feil?
Hvorfor gir ikke EPS-System selv noen forklaring på hva som er forskjellen mellom EPS og systemet fra Lectros? Det må da vel være mulig å fortelle om EN forskjell mellom systemet til EPS og systemet fra Lectros, spesielt tatt i betraktning at systemet til EPS koster mer enn 10 ganger så mye som systemet fra Lectros?
At systemet fra Lectros går i retning ønskekvist/sukkerpiller er Karsten og jeg enige om. Derfor blir jeg stadig mer spent på en forklaring på hva som er forskjellen mellom systemet fra Lectros og systemet fra EPS.
Du fikk med deg det siste programmet også som omhandlet hvordan hver sak hadde gått videre? Der fikk vi positiv omtale. :)
Nei, det programmet av Bygg og Bedrag så jeg ikke. Kanskje du kan fortelle litt mer om hva denne positive omtalen bestod i? Kan det tenkes at EPS etter den knusende omtalen i det første programmet snudde fullstendig og betalte tilbake pengene som var blitt betalt for et system som ikke kunne funke? I så fall, betyr det at å få inn et TV-team fra Bygg og Bedrag er nødvendig for å få EPS til å innfri garantien?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Når vi legger ut dokumentasjon fra Byggforsk så er ikke det bra nok. Da skal man ta ting med klype salt. DA er plutselig ikke rapportene gode nok??!
Hvordan EPS fungerer og hvordan LECTROS fungerer har begge på sine hjemmesider beskrevet ganske bra. At de fungerer forskjellig er hevet over enhver tvil. Foreslår at du selv leser, for uansett hva og hvem som skriver noe annet enn din mening så er du imot. Denne gangen får du muligheten til selv og skrive... Stikkord: Byggforsk har beskrevet den metoden som Lectros benytter som beheftet med stor ulempe. Ref mitt tidliger linker vedr Byggforsk.
Synd du ikke fikk med deg positive nyheter på TV, men vi kan forsikre deg om at det ikke hadde noe med penger å gjøre.
Når vi har skrevet "enkelte typer fuktprobelemer" henspeiler det på kapillært oppsug, saltutsalg, maling som bobler, murpuss som faller av.
EPS er konstruert for å stoppe/forhindre dette.
Mange tror fukt i kjeller er fukt.
Eldre kjellere har ikke utlufting, ventilasjon osv, dvs at det kan bli meget høy luftfuktighet. Har man da vaskerom/bad/peisestue i tillegg kan det være så fuktig at det "renner" av veggene, faktisk også vanndam midt på kjellergulvet.
Dette er kondens og har ingen ting med kapillært oppsug og gjøre.
Dette er et fuktproblem vårt system ikke er konstruert for å løse. Har du dette problemet må du finne en annen løsning.
Noen har også kloakk som kommer opp av sluk i kjeller, dette kan vi ikke løse.
Derfor: "ved enkelte fuktproblemer"
Hei ATWindsor:
Byggforsk skriver også fordel ved EPS:
aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann
Hvis det ene ikke virker og det andre kan virke.... kan metoden da være bedre i mange tilfeller?
Nei, det trenger den ikke å være, for det første er det en formulering som jeg ville tolket som at det kan være ett supplement, ikke at det er en bedre helhetsløsning. Ellers er det kun en opplisting av når det kan være aktuelt å vurdere ett slikt system. Jeg er ikke like kritisk som KarstenBeate til elektroosmose, jeg kan se at metoden har potensial i enkelte situasjoner (selv om jeg mener kostnaden er ganske drøy for hva man får jeg også), men jeg vil si det er ganske drøyt å late som denne Sintef-publikasjonen gir noen støtte til systemet, jeg har lest igjennom hele, og konklusjonen er klar, de klarte ikke å finne ett fnugg av effekt, og det skrytes ikke akkurat av metodens effekt, den avvises ikke totalt, men det er omtrent alt som er positivt om EPS i rapporten. Jeg har sett dere stadig svært selektivt siterer denne rapporten på en måte som i mine øyne i svært liten grad henger sammen med det overordnede bildet som tegnes i den.
Her er side 17 i rapporten til Byggforsk.
Ordet "KAN" er vel det ordet som går mest igjen uansett metode.
Ordet "VANLIGVIS" er også et ord som går igjen.
Elektroosmosesystemet Lectros og elektroosmosesystemet EPS ligner ekstremt mye på hverandre fra utsiden:
⋅ Begge systemene har en boks med lysdioder
⋅ Begge systemene kobles til et en mur med ledning og platinaelektroder
⋅ Begge systemene har et jordspyd utenfor muren
⋅ Begge systemene påstås å bruke elektroosmose
⋅ Begge systemene selges basert på noen utrolige påstander om hvor effektive de skal være
For en vanlig person vil det være svært vanskelig å skjønne at det er noen særlig forskjell mellom systemene.
Du kan kanskje opplyse oss om hvilken forskjell som finnes mellom disse to systemene?
Jeg skjønner jo at det er ønskelig å skape et inntrykk av det er en forskjell, siden Lectros er et sterkt latterliggjort system og det ikke finnes særlig gode grunner til å tro at det virker. Så da må det jo være i EPS sin interesse i å beskrive forskjellene mellom systemene, slik at vi ikke blir sittende igjen med inntrykket av at EPS er en svindel.
Videre så koster jo Lectros under en tiendedel av systemet deres, så da vil det jo være i deres interesse å fortelle om fordelene med deres system, ellers risikerer dere at alle som tror på elektroosmose velger Lectros i stedet for EPS.
Selger man en teknologisk løsning bør man være i stand til å forklare hva som er forskjellen mellom teknologien som er brukt og lignende, mye mer utbredt "teknologi" som er sludder og svindel.
I en forskningsrapport skal man beskrive hypotesene man ønsker og undersøke, man skal gjøre noe, ofte eksperimenter eller litteraturundersøkelser, for å finne ut om hypotesene har noe for seg, og man skal vurdere resultatene og komme med en konklusjon. Når det står at elektroosmose kan eventuelt tenkes å virke, så er det i delen som beskriver hypotesene. Referanse du viser til er i delen som beskriver hypotesene. Så har SINTEF gjort to forsøk der de har prøvd å undersøke om hypotesene har noe for seg. Det ene forsøket var full fiasko, så det går de kjapt forbi, det andre resulterte i mange måleverdier. Og måleverdiene viste ingen som helst støtte til hypotesen om at elektroosmose slik det leveres fra dere virker.
Når det står at metoden kan virke, er det altså bare i delen der SINTEF presenterer hypotesene dere har kommet med. Å bruke dette til å påstå at SINTEF er kommet til at metoden funker smaker av svindel. SINTEF er klare på at de ikke fikk metoden til å funke.
Elektroosmose har vært "brukt" ihvertfall i 40 år for å "utbedre" fuktproblemer i kjellere. Da er det rart at det skal være så forbasket vanskelig å finne fram til forskning som viser at metoden fungerer. Hvis det beste elektroosmosefolket kan komme med er selektiv, merkelig tolkning av ordet "kan" i en rapport som beskriver et tilfelle der elektroosmose ikke virker, da er det sørgelig dårlig belegg for metoden.
Det er interessant at metoden omtales oftere i programmer av typen Bygg og Bedrag enn i programmer som gir anbefalinger om hvordan man bør bygge.
Det er interessant at i løpet av minst 40 år er det en så forsvinnende liten del av byggebransjen som anbefaler metoden deres, og de "fagfolkene" som anbefaler den har vanligvis stor økonomisk interesse av å gjøre det.
Det er interessant at en boks hvor innmaten koster rundt en femtilapp lar seg selge for det tusendobbelte uten at det er god grunn til å tro at boksen virker. Det er et påslag på 100 000 prosent. Det er langt hinsides det seriøse.
Her finner vi igjen to utspekulerte grep.
1) Når hele bransjen har et så utrolig dårlig rykte, med så mange TV-programmer som latterliggjør metoden, så mange fysikere som forgjeves spør hvorfor metoden skal virke, så gigantisk mangel på enkel og grei forskning som kan vise at metoden virker, og så videre, så er det selvsagt viktig for elektroosmoseselskapen å distansere seg fra elektroosmoseselskapene som beviselig driver med svindel.
2) Alle "fallgrubene" det refereres til passer godt sammen med "garantien" dere gir. Når en kunde kommer og vil ha pengene tilbake finnes det godt med grunner til å påstå at det var et eller annet spesielt med tilfellet til akkurat den kunden, og at garantien derfor ikke gjelder. Slik vi så på Bygg og Bedrag, og slik vi så i innlegget fra kunden som virket mest reell her på forumet.
Hvorfor kan dere ikke legge fram godt belegg for at metoden virker? Hvis dere har rent mel i posen må dere da kunne finne fram til noe bedre enn SINTEF-rapporten der SINTEF/Byggforsk ikke fikk metoden til å virke?
Ser du gjentar ordet vanligvis:
"Tar problemet ved roten og er vanligvis den sikreste metoden når fukten kommer utenfra"
Som tidligere skrevet; Vanligvis og kan er ord som går igjen i rapporten.
De, Byggforsk, tør ikke eller kan ikke si ; den eller den løsningen er best.
Til KarstenBeate:
Se vedlegg, Byggforsk fikk i oppdrag over mange år.
Konklusjonen kan du trekke.
Vedr Lectros og EPS: Tidligere i samme, denne, tråden står forskjellen, skrevet av andre enn oss, etter at du kom med ditt innlegg igår 17.40.
Vedr Bygg og Bedrag;
Kloakk som kommer opp av gulvet/sluket, kan ikke vi garantere. Ikke mulig for noen!
Du fikk med deg det siste programmet også som omhandlet hvordan hver sak hadde gått videre? Der fikk vi positiv omtale.
Byggforsk 1999 - 2006.pdf
Nå har jeg ikke norsk som morsmål men ut ifra språkfølelsen min hadde jeg sagt at "vanligvis" er antydning til en høyere sannsynlighet enn "kan".
Oppkonstruert eksempel: Vanligvis taper du penger når du spiller lotto men du kan ha flaks...
Men du skjønner poenget, ingen av de forskjellige alternativene som Byggforsk hadde med i sin utredning er en 100% løsning
Takk, dette var et bittelite skritt i riktig retning. Linken du la ved viser til målingene i det samme huset i Fredrikstad som jeg har referert til tidligere.
Konklusjonen etter målingene der er positive. Sitat:
(Nå skal man være forsiktig med å ta grafene i rapporten alt for alvorlig. Det går fram at måleprobene har endret seg. Ved oppstart viste de 3 prosentpoeng for mye, ved avslutning viste de 5 prosentpoeng for lite fuktighet, så selv en vegg uten endringer ville gitt grafer med resultater som ville vise at elektroosmose "virker". )
Så nå er det altså lagt fram ett tilfelle hvor Byggforsk tror at ikke all endring i fukt skyldes naturlig tørking.
Dette er ikke akkurat noe dobbeltblindt forsøk, så man skal være forsiktig med å trekke noen konklusjon av dette.
Før-tilstanden var dårlig dokumentert. Det var ikke gjort en serie med målinger over tid som viste om man hadde en stabil før-tilstand. Dermed er det tvilsomt å sammenligne før-tilstanden med etter-tilstanden, hvilket jo må være hele poenget med undersøkelsen.
I den rapporten det ble linket til var det ikke dokumentert om det var gjort noe annet som kunne ha innvirkning på fuktighet. Det stod for eksempel ikke noe om at lokalet var avlåst, om et vindu ble åpnet, eller lignende. Dette er enda en grunn til å være litt varsom med å trekke konklusjoner.
Ett tilfelle er ikke akkurat noe godt bevis - noen fuktige kjellere blir etterhvert bedre, noen blir dårligere, og noen forandrer seg ikke særlig. At en person blir bedre av forkjølelsen sin etter å ha spist leverpostei er ikke et bevis for at leverpostei hjelper mot forkjølelse. Man kan ikke trekke noen bastante konklusjoner basert på måling fra ett hus alene.
Så av de tilfellene SINTEF har vært involvert, har vi nå en full fiasko under forsøket, et eksempel på ingen merkbar forbedring, og ett eksempel (med tvilsom forsøksmetodikk) fra ett hus der man målte en bedring og hvor man ikke tror at all bedringen skyldtes naturlig tørking.
Dette gir ikke grunnlag for så ekstreme påstander som man finner på nettsidene til EPS.
Det var en litt ullen referanse, men det kan vanskelig være til noen andre enn Karsten som skriver:
Hvordan Karsten kommer fram til at Lectros selger et "passivt" system vet jeg ikke. I settet fra Lectros inngår et jordspyd som skal monteres utenfor muren, akkurat som hos EPS. Ifølge flere kilder er det nettopp jordspydet som utgjør forskjellen mellom "aktiv" og "passiv" elektroosmose. Lectros selger derfor et "aktivt" system, i likhet med EPS.
Hvorfor påpeker ikke EPS-System denne feilen? Refererer man til hva noen har skrevet i forsøk på å støtte egne argumenter, så bør man vel si ifra om at det man refererer til er feil?
Hvorfor gir ikke EPS-System selv noen forklaring på hva som er forskjellen mellom EPS og systemet fra Lectros? Det må da vel være mulig å fortelle om EN forskjell mellom systemet til EPS og systemet fra Lectros, spesielt tatt i betraktning at systemet til EPS koster mer enn 10 ganger så mye som systemet fra Lectros?
At systemet fra Lectros går i retning ønskekvist/sukkerpiller er Karsten og jeg enige om. Derfor blir jeg stadig mer spent på en forklaring på hva som er forskjellen mellom systemet fra Lectros og systemet fra EPS.
Nei, det programmet av Bygg og Bedrag så jeg ikke. Kanskje du kan fortelle litt mer om hva denne positive omtalen bestod i? Kan det tenkes at EPS etter den knusende omtalen i det første programmet snudde fullstendig og betalte tilbake pengene som var blitt betalt for et system som ikke kunne funke? I så fall, betyr det at å få inn et TV-team fra Bygg og Bedrag er nødvendig for å få EPS til å innfri garantien?
Når vi legger ut dokumentasjon fra Byggforsk så er ikke det bra nok. Da skal man ta ting med klype salt.
DA er plutselig ikke rapportene gode nok??!
Hvordan EPS fungerer og hvordan LECTROS fungerer har begge på sine hjemmesider beskrevet ganske bra.
At de fungerer forskjellig er hevet over enhver tvil.
Foreslår at du selv leser, for uansett hva og hvem som skriver noe annet enn din mening så er du imot.
Denne gangen får du muligheten til selv og skrive...
Stikkord: Byggforsk har beskrevet den metoden som Lectros benytter som beheftet med stor ulempe.
Ref mitt tidliger linker vedr Byggforsk.
Synd du ikke fikk med deg positive nyheter på TV, men vi kan forsikre deg om at det ikke hadde noe med penger å gjøre.