[left]Klippet dette fra Byggesaksforskriften(SAK10) §2.2 Oppdeling av boenhet hvor [/left] [left]c) sier at en enhet MÅ være fysisk adskilt fra øvrige enheter.[/left]
[left]c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter.
Veiledning til bokstav c Oppdeling av boenhet vil først være søknadspliktig når enhetene er fysisk adskilt. I kravet om fysisk adskilt ligger at det ikke skal være noen form for intern forbindelse mellom enhetene i form av dør, trappeforbindelse eller lignende. En låst dør mellom to deler i en boenhet vil derfor føre til at kravet om fysisk adskillelse ikke er oppfylt selv om dette innebærer at boenhetene i den daglige bruken oppleves som separate enheter. Det er bare der enhetene er adskilt rent bygningsmessig, at kravet er oppfylt. To fysisk adskilte boenheter kan ha felles gang, for eksempel trappeløp i en boligblokk eller felles inngang i en horisontalt delt tomannsbolig. Eksempel: Utleiedel forbundet med trapp Boligeier ønsker å etablere en kjellerleilighet for utleie. Kjellerleiligheten er forbundet med resten av boligen med en trapp, som sperres i begge ender med låst dør. Adkomst mellom de to delene er ikke mulig uten at dører låses opp fra begge sider. Kjellerleiligheten har egen inngang og alle hovedfunksjoner, men er ikke fysisk adskilt fra den andre delen av boenheten. Dette vil derfor ikke være en søknadspliktig oppdeling av boenhet. Om kjellerleiligheten leies ut eller ikke, har ikke betydning for søknadsplikten.
Mao; så lenge det finnes en (mulig) forbindelse mellom en boenhet og en annen så kan IKKE disse betegnes som 2 uavhengige boenheter. Etter hva jeg forstår så gjelder (selvfølgelig) disse kravene for nye og gamle bygg (det er spesifikke tillempninger i bygg fra før 2016).[/left]
Talet på bueiningar i eit nybygg må vurderast konkret i kvar enkelt sak. Vurderinga må bli grunngitt i saklege planmessige forhold, eller i viktige bygningsmessige forhold. Når kommunen set seg ut over søkjaren si vurdering av talet på bueiningar, må kommunen kunne vise at bruk og belasting av eigedommen er meir omfattande eller av ein annan art enn talet på bueiningar som det blir søkt om.
Departementet har sagt noko om korleis vurderinga skal gjerast i ei utsegn 16.12.2003 (saksnummer 03/3724). I utsegna seier departementet at ein må vurdere om einingane blir brukte heilt uavhengige av kvarandre, slik at plankrav og myndigheitskrav til brann og lyd osb. bør vere oppfylte. Vidare skriv departementet at dersom einingane kan sjåast som to økonomiske einingar, finst det normalt to sjølvstendige bueiningar i plan- og bygningslova sin forstand. Dette kan for eksempel vere ein tomannsbustad med einingar av omtrent lik storleik som blir brukt av to familiar eller husstandar.
Så når jeg sender byggesøknad, så kan kommunen sette seg på bakbeina og forlange at mine uselvstendige boenheter er selvstendige? Dette er jo skremmende. Det er altså ingen klare regler, bare synsing på hvert enkelt prosjekt?
Hvis dette stemmer, så er det vel kanskje best å få alt med i søknaden? Da jobber vi ihvertfall for å lage en plan or å få det godkjent.
Det er vel verre hvis vi senere setter inn kjøkken, etc i 3 boenheter og så bare leier ut? Da kan vel kommunen komme på besøk og kreve at det blir selvstendige boenheter som gjør at det aldri kan sikkert gå tilbake til å være uselvstendige uten at de holder oppsyn?;)
Reglene gjelder ikke for nybygg har vi forsøkt å fortelle, derfor kan kommunen selv bestemme hvor mange boenheter du har hvis du søker om dette som nytt. Du må lage en layout som gjør at en kan bruke hele huset på en fornuftig måte som en enhet. Så kan du sette inn kjøkken etc. og låse dør(er) Selvfølgelig har du klargjort for vann / avløp ved bygging. Samt at det er rømningsveier utenom dør som blir låst.
Men du kan ikke ha slik sære adkomster gjennom trange boder etc som du har tenkt på.
Jeg har kommet litt lenger, i og med at jeg har forstått at det er 2 forskjellige regelsett og terminologier jeg må forholde meg til. Det ene er kommunen som angir antall boenheter og det andre er skatteetaten som angir beskatningen. Det er også egne regler for nybygg som jeg må forholde meg til, da jeg bygger nytt.
Det er følgende jeg vil ha:
1. Bare 1 Selvstendig Boenhet, angitt av Kommunen 2. Prosentbeskatning av skatteetaten, da jeg har 3 Selvstendige Hybelleilighet
Ok, nå som jeg har forstått at det er to sider av denne saken og begge bruker forskjellig terminologi, så er det litt klarere, men det gjelder å trå forsiktig her og mye er fortsatt uklart;)
Det første jeg er bekymret over er at kommunen angir antall boenheter utifra en vurdering. Kan man i det hele tatt ha en utleiedel i et nybygg uten å få angitt flere boenheter? Jeg skjønner det som er sagt mange ganger at jeg kan få rommene til å se ut som rom jeg selv benytter, så innrede kjøkken og slikt senere, men uten å gjøre dette, så blir det automatisk flere enheter?
Det andre er at siden jeg har 3 enheter som jeg leier ut, så er eneste muligheten å få prosentbeskatning, at disse anses som Selvstendige Hybelleiligheter. Jeg møter bare et problem med den boenheten som er 60m² stor og har eget soverom. Jeg kan redusere denne til for eksempel 50m², men er dette fortsatt å anse som en familieleilighet så lenge den ikke er under 40m²? Kan man kverulere med andre ting her?
Jeg har også forstått at med Skatteetaten, så kan man få en bindende forhåndsuttalelse, men det kan man ikke få fra Kommunen
Ok, det er her jeg ikke klarer å forstå konsekvensen av dette.
Hvis man setter av 40m² til en hybel, er ikke dette lov, da?
Kan kommunen kreve at en hybel på 40m² blir ansett som en Selvstendig Boenhet?
Er det ingen grense for hva som blir ansett som en Selvstendig Boenhet i et nybygg?
Jeg har egentlig mistet tråden i denne tråden (), men forsøker en forenkling....; Det er vel "bare" 2 stk slags "myndighet" her; Byggsak og Skatt ? "Byggsak" er gjengitt over og er veldig konkret. "Skatt" virker som den kan være litt mer skjønnsmessig (?!?) og bestemmes den faktiske bruken.
TS sier klart at han skal ha kun én (selvstendig) boenhet; da er Byggsak helt klar. Men layout i bygning viser helt klart 3 stk "hybler", antar skattemyndigheter vil gå ut fra dette.
Så, i tråd med flere over; hvorfor i all verden tegne inn alle disse detaljene som viser hvordan hvert eneste rom er tenkt benyttet i en søker-prosess?!? Det er tillatt å ha disponibelt areal i en stor enebolig ! Dersom man sørger for at rommene møter TEK-krav til "varig opphold", rømning, brann osv OG samtidig sørger for at alle arealene er innenfor boenhetens "hoveddel" så burde man formelt være i business for senere utleie ?! Man slipper å søke om bruksendring. (Men vet ikke hvordan kommunen stiller seg til 3 stk utleie-deler mhp dimensjonering av utslipp, bil-oppstilling osv osv, finnes vel garantert en grense for hvor mange utleier en boenhet kan inneholde ?) Finner forøvrig følgende info relevant (?!?) her: https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/utleie/utleiedel-i-egen-bolig/
Problemet til TS er at arealene er lagt ut slik at de ikke er egnet for bruk av hovedenheten, det ser derfor ut som separate hybler ikke rom i egen boenhet som en velger å leie ut. Så tegne om hele kjeller etasjen er trolig nødvendig. Og fokusere på at muligheten for egen bruk er oppfylt. Om det da blir 3 hybler vet jeg ikke, men siden TS ønsker at en av disse er selvstendig enhet så går det kanskje.
Og de ikkevselvstendige hyblene heter da ikke leilighet 2 og 3 på tegningen
1. Bare 1 Selvstendig Boenhet, angitt av Kommunen 2. Prosentbeskatning av skatteetaten, da jeg har 3 Selvstendige Hybelleilighet
Dersom TS mener "bare 1 Selvstendig Boenhet" i sin kjeller så er jo (fortsatt) Byggsak klar i så måte... Dersom han mener 1 Boenhet for hele huset så er det fortsatt rimelig klart... ? Skulle anta med å definere én eller flere selvstendige boenheter i kjeller får han til det meste, men man må også se an reguleringsplanen for området om dette er mulig. En bør også tenke på at dersom man ønsker å bygge "tilbake" en selvstendig "hybel" til egen bolig er dette en søknadspliktig endring, mens altså utleie av deler av en hovedenhet er etter min forståelse ikke byggteknisk søknadspliktig så lenge alle flater er definert som "varig opphold", Men forstår (fortsatt) ikke hva problemet for TS egentlig består i ...(belager, er treig...) - er det slik at man MÅ tegne inn hver eneste lettvegg, hver eneste sofa, seng, stol, bord osv i byggesøknaden til kommunen ?! Der er ihvertfall ikke slik i de 2 kommunene jeg har hatt byggesaker i. Det hele dreier seg om hvordan få til å betale minst mulig skatt.. ?!?
[left]c) sier at en enhet MÅ være fysisk adskilt fra øvrige enheter.[/left]
[left]c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter.
Oppdeling av boenhet vil først være søknadspliktig når enhetene er fysisk adskilt. I kravet om fysisk adskilt ligger at det ikke skal være noen form for intern forbindelse mellom enhetene i form av dør, trappeforbindelse eller lignende. En låst dør mellom to deler i en boenhet vil derfor føre til at kravet om fysisk adskillelse ikke er oppfylt selv om dette innebærer at boenhetene i den daglige bruken oppleves som separate enheter. Det er bare der enhetene er adskilt rent bygningsmessig, at kravet er oppfylt.
To fysisk adskilte boenheter kan ha felles gang, for eksempel trappeløp i en boligblokk eller felles inngang i en horisontalt delt tomannsbolig.
Eksempel: Utleiedel forbundet med trapp
Boligeier ønsker å etablere en kjellerleilighet for utleie. Kjellerleiligheten er forbundet med resten av boligen med en trapp, som sperres i begge ender med låst dør. Adkomst mellom de to delene er ikke mulig uten at dører låses opp fra begge sider. Kjellerleiligheten har egen inngang og alle hovedfunksjoner, men er ikke fysisk adskilt fra den andre delen av boenheten. Dette vil derfor ikke være en søknadspliktig oppdeling av boenhet. Om kjellerleiligheten leies ut eller ikke, har ikke betydning for søknadsplikten.
Mao; så lenge det finnes en (mulig) forbindelse mellom en boenhet og en annen så kan IKKE disse betegnes som 2 uavhengige boenheter. Etter hva jeg forstår så gjelder (selvfølgelig) disse kravene for nye og gamle bygg (det er spesifikke tillempninger i bygg fra før 2016).[/left]
Ok, denne var jo faktisk ganske slående:
Talet på bueiningar i eit nybygg må vurderast konkret i kvar enkelt sak. Vurderinga må bli grunngitt i saklege planmessige forhold, eller i viktige bygningsmessige forhold. Når kommunen set seg ut over søkjaren si vurdering av talet på bueiningar, må kommunen kunne vise at bruk og belasting av eigedommen er meir omfattande eller av ein annan art enn talet på bueiningar som det blir søkt om.
Departementet har sagt noko om korleis vurderinga skal gjerast i ei utsegn 16.12.2003 (saksnummer 03/3724). I utsegna seier departementet at ein må vurdere om einingane blir brukte heilt uavhengige av kvarandre, slik at plankrav og myndigheitskrav til brann og lyd osb. bør vere oppfylte. Vidare skriv departementet at dersom einingane kan sjåast som to økonomiske einingar, finst det normalt to sjølvstendige bueiningar i plan- og bygningslova sin forstand. Dette kan for eksempel vere ein tomannsbustad med einingar av omtrent lik storleik som blir brukt av to familiar eller husstandar.
Så når jeg sender byggesøknad, så kan kommunen sette seg på bakbeina og forlange at mine uselvstendige boenheter er selvstendige? Dette er jo skremmende. Det er altså ingen klare regler, bare synsing på hvert enkelt prosjekt?
Det er vel verre hvis vi senere setter inn kjøkken, etc i 3 boenheter og så bare leier ut? Da kan vel kommunen komme på besøk og kreve at det blir selvstendige boenheter som gjør at det aldri kan sikkert gå tilbake til å være uselvstendige uten at de holder oppsyn?;)
Men du kan ikke ha slik sære adkomster gjennom trange boder etc som du har tenkt på.
Jeg har kommet litt lenger, i og med at jeg har forstått at det er 2 forskjellige regelsett og terminologier jeg må forholde meg til. Det ene er kommunen som angir antall boenheter og det andre er skatteetaten som angir beskatningen. Det er også egne regler for nybygg som jeg må forholde meg til, da jeg bygger nytt.
Det er følgende jeg vil ha:
1. Bare 1 Selvstendig Boenhet, angitt av Kommunen
2. Prosentbeskatning av skatteetaten, da jeg har 3 Selvstendige Hybelleilighet
Ok, nå som jeg har forstått at det er to sider av denne saken og begge bruker forskjellig terminologi, så er det litt klarere, men det gjelder å trå forsiktig her og mye er fortsatt uklart;)
Det første jeg er bekymret over er at kommunen angir antall boenheter utifra en vurdering. Kan man i det hele tatt ha en utleiedel i et nybygg uten å få angitt flere boenheter? Jeg skjønner det som er sagt mange ganger at jeg kan få rommene til å se ut som rom jeg selv benytter, så innrede kjøkken og slikt senere, men uten å gjøre dette, så blir det automatisk flere enheter?
Det andre er at siden jeg har 3 enheter som jeg leier ut, så er eneste muligheten å få prosentbeskatning, at disse anses som Selvstendige Hybelleiligheter. Jeg møter bare et problem med den boenheten som er 60m² stor og har eget soverom. Jeg kan redusere denne til for eksempel 50m², men er dette fortsatt å anse som en familieleilighet så lenge den ikke er under 40m²? Kan man kverulere med andre ting her?
Jeg har også forstått at med Skatteetaten, så kan man få en bindende forhåndsuttalelse, men det kan man ikke få fra Kommunen
Men har du ikke redesignet hele sokkel etasjen din så kommer du som vi har skrevet før aldri i mål.
Hvis man setter av 40m² til en hybel, er ikke dette lov, da?
Kan kommunen kreve at en hybel på 40m² blir ansett som en Selvstendig Boenhet?
Er det ingen grense for hva som blir ansett som en Selvstendig Boenhet i et nybygg?
Jeg har egentlig mistet tråden i denne tråden (
Det er vel "bare" 2 stk slags "myndighet" her; Byggsak og Skatt ?
"Byggsak" er gjengitt over og er veldig konkret. "Skatt" virker som den kan være litt mer skjønnsmessig (?!?) og bestemmes den faktiske bruken.
TS sier klart at han skal ha kun én (selvstendig) boenhet; da er Byggsak helt klar.
Men layout i bygning viser helt klart 3 stk "hybler", antar skattemyndigheter vil gå ut fra dette.
Så, i tråd med flere over; hvorfor i all verden tegne inn alle disse detaljene som viser hvordan hvert eneste rom er tenkt benyttet i en søker-prosess?!? Det er tillatt å ha disponibelt areal i en stor enebolig ! Dersom man sørger for at rommene møter TEK-krav til "varig opphold", rømning, brann osv OG samtidig sørger for at alle arealene er innenfor boenhetens "hoveddel" så burde man formelt være i business for senere utleie ?! Man slipper å søke om bruksendring.
(Men vet ikke hvordan kommunen stiller seg til 3 stk utleie-deler mhp dimensjonering av utslipp, bil-oppstilling osv osv, finnes vel garantert en grense for hvor mange utleier en boenhet kan inneholde ?)
Finner forøvrig følgende info relevant (?!?) her:
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/utleie/utleiedel-i-egen-bolig/
Og de ikkevselvstendige hyblene heter da ikke leilighet 2 og 3 på tegningen
Dersom TS mener "bare 1 Selvstendig Boenhet" i sin kjeller så er jo (fortsatt) Byggsak klar i så måte...
Dersom han mener 1 Boenhet for hele huset så er det fortsatt rimelig klart... ?
Skulle anta med å definere én eller flere selvstendige boenheter i kjeller får han til det meste, men man må også se an reguleringsplanen for området om dette er mulig. En bør også tenke på at dersom man ønsker å bygge "tilbake" en selvstendig "hybel" til egen bolig er dette en søknadspliktig endring, mens altså utleie av deler av en hovedenhet er etter min forståelse ikke byggteknisk søknadspliktig så lenge alle flater er definert som "varig opphold",
Men forstår (fortsatt) ikke hva problemet for TS egentlig består i ...(belager, er treig...) - er det slik at man MÅ tegne inn hver eneste lettvegg, hver eneste sofa, seng, stol, bord osv i byggesøknaden til kommunen ?! Der er ihvertfall ikke slik i de 2 kommunene jeg har hatt byggesaker i.
Det hele dreier seg om hvordan få til å betale minst mulig skatt.. ?!?