26,584
94
0
Ektepakt : Hvordan skal man få det rettferdig ved husbygging?
245
Karmøy
0
Jeg begynte planleggingen av huset mitt for over to år siden. Jeg hadde da tomt og skrev kontrakt med byggefirma i juni 2008.
Jeg tok høyde for veldig mye egeninnsats og har estimert egeninnsatsen til ca 500 000,-. I dag er huset ferdig og jeg sitter med en gjeld på ca 2.300.000,-. Jeg har ikke fått noen verditakst på huset ennå, men vil tippe på at det ligger på rett under 3 mill.
Underveis i byggeprossessen snek det seg inn en såkalt "bedre halvdel". Vi har nå vært uformelle samboere i leid leilighet i litt over ett år og har nå flyttet inn i mitt hus og venter vårt første barn. Vi vil da registrere oss som samboere, men jeg er veldig usikker på hvordan vi skal gå fram for at dette skal bli mest mulig rettferdig for begge parter. Jeg har tross alt lagt utrolig mye arbeid ned i dette huset, hennes bidrag er såpass små at det knapt kan regnes som egeninnsats. Om vi i teorien deler gjelden i to så vil jo det si at hun eier halve boligen, noe som igjen vil si at jeg har gitt henne halvparten av summen som egeninnsatsen min er verdt. For all del, ting skal være rettferdig men jeg driver ikke ren velferd. Om ting skulle skjære seg så vil jo jeg automatisk miste halvparten av min egeninnsats, noe jeg synes er veldig urettferdig.
Hvordan går man fram for å forhandle fram en avtale som er rettferdig for begge to? Hun er jo interessert i å være med på verdistigningen på huset, mens jeg er interessert i å få prissatt egeninnsatsen min. Hvem snakker man med, advokat, bank?
Takker for tips.
Jeg tok høyde for veldig mye egeninnsats og har estimert egeninnsatsen til ca 500 000,-. I dag er huset ferdig og jeg sitter med en gjeld på ca 2.300.000,-. Jeg har ikke fått noen verditakst på huset ennå, men vil tippe på at det ligger på rett under 3 mill.
Underveis i byggeprossessen snek det seg inn en såkalt "bedre halvdel". Vi har nå vært uformelle samboere i leid leilighet i litt over ett år og har nå flyttet inn i mitt hus og venter vårt første barn. Vi vil da registrere oss som samboere, men jeg er veldig usikker på hvordan vi skal gå fram for at dette skal bli mest mulig rettferdig for begge parter. Jeg har tross alt lagt utrolig mye arbeid ned i dette huset, hennes bidrag er såpass små at det knapt kan regnes som egeninnsats. Om vi i teorien deler gjelden i to så vil jo det si at hun eier halve boligen, noe som igjen vil si at jeg har gitt henne halvparten av summen som egeninnsatsen min er verdt. For all del, ting skal være rettferdig men jeg driver ikke ren velferd. Om ting skulle skjære seg så vil jo jeg automatisk miste halvparten av min egeninnsats, noe jeg synes er veldig urettferdig.
Hvordan går man fram for å forhandle fram en avtale som er rettferdig for begge to? Hun er jo interessert i å være med på verdistigningen på huset, mens jeg er interessert i å få prissatt egeninnsatsen min. Hvem snakker man med, advokat, bank?
Takker for tips.
Særavtale er jo tingen, da kommer ting på plass.
Rent personlig (selv om du ikke har bedt om min personlige mening) må jeg si det virker litt skrullete, men jeg vet jo lite om forholdet deres og skal ikke dømme noen.
Hvis man skal følge den tråden videre, blir det vel sånn at dere må holde orden på inntekten hver for seg. Vil jo sikkert ikke bli lagt like mye penger i boet fra den som tjener minst. Skal dere da eventuell ha en avtale som tar høyde for at den som har tjent minst opp gjennom årene, også skal bli avkortet ved et eventuelt oppgjør?
Det jeg vil anbefale dere er å få en skriftelig takst på huset av en takstmann eller megler. Det er denne verdien som blir grunnlaget for hvor mye hun må betale for å kjøpe seg inn med 50%. Hva du har kjøpt huset for og hvor mye du har i lån har ikke noe å si. Det er boligens nåverdi som teller.
Hvis en av dere er uenige om taksten er riktig er det bare å få flere takster og ta et gjennomsnitt. En skriftelig takst koster ca 1500-3000kr. Eventuelt kan man få en skriftelig og et par muntelige fra meglere som gir gratis verdivurdering for å finne ut hvor man ligger prismessig.
Det er lurt av deg å tenke gjennom dette så tidlig som mulig. Sørg også for en skikkelig skriftelig samboeravtale som beskriver alle større eiendeler og hvordan lån og utgifter blir fordelt. En slik avtale koster en times arbeid og kan spare uker eller måneder med frustrasjon hvis tig skulle gå åt skogen.
Husk også å få med hva som skal gjøres med boligen ved brudd. Hvordan skal feks du kjøpe hennes 50% tilbake? Hvordan avgjøres verdien da, skal det skje med takst eller skal boligen legges ut for salg og du må by som alle andre?
Mye å tenke på ,men gjør det nå mens alt er rosenrødt.
Lykke til
http://www.byggebolig.no/index.php?topic=1895.msg17803#msg17803
Smart å formalisere ting, men er ikke 250 000,- peanøtter å mase om med tanke på at dere deler resten av gjelda, og viktigst av alt, har et felles barn på gang.
Om det skulle gå at skogen så vil de 250 000,- også gavne deres felles barn.
Det høres så alt for lite ut å bry seg med med mindre føttene er kalde allerede osv da....?
støtter at dere drar inn advokat ja. må jo være et must i dette tilfellet... ;)
for den såkalte bedre halvdelens skyld om ikke annet
Få satt verditakst på huset. Samboerkontrakt som fordeler verdiene, og som tar høyde for din egeninnsats. Gjensidig testamente kan være lurt :D
Kjøp noe romantisk til din samboer, gjerne noe som koster (den kan også føres opp i samboeravtalen, som eget vedlegg
Hva det hele handler om her er stiftingen av en familie, hun bærer fram barnet og derfor skal hun straffes økonomisk. jaja, slik har det alltid vært. Kvinnens bidrag i samfunnet har adri blitt værdsatt, ikke når det kommer til penger i alle fall.
Hva er det å bære frem et barn vært, ingenting, 250 tusen, 1 million. Kanskje hennes bidrag er mye større enn ditt når det kommer til stykket ;D
Jeg hadde aldri vurdert å begynne å skrive en avtale for å sikre meg verdier på nivå med noen månedslønner, hva slags fundament er det for et forhold. Den dagen et forhold ryker er i alle fall ikke tapet av noen månedslønner det som bør være bekymringen.
Hvordan skal dere leve? Spleise på maten, og m du tjener mest skal du ha råd til dyrere mat enn henne. Du kan kjøpe deg dyrere klær for du tjener mest. Og når det er ferietid tar du en tur til Thailand mens hun må være hjemme for hun har ikke råd, og barna må være hjemme siden mor ikke har råd til halvparten av billetten deres.
Ny her på forumet og har funnet flere tips, men dette var tråden som fikk meg til å registrere meg:)
Jeg og samboeren min har nettopp kjøpt oss hus til 3 mill, og jeg går inn i huset med egenkapital 500 000,- og jeg står for 1,5 mill i lån, hun for 1 mill. Dette er det vi begge har mulighet til å bidra med og vi har derfor fått dette i skjøtet med prosentdeling på henholdsvis 34% og 66%.
Vi har begge automatisk overføring hver måned til boligkonto for å dekke lån + faste utgifter og sparing 34/66. I tillegg har vi fast overføring til en matkonto som er delt 50/50 hvor vi har et eget minibankkort som brukes til ukehandling
Dette er en løsning vi begge er fortrolige med og vi har adri hatt noen videre diskusjon om økonomiske spørsmål. Vi har bodd sammen i 5 år og ingen av oss er vanskelige eller kjipe. Har den ene penger og den andre ikke betaler den som har. Årsaken til at vi vil ha dette ryddig er først og fremst for å bygge oss en pengebuffer på boligkontoen som vi har til fremtidige utgifter. Og for at vi skal slippe å ha en diskusjon om hva den andre bruker penger på osv.
Kommer an på om det er jente eller guttebarn det, Naff ;D
Men la nå den godeste FV få sikre sine verdier i fred. 250.000 kommer godt med når dama tar snørrungen med og flytter inn hos naboen, som forresten har 60" led flatskjerm.
BTW: 250.000 kr er for mange en aarsloenn etter skatt. Hvis det er for peanuts aa regne tjener dere jaggu bra.
Ikke fordi dere "planlegger" å gå fra hverandre, det er det jo ingen som gjør. Men tenk heller på ting som kan skje, men som vi helst ikke vil tenke på.
Jeg vet hva jeg ville gjort dersom jeg hadde bygd mitt eget hus, og dama kom i det siste strøk med maling var tørt. Mitt hus, min gjeld. Dersom økonomien tillater det. Daglige utgifter kan deles, og dama kan kjøpe en leilighet som leies ut dersom hun vil være med på pris stigen.
Nei, jeg er ikke mye gjerrig av meg. Men hvis man i stor grad har vært med å bygd sitt eget hus, så har man et spesielt forhold til det. Da er det ikke rettferdig at kona sitter igjen med et hus til en latterlig god pris et år senere. Folk skilles og det bør man kunne ta hensyn til uansett om det er solskinn akkurat nå.
Jeg har selv en dyr hobby og ved en slik ordning vil det ikke gå utover henne hvis jeg er litt overivrig, eller kommer over et skikkelig røverkjøp en måned. Og hun kan shoppe så mye klær hun vil uten at jeg trenger å bekymre meg
Jeg ville sett på markedsverdien på det tidspunktet dere ble enige om å dele boligen, og delt utifra den det.
I trådstarters tilfelle vill det jo kanskje være lurt om begge 2 finner ut av prisen/fordelingen sammen, siden hun kom inn midt i prosjektet og det er felles barn osv.
For min del er ~250.000 ganske så mye mere enn ett par mnd lønninger.. og absolutt verdt å ta med i en avtale.
FV - jeg håper det er greit jeg trekker ut noen av dine utsagn. Jeg skjønner godt at du vil beskytte pengene dine, men hva er et svangerskap og en barnefødsel verdt? Som Naff sier, samfunnet setter ingen verdi for oss på dette, men du og din samboer gjør det. Det finnes alt for mange mødre som tror de eier barnet etter et samlivsbrudd, og nekter far tilgang, eller saboterer etter beste evne. Jeg håper ikke din samboer er en slik kvinne. Og jeg tror du er en mann som kan sette deg ned med din samboer og komme til enighet - med eller uten advokat. Tillit, det vil komme alle til gode, nå og i fremtiden.
Og forresten, samboerkontrakt finner du på nett. Trenger ikke advokat for å gjøre en slik kontrakt gyldig.
I dag sto jeg opp med dattera mi så moren kunne sove litt lenger. Check på egeninnsatstavla på kjøleskapet. Det var vel verdt en femtilapp hvis forholdet ryker.
Jeg synes det er spesielt å starte et familieliv på den måten. Det som beskrives i det første innlegget er jo ikke en enighet mellom mann og kone om at dette er den beste løsningen. Det er TS sin greie, han driver ikke med veldedighet eller hva det var.
Hvis resten av livet skal foregå på samme måte må det virkelig bli komplisert, med mindre man har mitt og ditt i alt. For meg og alle i min stooore familie er det VÅRT. Men det er jo fritt frem å styre livet som man vil.
Men når ender det med mitt og ditt? Et godt poeng er jo et svangerskap med påfølgende fødsel. Jeg ble far for 1 år siden, og jeg kan med hånde på hjertet si at den jobben mor har i forhold til far er formidabel. Da snakker vi EGENINNSATS og offring av egen kroppsfasong!
Eller når dere skal rengjøre huset. Det blir vel et regnskap på hvem som har vaska mest kopper og asjetter da eller?
Jeg er sikkert spydig nå, men jeg gjentar meg selv igjen, dette er skrullete. Med mindre det er en god enighet at sånn skal livet være, som det er for noen. Da er det jo helt greit. Men å føre et regnskap på egeninnsats, jeg må le.
Dette er vel heller en trygghet for at man ved et brudd fortsatt kan samarbeide uten bitterhet fra den ene parten. Bedre for den som har lagt i arbeid/penger, tipper det ikke er et problem for den parten som er kommet inn et bo som er påbegynt, får trossalt en bolig som er tilsvarende bedre enn det man kunne kjøpt fra scratch. Og mye bedre for eventuelle barn ved et brudd.
Dette er arbeidsinnsats/penger som er investert før nye samboeren trådde inn.
Hvis det var slik at ene parten var hjemme med barn mens den andre la inn egeninnsats så mener jeg det bør deles 50/50. For meg en stor forskjell.
Men jeg respekterer at man kan ha forskjellig syn på dette. Det viktigste er at man er enige om dette og at ikke begge antar, til det er for sent.
Her var det mye merkelige innlegg gitt.
Den som har opplevd samlivsbrudd med barn innvolvert kan skrive under på at å måtte krangle økonomisk i tillegg til alt det andre er noe du IKKE vil.
Om du kaller det egeninnsats eller hva du nå vil spiller mindre rolle. Få huset taksert og sett dette opp som din "inngangskapital"
At enkelte her begynner å dra inn at "hun har gitt deg ett barn" er jo bare tullete, et barn er noe dere får sammens og ingen har gitt mer eller mindre der. At mor er den som faktisk må bære det fram er vel noe bl.a kvinnegruppen Ottar og SV har i sitt handlingsprogram at her skal far få ta halve byrden og ta halve svangerskapet...
Nei, hold orden i regnskapet du og beskytt det som er ditt på papiret, men lev som om det er felles. Lever dere sammen for evig tid så vil dette uansett ikke være noe problem for noen parter hvem som eier hva. Men når mor og barn forsvinner med både ungen, bilen og huset og du må betale både rettsaker, barnebidrag reiser osv... da er det greit å ha litt å ta av og ihvertfall et hus du kan finne roen i...
Lykke til
Prinsippet er det samme. Man verdsetter innsats i penger. Om det er før eller etter forholdet startet ser hvertfall ikke jeg den store forskjellen på når:
han har jobbet som en gud på huset sitt, men gir nå fullstendig f*# og overlater alt av barnepass og husarbeid til dama. Sitter og glor på tv fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Kona sliter med å vaske klær, hente unga på trening, lage mat etc etc. I løpet av 10 år kanskje det utgjør akkurat like mye "egeninnsats" som han har lagt i huset sitt og mer til. (Eksempelet er ikke ment for trådstart, slik at det ikke er grunn til å føle seg støtt)
Hva sitter hun igjen for sin ekstra egeninnsats de siste 10 årene mot hans sofasliting?
Hva er egentlig forskjellen?
Er vel ingen om har ment at "gaven" kvinnen har gitt mannen er verdt noe i seg selv. Det er vel heller ikke selve akten, hvem som gjorde jobben under befruktningen. Det er vel snakk om det faktum at man måler sin innsats i penger, så hvorfor ikke måle kvinnens innsats på andre områder enn oppussing og spikring?
Spør du meg så er det større grunn til å sammenligne innsatsen under forholdet enn før.
Hvor mange prosent gjelder dette? 102% av alle menn? Eller bare 99%?
Normale mennesker deler på oppgavene. Jeg snakker ikke om et hus der mannen bruker litt tid på å legge parkett og male. Jeg snakker om å nesten bygge sitt eget hus, og deretter kommer dama når huset ferdigstilles.
Evt barnepass under egeninnsats er like mye verdt som selve egeninnsatsen, slike ting er ikke noe å diskutere.
Søkt problemstilling, men hvis de blir enige om at disse 250 000,- skal dekke alt husarbeid og barnepass i 10 år framover, så er det deres valg. Da eier de huset 50/50 etter 10 år.
Jeg fikk bare ikke helt følelsen av det når jeg lete trådstarters innlegg, men kan jo ta feil.
som nevnt før... her er mye rart
Syns det er rettferdig at det du tar med inn i ett forhold er "ditt" og det hun tar med inn er "sitt" derfor trenger du en takst av huset nå.
Det dere skaper i tiden framover må dere dele.
Men for å gi et tips så er det noe som heter særeie, slik saken fremstilles er huset noe som har vært hans prosjekt ene og alene rent økonomisk og da kan særeie høres fornuftig ut. Hans tidligere uformelle, nå formelle samboer ikke bare kan komme og "skumme fløten" av hans innsats.
Du skal ved et brudd uansett ha oppgjør lik taksten for huset slik den står i dag, og når dere bryter om tja 5 år, så skal overskytende takst deles på 2.
Sørg bare for å ta vare på evt kvitteringer for hvem som kjøper hva av ting til familien.
Men, og det er et stort "men": For å dra økonomi og "mitt-ditt holdningen" ytterligere:
Hvis huset blir smakfullt innredet og dette i stor grad kan tilskrives kona/samboeren så må du nok få en takstmann til å verdsette denne gode smaks påvirkning på ny takst om 5 år slik at hun får en kanskje større prosentvis andel av verdiøkning på huset ut over det som er dagens takst. Du kan jo ikke bare skumme fløten av hennes gode smak og innredningsvalg...
Skulle derimot det være din gode smak som har styrt innredningen må jo selvsagt dette tilfalle deg ift en økt takst ut over normalt vedlikehold.
Interiørpsykologer kan helt sikkert bidra til å verdsette slik innsats :D
Forslag 2: Hun tar opp et lån på 250 000,- betaler dette ekstra ned på huslånet ditt, case closed og dere starter på nytt fra og med i dag.
;)
Forslag 3: Start vpå nytt, selg huset og dere bygger nytt sammen. Ekstremt, men samtidig logisk?
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Hva er så rart?
Nei, hvorfor det? Det er sludder det du sier. Han må slettes ikke dele, selv om mange gjør det. Samboere har en helt annen rettsstilling ved brudd.
Dette handler om verdier, og ikke bare materielle verdier.
Tornaldo setter kanskje ting på spissen, men han får frem verdiene til ganske mange her inne.
Jeg skjønner godt at FV vil sikre seg. Som sagt, snakk med din samboer, og sett opp samboerkontrakt. Vær ærlig, si du vil sikre dine 250.000.
Det er ingen lov som sier at dere må ha felles økonomi selv etter at dere har flyttet sammen. Om du (eller henne) f.eks tjener atskillig mer, kan det LØNNE SEG å ikke ha det. Det er jo ikke rettferdig at en som har tatt lang utdannelse (=egeninnsats) og tjener mye mer enn sin samboer skal se pengene forsvinne i lommene på den andre ved samlivsbrudd. Det er jo ikke rettferdig.
FV her er link til en samboerkontrakt (har ikke sett på den, men regner med den er standard og kan endres til dine behov):
http://www.dinside.no/1025/samboerkontrakt
trådstarter har etter min mening et godt poeng som mange sikkert lurer på, men kanskje ikke alle tør spørre om.
Det rare er at vi alle, meg selv inkludert, lar følelser styre svarene og da blir diskusjonen morsom, inspirerende og rar.
Yesss, jeg er forutinntatt
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Kanskje ikke så rart det er så mange skilsmisser heller da?
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Haha! Jeg ventet på at en eller annen ville komme med slike tall.. Godt jobba Smokey! FV er 23 år, har funnet dama han vil tilbringe livet med, gjort henne gravid, lånt flere millioner i banken, og så kommer du med skilsmissestatestikk!! Priceless!
FV, hold deg unna denne tråden, hva enn du gjør - fra nå av blir det stygt ;D
Jeg sitter klar med popcorn og cola her jeg
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Tungt og begynne på nytt .
Det er da nok eksempler på at bagateller har endt i samlivsbrudd .
*Ubetydelig* lite, omregnet litt penger. Hva svangerskapet konkret er verdt kan man finne ut ved å søke etter surrogatmødre.
Det som koster penger, er selve oppdragelsen (rundt 55'000NOK/år, fordelt på 18 år for et gjennomsnittlig barn).
Det lureste man kan gjøre er faktisk å sikre verdiene man eier før man kommer inn i et samboerforhold (være det giftemål eller ej). Vurderingen er hva som danner "verdi" er naturligvis opp til hver enkel, men fra gjennomsnittlig årslønn (og iofs mine inntekter) er det snakk om betydelige beløp her. Jeg kan ikke annet enn å tilslutte meg til advokatanbefalinene.
Tillitt har ingenting med saken å gjøre. Og man kan potensielt angre bittert når den *andre* personen bryter denne tillitten, og man inngår et veldig lett målbart økonomisk tap.
Heh. Hadde ikke noen jeg kjenner tatt seg tid til å prate med advokat (og i flere runder) nettopp for å sikre verdiene, ville en familie nå hatt et 6-siffret beløp mindre å rutte med.
Alle de lure tingene er allerede blitt sagt -- prat med samboeren om hva som begge er enige i er rettferdig, få en advokat (og muligens to for kvalitetskontroll) til å lage samboerkontrakten, gjensidig testament og forsikring. Deretter lev lykkelig.
man sitter da ikke med beina på bar bakke, men man har delt 50/50 mellom sin livsledsager og sine evt barn.
Jeg lever så absolutt ikke i en rosenrød idyll. Tvertom, 13 års ekteskap er beinhard jobbing med seg selv, sin partner og sitt forhold, særlig når man har små barn og begge skal ha karriere.
jeg våger å komme med en påstand at det er alt for lite vilje og kanskje evne til å jobbe knallhardt for forholdet som fører til at 50% av inngåtte ekteskap i 2010 går i vasken...hehehe, kjør debatt!
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Siden jeg føler at du treffer med spikeren i hodet mitt med den kommentaren, så må jeg si meg sterkt uenig.
Fjols er man hvis man overhode ikke tenker på hva man skal gjøre med livet, hvordan man skal forsørge familien, men bare lar ting skure og gå, og la ekteskapet gå ad undas. Selv om det siste i seg selv ikke gjør en til fjols.
Jeg giftet meg for noen år siden, med ei som ikke eide all verden. Ingenting faktisk. Jeg er så heldig at jeg har en sunn økonomi og spart penger opp gjennom. Jobber i staten, så er ingen store lønninger som kommer inn på kontoen hver mnd.
Vi skal bygge hus på en tomt som i aller høyeste grad er min. Tar opp felles lån, slik at vi da vil eie 50% hver av huset. Jeg har tenkt på, men det har aldri vært aktuelt å dele opp i mitt og ditt her.
Hver måned sender vi et firesifret beløp for å hjelpe hennes familie i utlandet, og minimum halvparten av dette er mine opptjente og skattebetalte penger. Jeg fører ikke noe regnskap for disse, for meg ville det vært tåpelig og helt mot mine verdier. Kona mi er verdens snilleste, og jeg vet at hvis situasjonen hadde vært omvendt, ville hun gjort akkurat det samme.
Men som sagt mange ganger før, dette er jo opp til hvert enkelt par å finne den beste løsningen for de,.
Jeg venter i spenning på når tråstarter returnerer og oppklarer dette. Er sikkert en del misforståelser ute og går
Oi, seier nå eg. Eg syns det er.....for å seie det rett ut, skikkelig teit.
Eg veit at min mann ØNSKER at alt skal delast likt ved eit brudd, sjølv om han har bidratt mest økonomisk til sjuande og sist (eg brødfødde han i nokre år først). Vi har to barn, og dei skal ha det bra enten dei er hos meg eller han. Og forøvrig har eg har bore dei fram, har født dei (og eg kan love at den torturen kan ikkje settast pengeverdi på), eg tok nattevåk slik at han som gjekk på jobb fekk sove, eg har også gjort meir husarbeid, fordi han har jobba mykje overtid, etc etc. Han har også hatt langt større grad høve til å gjere karriere enn meg. Korleis kan ein sette pengeverdi på dette da? Eigeninnsats på hus KAN faktisk stemplast med ein pengeverdi, fordi det inngår i søknad om lån til ein bank. Eg syns likevel ikkje det er riktig å ta det med i det store bildet. Å drive Familie AS er eit arbeidsfellesskap der enkelte ting har ein konkret pengeverdi, men andre ikkje. Det er umulig å føre rekneskap på dette. Det er klart at store konkrete verdiar som ein tar med seg inn i eit parnerskap kan vere lurt å ha avtale på, men altså ikkje eigeninnsatsen.
Syns eg da. ::)
Kona må jo hyre inn håndverkarar ho da.
FV har nok svettet like mye i egeninnsats som samboeren kommer til å gjøre på fødestua.. ;D Og han kommer nok til å svette enda mer om samboeren hans leser dette - eller kanskje ikke.
Uansett, Kjersti - det du sier er veldig bra, det gir et helt annet perspektiv. Tenk dersom FV hadde lagt ut problemstillingen sin i et såkalt "kvinneforum" - hadde han fått samme svar som her inne? Neppe. Dette er et mannsdominert forum med tilhørende verdier, og både spørsmål og svar er i grunnen verdispørsmål. Verdien av hennes svangerskap og kommende fødsel er ikke målbar i kroner og øre, likevel - eller nettopp derfor - er det mange som oppfordrer FV til å sikre sine 250.000. FV er redd for å miste disse pengene ved et fremtidig brudd. Han føler at det ikke er rettferdig. Rettferdig? Det er litt av en verden vi lever i. FV, jeg anbefaler deg å lese posten til byggebob, der han snakker om beinhard jobbing, og ikke minst å snakke om dette med samboeren din. Du spør på et byggeforum og du får svar som forventet: "Sørg for at moren til barnet ditt ikke får mer enn hun har krav på, skaff advokat så fort som mulig." Dette handler om deg FV, dine verdier, hvem du er og hvem du vil være i forhold til deg selv og din samboer og deres barn. Deg og dine verdier, du må gjøre det som er rett for deg og din rettferdighet.
Ville det ha vært like "teit", dersom OP valgte å jobbe overtid og for ekstra pengene hyret inn håndverkere? Ikke det? Og forskjellen da var?
Det er beviselig usant. Fødselen og det å bære et barn til termin har man for lengst satt pengebeløp på (det gjør dog ikke erfaringen noe lettere). Videre er det også slik at i motsetning til økonomiske spørsmål er det å føde barn noe utelukkende kvinner kan gjøre.
Non sequitur. Hvorfor skal det være en forskjell mellom å ha jobbet overtid i sitt yrke for å betale noen andre for å utføre arbeid på huset, kontra å utføre det arbeidet selv? Hva om ens yrke er da faktisk håndverker -- dersom man jobber hos kunden i X timer og får Y kroner for det, skal det da føres som særeie før inngått partnerskap, men dersom man gjør eksakt den samme jobben i X timer på eget hus, skal man da ikke føre disse Y kronene som særeie?
Eg tenker om eigeninnsats som "det vi slapp å ta lån på". Eg tenker på dette som eit gode - noko ein var i stand til å gjere fordi ein hadde ein jobb som tillot det, ingen barn å følge opp, forkunnskaper nok, fritid nok etc. Dersom alle dei riktige forutsetningane ikkje var på plass kunne ein jo ikkje ha gjort denne eigeninnsatsen. Dei fleste gjer jo eigeninnsats fordi det er smart? Eller fordi dei har fagleg interesse av det, eller fordi dei syns det er gøy? Eller for å spare pengar som gjer at ein i det heile tatt er i stand til å bygge huset. Det er eit gode, som heilt klart fører til blå tommeltottar og sikkert blod og svette også. Men eg ser ikkje at det skal vere riktig at denne innsatsen, denne besparelsen i prosjektet, skal vere ein målbar verdi ovanfor den som ein skal dele huset med. Det kan eg verkeleg ikkje. Og eg kan umulig plukke dine argumenter frå kvarandre, fordi du argumenterer utelukkande ut frå økonomiske verdiar, og slik eg ser det vil eit hus dreie seg om meir enn det. Eg snakkar om pengane det aldri blei noko av, fordi ein av dei to i parforholdet gjorde ein viktig innsats for familien sitt hus. Og sjølv om ungen ikkje var født enda, så vil eg anta at trådstartar har bygd eit hus med plass til familieliv. Eller bygde han det med tanke på at han skulle bu aleine heile livet? Når han sto der og hamra; tenkte han at "dette skal jammen meg ei framtidig kone få betale for"?
Og så forstår eg at markedet for surrogatmødre er hett
Og joda, berre kvinner kan føde, men det betyr jo ikkje det er ingenting verdt? Og igjen snakkar eg ikkje om kroner og øre. Eg snakkar om innsats for familien og livet saman.
Guuu, eg fekk lyst til å linke til denne tråden frå dameforumet mitt....
Zotbar1234, er ikke dette en selvmotsigelse? Først sier du at en barnefødsel er økonomi, og så sier du at det ikke er det.
Siden du åpenbart kjenner tallene, kan du dele dem? Hva er verdien av en barnefødsel (i pengebeløp) i Norge? Tidligere i denne tråden sa du at beløpet var "ubetydelig lite" - men kan du vennligst være konkret. Jeg vil gjerne ha det i kroner og øre.
Edit: Ser at Kjersti kom meg i forkjøpet, men jeg vil fortsatt at du svarer, i kroner og øre.
Om ho gjekk gravid med han sitt born, og bidrog etter emne med husbygginga, kokte middag og vaska klede har ho i alle fall moralsk "krav" på 50 % av verdien på huset.
Om ho kom til "dekka bord", er det noko heilt anna, og ein bør då få takst som han får garantert ved eventuellt brot. Prisen på å gå med born i ettertid har lite med saka å gjere, for alt oss veit er det han som gjer alt av husarbeid, hagearbeid, pass av born etc.
Det som er sikkert, er at om ting skulle skjere seg, har du rikeleg nok å plagast med (fordeling av born, inventar etc) og du kjem garantert til å trenge kvar ei krone for å starte på nytt igjen. Har sjølv vore igjennom dette og veit kor surt det er.
Det er slettes ikke avgjørende. Det som er avgjørende er hvilken økonomisk avtale samboerparet inngår. Dette handler om hva FV og hans samboer synes er rimelig, og deretter hvordan de ordner økonomien. Mange vil synes at det er rimelig at han får mer ved et mulig fremtidig brudd, andre vil mene det motsatte. Uansett handler dette om FV og dama hans, og hvordan de skal organisere pengene sine. Ingen av oss kjenner detaljene, og det er heller ikke nødvendig. Selvfølgelig er det greit om FV beholder de 250.000 ved et brudd, dersom dama synes det er greit. De kan også kjøre separat økonomi. Hun tjener mer, hun beholder mer. Han vinner i Lotto, han beholder alt. Hun arver foreldrene sine, bruker noe av det på huset, og får dermed beholde en større verdi av huset ved brudd. Igjen, dette er opp til hva FV og dama synes er rimelig og rettferdig. Hva vi andre måtte mene spiller mindre rolle. Jeg mener at FV bør ta dette opp med dama, og om hun synes det er greit, så er saken avgjort. Om hun ikke synes det er greit, da er det på tide å lære seg dobbel bokføring ;D
Mao. du er enig i at det er en opplagt økonomisk målbar verdi.
Ser du at det å jobbe overtid for å betale noen for å gjøre jobben X på et hus i forkant av et partnerskap har en opplagt økonomisk verdi som en part innehar før det inngåtte partnerskapet? Hvis ja, så forstår jeg ikke hvofor du ikke ser at en helt ekvivalent handling (i form av egeninnsats av _en_ part) har den samme økonomiske verdien.
Ah, så det er kjernen til misforståelsen. Men da er jo saken veldig grei. Jeg antok at OP var interessert i den økonomiske siden av saken og det er også slik jeg tolket det. Videre er det også slik at et hus har et vesentlig økonomisk aspekt.
Hva om vi alle lar være å gjøre antagelser det ikke er belegg for i det opprinnelige innlegget og heller fokuserer på problemstillingen (som er en eller annen variant av særeie).
JFGI.
Tok 30 sekunder å finne -- 100'000NOK for hele svangerskapet og fødsel. I det tilfellet er det overhodet ikke tatt hensyn til at kvinnen som føder faktisk vil ha det barnet, men kun stiller kroppen sin til disposisjon. Det er altså snakk om en ren leieavtale, et opplagt overestimat ift et samboerskap. Jeg antar at prisen kan variere såvel opp som ned.
Det betyr at uansett hvor mye menn vil, kan de ikke føde et barn. Det samme kan ikke sies om håndverkerarbeid. Selv en 100% ufør person kan sørge for at det arbeidet blir gjort ved å betale andre. Jeg ser ingenting i veien med at et par bestemmer skjevfordeling som konvekvens av at kvinnen føder barn (all den tid fødselen påfører et målbart finansielt tap). På samme måte ser jeg overhodet ingen grunn til at OP skal gi avkall på verdien av hans egeninnsats i tillfellet partnerskapet skulle gå i oppløsning, eller måtte gjennom en rekke rettsinnstanser i en allerede vanskelig periode for å overbevise at han faktisk har investert betydelig mer i prosjektet. Dessverre er ikke alle skilsmisser dans på roser, og skilsmissestatistikken betyr bare en ting -- man begår en økonomisk sett idiotisk handling, dersom man ikke sørger for å sikre verdiene sine før inngåelse av partnerskap (som Eddie Murphy sa det -- "50%? Fifty percent?! No pussy is worth it).
Jeg prøver å svare på det OP lurte på. Men jeg tror budskapet kom fram (prat med samboer, advokat, samboerkontrakt/særeie).
Men eg kan jo glede meg over at eg har bidratt med 200 000,- i form av to små snylterar. Dei har så langt berre vore rein utgiftspost for oss også :-\
Dette er ikke et svar til meg regner jeg med? Dette er vel prisen for en surrogatmor i India eller tilsvarende lavkost land?
Zotbar - mener du virkelig at den økonomiske verdien for en barnefødsel i Norge er 100.000 kroner? Lar du en søkemotor sette sammen din virkelighetsoppfatning om hvilket pengebeløp en barnefødsel har? Det er nok ulike skruer og muttere på oss også ;D
Gjør det, men vent til vi andre har fått kjøpt inn mer Cola og popcorn!
Forøvrig så ser jeg at det kan være vanskelig å verdsette både egeninnsats og verdien av felles barn. Håper inderlig at det ikke blir nødvendig å gjøre det for oss. Selv om jeg har gjort størstedelen av egeninnsatsen på hus og garasje hadde det ikke vært mulig å gjort det uten oppbakking av servicefunksjonene i heimen.
Så her i huset eier vi minst 50% hver av både unger, hus og gjeld...
De vil forbli en ren utgiftspost fram til et godt stykke ut i yrkeskarrierer, når deres skattebidrag har kompensert for samfunnets (og deres) kostnader for å ha oppdratt dem.
Sludder. Økonomien er avhengig av barn. Samfunnet er avhengig av barn. Prøv å få regnestykket ditt til å gå opp uten dem ;D
Et lite øyeblikk, spiller det noen rolle _hvor_ surrogatmoren er leid inn? Jeg kjøper tyske og japanske verktøy, fordi de norske alternativene ikke finnes, og jeg kjøper dem i .uk, fordi det er billigere. Det er ikke dermed sagt at min egeninnsats med disse verktøy ikke skal kunne sammenlignes med hva det ville ha kostet å få håndverkere til å gjøre en tilsvarende jobb i Norge (surrogatmødre og verktøyhandel er langt mer mobile enn hus). Hvorfor skal man ikke betrakte surrogatmødre med samme utgangspunkt?
For det første, jeg er usikker på hvorvidt surrogatmødre er overhodet lovlig i Norge (dvs. at man kan inngå en kontrakt mellom 3 parter med de konsekvensene det måtte være). For det andre, som jeg alt skrev -- dette er et grovt overestimat, siden jeg snakket om ren leie av kroppen for å bære frem barnet. I en samboersituasjon er det ikke urimelig anta at begge partene ønsker barnet, og således må beløpet halveres.
Barnefødsel kan veldig lett settes pris på (både for foreldre og for samfunnet for øvrig). Søkemotor er et mulig verktøy, men biblioteket har sikkert noen passende tekster. Det er ingenting magisk ved det.
Jeg står fortsatt ved min opprinnelige anbefaling. Ej heller synes jeg at det er spesielt at OP ønsker å sikre 3'000'000 - 2'300'000 = 700'000 NOK og holde dem særskilt. Hva man mener er rettferdig fordeling vil en advokat kunne være behjelpelig med. Men slik jeg ser det sitter OP allerede på verdien som tilsvarer rundt 0.25 eller 0.2 av husets verdi, og det er økonomisk selvmord å ikke sørge for at dette beløpet (korrigert for verdistigning/inflasjon) holdes utenfor felleseiefordelingen, dersom forholdet skulle ta slutt. Hadde det være en Audi RS4, ville ikke det engang ha vært et spørsmål at det var rimelig å ha særeie på det. Om samboeren ønsker å holde sin økonomi helt utenfor huset og frasi seg alle rettighetene da, eller om vedkommende ønsker "å kjøpe seg inn" i lånet" er bare to mulige forslag. Det finnes garantert flere (og da juridisk holdbare).
Prøv å lese det jeg skriver. Samfunnet er avhengig av barn. Men de forblir en utgiftspost til et stykke ut i yrkeskarrieren, når verdien av det de skaper og betaler i skatt endelig har summert seg til over det det har kostet å oppdra dem. Økonomi 101.
Slik jeg ser det har ikke egeninnsatsen en døyt å si. Poenget er:
Han eier et hus (verdt muligens 3 mill iflg han selv). Han får seg dame (at hun er blitt gravid har heller ingen verdens ting med saken å gjøre) som ønsker å flytte inn. Han tenker fremover og vil gjerne at ting skal være rettferdig for begge parter og ønsker råd her. Kan ikke se noe mer rettferdig svar på spørsmålet enn å la samboeren kjøpe seg inn i huset med 1/2 parten av det det er verdt idag.
Jeg er helt enig i det du skriver, når man har felles barn og har vært sammen en del år så flyter alt normalt sett sammen, man har stort sett bidrat likt enten det er penger eller husvask osv.
Men jeg mener fortsatt TS bør sikre verdien av egeninnsatsen.Dette er jo ting som stort sett er gjort før de ble sammen(så vidt jeg har skjønt)
Det vill jo (litt avhengig av hvordan de løser det)først bli aktuelt ved ett brudd, og da vil det være surt å først ha gjort jobben også måtte betale for verdien av jobben etterpå om han skal beholde huset.(dette kan jo teoretisk skje dagen etter avtalen er skrevet...)
Lykke til
Vi har bidratt med 600.000,- i form av seks døtre ;D men om de har kostet penger har vi fått igjen for hver eneste krone i mangfold.
Det som går igjen i denne tråden er masse mannssjåvinistiske gammelmannsholdninger så jeg vrir meg i innvollene.
Kvinnen gis ansvar for reproduksjonen, barnefødsler, mens mannen tar seg av produksjonen. Disse to er helt avhengige av hverandre og den ene fungerer svært dårlig uten den andre.
Men likevel klarer menn gjennom samfunnets patriarki å verdsette produksjonsarbeidet til en mye høyere verdi enn reproduksjonsarbeidet.
Se på middelhavslandene hvor det har gått så langt at kvinnene nesten ikke får barn, Hellas, Sør-Italia, Spania og Portugal. Disse landene har en fødselsrate på rundt 1 og vil om 40-50år bukke under som samfunn på grunn av dette.( ipraksis kan en anta de vil være muslimske om 50 år grunnet innvandring fra muslimske land)
Hadde jeg vært kvinne og en mann hadde sagt at siden han jobbet på huset mens jeg bare gikk gravid med hans barn og orndet i huset og laget mat og vasket klær, så ville han ha avtale på at hans innsats var mest verdt i kroner og øre; da hadde jeg gitt han et solid tupp i ræva og latt han sitte der og telle pengene sine.
Kall meg moralist, feminist eller hva dere vil, men dette standpunktet endrer jeg aldri på.
Skriv gjerne en samboeravtale, for all del en livsforsikring mot hverandre og sikre dere økonomisk om noe skjer. Men tenk alltid at dere er et par som deler alt på godt og vondt. Et samliv er ikke stedet for å dyrke økonomiske egeninteresser.
Kan det være et tips til noen... :o
Da er jo også kvinnen (den norske ) sikret mot at mannen stikker av med sekretæren fordi hun har OFRET kroppsfasonget i svangerskapet ;D
Men ved ett samlivsbrudd så er det nok egeninterresser som står sterkt.
Slik jeg ser det så er det man kommer inn før ett forhold noe man skal ha ut igjen.
Det som kommer sammen under forholdet er 50/50.
Etter ett samlivsbrudd sitter som regel damen igjen med barna, er ikke det urettferdig da? Det er ikke lenger 50/50 da?
Når jeg giftet meg andre gang så skrev vi avtale. Vi byggde hus og kjøpe oss inn med de verdiene vi hadde. Etter sammenflyttingen er det 50/50 fordeling. Da er det greit hvis det skulle skjære seg.
Erfaringen etter første gang jeg giftet meg gjorde at jeg nå skrev avtaler før enn å ta oppvasken etterpå....den var SKITTEN.
Om man har barn så er det situasjon som involverer begge foreldrene, ett ansvar som aldri forsvinner. Som er en gedigen økonomisk utgiftspost uansett hvis man ser slik på det. Så det er etter min mening utenfor diskusjonen med økonomifordeling inn i ett forhold.
Tro meg, jeg har lest hva du skriver. Utgangspunktet her var verdien av et svangerskap og en barnefødsel. Et menneske som sier at barn er en utgiftspost og kan kjøpes for 100.000 kroner er en kyniker. Er du ikke enig?
Og for å sitere en irsk forfatter: En kyniker er en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.
NB: Du må gjerne føre opp barn som en utgiftspost, på samme måte som tiden du bruker på dette forumet.
Det er forhold rundt dette som TS ikke har opplyst om, og som han sikkert ikke kan opplyse objektivt om. Så om det blir rettferdig etter min rettferdighetssans er noe jeg aldri får vite. Det viktigeste er at de får en ordning som passer for dem begge. Hva som passer for andre, og hvordan de styrer i sin familie behøver ikke å passe for dem, vi er heldigvis forskjellige alle sammen.
Feil. Utgangspunktet her er verdien av egeninnsats og verdier man tar med seg inn i et samboerforhold.
Det er uvesentlg om det er kynisk -- det er en riktig betraktning. Barn er er utgiftspost. Legg merke til at jeg ikke bestrider at foreldre mener de får noe igjen for det. Jeg poengterer utelukkende at 1) barn er en ren utgift i veldig mange år 2) surrogatmødre kan kjøpes for 100'000NOK (det er dog søtt at du prøver å vri det til barnekjøp).
Tiden brukt på dette forumet har hittil vært en ren gevinst.
edit: ergerlig trykkfeil.
.. for det jeg sa var min kommentar til deg og din kommentar på side 2 i denne tråden.
Der kom du med verdien for et svangerskap og en barnefødsel: "*Ubetydelig* lite, omregnet litt penger. Hva svangerskapet konkret er verdt kan man finne ut ved å søke etter surrogatmødre."
Egeninnsatsen til FV har jeg kommentert et annet sted.
Jeg hører du sier dette. Men i din tenkning synes alle som ikke bidrar til overskudd i årsregnskapet å bli en utgiftspost. Dette er meningsløst, all den tid at barn er fremtidens kapital - overskuddet til "neste" år - når du er pensjonist, og i noens øyne, en utgiftspost.
;D
eller HAN, den snekkerkyndige, har lagt inn forferdelig mange timer i huset, hun i å amme, bære, og passe tvillingene de fikk. :o
de syns det er helt naturlig å gjøre det slik, siden hun ammer bedre enn ham, og han hamrer like bra som hun ammer...
ikke vet DE at det er han som egentlig bør eie mer tilsvarende alle de hammerslaga han har lagt igjen på fritida si,
nå har de liksom eiendommen og ungene sammen da...uvitende som de er....
;D ;D ;D ;D ;D
men, dette er jo unger som kom til samtidig som huset, 1x egeninnsats minus 2x utgiftspost ... ???
må ta fram kalkulatorn til dem tror jeg
Dette er vel det viktige stikkordet : "Underveis i prosessen".
Kanskje det er fornuftig å sette en verdi på det som skjedde før "noen okm inn underveis i prosessen"?
Uansett, skriv for all del en avtale - det vil DERE ikke angre på i ettertid.
(digresjon slutt)
er i prinsippet ikke noe imot at folk ser igjennom det rosenrøde og fester virkeligheten på papiret. det er både ansvarsfult og voksent å ta høyde for både brudd og død. særlig med unger inn i bildet. deler vel bare ikke samme vinkel i synet på hva virkeligheten består i som trådstarter.
men det er et fritt og mer eller mindre demokratisk land.
Det er definisjonen av "en utgiftspost".
For det første -- barn er ikke fremtidens kapital, men de kan bli det. Vesensforskjell. For det andre, når jeg er pensjonist, har jeg faktisk betalt for pensjonen min gjennom min hele yrkeskarriere. Barn har ikke skapt noe som helst av målbar økonomisk verdi før de er kommet ut i arbeidslivet (det at det gleder foreldrene deres å se dem konvertere oksygen til karbondioksid er ikke en målbar økonomisk verdi, selv om det gjerne er veldig viktig for foreldre) og derfor er en ren utgiftspost, enten man liker det eller ej.
Det å føde et barn rettferdiggjør ikke enhver form for skjevfordeling til fordel for den som føder. OP sitter på verdier av en betydelig (ift "gjennomsnittlønnen") størrelse. Derfor er det et potensielt økonomisk selvmord å ikke nedtegne slikt på papiret i forkant av ekteskapet/samboerforholdet. Noe som flere har anbefalt alt.
Han må jo sitte med forferdelig mange argumenter og svar til oss...
Jada, trådstarter var innom og både leste og svarte på tråden, men det har tydligvis skjedd en feil ved posting. Jeg kunne nok svart på denne tråden i det vide og brede, men når jeg ser at folk begynner å blande inn bisetningen om at vi venter vårt første barn i en økonomisk diskusjon så velger jeg å la være. Her poster jeg en tråd om hvordan jeg lettest skal kunne gjøre det rettferdig mellom meg og samboer (det vil jo utelukkende være hun som tjener på dette som tross alt kan flytte inn i nytt hus uten og ha løftet en finger. Til opplysning så fant vi ut at hun var gravid to uker før innflytning, så dette gammeldagse husmorsvadaet kan dere spare dere for).
Det er iallefall godt å se at noen tydligvis er vaksinert mot skilsmisser og samlivsbrudd slik at de slipper å tenke på samlivskontrakter og andre sørgelige ting, så kan de heller bruke tiden sin på å leke moralske voktere på internett.
Jada, jeg er bare 23 og er nok ung og dum i manges øyne som "bare" tenker penger når jeg går på et åpent forum å skriver at det kan hende at jeg plutselig kan havne i et samlivsbrudd en gang i fremtiden. Tenk så frekk og freidig jeg er som vil forsikre meg, før det er en forsikring det er, mot at jeg har en dårligere økonomi når jeg skiller meg som 35 åring.
Naiv, eller bare realistisk?
Jeg tror nok ikke det er dette TS mener. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Vi har et hus som jeg kjøpte ca. en måned før jeg ble sammen med hu jeg i dag er gift med. Det er jeg som står som eier, og det er jeg som betaler lånet, men kona bidrar i den grad hu kan, og har alltid gjort det, så selv om det er jeg som har betalt mest her, anser jeg huset som vårt. Vi har pusset opp en del rom, og vi har da gjort det vi kan begge to. Det er jeg som ser de fleste løsningene, men jaggu er kona med som best hu kan hu også, med både maling, snekring og saging av glava på langs (!!!) når det trengs, og hu har sjans til å være med. I vinter gikk hu med stor mage, og soverommet skulle pusses opp. Hennes jobb ble da å prøve å holde seg noenlunde oppegående, gå tur med bikkja, og servere meg vafler og pepsi etterhvert som moralen og blodsukkeret begynte å nå faretruende lave verdier.
Det skulle da bare mangle at ikke jeg setter meg på ræva og streiker bare fordi hu ikke har mulighet til å delta i samme grad.
I sommer har det i stor grad vært hun som har tatt seg av jentungen mens jeg har spadd i kjelleren, men det har også vært tilfeller der jeg løper mellom vesla og klesvaska mens kona stabler ved.
Slikt bør være en selvfølge, både at begge bidrar i den grad man kan, og at man skjønner når den andre tilsynelatende ikke har mulighet til å bidra like mye.
Verdiøkningen av at soverommet ble pusset opp ser jeg det som en selvfølge at deles på begge i den grad det er mulig å dele sånt.
En helt annen ting er om jeg hadde kjøpt huset, deretter brukt all fritid og en masse sparepenger over flere år på å pusse det opp før kona kom inn i bildet. La oss si huset kostet 1 mill, oppussingen kostet 0,5 mill, og jeg brukte all fritid 2 år. Ny verdi 2 mill. Vi blir sammen, gift. Kona tar eget lån på 750k og betaler halve mitt, så vi sitter med 750k lån hver. Umiddelbart etter blir vi skilt, huset selges for 2 mill. Skal da kona få 1 mill? Vi ser bort fra verdistigning i mellomtiden.
Hvis kona får 1 mill av salgssummen, så har jeg gitt henne halvparten av den egeninnsatsen jeg la inn før vi i det heletatt ble sammen. Jeg tror dette kan sammenliknes med hva trådstarter prøver å sikre seg mot.
Folk må gjerne mene det er smålig osv osv. Jeg syns det høres fornuftig ut. Husk at uansett hvor lyserødt alt er i dag, så vet man aldri hva som skjer litt inn i fremtiden. Annethvert ekteskap ender i skilsmisse, men de færreste planlegger å skille seg før de blir gift.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hadde det vært opp til frøken så kunne jeg nok gjort som jeg ville og hatt særeie. Det er jeg som har tatt opp tema med tanke på praktiske ting om jeg skulle falle bort. Nå som vi venter barn har jeg interesse for at ting skal ligge til rette for at de har et trygt sted og bo.
Svei meg på første runde. Men neste runde, med to unger, har nå vart i 10 år. Felles unger, felles ansvar, felles økonomi er for meg/oss det samme som tillit.
Vi har selvsagt sett og opplevd venner som har gått fra hverandre, og vi er begge enige at det suger så bigtime at man virkelig kan investere uendelig mye i å holde et forhold i sammen.
250 000,-, som en teoretisk sum på egeninnsats må selvsagt deles på alle parter i familien, særlig når man har fått en unge i sammen. Del de 250 på tre, vi snakker da om virkelig små summer. Og i et lengre løp, over noen år, så er det virkelig ingenting med tanke på alle andre kostnader som løper i en familie.
Se på egeninnsatsen som en "gave" om du vil, men jeg ville ikke ventet noe tilbake....
-----------------------
Syns hele greia til trådstarter egentlig var et skritt ut på de ville veier. 250 000,- teoretiske kroner. Mon tro hva plenklippingen min de siste 10 årene er verdt?
Hvis du er med i huseierne kanskje de kan hjelpe deg med advokatbistand i dette tilfellet.
Det juridiske begrepet særeie er vel egentlig brukt når man er i ekteskap.
Har en opparbeidet og gjeldfri tomt som er taksert til 700 og en egenkappital på 400 + masse egeninsats som jeg skal legge ned i bolig.
Dette er verdier jeg hadde før jeg traff min nåværende samboer, byggeplanene var også godt i gang, men har stått litt stilt i ett par år siden vi fikk felles barn og måtte omprioritere tiden litt annerledes.
Men til saken igjen, vi har snakket om hvordan vi skal dele eiendeler ved ett eventuelt samlivsbrudd, det har blitt pratet om konkrete beløp og prosentvis deling.
Det riktigeste for din del må være å ta en takst på huset og regne ut hvor mange prosent mer huset er hvert i forhold til det som gjenstår i gjeld på boligen.
All verdiøkning som boligen får etter dette bør jo deles.
En familie tilsvarer vel normalt sett en økonomi med felles ansvar og interesser for å bygge opp familiens verdier.
Så om det skulle oppstå ett samlivsbrudd så er det bare å ta en ny takst på boligen
Da er regnestykket enkelt og rettferdig uansett
Er boligen verdt for eksempel 20% mere en det som er i gjeld i dag, ja da har du jo 20% mere enn henne i egenkappital.
Da får du med deg den reelle egenkappitalen din inn i dette regnestykket og du får med deg indeksreguleringen i forhold til verdiene du har lagt ned allerede og begge får samme avkasning på verdiøkningen.
Så ved samlivsbrudd så er det ny takst-gjeld=verdiøkning som skal deles på to med 20% ekstra til deg.
Mange som ser på dette som ett emne som de helst lar være å ta opp, men er faktisk kjempe viktig og jeg
tror ikke jeg har hørt om noen som har lagd en skikkelig kontrakt på forhånd som har angret på det i ettertid, men at det finnes nok av dem som angrer på at dem ikke skriev kontrakt mens de ennå var på bølgelengde eller på talefot
Så lykke til til trådstarter, håper dere finner en løsning dere begge kan leve med og som føles rettferdig for begge parter
Mesterbrev i synsing med lokalt mesterskap i pissprat og ellers verdensmester i alt som har med alt å gjøre
Med 200 poster og grei erfaring på forumet så må du vel regne med at du får meninger som går på tvers av hva du selv mener. Mulig du synes det første innlegget ditt ligner på en "Hvordan sparkle gipsplater" tråd, men det gjør ikke jeg og fler til. Så da blir det mye personlige meninger om ditt og datt. Ikke veldig uvanlig. Du nevner at det er fint at folk her inne leker moralske voktere på internett. Du argumenter for hvor mye arbeid du har gjort i forhold til henne etc etc. Du legger jo opp til en diskusjon. Skulle vi bare diskutert priser og tekniske løsninger, hadde nok engasjementet på forumet vært adskillig mindre.
I ditt første innlegg skriver du ting som "ikke drive velferd" og "miste halve verdien av egeninnsats". For meg virker det som du er spesielt opptatt av å sikre deg selv, da jeg ikke ser hva hun har å tjene på denne rettferdigheten, men det er kanskje ikke det du mener. Derfor er oppklaring underveis grei å ha.
Jeg synes forøvrig det å kalle sin økonomi skadeskutt hvis du skulle miste 250000 i egeninnsats er å overdrive litt. Du mister jo tross alt ikke penger du har eller lån du har tatt, men verdier du har skapt. Jeg synes ikke det er samme tingen, men det er jo bare min personlige mening.
Totalt 500000 kr i egeninnsats er mye. Av nyskjerrighet, hvordan ble dette beløpet estimert? Verdi på hus før og etter ferdig arbeid?
Situasjonen er: Han har et hus, det har en verdi. I tillegg har han en gjeld. Er det rettferdig å splitte begge deler i to? Selvfølgelig ikke!
Hva hvis han i tillegg hadde arvet en million, og gjelden var en million lavere? Ville man fortsatt sagt at hun skal kunne kjøpe seg inn for halvparten av gjelden?
Eller hva hvis det motsatte var tilfellet? Han lånefinansierte alt og boligmarkedet sank. Boligen er verdt 2 millioner, gjelden er 2,5. Er det da riktig at dama tar over halve gjelden og halve huset?
Her er det ett ord som gjelder: Takstmann!
Skaff deg en takst som sier hva huset er verdt, og la dama kjøpe seg inn med så mange prosenter hun vil. Vil hun ha halve gjelden blir det kanskje 40%, vil hun ha halve huset må hun regne med å gå inn med halve verdien!
Etter min mening det eneste rette.
Folkens
Denne tråden handler om økonomi - det fremgår også av kategorien som er valgt.
Her må dere få debatten på sporet!
Kanskje det ikke er så rart at trådstarter ikke følger opp?
Vedkommende startet ikke tråden for å diskutere barneoppdragelse og kvinnediskriminering.
Skjerpings!
Administratoren på ByggeBolig.no
Vel, eg er heilt enig med at deler av tråden dreide seg bort frå tema som trådstartar starta med - eg ser ikkje problemet i dette - det er heilt naturlig på eit nettforum. Gjennom heile tråden (med enkelte unntak), er det råd og synspunkt på konkret det han spør om, heilt til side 4, gjentatte gonger. Dette med surrogatmødre var heilt klart eit sidesprang, ja, og so? Ville ikkje det skjedd i ein diskusjon over ein pizza også? Vi hadde ledd litt, og dreid tilbake til tema, i alle fall om diskusjonsstartar etterspurde fleire innspel på sine ting.
Det er ein typisk forumtråd (i alle fall slik eg kjenner nettforum, og eg kjenner ein del). Det er umulig å organisere folk på nettet til å marsjere etter eit spesielt mønster. Ein forumtråd er ein samtale mellom mange mennske, sjølv om eg registrerer at moderator prøver etter beste evne å organisere ting pent og pyntelig i fine boksar ;D
Eg oppfatta spørsmålet BÅDE som eit spørsmål om økonomi, men også eit spørsmål om kva som var rettferdig for dei begge. Vi fekk ein interessant diskusjon i tråden (og her bør ein kunne greie å oversjå dette med surrogatmødre altså), og eg lærte både eitt og hitt. Eg fekk tenkt meg litt om, og fundert over kva EG syns. Det var nyttig. Eg såg ting på ein ny måte etterpå.
Kjempetråd, spør du meg, og trådstartar må da ha fått mange gode råd?
Det er stro forskjell fra forum til forum. På et ennet forum jeg er med på ville tråden blitt stengt mye før den hadde kommet til side to pga OT-tull.
Jeg liker dette forumet fordi det tillates mere OT, det gjør det mere underholdende å lese.
Jeg må bare få si at når jeg leste innlegget ditt tenkte jeg med en gang at du mener at det er en fare for at hun er en "golddigger" og at hun ikke må oppfattes som bedre enn deg.. noe med det du skrev om "såkalt "bedre halvdel" og at du ikke driver med velferd.." men regner ikke med at det var det du mente!? ::)
til slutt må jeg bare dele en tanke som slo meg mens jeg satt å leste (selv om det er helt off topic):
Jeg har egentlig ikke tenkt på dette før, men det må da være vanskelig å møte drømmemannen midt i hans byggeprosess.. gurimalla.. tenk om alt allerede er ferdig å han har valgt grusomt stygge fliser og kjøkken eller totalt upraktisk planløsning!? da hadde jeg nok fått litt hetta! :o :P
Ja, skjerpings :P
Det er litt uformelt og gir en ørliten reminder om at nå er vi litt på bærtur.
Vi har mange tråder som er verre enn denne her, men på denne tråden har jeg fått ganske mange klager (40 stk for å være nøyaktig) til administrator. Derfor; skjerpings!
Her er vi helt enige!
Meeen, en ørliten "skjerpings" skader ingen ;D
Popcorn, anyone? ;D
Administratoren på ByggeBolig.no
Hei FV,
Jeg anbefaler deg å sette deg ned med fruen over et glass rødvin.
Dere gjør dere en stor tjeneste ved å ta "den vanskelige samtalen" nå.
Bli enige, skriv avtale hos advokat. Det koster ca 3.000,- hos en advokat.
Lykke til FV !