8,732
114
11
Bakkestarthjelp - båtslipp
5,111
Sørnorge
0
Jeg føler ubehag hver gang jeg tar båten opp på tilhenger. (Og jeg tar med båten rundt til forskjellige områder med bil.) Den stakkars bilen har manuelt gir. På de bratteste slippene er det 3000rpm og sluring på clutchen i 10 sekunder for å komme opp fra vannet. Jeg har lyst til å finne på noe for å redusere slitasjen. Noen som har ideer å komme med?
Noen ideer:
1: Strikk
Før man rygger ned slippen fester man elastisk slepetau fra tilhenger til en eller annen fortøyningsmulighet på begge sider. Når man rygger ned strammes strikken i slepetauene. Når man skal opp igjen bidrar strikken for å komme igang.
Utfordringer: Man er avhengig av fortøyningsmulighet på passende sted. Man må også beregne lengden av strikken i utstrakt lengde før man kjører ned - ellers må man opp igjen og endre lengden. Og skulle strikken eller et festepunkt ryke, er faren for skader stor.
2: Elmotor på tilhenger
Slike motorer som er tiltenkt campingvogn. Da kan tilhengeren kjøre opp selv (hvis motorene er sterke nok). Denne løsningen har fordeler i andre tilfeller hvor henger skal manøvreres også.
Utfordringer: Dyrt i innkjøp. Tåler de saltvann (som hjulene drar med seg opp)?
Bilen må være tilkoblet henger når båten trekkes opp på henger for ikke å tippe. Hvordan kobler man fra bilen uten risiko for at båt og henger ruller ned eller tipper bakover? (Båt på henger har så høyt tyngdepunkt at draget ikke skal løftes mye på en bratt slipp før tyngdepunktet kommer bak akslingen.)
3: Kjøreramper
I enkleste versjon er dette halvmåne-vedkubber som legges bak hjulene. Man kjører da litt opp på kubbene når man kjører ned på slippen, slik at man får noen cm med helling rette veien når man skal opp igjen. En videreutvikling må jo være noe tilsvarende slike bukker man kan kjøre bilen opp på, hvor toppflaten ikke er parallell med underlaget. Hvis man har noe slikt både på bil og henger slipper man helt bakkestarten, samtidig som man får løftet nederste del av hengeren ut på litt dypere vann (som er en fordel der det er grunt). Ved å binde dem fast i bil og tilhenger slik at de som ligger i vann ikke forsvinner, og de som ligger under bil ikke blir liggende i veien for neste aksling.
Utfordringer: Hvordan lager man en slik innretning som er solid nok, ikke sklir, og ikke tar veldig mye plass under transport? Hvordan plasseres innretningen bak tilhengeren, på rett sted, uten å skli, og uten at man blir våt på beina? Har man en slik under bilens drivhjul, er faren stor for at den vil skyte avgårde når man begynner på bakken. Har man en slik under hjulparet med parkeringsbrems er man prisgitt at den har godt grep. Og når man har forhjulsdrift og parkeringsbrems bak....
Noen som har andre ideer eller synspunkter på de nevnte ideene?
Noen ideer:
1: Strikk
Før man rygger ned slippen fester man elastisk slepetau fra tilhenger til en eller annen fortøyningsmulighet på begge sider. Når man rygger ned strammes strikken i slepetauene. Når man skal opp igjen bidrar strikken for å komme igang.
Utfordringer: Man er avhengig av fortøyningsmulighet på passende sted. Man må også beregne lengden av strikken i utstrakt lengde før man kjører ned - ellers må man opp igjen og endre lengden. Og skulle strikken eller et festepunkt ryke, er faren for skader stor.
2: Elmotor på tilhenger
Slike motorer som er tiltenkt campingvogn. Da kan tilhengeren kjøre opp selv (hvis motorene er sterke nok). Denne løsningen har fordeler i andre tilfeller hvor henger skal manøvreres også.
Utfordringer: Dyrt i innkjøp. Tåler de saltvann (som hjulene drar med seg opp)?
Bilen må være tilkoblet henger når båten trekkes opp på henger for ikke å tippe. Hvordan kobler man fra bilen uten risiko for at båt og henger ruller ned eller tipper bakover? (Båt på henger har så høyt tyngdepunkt at draget ikke skal løftes mye på en bratt slipp før tyngdepunktet kommer bak akslingen.)
3: Kjøreramper
I enkleste versjon er dette halvmåne-vedkubber som legges bak hjulene. Man kjører da litt opp på kubbene når man kjører ned på slippen, slik at man får noen cm med helling rette veien når man skal opp igjen. En videreutvikling må jo være noe tilsvarende slike bukker man kan kjøre bilen opp på, hvor toppflaten ikke er parallell med underlaget. Hvis man har noe slikt både på bil og henger slipper man helt bakkestarten, samtidig som man får løftet nederste del av hengeren ut på litt dypere vann (som er en fordel der det er grunt). Ved å binde dem fast i bil og tilhenger slik at de som ligger i vann ikke forsvinner, og de som ligger under bil ikke blir liggende i veien for neste aksling.
Utfordringer: Hvordan lager man en slik innretning som er solid nok, ikke sklir, og ikke tar veldig mye plass under transport? Hvordan plasseres innretningen bak tilhengeren, på rett sted, uten å skli, og uten at man blir våt på beina? Har man en slik under bilens drivhjul, er faren stor for at den vil skyte avgårde når man begynner på bakken. Har man en slik under hjulparet med parkeringsbrems er man prisgitt at den har godt grep. Og når man har forhjulsdrift og parkeringsbrems bak....
Noen som har andre ideer eller synspunkter på de nevnte ideene?
Hva med en flyttbar winch montert på en "krakk" og forankret i tilhengerfestet? Alternativt en manuell "nikketalje", men da får du endel wire å rydde.
En kraftig håndwinch ala båthenger montert på "krakk"?
Tror nok det greieste er å bytte bil (til 4x4) eller en mindre og lettere båt?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Du kan jo vurdere å kjøpe deg en egen tilhengerbil, om det ikke er aktuelt å bytte ut den du kjører med nå. Du får mye brukbart for 15-20 penger.
Selvsagt har det sammenheng med om man har 2wd/4wd........
Hjelper alltid med flest mulig drivhjul, når man skal ta løs i bakke (og som regel 4wd som har lavgirserie)
Lavgirserie er fornuftig å ha om man trekker henger/ vogn
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Lavgir begrenser valg av bil ganske voldsomt, og er vel ikke noe man må ha for å trekke en henger på båtrampe 4-5 ganger i året.
Jeg vil påstå at:
Tilstrekkelig sterk motor, med tilstrekkelig dimensjonert clutch, (evnt. "ordentlig" automatgir) gjør samme nytten for TS.
Bratt rampe er clutch-killer slik TS opplever også.
De fleste jeg kjenner som har tilhenger, har også bil med 4 wd!
Påstander om at bare man har stor nok motor og kraftig clutch så går det fint med 2wd, mulig det
.......men ofte er det litt dårlig vei der man vil sjøsette båt, så 4wd er nok beste løsningen
Lavgirserie er mest nytte når man må rygge med henger med mye vekt.....
Ved valg av bil så finnes det mange personbiler med 4wd.....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
På flat mark må en dytte bakover til båten vipper over akterste rulle. All vekt av båten kommer i ett punkt.
Når båten skal opp har en ingen sidestøtte, baugen må trekkes slik at den klatrer på bakre rulle. Deretter løftes baugen opp, bunnen presses mot aktre rulle, fotsatt ingen sidestøtte.
Jeg har brukt kran de siste 20 årene, båthenger synes jeg er vanskelig.
Ser enkelte som bruker engelsk metode på 16 fot joller: dobbel henger. Først en jollehenger med hjul med nylonnav. Denne dykkes og båten trekkes oppå. Dette parkeres i jollepark, eller trekkes opp på landeveistilhenger.
Bilen jeg bruker i dag er i prisklasse av en "tilhengerbil" uten lavgir, men veldig god å kjøre langt med. Jeg blir ikke mer glad for å slurre clutch av den grunn. Den kunne være kjekt å finne en løsning som opptar litt mindre lagringsplass enn en ekstra bil.
Det høres ut som om du ikke har fått med deg utviklingen innen båthengere siste 20 år. På min henger treffer, som du sier baugen en kjølrulle først, men så treffer den en til når baugen er dratt 10cm opp. Imellom de to kjølrullene blir to sideruller pakket rundt baugen. Dvs at så fort vinsjen er stram ligger båten helt pakket inn, sentrert og rett. Selv ikke sterk sidevind får den ut av retning.
10cm lenger opp kommer det enda en kjølrull, og disse 5 hjulene justerer seg og holder kontakt med båten herfra og opp. Disse vipper med båten når den vipper ned på hengeren. All tyngde er altså fordelt på 5 punkter. Større tilhengere har enda flere ruller i denne vippemekanismen. Det er nok bare de minste hengerne som fortsatt har fast kjølrull, slik du beskriver.
Tau fra hengerfeste gjennom blokk i hengeren og til et passende festepunkt på land?
Tar du med noe tauet kan gli på, kan kanskje bilen stå på flatmark også.
-Aner ikke hvor godt det vil fungere, men det er et forholdsvis enkelt eksperiment å utføre, med få deler. (jeg ville tatt jomfruturen på en folketom kai for sikkerhets skyld..
En skinne i rampen med kulefeste og "katapult" system for å dytte den opp igjen vil sikker fungere, men TS får stor jobb med å bygge om alle slippene han bruker til dette systemet
Siden vi er i den spøkefulle tonen, feste 2 av elgene til TS i front og dra bilen opp
Hvis man først går for en tau-variant tror jeg det greieste må være å sette bilen opp på flata, og bruke talje/vinsj mellom hengerfeste og drag. Da kan man kanskje bare trekke opp hengeren ved å la bilen kjøre bortover flata. (Med 5m tau og 10grader helling går det uten at tauet subber.)
Utfordringen med dette vil være at man trenger en måte å koble hengeren fra bilen, med båten på, uten fare for at den tipper bakover eller ruller/sklir ned (tilhengerbremser har bare 30% virkning baklengs, og hjulene står i vann på underlag som ofte er glatt).
Hvis din tilhenger trenger så mye vekt i front bør du ikke kjøre med den. Kulevekt på flatmark bør være ca 50kg. For min henger betyr det at vippepunkt inntreffer et sted mellom 10 og 15 graders helling.
Det høres ut for meg som om du bør tørrtrene litt på bakkestart med tilhenger.
Som tidligere nevnt er det en grei teknikk å dra på håndbrekket, gi litt godt med gass, og når man kjenner det begynner å skje ting, ta av håndbrekket, gi gass og slipp clutchen forholdsvis raskt ut.
Jeg har tilbragt godt over normalt nivå med tid i de fleste av båthavnene rundt Tønsberg, og har sett eldre damer med bittesmå rottebiler, som har dratt opp relativt store båter på henger som ingenting.
Jeg har også sett store SUV'er som sliter med å dra opp små joller på slippen, hvor bilen nesten forsvinner uti med båten igjen, og min personlige oppfatning er at det nærmest utelukkende er sjåføren som er den avgjørende faktoren, ikke bilen, selv om 4WD, automat, lavserie og alt dette sikkert hjelper en del også.
For ordens skyld, hater jeg selv båtslippen som pesten, det er alltid noe plunder og heft.
Jeg betaler heller litt ekstra for en kranbil, selv om båten ikke er større enn at den hadde gått på tilhenger, men nå har jeg riktignok båtplass, og kun behov to ganger i året, det blir litt annerledes når man til stadighet setter ut båten osv.
Det er når båten står på bakre rulle at du trenger ekstra vekt, ellers steiler hengeren
Det er greit med litt sikkerhetsmargin også.
Jeg arbeidet som hjelpemann på båtfirma en gang og har sett mange proffer slite i bratte slipper, så bil har mye å si. (kommentar til han over). Rart han bruker kran når han er så flink til å kjøre
Har hatt Legacy( 2.0 bensin, lavgirserie) i familien 8 år uten problemer, men det var bytta clutch året før jeg kjøpte den......Den har rullet over 150000 km siden da, og nesten 300000 km totalt. Vår Outback ( 2,5 bensin,automat) har også straks 300000 km på tellern.....Begge disse er god å kjøre, og bra med tilhenger.....
Outback og Forrester har høyere bakkeklaring og egner seg bedre til kjøring på dårlige veier ( sjøsetting av båt).....
Men Forrester er vel mest driftsikker bilen totalt
Subaru har også bakkeholder for lettere bakkestart!!
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Poenget var vel nettopp at jeg ikke nødvendigvis er så flink til å kjøre, og derfor velger enklere løsninger.
Det var altså "min personlig oppfatning", som det står svart på hvitt ovenfor, at sjåføren har mer å si enn bilen, men jeg registrerer at du er uenig.
Du er herved invitert til å komme å vise med min bil og båt hvordan det gjøres. Du er garantert minst en tilskuer og stor latter om motoren ruses eller kveles.
Min tilhengerbil har passert 400.000 uten clutchbytte. Den ble kjøpt lenge før båthenger var aktuelt. Diesel, lavt forbruk, bra sikkerhet (esp, airbagger) og behagelig på langkjøring sto høyt på lista da. Ville gjerne ha Legacy (hadde kjørt endel Legacy før), men en Legacy som oppfylte de nevnte ønskene ble dyrere (og nyere) enn jeg ville bruke til formålet. Bilen har aldri sviktet på tur, men varslet om feil på passende tidspunkter, f.eks en bremserørlekkasje som kom i krysset som normalt er nest siste oppbremsing før jeg er hjemme.
En dum ting nå er at bilen er i ganske god stand, men har ingen salgsverdi. Dermed vil en utskifting antagelig medføre et stort mellomlegg for en bil i dårligere stand.
Det er helt uaktuelt at henger ikke er tilkoblet bil når båten dras av og på. Draget må sitte støtt når slikt gjøres. Derfor min bekymring for hvordan man skal få koblet av hengeren i bakken på en trygg måte for å kjøre opp bilen og trekke hengeren etter mens bilen står på flata.
Om du trenger mer lengde på strikket for å få opp farten på bilen, kan du jo sette to strikk etterhverandre. Mine tauestrikk tåler 2,5tonn, så en båthenger burde gå fint!
En effektiv, trygg og plasseffektiv måte som ikke krever ekstra bil(!) eller bilbytte.
Problemet har nok mer med moment i motoren og gjøre enn sjåfør og merke. I 407en min med sin 1,6hdi og knappe 105hk turbodiesel er ikke bakkestart med tung tilhenger favoritten. Jeg må gjerne ha 3000omdr for å ha moment nok til å få hjulene til å trille. I 320d jeg hadde trengte jeg knapt 1200omdr for å gjøre samme øvelsen. Nettopp pga tilgjengelig moment på lavt turtall. Dette gjenspeiler seg også med mye vekt i oppoverbakker når farten skal økes.
Fordelen med subaru er klart karakteristikken til boxermotorer som absolutt er tilhengervennlig.
Men registrerer at sistemann har forstått hva problemet til Petter er mht bil og motor.
Forøvrig er ideen med slepetau mellom bil og henger god.
I de tilfellene hvor man har fortøyningsmulighet langt opp på slippen kunne man brukt en jekkestropp på hver side for å holde hengeren oppe. Stroppene vil da slakkes når man kjører opp og forhåpentlig fortsatt være slakke når man når toppen.
Jeg kjører forøvrig hengeren ut til vannet treffer felgen. I følge produsent er det ok å kjøre helt til nederste hjulbolt treffer vann.
Som kan være til hjelp ved bruk av slepetau mm
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
http://www.toolfarm.no/?PageID=119&ItemID=103
.......Nei, det er bare søppel
Har liggende en slik som skal kastes, veldig dårlig låsefunskjon/ frikobling......
Bedre med vanlig vinsj man kjører ut/ inn med fjernkontroll
Monteres på stålplate med sjakkel til slepekrok
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
dette funker fjell for meg, og jeg kan kjøre igang som normalt..
Problemet er ikke selve utførelsen av bakkestarten, men at det gir så stor slitasje på clutch å sette 2,6 tonn i bevegelse i 10-15graders helling for en clutch dimensjonert for 1,5tonn i 5-10 graders helling.
Det har kommet mange gode forslag for hvordan man får hengeren opp når bilen er koblet fra, men ingen løsning på hvordan man kobler bilen fra på en sikker måte. De fleste løsningene byr på et felles problem som ikke er løst. Plutselig dukker det opp en god ide hos en eller annen, så jeg prøver bare å holde fokuset i tråden.
Når du rygger henger ned for å ta opp båten, så rygger du den ut på to 'trebjelker' eller tilsvarende som har en 'type leca blokk' under seg i ene eneden - lengst ut i sjøen. Prøv å få minst horisontal bjelke(r) å kjøre hengeren på, men sørg gjerne for at de heller litt inn mot rampen. Det du oppnår er å få opp turtall og fart (momentet) ved hjelp av mindre kraft fra bilen. Når altså hengeren er 'ferdig' med nedoverbakken (som du har laget) og treffer rampen for å gå oppover har du fart nok til at "klutsjen ikke griner på nesa". Om du da ikke kjører så forsiktig at du stopper opp i overgangen bjelke-rampe.
Sørge også for at lufttrykket i hjulene til hengeren er høyt nok kanskje litt ekstra i det du skal opp fra rampen, for å oppnå mindre rullemotstand. Breiere dekk vil også være bedre, samt større dekk...
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Ja, det blir vel omtrent som idé nr 3 i åpningsinnlegget. Utfordringen er at det kan være rimelig glatt under/bak tilhengerens hjul. Det trengs noe smart for å unngå at kjørerampa sklir under rygging. Det vil være mindre risiko for at det sklir under opptrekk, i.o.m at bilen står og holder igjen hengeren. Skulle det hele forsvinne under opptrekk, blir ikke konsekvensen større enn at hengerhjulene dupper under vann - ikke gunstig, men langt bedre enn at både båt og henger drar til sjøs, slik det lett kan gjøre i de tilfellene hvor henger kobles fra bilen.
er det en ren fysisk utfordring som gir deg sluringen, eller er det frykten for å gli bakover som gjør det?
Det er vel slik at har en ikke dreiemomentet som skal til på lavt turtall så må turtallet opp og dertil mer slitasje på clutch. Med lavere giring så går det litt bedre, med diesel er det vel også mye mer dreiemoment på lavere turtall (el-biler har foreløpig normalt ikke hengerfeste så deres dreiemoment kan en ikke utnytte enda).
Hva med en patent med stoppklosser fastmontert på hengeren? Jeg tenker da en fjærbelastet arm som gjør at stoppklossene ligger inntil dekkene og sleper i bakken når hengeren triller fremover. Når hengeren triller bakover, blir stoppklossene dradd under hjulet. Vekten fra henger med
båt på stoppklossene burde gi friksjon nok til å ikke skli. Med gummi mot underlaget burde det ikke gli. Da har du en patent som kan tillate deg å bruke strikk..
Bumper denne
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Den "enkle" løsningen er å feste slepetauet, eller "strikket", eller vinsjen, eller hva man nå foretrekker, foran på bilen, uten å koble den fra. Det fordrer imidlertid hjelp av en annen bil..
Skadeomfanget avhenger av bevegelsesenergien til massen. 500g er mer enn nok, hvis det har høy nok hastighet.
Nå tror jeg ikke et vanlig strikk-slepetau er aktuelt å bruke uansett, fordi det ikke kan lagre nok energi til å få gjort noe fornuftig. Man må ha et stivere strikk (høyere fjærkonstant), og dermed øker skadeomfanget.
Om jeg skal bruke strikkløsningen, blir det å stikke noen ekstra strikker på innsiden av flettingen på slike elastiske slepetau. Hvis det da ryker en strikk, vil det forhåpentlig holde seg innenfor flettingen. Og slepetauet vil jo komme til et maks-punkt hvor strikkene ikke dras lenger, noe som reduserer faren for at en strikk ryker.
Men en fordel med båthenger er at den allerede har vinsj, så om man finner en løsning for å koble fra bilen på en sikker måte, vil det nok være greiest å feste båten med en jekkestropp, og bruke vinsjen mellom bil og henger.
Ja, noe slikt ser jeg som den mest aktuelle løsningen. Ikke i form av stoppeklosser, men en kjørerampe med 10grader helling og stoppkant, og "føtter" laget av kjørebanen til et bildekk. Ideelt sett hadde det vært noe man hektet fast på hengeren før man rygget ned, og holdt oppe av en snor. Når man så har hjulene nesten på den dybden man ønsker, så løsner man snora og rampene svinger ned bak hjulene. Så må oppkjøringen på rampen være så slak de første cm at rampens føtter får tyngde før den har begynt å heve tilhengeren.
Også ser jeg for meg noe tilsvarende for bilens bakhjul, og stoppeklosser på bilens framhjul. Dermed burde motor av og bil i første gir være nok til å hindre hele ekvipasjen fra å trille bakover, slik at rampen som har bilens bakhjul (som har parkeringsbremsen) ikke får all verdens jobb med å holde alt på plass.
Ved i tillegg å bruke tilhengerbrekket når båten sveives opp, burde det holde seg rimelig greit.
Jeg har opplevd at bilens bakhjul har begynt å skli når tilhengeren har mest bakvekt, men det stoppa når slakken i girkassa var tatt ut. Etter det har jeg alltid brukt klosser på bilens framhjul og brekket på hengeren.
Vi snakker om ett rent fysisk problem...
Bygger du de små rampene som jeg omtalte, behøver ikke være lengre enn 1 meter eller noe over, så rygger du henger ned stikker enden på rampen under og rygger tom henger ut på de, hvor vanskelig er det? Stoppe klosser????? Hele poenget er jo ikke å stoppe, men å få opp farten og komme seg avgårde!!!
Om du skal beholde bilen kan du også vurdere (jeg aner ikke hvilken bil du har og hvilke spesifikasjoner den har på moment, men...) montere et avtagbart hengerfeste fremme på bilen og "rygge-trekke" henger opp, da du gjerne har langt høyere moment i revers....
Om du ikke prøver noen av tingene så skal jeg råde deg til å kjøpe ny bil i neste post....!
Jeg har ett siste og tredje alternativ, men det er så bra at jeg lurer på om jeg vil patentere det....
Det finnes hengerfeste til Tesla S. Dvs det er hengerfeste til noe annet som lar seg montere på Tesla.
Stor motor er ikke nødvendigvis en løsning. Clutch som klarer å overføre momentet er en vel så viktig faktor. Jeg har opplevd å prøve bakkestart med Jeep Grand Cherokee 5,2L V8, baklengs i en veldig bratt bakke, med en ubremset (2-300kg) henger. Først da pedalen nådde bunnen, etter å ha gitt gradvis mer og mer gass, gikk det opp for meg at jeg burde sette den i lavgir. I det øyeblikket jeg begynte å slippe gassen opp, fant automatkassa ut at den skulle overføre all kraft til hjulene. Massens treghet av min høyrefot medførte da at gassen på nytt gikk i bunnen. Dette er foreløpig eneste gangen jeg har hatt nytte av sikkerhetsbelte i bil.
Du mener jeg burde bruke denne på slippen?
http://byggebolig.no/off-topic-chitchat/tilhengerdytting-i-hage/msg683963#msg683963
De fleste biler er vesentlig tyngre giret i revers enn i førstegir. Hvordan mener du at reversen skal overføre større moment?
Hvis du leser innlegget du svarer på, ser du at det står noe om en viss videreutvikling av tanken du kom med (som var en forenkling av ide presentert i trådens første innlegg). Jeg setter stor pris på om bilen og hengeren, samt deres hjuls underlag holder seg i stoppet tilstand mens båten sveives opp på henger.
Jeg kommer ikke til å prøve et eneste av forslagene postet her før isen på fjorden har gått, og det skjer neppe før neste innlegg i denne tråden.
Videre så kan jeg fortelle deg at ja pga utvekslingen i girkassen så har du sannsynligvis større sjangse for å trekke opp henger uten sluring og leven i revers enn i 1 gir... Det du skriver først med :
Det begriper jeg ikke, det må du forklare....
At revers skal overføre større moment har jeg ikke direkte sagt, men (jeg kan jo si at revers overfører (sannsynligvis) et gitt moment raskere enn i ett annet gir, dermed mindre sluring :
- Momentet er generelt kraftigere ved høyere turtall.
- Du oppnår høyere turtall raskere med klutch tilkoblet fra stillstans i 1 gir, enn i for eksempel 4 gir. Dette fordi utvekslingen er høyere i 1 gir, og i revers er den ofte enda høyere enn i 1 gir igjen.... men det spørs hvilken bil du har, noen er ganske like i revers og 1 gir...
Hvilken bil har du?
Rampene/kjørebroene ligger nok i ro, men ja bruk nå gjerne noen klosser på bilen. utformet som lange kiler så kjører du bare over de når bakhjul eller henger kommer. Skal du gjøre det sofistikert så henger du de i en tynn tau som ryker før innfestet i bil. Når bilkjører fremmover så dingler klosser med... Men nå beveger jeg meg inn i klossedingleland.... huff...
rygge opp har nok ingenting for seg. Utvekslingen er i tilfelle nødt til å være høyere enn første gir, noe det skjelden er. Revers tåler også generelt mindre belastning enn de andre girene pga drevene er rettskåret. Det er trossalt bedre å bytte clutch enn girkasse..
Disse kjørerampene er også en dårlig ide. De må i tilfelle være så lang, at bil+henger har såpass fart før bakken begynner, at bilen har moment(og turtall nok uten og slure på clutchen) til å klare stigningen. Vi snakker i beste fall mer enn en billengde..
For å unngå sluring, må bilen klare å komme opp i nok fart før belastningen kommer, til at den ikke kveles. Dette må også skje uten at det rykker- altså en strikkpatent som fordeler krefter og moment.
Alternativt, må hengeren vinsjes opp, og man kan møte utfordringer med at tilhengeren kan skli når den står på glatt underlag.
Høyr giret vil si at bilen går fortere ved samme motorturtall.
Lavt giret innebærer at det tilføres større moment på hjulene ved samme turtall, men bilens fart blir lavere.
Det er nærliggende å tro at mange biler er lavere giret i revers enn i 1. gir. Det fordi det da er lettere å ha langsom fart på bilen med koblingspedalen helt ute og de fleste har mindre kontroll bakover enn fremover.
Det er derfor rettskårne gear benyttes mye i racing, fordi de tåler mindre?
Rettskårne gear har den fordelen at aksiale krefter sideveis unngås, og man skulle derfor tro at ved høy belastning, slik som med en tilhenger, så vil selve girkassen tåle betydelig mer fordi det ikke oppstår moment sideveis i akslene innad i girkassen.
Det vil nok uansett variere en hel del på hvordan girkassen er konstruert, hvorvidt den tåler mer i revers, og om den er lavere giret i revers enn 1. gir osv.
Jeg er likevel sterkt tvilende til om det hjelper stort å rygge opp, og det ville vel bety montering av kule foran på bilen, som sannsynligvis ikke er lovlig i Norge.
Forøvrig fremstår de fleste av disse forslagene som ren utopi, og til syvende og sist må man nok enten
a) fortsette å slure på clutchen i over 10 sekunder for å komme i gang
b) bli bedre på å kjøre bil
c) kjøpe en bil med bedre clutch / mer moment / automatgir e.l.
d) skaffe seg en båtplass, og benytte båten fra samme sted hele året, noe som etter min mening er en fantastisk løsning, hvor man kun kaster fortøyning og tøffer avgårde.
Jeg stiller dog gjerne opp som tilskuer når strikker, vinsjer og ramper skal testes ut!
rettskårne gir brukes i racing fordi det gjør at man kan gire uten å clutche, tennene kan være tykkere, og man trenger ikke synkronisering. De takler også girskift på høyere turtall bedre. Materialkvaliteten er også selvfølgelig av en helt annen kvalitet enn revers i en ordinær bruksbil.
Det er uvesentlig å diskutere girkasser i en tråd som skal omhandle hvordan man kan bruke en underdimensjonert bil til å trekke opp båten med, så jeg gidder ikke bruke mer tid på uvesentlige og lite konstruktive diskusjoner som kommer langt på siden av hva som er problemet til trådstarter.
Jeg tenker å kappe opp noen bildekk for å bruke som kjøreflate og føtter på rampa. Kanskje piggdekk kan være en fordel til glatte ramper?
Hvordan bør jeg lage det som holder øvre og nedre dekk i posisjon? Treverk flyter jo. Jeg har noen 34mm stålrør liggende som kanskje er egnet (men har ikke sveisutstyr/kunnskap). Finnes det noen smarte måter å lage rammeverk av stålrør med skruer?
Virker som du ikke leser innleggene i tråden din ordentlig. Jeg har hatt mange forslag du ikke har kommentert i tillegg til å forklare nettopp hvorfor rampe ikke vil fungere i praksis før..
At en kjørerampe er for kort til å være perfekt, kan jeg ikke si imot. Likefullt er 10cm flate til å bygge opp kinetisk energi (moment som du kaller det) veldig mye bedre enn 0cm. Kjøreramper er det eneste alternativet som ikke innbefatter en uhåndterlig sikkerhetsrisiko. Følgelig er det det beste alternativet. 100cm flate vil være 10 ganger bedre enn det igjen.
Skulle rampene skli helt ut, vil tilhengerhjulene komme 13-17cm dypere enn planlagt. Det er håndterbart. I alle tilfeller hvor bil kobles fra henger er risikoen at båt og henger sjøsetter seg selv, og det er langt mindre håndterbart.
HaakonMD: Hva behager? Er du i dårlig humør eller?
Rygge har ingenting for seg sier du.
- Fordi du mener at utvekslingen i revers sjeldent er høyere enn 1 gir? Jeg mener det du sier ikke nødvendigvis er riktig. Eldre biler, men også biler i dag har gjerne noe høyere utveksling i revers enn i 1.gir. (Jeg har uansett forbehold at jeg ikke vet hvilken bil det er snakk om. Straks en vet det er det en teknisk spesifikasjon en da sjekker opp - uten videre diskusjon).
- Har du lest i noen som helst manual/instruksjonsbok at en ikke kan rygge bilen med samme last som en kan benytte i 1.gir, fordi den tåler mindre ved rygging? Her mener jeg du farer med tøys.
At revers tåler mindre pga rettskårene drev er en sannhet du modifiserer noe ja. De rettskårene tannhjulene er kompensert med større tenner for å oppnå økt styrke. Og for å gjøre det klart (og som adeneo nevner først helt korrekt over her): skråstilte tannhjul sløser energi i forhold til rette. Fordelen med skråskårede tannhjul er først og fremst at en langt lettere kan konstruere en girkasse med ett behagelig lydnivå. Så en overfører da gjerne med kraft i revers gir. (Jeg skriver vel langt høyre utveksling, men kraft er mer riktig. Høyere kraftoverføring kombinert med en gjerne høyere utveksling enn 1.gir, eller lik, eller i noen tilfeller ja , mindre!)
Du mener kjørerampen er en dårlig ide. Javel - det er din mening. Du har kanskje regnet på trekkkraften som trengs du da (uten vekt?) - oppover i en "typisk skrå båtslipp" med henger og båt, kontra trekkkraften som trengs for å trekke hengeren rett bortover, eller "nedover", sistnevnte noe som kanskje jeg selv skulle klart å trekke/dytte med bare nevene etter ett godt søndagsmåltid! Jeg kan fortelle deg med en gang uten å regne så mye som ett sekund at vi snakker om 'noe' forskjellig kraft. Vi vet da også at "alle" slurer på klutsjen i en bratt bakkestart (ja noen hevder nok at de aldri hverken har sluret på klutchen eller brukte bleie etter fødselen : ), uansett vi slurer ikke hele veien opp bakken - vi slurer de første desimeterene. At en ungår sluringen helt med rampe, det kan jeg ikke garrantere, men en bør unngå å slure i 10 sekunder i 3000 rpm som TS hevder. Forøvrig er det lite jeg kan garantere i denne tankeleken som TS stimulerer til.
HaakonMD: Du hevder det ikke er en konstruktive tilbakemelding, hva er galt med kjørerampe? (TS går jo også "all in" for dette. Og om det plager deg å lese ett lite sprell av en ide rund revers (da gjerne mer av den teoretiske type som mange av de andre ideene her i denne tråden), hvorfor innleder du det da som du gjør? Ja, noen av forslagene er noe eventyrlig og en kan begynne å lure, men en får leve med det, eller? Mitt siste spørsmål til deg da HaakonMD er: Hva er det som får deg/kvalifiserer deg til å skrive at enkeltes innlegg (her mitt) ikke er konstruktivt nok for saken, og at det dermed ikke skal skrives/postes? Det synes jeg du bør du legge av.
I denne fiffige tråden kommer de fleste med teoretiske innspill, og som jeg skriver selv til TS, vi gleder oss til han skal praktisere og poste
Så utveksling på girkasse er jo litt relevant i en tråd hvor rygging med tilhenger er endel av utfordringen! Man må jo parkere båt også, når den ikke er i bruk......
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Vedlagt er en skisse for hvordan jeg tenker at en kjøreramp kan lages. Grønt er horisontale stålrør, lysegrønt er vertikale stålrør i funksjon som stoppekloss og tippestøtte. Svart er kjørebane fra bildekk og brunt er gjennomgående bolter. Rørene er 34mm diameter. Jeg tenker å ha 4 rør i bredden av de man ser langsiden av på tegningen, mens de man ser enden av binder de 4 langsgående sammen. De vertikale stopperørene står opp mellom nr 1-2 og 3-4 av de langsgående. Ser det fornuftig ut?
http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Sikkerhetsdetaljer/Slepestropp-2000032522/
Haakon: Alle løsninger som innebærer å koble henger fra bil har det til felles at jeg ikke aner hvordan jeg skal koble hengeren fra bilen på en sikker måte. Hadde jeg hatt en løsning på det, ville jeg bare vinsjet opp hengeren - den har jo vinsj.
Nå vet jeg ikke hva slags bil du har, men det kan jo tenkes man får kraftigere trykkplate til clutchen på denne? Var ihvertfall standard å oppgradere trykkplaten når man trimmet gamle volvoer i min ungdom:)
Løsningen har to utfordringer:
1) Finne støttebein som forsatt kan beveges etter en tur i saltvann
2) Lage en guide for vinsjbåndet som kommer så nært hengerfestet at man treffer når det vinsjes opp. (Man kan ikke regne med å ha mulighet til å vinsje hengeren helt opp på flata.)
Ulempen med dette er selvsagt at man må stoppe før hengeren treffer klossene, men fordelen er at man ikke må bale rundt med klosser i vannet. Sannsynligvis vil meterne mellom bakhjulene på bilen og hengerhjulene være nok til at båten er oppe av vannet og kanskje bakken er hakket mindre bratt også - evt kan man gjenta et par ganger til terrenget er helt flatt.
Ofte er det ikke noe slipp igjen i bakkant av hengeren, men hvis Petter vet at det er det så vil det hindre tipping. Merk at det kan belaste avstivninger på henger på gal måte.
Som sagt flere ganger; Utfordringen er ikke å gjennomføre bakkestart, men å finne en måte å redusere slitasjen bakkestarten påfører bilen.
@Hst
Som oftest funker slippene også på lavvann. Det er sjelden så lavt vann at man ikke har noe slipp igjen etter hjulene. Ofte er det så mye grums i vannet ved slike slipper at man ikke ser bunnforholdene, men når man setter ned støttebein får man vel en viss anelse om de faktisk står på noe?
Om man går for kasteblokk kan man ha en ganske pinglete vinsj og fortsatt trekke noen tonn saaaakte opp bakken.
Det er i alle fall slutt på å stå skrevs over staget foran og lene seg på wire'en for å styre båten når den er på vei opp!
Mente da trekke bilen og hengeren opp bakken, ikke bare hengeren.
Svært få steder har noe man kan feste en slik vinsj i. På min lokale slipp ville nærmeste festepunkt i fornuftig retning være lyktestolpen ved fylkesveien forbi havna. På hytta måtte det ha blitt å legge en slynge rundt kloakkpumpehuset til kommunen ca 150m unna.
Helt riktig. Derfor har jeg alltid klosser bak framhjulene når båten skal opp eller ned. Vektarmen er stor nok til at en bil uten last baki kan bli så lett på bakhjulene at bilen (med parkeringsbrems på bakhjulene) begynner å gli nedover om de blir stående på grus/sand.
Moderne hengere er dog vesentlig bedre på dette punktet enn eldre modeller. På nye hengere (bortsett fra de minste modellene), vipper den bakre krybba sammen med båten, slik at effektiv bakre vektarm er redusert med 50-100cm. Dessuten styrer vippekrybba båten så fint at man ikke trenger å tenke på å sikte den inn på midten av hengeren. Jeg sammenligner her diverse leie-hengere fra 90-tallet med min egen fra 2010. Alt jeg har sett av nye hengere for båter >16fot bruker samme/lignende konsept.
Så den bakre vippekrybba kan være opp til 200cm mellom fremre og aktre rulle?
Tenkte mest på den akutte faren for kastrering dersom kula slipper, men at dekkene mister grepet er nok et mer tenkelig scenario
Og hvor kan man finne støttebein som kan funke?
Og hvor finner man U-bolter som for å feste ting rundt ramma på tilhengeren?
http://www.jula.no/catalog/bil-og-garasje/biltilbehor/bildeler/rorklemmer/rorklemmer-333759/
Jeg tenker å bruke dem til å montere støttebein laget av de 34mm rørene jeg har liggende. Ved å bruke to profilbolter vertikalt rundt hengerens ramme ( http://www.jula.no/catalog/bil-og-garasje/transport/slepeinnretning/splinger-og-laseringer/profilbolt-333757/ )
og to låseplater horisontalt mellom profilboltene. Tilsammen bør disse kunne klemme et støttebein (rør) inntil hengerramma hardt nok til å bære 300kg.
De finnes også ferdigbygde som her feks:
http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Chassistilbehor/Stotteben-for-campingvogn-2000033156/
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Ja, det finnes støttebein som er mer sofistikerte enn de jeg kan lage selv til samme pris. Ulempen med de ferdiglagde er at jeg må lage innfestinger som viser seg å bli mer komplekse enn å lage hele beinet selv, da jeg ikke har lyst til å lage hull i hengerens ramme. Alt som er festet på ramma fra produsent er festet ved å klemme rundt. Jeg vil ikke endre på den praksisen. Selvlaget vil også tåle sjøvann bedre. Den blir dog mindre elegant.
Det som gjenstår nå er å finne en løsning på nå er hvordan lede vinsjbåndet ned til undersiden av draget. Båndet kommer ovenfra, sentrert over draget, skal ledes rundt, og bli sentrert på undersiden. Forslag til løsning?
http://www.okonomi-deler.no/utstyr-og-tilbehor/utstyr/tilhenger-og-last/trekkoye-og-stotte/brakett-nesehjul-tilhenger
Jeg tenker å prøve rørklemmene. Det blir fire stk (to pr støtte) som skal gi nok friksjon til å holde 600kg tilsammen. Jeg vet ikke hvor stor friksjon det blir mellom stålrørene, men tror det skal være innafor. Jeg tenker å teste det ved å sette støtta foran hjulet på tilhengeren, jekk under støtta med båt på henger og jekke opp. Da burde støtta testes for 450-500kg. Klarer den det, bør det ikke være noe problem å ha den bak hvor maks last kun blir litt over 300kg et kort øyeblikk. Skulle testen feile, blir første skritt å finne noe friksjonsgivende å legge imellom - kanskje et tynt lag av tettningsmasse for skroggjennomføringer.
Vinsjebåndføring er jeg mer spendt på hvordan lar seg gjennomføre.
Når man vet at automatgiret og den hydrauliske momentomformeren (torque converter) begge ble oppfunnet før andre verdenskrig og at de løser utfordringen med å dra igang tunge lass (ble bl.a. brukt i lokomotiver), så er det jo ingen grunn til å "kløtsje".
En kraftig SUV med 4WD, ekte automatgir med hydraulisk momentomformer, og lavserie fordelingsgirkasse får man på bruktmarkedet for en rimelig penge (omkring kroner 50.000).
Denne drar gjerne 3,5 tonn uproblematisk opp de bratteste stigninger uten noen som helst brent kløtsj...
Hva mere kan man ønske?
Når det ikke fungerer er det bare DYRT og ikke no gøy.
Til sammenligning er manuelle kasser nærmest bombesikkre.
John L
........Men ikke clutchen som får mye juling ved bruk av henger.....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Tja, lock-up i momentomformeren for å fjerne slip-tapet?
Evigvarende clucher i automatkassa, det er flere, ikke bare én der.
Automat er bra det, men det koster mer.
Automatisk håndbrems er noe jeg ikke vil ha i vårt snøland.
Problemer med automatkasse betyr i de fleste tilfeller verksted med dertil svimlende regning.
Har automat jeg, men skulle ønske jeg ikke hadde det. (DSG fra vag.)
John L
Vogntog drar 50 tonn uproblematisk (på sommerføre, i alle fall!) opp de bratteste stigninger uten noen som helst brent kløtsj, og ca 90% av dem (minst!) har faktisk ordinær kløtsj.
Automatisk giring er riktignok på tur inn i lastebilmarkedet også (f.eks. Volvo I-shift) men da er det faktisk stort sett manuelle kasser med automatisert kløtsjing og girskift (noenlunde sammenlignbart med Volkswagens DSG-løsning); kun de aller største tungtrekkerne (f.eks. de som drar Statnett sin monster-transformator-transporthenger) har kasse med momentforsterker; sannsynligvis er det enda færre enn de 10% jeg antydet innledningsvis.
Prøv å forsikre en Audi 2,5 TDI med DSG hos feks IF.....
VW har hatt mye tull med DSG kasser, også fordi de tåler lite effekt( eiere chipper ofte motoren og da ryker girkassa)..
Dette har forresten ingen sammenheng med biler med ordentlig automat...
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
(har nyttet anledningen til å lese meg opp på I-shift...)
http://productinfo.vtc.volvo.se/files/pdf/hi/SPO2812_Eng_01_1983486.pdf
Nåjaa. VAG er flinke på å lage "ordentlige" automater med høyt vedlikeholdsbehov også, hadde skifteintervall på 90.000 på min Sharan, (uten chip)
Når DSG står i Drive, og bilen står stille, er det da en clutch som står og sliter seg ut tilsvarende om man hadde stått med clutchen halvveis inne på en manuell gir? Biler med DSG begynner jo å rulle så fort man slipper bremsen, akkurat som på tradisjonelle automatkasser, så noe forbindelse mellom motor og hjul må det være.
God gammeldags automat med converter er vel omtrent så driftsikkert det får blitt, og i mine øyne, det mest komfortable.
-----------
http://okonomi-deler.no ser ikke ut til å være stedet å handle om man ønsker varene levert innen rimelig tid. Min ordre har hatt status "behandles" i en uke nå. Etter purring ble bestillingen sendt i dag.
Vanlig automat og liten motor finnes nok ikke mer på nybiler idag........Har bekjente som har hatt både Nissan Sunny og Almera (1,6) automat, trege og forbruk ca liter på mila......
Vår Subaru Outback(2,5 L,155 hk) bruker ca 0,9 og Tribecaen (3 L, 6 syl, 245 hk) ca liter........men de kjøres nok litt hardere også(spesielt i Russland)!
Kona skal ta førerkort for automat, siden vi ikke skal ha biler med vanlig girkasse mer..........
Verdt å nevne at cruisekontroll på biler med manuell girkasse kan være litt ufullstendig med å kjøre i 6 gir( diesel Mazda cx5), ikke krefter å kompensere farten hurtig nok......Men er nok litt bortskjemt da
......liker jo ikke diesel og manuell gir
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Med bytte til uoriginal turbo forsvant utfordringen med cruise control og manuelt gir på min bil. Nå klarer den lierbakken på 6.gir med CC på 120. (Testa en gang, men spanderer å gi den 5. gir normal.) Tilhengerbilen har derimot original turbo. Da den var nyoverhalt for 75.000km siden, klarte den under tvil å holde 5. gir opp samme bakke hvis den fikk starte på 140 i bunn og falt til 90 på topp. Bilene er prikk like, bortsett fra turbomodell, setefarge og sistnevnte har gått 280.000km lenger.
---------------------
Nå var årets første båtopptak unnagjort. Siden pakka fra Økonomideler ikke har kommet, tok jeg en 4"x4" og kappet diagonalt med 30graders vinkel. Disse la jeg på tvers under bakhjulene på bilen, slik at bakhjulene startet med 10cm nedoverbakke når båten skulle opp. Forskjellen fra ingenting var enorm! Det er første gang jeg har kommet opp slippen med clutchen helt ute.
Med den oppdagelsen legges støtte/vinsj-ideen på is, og jeg er tilbake på den opprinnelige kjøreramp-ideen, men jeg tenker å nedskalere og ha rampe både under tilhenger og under bilens bakhjul. Rampene lages med forskjellig stigning, slik at tilhengeren starter horisontalt, mens bakhjulene starter i nedoverbakke.
Rampene skal få bildekk både over og under. Hva bruker man for å kutte i bildekk?
Ja vogntog har utrolig lavt førstegir og overdimensjonert kløtsj, så det er nok litt av forklaringen på det.
Ja lock-up regner jeg da som en selvfølge. Det er vel standard på de fleste automatbiler nyere enn 20-25 år. Automatisk håndbrems er sjelden noe problem, men det er jo bare å vippe spaken i N om man tror det hjelper.