Jeg forstår plutselig argumentasjonen som gjerne kommer fra elektrikere på dette forumet mye bedre.

HSt: Nedbøying i seg selv gir ikke krefter. Kreftene er en effekt av kurvatur som følge av nedbøying. Trykk i topp fordi bjelken der blir kortere, strekk i bunn fordi den der blir lengre. Sentralt i elastisitetsteorien (som vi baserer oss på når vi regner konstruksjoner i Norge) er at vi bøyer om nøytralaksen til tverrsnittet. Ikke et vilkårlig "senterpunkt".
Når du sier at effekten blir for liten, uten å vite dimensjonene på forsterkningsplankene så sier du jo faktisk at effekten er neglisjerbar. Du gikk så langt som å kritisere en profesjonell aktør ved "at han burde finne fram læreboka".

Torango:
1. Trykk- og strekkmoment er uttrykk du fant på nå, så her må du forklare hva mener du egentlig med disse? Ett bøyemoment består per definisjon av like mengder strekk og trykk, og er dermed trykk- og strekknøytralt. Det gir ingen mening å snakke om trykk- og strekkmoment.
2. Et bøyemoment er ikke en konstant for et et materiale, men en last gitt av ytre eller indre påkjenninger. Hvis du mener trykk- og strekkapasitet, så er normalt strekkapasiteten høyere for treverk, men de er like nok til at vi kan anta at de er identiske.
3. Du overtenker lastoverføringen her. Lastene på et gulv virker fra toppen og ned. Dermed vil planken på toppen bøyes ned, og dytte ned på bjelken under. Om du snur det opp ned blir det motsatt. Det er ingen ting som drar disse sjiktene fra hverandre, hvordan skulle det fungert?

Når det kommer til overføringen av skjærkraft mellom bjelke og flens så er dette en veldig vanlig overføring i samvirkekonstruksjoner mellom stål og betong. Da sveises boltedybler på toppen av stålbjelken og støpes inn i betongdekket (illustrasjon). Jeg forstår at du synser deg til at det er vanskelig/umulig, men hva er det du baserer deg på? Magefølelse? Dette er faktisk ganske trivielt, du har hele lengden av bjelken til å ta opp denne skjærkrafta fordi den bæres i lengderetning av bjelken. Du har en helt egen konstruksjonstype kalt sandwichkonstruksjon er som er basert på å bruke noe som er langt fra hel ved til å lage et stivt tversnitt.

I en i bjelke: Er det ikke platen som holder bjelken. Selve flensen oppe og nede holder ingenting ? På bildet er det bare krysfiner i flere lag. Steiners sats virker på selve platen i sender (hutonit) i steiner sats. Flensen oppe og ned er bare for innfesting av tak lekter under og spon over. http://www.hunton.no/produkter/vegg/hunton-i-bjelken/
En kan ikke sammenligne trebjelker med betong: Betong tåler hva som helst av trykk og lite strekk. Armeringen holder betongen sammen,trykket er ikke problem. Det er strekk betongen ikke liker. Skjærkrefter får du knapt i gulvet. Et problem med gamle trebjelker, er at de henger og det ligger nærmest i "minne" til bjelken etter 120 år med belastning. Da hjelper det ikke å lime/skru en 2x4xtil bjelken. Uansett om det er oppe eller nede. Mange har plages mye med å prøve å fore på en eksisterende trebjelke. Det har løst seg med en lindab bjelke. Fordi det er et helt annet materiale. Du kan komme langt med å "bare" forsterke de lengste spenna. Et bilde/skisse hjelper. For eksempel 2 hver bjelke. Og kubbe resten på 40cm senter senter. Egentlig trenger du ikke rekne på last/trykk/strekk/bøy....Du veier ca 1kn etter mye chips og brus? Gå i midten på av de lengste strekket og hopp. Da vil du kunne vurdere svikten i bjelken. Før og etter forsterkning. Normen for badegulv er nå 30 i c/c. Fordi avretnings masse veier "hva som helst".

Det er akkurat det jeg sier, du har minimalt med skjærkrefter og derfor går den koblingen mellom en eksisterende gulvbjelke og en påskrudd flens helt fint.
Du har både feil og rett om I-bjelken. Hva er isåfall vitsen med flensene om de ikke bærer? Styrken og stivheten kommer av at du har et høyt steg, men det kommer fordi du flytter materialet fort fra nøytralaksen og materialet ligger i flensene. Se på en I-bjelke i stål (forsåvidt også Hunton bjelkene) så ser du at flensene er betydelig tykkere enn steget.
Betongeksempelet ditt er interessant, men du kan faktisk ha overarmerte betongstrukturer, da er trykk dimensjonerende, så det blir ikke riktig å si at trykk er uvesentlig for betong, fordi det er absolutt ikke sant.
Jeg er ikke med eksempelet ditt om bjelker som henger. Vi er enige i at det vil være sig i bjelkelag over tid, men argumentasjonen din videre kjøper jeg ikke. Hvorfor påvirker det metode for avstiving? Det at bjelkene har seget påvirker ikke stivheten eller styrken. Det eneste som vil løse det er å forspenne dem opp til "rett" form, og så stive dem av der. De vil ikke poppe tilbake til 1900 fordi du skrur på noen stålprofiler. Om du stiver av med stål eller treverk har ingenting å si, det er den nye totale stivheten til bjelkelaget som teller. At det er et annet materiale gjør ikke at det magisk blir bedre, men det er selvsagt mye lettere å få tilstrekkelig stivhet med stål. For trådstarter sitt gulv kunne et alternativ vært å skrudd flattjern på toppen av gulvbjelkene i stedet for en planke, det ville også fungert.
Forslaget ditt med å hoppe synes jeg er en flott idé. De fleste av oss har noen tiår med daglige mer eller mindre praktiske "forsøk" av stivheten til ulike stuegulv så det skal ikke undervurderes! Du merker veldig fort om det oppleves som "stivt" eller "mykt".

For å bevise at flensenne bærer lite. Ta dem løs fra platen og belast dem. Da holder de like mye som 2 tak lekter. Oppgaven til flensen er bare inn festing til tak lekter under og for gulv spon over (som limes og skrus). Det er umulig uten flensen. Overføre kreftenne til senter platen. Trykk kapasiteten i flensen en i bjelke er nesten lik =0. Bestiller du kraftigere i bjelker er det høyden på bjelken som er høyere. Bunn og topp er like svak. Trykk i betong er dimensjonerende. Men de er armeringen som holder betongen sammen. Prøvde å forklare at det er strekk krefter som er svakheten i betong. Ja, en må gjerne jekke opp en nedseget bjelke før en montere lindab bjelke. Lime med sikflex og skruer. Beholde understøttelsen noen dager. Ofte er det bare 1 eller 2 bjelker som er problemet. De er ikke bare nedhenget som er problem med gamle bjelker. Problemet er like mye vibrasjoner. Vibrasjoner =lyd. Fordelen med stål (blekk) er at bredde bare er 2,5 millimer og så treffer skruen tre bjelken. Med trebjelke er det gjerne 5cm som går med før en treffer bjelken som skal avstives. Med blekk treffer en senter på den gamle bjelken lettere. Flattjerne eller aluminium kan brukes. Hva som helst av metall. Gjerne gjenbruk fra en container.. Poenget er bare å forsterke.

For trådstarter tror jeg det letteste bare er å legge nye bjelker mellom de gamle, for å stive. Få senter på 30/30.

Akkurat, en I-bjelke er en helhetlig konstruksjon. Flensene bærer ingenting alene, men i par med et steg som tar skjærkraften i mellom så er de kjempesterke. Det er fordi spenningsfordelingen blir sånn at trykkflensen tar rent trykk og strekkflensen rent strekk. Det blir betydelig annerledes fra en løs lekt, som må bare et bøyemoment.
Helt riktig at en høyere bjelke er sterkere. Det er fordi moment er kraft ganger arm. Kraftkapasiteten i hver flens er identisk, men armen blir større, og dermed også momentkapasiteten. Hvordan forklarer du at en HEB er sterkere og stivere enn en HEA? En HEB260 er stivere enn en HEA280.

At poenget er bare å forsterke er vi helt enige om. Problemet her er lekfolk på et forum som skyter ned løsninger foreslått av fagfolk basert på vill synsing.

Men uten flenser så er heller ikke det som er igjen av en ståldrager noe tess.  Dvs det holder ikke med bare flens på toppen som er det en får med å skru på noe.  Derfor har nok de som kritiserer løsningen noe mere hold enn TS vil ha det til. Men erfaring kan være at dette er godt nok men en kan jo se litt på dagens krav til rom med påstøp før en er alt for sikker på løsninger som blir skissert.  

Hei igjen og takk for engasjement og utdypende svar og teorier.

Jeg har tatt meg tid til å forsøke å forstå alt - det klarte jeg nesten - og det var svært lærerikt! Jeg er imidlertid ikke noe mer sikker enn før. Statikeren tar den tiden han trenger - og har enda ikke svart meg. Jeg begynner å for alvor forstå at oppussing handler mer om å vente enn å arbeide.

Har hatt gulvleggere på befaring, og det er snakk om å belaste hver m2 med omtrent 100 kilo. På en måte synes jeg 3 tonn høres sinnsykt ut, på en annen side er det jo bare én høy branne per kvadratmeter, og leiligheten hadde sikkert tålt å være full av folk. Men det siger kanskje nedover etter hvert.

Dersom statikeren anbefaler å stive opp med planker, er dette vel og bra, men da er det snakk om enda mer fyllmasse for å dekke disse. Kommer tilbake med beslutninger og erfaringer når jeg har noen.

Forresten: hvordan fungerer jussen her?

Jeg antar at dersom det IKKE er forsvarlig å støpe uten å sjekke med statiker, hva skjer om vi går for det, og noe går galt? Dette noe vet jeg ikke hva skulle vært - har aldri hørt om at gulvet knekker - men kanskje sprekkdannelse i naboens rosett, dersom gulvet krenger nedover? Mer svikt er kanskje usikkert og et alvorlig problem?
Støperne sier: kjør på, men de tar sikkert ikke på seg ansvaret dersom noe går galt. Ligger dette på meg? Blir naboen dekket av sin forsikring, blir jeg dekket av min? Rådvill her. Forstår ikke at dette skal være så vanskelig. Har så langt betalt 15.000 for råd som ikke er råd, kun synsinger og anbefalinger. Det virker som om det er jeg som må treffe en avgjørelse, men jeg er ikke fagmann.

Det er jo ditt ansvar, og ditt økonomiske ansvar. Mener forsikring at du har gjort alvorlig feil, grovt uakstsomt (han har jo fått advarsler og ignorert dem), får du regress. Ansvarsbeløpet i hjemforsikrig er også begrenset i størrelse.

Leier du inn noen som har ansvaret så overføres en del av ansvaret til dem, men spørsmålet er om de er ansvarlig prosjekterende eller bare utførende.

Hm. Ja, ikke sant. Ikke at jeg ønsker å spekulere, men vi har sovet på madrass på kjøkkenet i to måneder, og vi blir ikke stort klokere. Det er mulig vi bare må selge, og dersom kun prosjekteringen av dette tar stort mer tid, orker vi ikke mer. Jeg har brukt omtrent fem timer på dette annenhver dag i to måneder, og vi har ikke fått gjort NOE. Lurer derfor på hvor mye undersøkelser som egentlig kreves for å sette i gang noe. Vi skal ikke evt støpe selv, men de kommer til å være utførende. De mener det bør gå helt fint og garanterer for det, men kun muntlig. Statikerne har forskjellige meninger og har hittil kostet en bondegård.