Ikke sett tegn til det tidligere. Dette er andre gang jeg bytter pære på venstre side på denne bilen. Høyre har jeg aldri byttet. Høyre side vil være langt enklere. Der er det bare å fjerne påfyllingsrøret for spylevæske for å få tilgang til pærene. Men det er også andre gang at xenon (nærlys) og halogen (fjernlys) går (nesten) samtidig. Sist var da jeg hadde parkert litt for sentrumsnært i Oslo den dagen byen fikk mange knuste lyspærer og vinduer.
De går gjerne på andre siden også, antar spennigen blir høyere når strøm til den defekte pæren er borte.
Under ordinær drift blir ikke spenningen høyere enn spenningen på batteripolene, og det skal pærene tåle.
Men når strømmen slås på, eller kuttes, vil en elektrisk krets forsøke å motsette seg endringen ved å sette opp en motpuls, for å opprettholde status quo. Har kretsen høy induktans (dvs. at det har en spole, eller noe med samme effekt) og strømbruddet er brått, kan motpulsen ha betydelig høyere spenning enn den som kuttes. (Det er nettopp den måten man med en coil lager en høyspent puls til tennpluggene.)
Hvis bilens el-opplegg ikke har uønskede induktanser skulle det normalt ikke være noe problem ved å slå av og på lyset. Men for å ta en parallell: Jeg bodde en periode i Mo i Rana, der smelteverket stadig vekk koblet inn og ut sine ovner - etter sigende trakk de opptil tjue mega-ampere. (Spenningen var lav, men selv på 5V ville det være 100 MW effekt, og en kamerat påsto ganske nylig at spenningen var på 60V.) Det blinket stadig i lyset. Inne i byen var problemet moderat: Der var spredenettet relativt moderne. Men du skulle ikke langt utenfor byen før det var mye gammelt ledningsnett med både det ene og det andre som ga både induktanser og det som verre var. Det som knakk lyspærer i ett sett var ikke pulser sendt ut av smelteverket, men mot-pulsene som oppstod som tilsvar ute i spredenettet utenfor byen - omtrent som coilen i bilen.
Uheldig ledningføring, eller feil på helt andre steder i bilens elektriske anlegg, kan ha en tilsvarende effekt: Enten at når én pære går, forårsaker det en motpuls som svekker en annen pære så mye at også den går kot tid etterpå. Eller at en feil et annet sted gjør at når strømmen brytes til noe helt annet, trigger det en motpuls som treffer den ene og den andre pæra, så begge går. En feil i anlegget kan gjerne være lokal til bare en del av bilens el-nett (tilsvarende at problemene i Mo i Rana viste seg utenfor byen, ikke i byen).
Et hjertesukk:
Jeg har hørt flere si at bil-elektro er 90% svart magi og 10% prøving og feiling . Selv er jeg i beste fall skrivbords-teoretiker på feltet, men for "ordinær" elektro - lysnett-relaterte ting i hjemmet - har jeg iblant stått hoderystende over hvor mye elektromontører kan om hva, men hvor lite (en del av dem) kan om hvorfor. Hvor dårlig forståelsen i blant er av virkemåten. Om du vil: teorien bak.
I dette forum ser jeg svært mye dyp forståelse, men det er ikke typisk for de jeg som hatt vært inne i mitt hus opp gjennom årene. Et karikatur-eksempel: Mannen som koblet til regulatoren for varmekablene i badegolvet var overbevist om at når varmen i golvet ble redusert, ble den øvrige energien avsatt i regulatoren. Som om den skulle være en ohmsk spenningsdeler mellom golvet og en motstand... Det føles litt underlig å prøve å forklare på folkelig måte hvordan en tyristor-regulator virker til en elektriker som er inne i mitt hos for å montere den fordi han har kvalifikasjonene!
Bil-mekkere er ofte svært ofte folk med utrolig mye praktisk sans. De kan få ting til å virke. Men som teoretisk akademiker har jeg iblant litt følelse av at det går litt på Langbein-metoden: Bare du gir den et spark på det rette stedet, vil den starte! Så lenge du kan se hva som skjer, mekanisk, kan det hende at sparket er ganske veloverveid og målrettet. Det som skjer i det elektiske anlegge kan man ikke se på samme måte; å forstå det blir mye mer teori. Som praktiske bil-mekkere ikke nødvendigvis har like mye interesse av. Og derfor blir det stående som "90% svart magi".
Jeg har en naiv tro på at det er mulig å forstå bil-elektro, og redusere svart-magi-prosenten til nær null. Men et betinger en interesse fra de som handterer det til å sette seg inn i hvorfor, og ikke bare hva.
keal, slitte pærer tåler den spenningen de har, når spenningen da øker så er det større sjanse for at den økte strømmen brenner av filamentet i lampen. Uten slik effekt hadde lampene holdt uendelig lenge. Det er et merkbart spenningsfall i ledningsnettet i en bil.
Klart, men hvis pærer går på samme side flere ganger, men ikke på den andre, da bør pærer begynne å blinke, for å si det sånn.
En del av feilsøkingen bør være å sende pulser (f.eks. at kretser brytes - lamper slukkes) inn på begge sider, og avlese om det kommer en vesentlig sterkere mot-puls fra den ene siden enn den andre. Gjør det det, gjentar man operasjonen, med målepunktet for den siden som leverer en stygg mot-puls flyttet rundt, fra del-krets til del-krets, for å finne "synderen".
Kanskje det må gjentas i flere steg: Du har lokalisert den ødeleggende motpulsen til et visst delsystem, men du vet ikke i hvilken komponent. Så du prøver på nytt, og denne gangen overvåker du hver enkelt komponent (eller under-delsystem) av det som har vist seg suspekt.
Det er slike arbeidsmetoder vi har for feilsøking i programvare: Trinnvis sirkle oss inn mot det punktet der den reelle feilen befinner seg. En tilsvarende systematikk i feilsøkingen i bil-elektro ville bidratt til å redusere "svart magi"-prosenten.
Jeg tror ikke at en pære som går med 7 års mellomrom bør utløse en stor feilsøkingsprosess er. Det eneste man kan finne ut er at den pæra som ikke har gått tåler mer enn den som har gått. Om pæra som holder utsettes for en høyspent impuls når den som går går, så har den igjen vist at denne pulsen ikke medfører noe problem da den pæren som ikke har gått fortsatt ikke har gått.
Ellers var den en veldig god og folkelig formulert forklaring av teorien fra Keal. Jeg vet at det er slik, men har aldri forstått hvorfor magnetfeltene rundt en spole/induktans har lyst til lage en slik puls.
Det er nok lang tids effekt (minutter/timer) med litt høyere spenning som får den til å ryke. Men for LED er det nok også mulig at transienter kan medføre feil/defekt lys
Kjøpte Deler til utslagsvask fra jula. Med ukurant sluk. Det sto g32 men det passet ikke på clas olshon sine deler fra gelia. Så måtte levere det tilbake og reise på jula. De hadde ingen deler som passet heller, jeg fikk "hjelp" av en ansatt. Meget lite servicevennlig. Måtte kjøpe deler til 350 kr som ikke passet helt så jeg måtte bruke deler av sluken og en ekstra pakning for å bygge opp litt da den nye bunnet i den andre delen fordi godset på vasken var for tynt. Det er sluk rett under vasken så det er ikke krise om det lekker, men det virker tett i hvertfall. Og løsningen ble ikke like sexy som planlagt da jeg bare skulle ha et rør som gikk rett ned i sluken, nå ble det deler til en kjøkkenvask med vannlås.
Irriterende når de ikke selger deler som passer overens.
Solgte en gammel traktor i dag. Og irriterer meg over at jeg blir irritert for at jeg tydeligvis satte prisen for lavt! Har blitt nedringt av folk som SKAL ha den traktoren og kan by mer, betale usett, hente den midt på natten og jo det er faktisk sant! Men jeg solgte den jo til førstemann for prisen jeg selv satte i annonsen. Utrolig hva man klare å være frustrert over! Helt tydelig et luksusproblem.
Ikke min frustrasjon, men den typen reaksjoner jeg får når jeg ser bilder fra tornadoen Michaels herjinger i USA.
Jeg asossiasierer til da jeg var utvekslingsstudent i Midtvesten i USA og bodde et år på prærien. Om jeg lente meg mot ytterveggene, ga de etter: De virket som tynne huntonitt-plater eller noe lignende. Når vinteren kom, ble sofaer og lenestoler flyttet inn fra ytterveggene, vekk fra kulden. Sentralt i huset var et gigantisk sentralvarmeanlegg som strålte ut intens varme, men ikke helt til ytterveggene. Var det isolasjon i ytterveggene i det hele tatt? Det fikk jeg aldri vite.
Dette var på slutten av 1970-tallet. Jeg tror ikke alle hus på prærien er modernisert siden dengang. Selv om USAs bygningskrav er modernisert, tviler jeg på at selv moderne hus på prærien følger TEK17. (At "trailer homes" er helt ytterst på tuppen av et dusin ulike skalaer en ikke ubeslektet side av saken!)
Nå er TEK17 ganske ekstremt. Men med litt mer moderate krav: En elleveåring blir drept av et tre som velter over huset og knuser henne... Kunne det overhodet skjedd i Norge? Vinden kan brekke ned et tre så det velter over et bolighus, men er det på noen måte tenkelig med moderne bygg-standarder at et tre kan knuse et hus så totalt og uforberedt at et sovende menneske blir knust og drept av det? Når jeg ser på hva som kreves av mekanisk styrke (f.eks. for å ta snølast) i Norge, virker det totalt urealistisk at et tre som velter over et hus skal ha fatale konsekvenser.
Hadde vi fått Michael på besøk her, ville nok også vi opplevd ganske enorme skader. Likevel: Hadde ikke våre TEK-krav (og byggetradisjoner utenfor TEKxx) ført til at skader ble betydelig lavere, og med færre dødsfall (f.eks. forårsaket av trær som faller over hus)?
Eller er det bare meg som tror at Norge er best, uansett!?
Men det er også andre gang at xenon (nærlys) og halogen (fjernlys) går (nesten) samtidig. Sist var da jeg hadde parkert litt for sentrumsnært i Oslo den dagen byen fikk mange knuste lyspærer og vinduer.
Under ordinær drift blir ikke spenningen høyere enn spenningen på batteripolene, og det skal pærene tåle.
Men når strømmen slås på, eller kuttes, vil en elektrisk krets forsøke å motsette seg endringen ved å sette opp en motpuls, for å opprettholde status quo. Har kretsen høy induktans (dvs. at det har en spole, eller noe med samme effekt) og strømbruddet er brått, kan motpulsen ha betydelig høyere spenning enn den som kuttes. (Det er nettopp den måten man med en coil lager en høyspent puls til tennpluggene.)
Hvis bilens el-opplegg ikke har uønskede induktanser skulle det normalt ikke være noe problem ved å slå av og på lyset. Men for å ta en parallell: Jeg bodde en periode i Mo i Rana, der smelteverket stadig vekk koblet inn og ut sine ovner - etter sigende trakk de opptil tjue mega-ampere. (Spenningen var lav, men selv på 5V ville det være 100 MW effekt, og en kamerat påsto ganske nylig at spenningen var på 60V.) Det blinket stadig i lyset. Inne i byen var problemet moderat: Der var spredenettet relativt moderne. Men du skulle ikke langt utenfor byen før det var mye gammelt ledningsnett med både det ene og det andre som ga både induktanser og det som verre var. Det som knakk lyspærer i ett sett var ikke pulser sendt ut av smelteverket, men mot-pulsene som oppstod som tilsvar ute i spredenettet utenfor byen - omtrent som coilen i bilen.
Uheldig ledningføring, eller feil på helt andre steder i bilens elektriske anlegg, kan ha en tilsvarende effekt: Enten at når én pære går, forårsaker det en motpuls som svekker en annen pære så mye at også den går kot tid etterpå. Eller at en feil et annet sted gjør at når strømmen brytes til noe helt annet, trigger det en motpuls som treffer den ene og den andre pæra, så begge går. En feil i anlegget kan gjerne være lokal til bare en del av bilens el-nett (tilsvarende at problemene i Mo i Rana viste seg utenfor byen, ikke i byen).
Et hjertesukk:
Jeg har hørt flere si at bil-elektro er 90% svart magi og 10% prøving og feiling
I dette forum ser jeg svært mye dyp forståelse, men det er ikke typisk for de jeg som hatt vært inne i mitt hus opp gjennom årene. Et karikatur-eksempel: Mannen som koblet til regulatoren for varmekablene i badegolvet var overbevist om at når varmen i golvet ble redusert, ble den øvrige energien avsatt i regulatoren. Som om den skulle være en ohmsk spenningsdeler mellom golvet og en motstand... Det føles litt underlig å prøve å forklare på folkelig måte hvordan en tyristor-regulator virker til en elektriker som er inne i mitt hos for å montere den fordi han har kvalifikasjonene!
Bil-mekkere er ofte svært ofte folk med utrolig mye praktisk sans. De kan få ting til å virke. Men som teoretisk akademiker har jeg iblant litt følelse av at det går litt på Langbein-metoden: Bare du gir den et spark på det rette stedet, vil den starte! Så lenge du kan se hva som skjer, mekanisk, kan det hende at sparket er ganske veloverveid og målrettet. Det som skjer i det elektiske anlegge kan man ikke se på samme måte; å forstå det blir mye mer teori. Som praktiske bil-mekkere ikke nødvendigvis har like mye interesse av. Og derfor blir det stående som "90% svart magi".
Jeg har en naiv tro på at det er mulig å forstå bil-elektro, og redusere svart-magi-prosenten til nær null. Men et betinger en interesse fra de som handterer det til å sette seg inn i hvorfor, og ikke bare hva.
En del av feilsøkingen bør være å sende pulser (f.eks. at kretser brytes - lamper slukkes) inn på begge sider, og avlese om det kommer en vesentlig sterkere mot-puls fra den ene siden enn den andre. Gjør det det, gjentar man operasjonen, med målepunktet for den siden som leverer en stygg mot-puls flyttet rundt, fra del-krets til del-krets, for å finne "synderen".
Kanskje det må gjentas i flere steg: Du har lokalisert den ødeleggende motpulsen til et visst delsystem, men du vet ikke i hvilken komponent. Så du prøver på nytt, og denne gangen overvåker du hver enkelt komponent (eller under-delsystem) av det som har vist seg suspekt.
Det er slike arbeidsmetoder vi har for feilsøking i programvare: Trinnvis sirkle oss inn mot det punktet der den reelle feilen befinner seg. En tilsvarende systematikk i feilsøkingen i bil-elektro ville bidratt til å redusere "svart magi"-prosenten.
Ellers var den en veldig god og folkelig formulert forklaring av teorien fra Keal. Jeg vet at det er slik, men har aldri forstått hvorfor magnetfeltene rundt en spole/induktans har lyst til lage en slik puls.
Måtte kjøpe deler til 350 kr som ikke passet helt så jeg måtte bruke deler av sluken og en ekstra pakning for å bygge opp litt da den nye bunnet i den andre delen fordi godset på vasken var for tynt. Det er sluk rett under vasken så det er ikke krise om det lekker, men det virker tett i hvertfall. Og løsningen ble ikke like sexy som planlagt da jeg bare skulle ha et rør som gikk rett ned i sluken, nå ble det deler til en kjøkkenvask med vannlås.
Irriterende når de ikke selger deler som passer overens.
oppussing av atriumrekkehus-Solgt
Elektriker/Service Ingeniør
Jeg asossiasierer til da jeg var utvekslingsstudent i Midtvesten i USA og bodde et år på prærien. Om jeg lente meg mot ytterveggene, ga de etter: De virket som tynne huntonitt-plater eller noe lignende. Når vinteren kom, ble sofaer og lenestoler flyttet inn fra ytterveggene, vekk fra kulden. Sentralt i huset var et gigantisk sentralvarmeanlegg som strålte ut intens varme, men ikke helt til ytterveggene. Var det isolasjon i ytterveggene i det hele tatt? Det fikk jeg aldri vite.
Dette var på slutten av 1970-tallet. Jeg tror ikke alle hus på prærien er modernisert siden dengang. Selv om USAs bygningskrav er modernisert, tviler jeg på at selv moderne hus på prærien følger TEK17. (At "trailer homes" er helt ytterst på tuppen av et dusin ulike skalaer en ikke ubeslektet side av saken!)
Nå er TEK17 ganske ekstremt. Men med litt mer moderate krav: En elleveåring blir drept av et tre som velter over huset og knuser henne... Kunne det overhodet skjedd i Norge? Vinden kan brekke ned et tre så det velter over et bolighus, men er det på noen måte tenkelig med moderne bygg-standarder at et tre kan knuse et hus så totalt og uforberedt at et sovende menneske blir knust og drept av det? Når jeg ser på hva som kreves av mekanisk styrke (f.eks. for å ta snølast) i Norge, virker det totalt urealistisk at et tre som velter over et hus skal ha fatale konsekvenser.
Hadde vi fått Michael på besøk her, ville nok også vi opplevd ganske enorme skader. Likevel: Hadde ikke våre TEK-krav (og byggetradisjoner utenfor TEKxx) ført til at skader ble betydelig lavere, og med færre dødsfall (f.eks. forårsaket av trær som faller over hus)?
Eller er det bare meg som tror at Norge er best, uansett!?