Vi bør også presisere: Når tyske kunder betaler oss ekstra penger for å få "grønn" kraft, mens vi vil ha det billig! billig! billig! så vi kjøper svart kullkraft, da har man ikke to nord-sør-kabler der det strømmer grønne elektroner sørover svarte elektroner nordover. Elektronene holder seg ganske nær der de ble foret inn i nettet; det er kun forskjellen mellom det tyskerne betaler høye, grønne priser for og det vi betaler lave, svarte priser for som faktis flyter gjennom kabelen.
Med andre ord: Det er i hovedsak et "regnskapsmessig" spørsmål, mer enn et teknisk spørsmål. Hvis vi er villig til å betale "grønne" priser, er det helt kurant. "Problemet", hvis det er et problem, er at vi nordmenn er så vant med å få strøm billig! billig! billig! at de fleste av oss ikke kan forestille oss å betale noe ekstra for å få "grønn" strøm. Det er noe vi lar tyskerne få betale for! Og så sier vi at "Siden elektronene ikke har krysset Skagerak, er det vi som har den grønne strømmen, uansett om tyskerne har betalt ekstra!"
Men hva er den norske samkjøringen? Hvis du bor i Alta, og kjøper strøm fra Hallingkraft, tror du da, seriøst, at det kommer elektroner hele veien fra Hallingdal opp til stikkontakten din? Den kraften kommer nok fra Alta-kraftverket, uansett hvor mye du var motstander av utbyggingen. Det er bare en regnskapsmessig sak at du får strømregning fra Hallingdal - men du betrakter det likevel som om det er der kraften kommer fra, du tråkket ikke på samenes rettigheter, selv om det er fra Alta-kraftverket kraften kommer fra. Du har en helt parallell situasjon med kullkraftverk i Mellom-Europa: Kjøper du billig kraft derfra, får du også elektronene fra Alta-kraftverket, akkurat som da du fikk det billigste tilbudet fra Hallingkraft.
Du har ingen "moralsk" rett til å skille mellom Hallingkraft eller utenlandske kraftleverandører i spørsmål om "ren" kraft, i spørsmål om samenes rettigheter. Bruker du elektronenes opphavssted som argument for at billig kullkraft jo er produsert i Alta-kraftverket og slett ikke skitten, da må du også, om du vil være prinsippfast, si at den kraften du kjøper fra Hallingkraft tråkker på samenes rettigheter, siden den kommer fra Alta-kraftverket. (Her forutsetter jeg selvsagt at du ser på Alta-utbyggingen som et angrep på samenes rettigheter - men prinsippet et jo uavhengig av det!)
Uansett: Er det snakk om vekselstrøm-linjer går jo ikke elektronene så lange veien, uansett!
Nei, jeg tror ikke det flyter grønne elektroner i kablene, men hvem vet, noe må det jo gå der Problemet er at strømmen kan bli like dyr som i andre enden av kabelen. Og ikke alle nordmenn er like avansert og har fullt ut datastyrt hus som slår av strømforbruket når prisen er høy, ikke alle som kan løpe rundt og slå av varmeovnene og varmtvannsberederen og annet, som en artikkel i NRK foreslo. Det ble også nevnt at strømregningen kan bli veldig vanskelig å vurdere, en kan få skikkelig påslag der. En ganske stor del av befolkningen er gamle, uten noe særlig tekniske kunnskaper og midler, de er på nåde av dette systemet. Dette gjelder også de som ellers har dårlig råd, nykjøpt hus, eller mistet jobben. Og regningene kan bli veldig store. Vi har jo mange her på BB som kan fyre alternativt, vi også, kan fyre med ved, fra egen tomt. Men, vannkraft er billig å produsere, og når H2O flyter i kablene innenlands er det veldig enkelt. Og nordmenn burde kunne nyte denne muligheten, særlig de som har dårlig råd, ingen bør kunne gå i konkurs når vannkraften flyter i kablene.
En ganske stor del av befolkningen er gamle, uten noe særlig tekniske kunnskaper og midler, de er på nåde av dette systemet. Dette gjelder også de som ellers har dårlig råd, nykjøpt hus, eller mistet jobben.
"Å be for sin syke mor" er en vel etablert talemåte.
Min salige far arbeidet i alle år i sosialvesenet, og han fnyste av de som frontet sine egne interesser med "minstepensjonistene" som sitt primære argument. Det var på 1970- og 80-tall. I dag har vi enda færre minstepensjonister enn da han var i arbeid.
Hvis din egentlige interesse er å beskytte gamle og syke, arbeidsledige og andre med dårlig råd, mot deres manglende kunnskap om hvordan man styrer strømforbruket, da bør du ta fatt i det: Ta initiativ til en rådgivingstjeneste for å fortelle disse trengende hva de skal gjøre for å spare på strømmen.
Sorry: Jeg tror du kommer til å gi rådgiving i stuer som knapt holder 20°C, er dårlig opplyst, og minstepensjonisten forteller at han/hun bare dusjer to ganger i uka. Dessuten bor de i et hus som fortsatt har vedovn. De har ikke noe smarthus som gjør strømsparingen for dem - de gjør den selv.
Å skyve minstepensjonister og arbeidsledige foran seg i et krav om isolasjonisme fra kraftmarkedet holder ikke vann. Du får i så fall ta jobben med å gå til både minstepensjonister og arbeidsledige den dagen bassengene er tomme og forklare for dem at årsaken til at de nå står uten varme er at vi av ideologiske årsaker valgte å nekte all kontakt med de som kunne levert oss kraft.
Vi får håpe på at de som har fulgt dine råd, og avvist alle former for samarbeid over landegrensene, har vært fornuftige nok til å beholde en alternativ varmekilde.
Nå strømmen svikter kan de jo for eksempel stille opp med en propan-ovn for at ikke stua skal fryse helt ned. Men hvordan har du tenkt å forsvare minstepensjonistene og de arbeidsledige mot variasjoner i prisen på propan? Den er jo, i likhet med strømprisen, også en funksjon av tilbud og etterspørsel. Tar du til orde for at siden Norge også har en betydelig gassproduksjon må det opprettes et eget nasjonalt marked for propan, der produsentene får vesentlig dårligere betalt enn hva de får i utlandet, siden gassen er produsert her?
Hvis du ikke krever at norske gassprodusenter skal levere gass til signifikant lavere pris enn internasjonal markedspris, men at norske strømprodusenter skal levere strøm til signifikant lavere pris enn internasjonal markedspris, hva er begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen?
En tenkelig begrunnelse andre veien ville være at siden mesteparten av norske elkraft-leverandører stadig er kommunalt eid bidrar høy salgspris (også til utlandet!) til kommunale inntekter. Høyere internasjonalt prisnivå på gss har vesentlig lavere betydning for kommunale inntekter.
Magasinene måtte være fulle etter den våte høsten, vi har olje og gass ut på havet, det ville ikke bli strømmangel i Norge uten total katastrofe globalt. Og det finnes minstepensjonister og uføre som virkelig har ikke råd til høye strømregninger, men det er også sosialpolitisk sak, for politikere. Dyr strøm er helt unødvendig, tyskerne har grønne skoger og vindmøller og kullkraft, de klarer seg sikkert. Og pengene fra den dyre strømmen havner nok i stor grad i feil lommer, eller i feil politiske saker. Ned med ACER, og EØS
Ha en fin dag! Med vennlig hilsen Hafslund Nett AS
Den figuren de viser til er denne:
Så langt jeg kan se er deres vanligste metode at alle målere kan funksjonere som reléstasjoner i et maskenett for å overbringe målerstadene til en konsentrator som så bruker mobilnettet eller direkte til et datanett over ethernet.
Forslaget til forskrift om effekttariff er ikke kommet på høring enda. Det forrige forslaget ble trukket.
Derfor synes jeg det er litt rart at disse analysene dukker opp. Oppdragsgiverne (solenergiklyngen, solenergiforeningen) og analysebyrået må da gjøre en del antakelser om hvordan forskriften blir - som de baserer analysen sin på. Da får man sånne analyseresultater som dette.
Siste redigering: Wednesday, November 27, 2019 12:21:25 PM av Tovas
Pussig artikkel. Første internlenke peker til en annen artikkel som tar for seg noe helt annet utenfor temaet. Ser heller ikke hvordan effekttariff blir ekstra dyrt for dem med varmepumpe eller lavt forbruk generelt.
De har sett på fire ulike modeller, der alle har en og samme fastledd for alt forbruk under 40.000 kWt/år. For alle modellelene er fastleddet da antatt å være 5000 kr.
Så om du bruker 1000 eller 39.999 kWt betaler du det samme. Har du kuttet forbruket fra 40.000 til 20.000 kWt/år, får du ingenting igjen for dette på fastleddet.
I den ene modellen, "sikringsbasert fastledd", betaler du nesten ingenting for energien - 5 øre pr kWt (som de i tabellen har kalt kWh/h ... de er tydeligvis ikke elektroingeniører!), så da er det bare å pøse på med strømforbruk, ihvertfall opp til 40.000 kWt, uten at det ruinerer deg.
Den neste modellen, "Målt effekt", er likedan men med tillegg av 4 kr pr kWt i månedens høyeste forbrukstime. Har du først hatt én spiss på f.eks. 12 kWt forbrukt på en klokketime (da må du betale 48 kr i tillegg den måneden) koster det ikke ekstra "straffeavgift" om du bruker 12 kWt maks hver eneste dag den måneden. Det du får igjen for å ha dempet toppen fra f.eks. 20 til 12 kWt er altså 32 kr mindre "straffeavgift" den måneden. Det blir ikke så mye til å finansiere varmepumpa...
Tredje modell, "Time of Use", har energipris på 5 øre/kWt fra mars og ut året, men 17 øre i januar og februar. Her får du jo litt igjen for varmepumpe-investeringen. Har du redusert forbruket de to kaldeste månedene med 10.000 kWt, da sparer det deg for 1700 kr/år (men det er fortsatt bare hårfint over tredelen av fastleddet, så det er ikke så dramatisk for totalen).
Den siste, "Abonnert effekt", er igjen 5000 kr + 5 øre/kWt de timene du bruker under 3 kWt, men for samtlige klokketimer med forbruk over 3 kWt, koster overskytende kWt 12 øre (5 øre + 7 øre "straffeavgift") - ganske likt med den gamle "overforbruksmåleren".
Så grunnen til at det blir dyrere for de med lavt forbruk er at fastavgiften er er lik for både de aller mest økonomiske og de "sløsende" kundene (opp til 40.000 kWt/år), og skrudd så høyt at det utgjør en langt større andel av totalregningen. Bruker du 10.000 kWt, flatt, uten topper, blir regningen på 4500 kr. For 40.000 er regningen på 6000 kr (uten tillegg for spiss-forbruk) - for "Time of Use" noe mer, avhengig av hvor stor andel av forbruket som er i januar-februar.
Jeg aner ikke om antagelsene er realistiske - om alle alternativer som vurderes faktisk forutsetter et såpass høyt fastledd. Jeg kan forstå det ut fra at det reelt koster nettleverandøren like mye å legge og vedlikeholde linja, uansett forbruk. Men jeg forstår ikke at det gir noe vesentlig insentiv for å redusere det totale energiforbruket. Jeg liker ingen av modellene!
Jeg mistenker at de ihvertfall delvis har tatt tall og priser ut av tynne lufta (men jeg kan ta feil der!)
Med andre ord: Det er i hovedsak et "regnskapsmessig" spørsmål, mer enn et teknisk spørsmål. Hvis vi er villig til å betale "grønne" priser, er det helt kurant. "Problemet", hvis det er et problem, er at vi nordmenn er så vant med å få strøm billig! billig! billig! at de fleste av oss ikke kan forestille oss å betale noe ekstra for å få "grønn" strøm. Det er noe vi lar tyskerne få betale for! Og så sier vi at "Siden elektronene ikke har krysset Skagerak, er det vi som har den grønne strømmen, uansett om tyskerne har betalt ekstra!"
Men hva er den norske samkjøringen? Hvis du bor i Alta, og kjøper strøm fra Hallingkraft, tror du da, seriøst, at det kommer elektroner hele veien fra Hallingdal opp til stikkontakten din? Den kraften kommer nok fra Alta-kraftverket, uansett hvor mye du var motstander av utbyggingen. Det er bare en regnskapsmessig sak at du får strømregning fra Hallingdal - men du betrakter det likevel som om det er der kraften kommer fra, du tråkket ikke på samenes rettigheter, selv om det er fra Alta-kraftverket kraften kommer fra. Du har en helt parallell situasjon med kullkraftverk i Mellom-Europa: Kjøper du billig kraft derfra, får du også elektronene fra Alta-kraftverket, akkurat som da du fikk det billigste tilbudet fra Hallingkraft.
Du har ingen "moralsk" rett til å skille mellom Hallingkraft eller utenlandske kraftleverandører i spørsmål om "ren" kraft, i spørsmål om samenes rettigheter. Bruker du elektronenes opphavssted som argument for at billig kullkraft jo er produsert i Alta-kraftverket og slett ikke skitten, da må du også, om du vil være prinsippfast, si at den kraften du kjøper fra Hallingkraft tråkker på samenes rettigheter, siden den kommer fra Alta-kraftverket. (Her forutsetter jeg selvsagt at du ser på Alta-utbyggingen som et angrep på samenes rettigheter - men prinsippet et jo uavhengig av det!)
Uansett: Er det snakk om vekselstrøm-linjer går jo ikke elektronene så lange veien, uansett!
Problemet er at strømmen kan bli like dyr som i andre enden av kabelen.
Og ikke alle nordmenn er like avansert og har fullt ut datastyrt hus som slår av strømforbruket når prisen er høy, ikke alle som kan løpe rundt og slå av varmeovnene og varmtvannsberederen og annet, som en artikkel i NRK foreslo.
Det ble også nevnt at strømregningen kan bli veldig vanskelig å vurdere, en kan få skikkelig påslag der.
En ganske stor del av befolkningen er gamle, uten noe særlig tekniske kunnskaper og midler, de er på nåde av dette systemet.
Dette gjelder også de som ellers har dårlig råd, nykjøpt hus, eller mistet jobben. Og regningene kan bli veldig store.
Vi har jo mange her på BB som kan fyre alternativt, vi også, kan fyre med ved, fra egen tomt.
Men, vannkraft er billig å produsere, og når H2O flyter i kablene innenlands er det veldig enkelt. Og nordmenn burde kunne nyte denne muligheten, særlig de som har dårlig råd, ingen bør kunne gå i konkurs når vannkraften flyter i kablene.
"Å be for sin syke mor" er en vel etablert talemåte.
Min salige far arbeidet i alle år i sosialvesenet, og han fnyste av de som frontet sine egne interesser med "minstepensjonistene" som sitt primære argument. Det var på 1970- og 80-tall. I dag har vi enda færre minstepensjonister enn da han var i arbeid.
Hvis din egentlige interesse er å beskytte gamle og syke, arbeidsledige og andre med dårlig råd, mot deres manglende kunnskap om hvordan man styrer strømforbruket, da bør du ta fatt i det: Ta initiativ til en rådgivingstjeneste for å fortelle disse trengende hva de skal gjøre for å spare på strømmen.
Sorry: Jeg tror du kommer til å gi rådgiving i stuer som knapt holder 20°C, er dårlig opplyst, og minstepensjonisten forteller at han/hun bare dusjer to ganger i uka. Dessuten bor de i et hus som fortsatt har vedovn. De har ikke noe smarthus som gjør strømsparingen for dem - de gjør den selv.
Å skyve minstepensjonister og arbeidsledige foran seg i et krav om isolasjonisme fra kraftmarkedet holder ikke vann. Du får i så fall ta jobben med å gå til både minstepensjonister og arbeidsledige den dagen bassengene er tomme og forklare for dem at årsaken til at de nå står uten varme er at vi av ideologiske årsaker valgte å nekte all kontakt med de som kunne levert oss kraft.
Vi får håpe på at de som har fulgt dine råd, og avvist alle former for samarbeid over landegrensene, har vært fornuftige nok til å beholde en alternativ varmekilde.
Nå strømmen svikter kan de jo for eksempel stille opp med en propan-ovn for at ikke stua skal fryse helt ned. Men hvordan har du tenkt å forsvare minstepensjonistene og de arbeidsledige mot variasjoner i prisen på propan? Den er jo, i likhet med strømprisen, også en funksjon av tilbud og etterspørsel. Tar du til orde for at siden Norge også har en betydelig gassproduksjon må det opprettes et eget nasjonalt marked for propan, der produsentene får vesentlig dårligere betalt enn hva de får i utlandet, siden gassen er produsert her?
Hvis du ikke krever at norske gassprodusenter skal levere gass til signifikant lavere pris enn internasjonal markedspris, men at norske strømprodusenter skal levere strøm til signifikant lavere pris enn internasjonal markedspris, hva er begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen?
En tenkelig begrunnelse andre veien ville være at siden mesteparten av norske elkraft-leverandører stadig er kommunalt eid bidrar høy salgspris (også til utlandet!) til kommunale inntekter. Høyere internasjonalt prisnivå på gss har vesentlig lavere betydning for kommunale inntekter.
Og det finnes minstepensjonister og uføre som virkelig har ikke råd til høye strømregninger, men det er også sosialpolitisk sak, for politikere.
Dyr strøm er helt unødvendig, tyskerne har grønne skoger og vindmøller og kullkraft, de klarer seg sikkert.
Og pengene fra den dyre strømmen havner nok i stor grad i feil lommer, eller i feil politiske saker.
Ned med ACER, og EØS
De skriver:
Hei igjen,
De aller fleste målerne kommuniserer med radiomesh inn til konsentratorer i nettstasjoner som benytter mobildata inn til våre sentrale systemer.
Se prinsipp her (nr 2 fra venstre er den mest vanlig løsningen): https://www.aidon.com/nb/vare-losninger/#effektiv-kommunikasjon
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Hafslund Nett AS
Den figuren de viser til er denne:
Så langt jeg kan se er deres vanligste metode at alle målere kan funksjonere som reléstasjoner i et maskenett for å overbringe målerstadene til en konsentrator som så bruker mobilnettet eller direkte til et datanett over ethernet.
https://www.nettavisen.no/okonomi/nye-strom-regler-kan-gi-dobbel-nettleie---en-gruppe-rammes-hardt/3423883688.html?fbclid=IwAR0KBoPwUv5gNQl1y7--IlrP2DuUXKn5wVcANFL02GzjF1I4NuH518OXCU8
Derfor synes jeg det er litt rart at disse analysene dukker opp. Oppdragsgiverne (solenergiklyngen, solenergiforeningen) og analysebyrået må da gjøre en del antakelser om hvordan forskriften blir - som de baserer analysen sin på. Da får man sånne analyseresultater som dette.
Ser heller ikke hvordan effekttariff blir ekstra dyrt for dem med varmepumpe eller lavt forbruk generelt.
Så om du bruker 1000 eller 39.999 kWt betaler du det samme. Har du kuttet forbruket fra 40.000 til 20.000 kWt/år, får du ingenting igjen for dette på fastleddet.
I den ene modellen, "sikringsbasert fastledd", betaler du nesten ingenting for energien - 5 øre pr kWt (som de i tabellen har kalt kWh/h ... de er tydeligvis ikke elektroingeniører!), så da er det bare å pøse på med strømforbruk, ihvertfall opp til 40.000 kWt, uten at det ruinerer deg.
Den neste modellen, "Målt effekt", er likedan men med tillegg av 4 kr pr kWt i månedens høyeste forbrukstime. Har du først hatt én spiss på f.eks. 12 kWt forbrukt på en klokketime (da må du betale 48 kr i tillegg den måneden) koster det ikke ekstra "straffeavgift" om du bruker 12 kWt maks hver eneste dag den måneden. Det du får igjen for å ha dempet toppen fra f.eks. 20 til 12 kWt er altså 32 kr mindre "straffeavgift" den måneden. Det blir ikke så mye til å finansiere varmepumpa...
Tredje modell, "Time of Use", har energipris på 5 øre/kWt fra mars og ut året, men 17 øre i januar og februar. Her får du jo litt igjen for varmepumpe-investeringen. Har du redusert forbruket de to kaldeste månedene med 10.000 kWt, da sparer det deg for 1700 kr/år (men det er fortsatt bare hårfint over tredelen av fastleddet, så det er ikke så dramatisk for totalen).
Den siste, "Abonnert effekt", er igjen 5000 kr + 5 øre/kWt de timene du bruker under 3 kWt, men for samtlige klokketimer med forbruk over 3 kWt, koster overskytende kWt 12 øre (5 øre + 7 øre "straffeavgift") - ganske likt med den gamle "overforbruksmåleren".
Så grunnen til at det blir dyrere for de med lavt forbruk er at fastavgiften er er lik for både de aller mest økonomiske og de "sløsende" kundene (opp til 40.000 kWt/år), og skrudd så høyt at det utgjør en langt større andel av totalregningen. Bruker du 10.000 kWt, flatt, uten topper, blir regningen på 4500 kr. For 40.000 er regningen på 6000 kr (uten tillegg for spiss-forbruk) - for "Time of Use" noe mer, avhengig av hvor stor andel av forbruket som er i januar-februar.
Jeg aner ikke om antagelsene er realistiske - om alle alternativer som vurderes faktisk forutsetter et såpass høyt fastledd. Jeg kan forstå det ut fra at det reelt koster nettleverandøren like mye å legge og vedlikeholde linja, uansett forbruk. Men jeg forstår ikke at det gir noe vesentlig insentiv for å redusere det totale energiforbruket. Jeg liker ingen av modellene!
Jeg mistenker at de ihvertfall delvis har tatt tall og priser ut av tynne lufta (men jeg kan ta feil der!)