Vi får konkludere med at noen ikke vil gå for sistemanns løsninger her, vi er enkelt å greit uenige. Søker en på forsterke bjelker så kan en finne tegninger med "slik" og "ikke slik" som da omtaler påføring hhv under og over gulvbjelker. Det er godt nok for meg siden det også stemmer overens med min teori.
Vi får konkludere med at noen ikke vil gå for sistemanns løsninger her, vi er enkelt å greit uenige. Søker en på forsterke bjelker så kan en finne tegninger med "slik" og "ikke slik" som da omtaler påføring hhv under og over gulvbjelker. Det er godt nok for meg siden det også stemmer overens med min teori.
Kan du linke til noen av disse kildene dine? Har ikke gått så veldig mange sider på google, men har ikke funnet noen ting som er i nærheten av det du nevner her. Grunnen til at jeg mener det er viktig at vi rydder opp er at denne tråden allerede er treff nummer 3 på "forsterke bjelkelag". Feilinformasjonen din er det som vil komme opp når folk søker på akkurat dette i fremtiden.
Jeg tok nettopp Google "forsterke bjelkelag" o.l., kjør i vei. Nå er det flere her som mener det ikke er feilinformasjon. Det har noe med avstand fra punktet du prøver å bøye til den stive delen du legger inn.
Det er jo litt vanskelig med å beskrive ting uten tegninger, men det er en grunn til at I bjelker er stive, de legger materialene lang ut mot kanten så du må strekke underkanten av en I bjelke mye for å bøye den ned. Den f.eks 2x2 lekten som tilsvarer denne flenser har ikke samme effekt lagt oppå gulvet
Akkurat derfor jeg ønsket å du skulle vise oss disse kildene dine. En I-bjelke er et utmerket eksempel, her er det mange gode poeng. Den fungerer så bra som den gjør fordi materialet er flyttet langt vekk fra senter, helt enig. Legg merke til at den er helt symmetrisk, dette er fordi stål er akkurat like bra i trykk og strekk, ulikt betong og tre. Tilbake til forslaget som blåving fikk, så vidt jeg husker var det snakk om en kraftig planke, ikke en lekt. Der er ideen bruke denne planken til å lage den ene flensen i en I-bjelke, altså en T-bjelke. Det blir ikke like bra som en I, men det blir ikke så verst. Definitivt bedre enn en rektangulær bjelke.
Så hvis du skulle legge opp en T bjelke i bæring (hvis vi glemmer hvilken vei den ligger stødigst) så ville du ha flaten på.T-en opp mens vi andre vil ha flaten på T-en ned. Vi får la leserne selv bestemme, jeg vil ha mest materiale der det er størst strekk. Hvis jeg skulle legge på noe som bøyer seg nedover må jeg få det lengst ut fra senter av bøyesirkelen, der er strekket størst. Det tilsvarer å ha T-en med mest flate nederst.
Mine lærebøker var statikk og fasthetslære på NTH, utgitt på Tapir forlag, men for dimensjonering så finnes det mange gode ting på nettet, dimensjonering av et sauefjøs i en masteroppgave e.l har jeg truffet på og som ikke blir så teoretisk. Ellers har jeg dimensjonert en dobbeltgarasje med flatt tak med Kertobjelker, byggvarebutikken mente dette var unødig sterkt, men de kom med halen mellom bena når de prøvde seg med K-bjelke og maks høydekravet vi hadde på bjelkene.
Men selvfølgelig det har effekt å legge på noe oppå også det er bare så veldig mye dårligere enn å gjøre det på den mest effektive måten.
Diskusjonen her var om løsningen var brukbar. Ikke om det fantes teoretisk bedre løsninger. Jeg hevder ikke at T-en skal være opp, jeg hevder det er likegyldig. Med fare for å bli teknisk. Hvis du slår opp i fasthetslæreboka fra NTH, uavhengig om det er Irgens eller Bell, så finner du en formel som definerer andre arealmoment som integralet over areal av tverrsnittet av x^2. Cluet her er x^2 som gjør at fortegnet blir likegyldig. Derfor er opp og ned nøyaktig det samme når det kommer til stivhet.
Senterpunktet ditt blir vel feil, det blir nedbøying både på topp og bunnflens. Vi finner i allefall ingen henvisninger til din topp løsning. Men jeg har ikke sagt at det ikke stiver av noe effekten blir trolig bare for liten.
Diskusjonen her var om løsningen var brukbar. Ikke om det fantes teoretisk bedre løsninger. Jeg hevder ikke at T-en skal være opp, jeg hevder det er likegyldig. Med fare for å bli teknisk. Hvis du slår opp i fasthetslæreboka fra NTH, uavhengig om det er Irgens eller Bell, så finner du en formel som definerer andre arealmoment som integralet over areal av tverrsnittet av x^2. Cluet her er x^2 som gjør at fortegnet blir likegyldig. Derfor er opp og ned nøyaktig det samme når det kommer til stivhet.
Bra du rettet opp til andre arealmoment som er den korrekte betegnelsen. Skal du ha full effekt av dette må bjelken være "hel ved" så du ikke får glidning mellom sjiktene. Det er her jeg mener skruer gjennom et lag gulvbord ikke gir nødvendig forankring. Når det gjelder om T-en skal være opp eller ned vil jeg anta det avhenger av to ting. Er trykk- og strekkmomentet likt for treverk? For det andre hvordan vil sjiktene oppføre seg ved henholdsvis strekk og trykk? Er planken på oversiden vil det oppstå trykk. Vil dette presse sjiktene fra hverandre? Med planken på undersiden vil vi få strekk og den vil presses mot bjelken. Antar det vil øke friksjonen mellom sjiktene.
Kan du linke til noen av disse kildene dine? Har ikke gått så veldig mange sider på google, men har ikke funnet noen ting som er i nærheten av det du nevner her.
Grunnen til at jeg mener det er viktig at vi rydder opp er at denne tråden allerede er treff nummer 3 på "forsterke bjelkelag". Feilinformasjonen din er det som vil komme opp når folk søker på akkurat dette i fremtiden.
En I-bjelke er et utmerket eksempel, her er det mange gode poeng. Den fungerer så bra som den gjør fordi materialet er flyttet langt vekk fra senter, helt enig. Legg merke til at den er helt symmetrisk, dette er fordi stål er akkurat like bra i trykk og strekk, ulikt betong og tre.
Tilbake til forslaget som blåving fikk, så vidt jeg husker var det snakk om en kraftig planke, ikke en lekt. Der er ideen bruke denne planken til å lage den ene flensen i en I-bjelke, altså en T-bjelke. Det blir ikke like bra som en I, men det blir ikke så verst. Definitivt bedre enn en rektangulær bjelke.
Mine lærebøker var statikk og fasthetslære på NTH, utgitt på Tapir forlag, men for dimensjonering så finnes det mange gode ting på nettet, dimensjonering av et sauefjøs i en masteroppgave e.l har jeg truffet på og som ikke blir så teoretisk. Ellers har jeg dimensjonert en dobbeltgarasje med flatt tak med Kertobjelker, byggvarebutikken mente dette var unødig sterkt, men de kom med halen mellom bena når de prøvde seg med K-bjelke og maks høydekravet vi hadde på bjelkene.
Men selvfølgelig det har effekt å legge på noe oppå også det er bare så veldig mye dårligere enn å gjøre det på den mest effektive måten.
Med fare for å bli teknisk. Hvis du slår opp i fasthetslæreboka fra NTH, uavhengig om det er Irgens eller Bell, så finner du en formel som definerer andre arealmoment som integralet over areal av tverrsnittet av x^2. Cluet her er x^2 som gjør at fortegnet blir likegyldig. Derfor er opp og ned nøyaktig det samme når det kommer til stivhet.
Bra du rettet opp til andre arealmoment som er den korrekte betegnelsen. Skal du ha full effekt av dette må bjelken være "hel ved" så du ikke får glidning mellom sjiktene. Det er her jeg mener skruer gjennom et lag gulvbord ikke gir nødvendig forankring. Når det gjelder om T-en skal være opp eller ned vil jeg anta det avhenger av to ting. Er trykk- og strekkmomentet likt for treverk? For det andre hvordan vil sjiktene oppføre seg ved henholdsvis strekk og trykk? Er planken på oversiden vil det oppstå trykk. Vil dette presse sjiktene fra hverandre? Med planken på undersiden vil vi få strekk og den vil presses mot bjelken. Antar det vil øke friksjonen mellom sjiktene.