Hva skade på møbler og tregulv gjelder, helt klart - det bør planlegges og er en kjent nedside med folie. Men hvorfor blandes det med komfort? Fikk du dårligere komfort av at skjenken din ble varm?
Ang. regulerings-hastighet så er det den største utfordringen med VBV omtalt i veiledning NS-EN 1276. At du ikke opplever det, betyr jo ikke at problemstillingen er ukjent.
En annen grunn enn komfort at man ønsker rask regulerings-hastighet er økonomi. Smarthus i dag kan enkelt og billig regulere effekt etter behov, men det fordrer jo at systemet evner å regulere seg raskt nok.
Fordelene du nevner med støp kommer jo av støpen, ikke hva du velger å putte i den (kabler/VBV/kvikk lunsj/ingenting). Støp spiser også takhøyde, er fordyrende og fungerer som et varmemagasin.
Takhøyde var ikke en relevant problemstilling for oss, eller i de fleste nybygg vil jeg tro. Dette prosjekteres jo inn, med deretter justerte høyder. Takhøyde i rommet har ingen ting med tykkelsen på bjelkelaget å gjøre. Med mindre du starter baklengs.
Jeg irriterte meg forrige gang over at varmesystemet dikterer møbler, og når det ikke er nødvendig så ønsker jeg ikke det. Er veldig lett å snike seg forbi de 26-27 gradene en parkett ønsker å ha som maks. Sikker på at det fort blir 40 under et teppe. Og jeg velger teppe ut fra design og komfort, ikke issolasjonsgrad;) prøv å fortelle kona at hun ikke kan få Muuto teppet hun vil ha grunnet feil issolasjonsgrad. Da tror jeg jeg hadde fått et merkelig blikk da folie fort koster 900-1000,- pr m2. Kall det bo komfort, husfred. Hva enn du vil.
Men du spør om erfaringer. Og erfaringer har du fått av mange her. Samt svar på at det nok ikke er billigere med VBV enn flere andre løsninger. Det er et kostbart system.
VBV fungerer topp for oss. Det er godt regulert, temp følger setpunkt veldig godt. Pumpe går og ventiler åpne så er det varme. Ventiler lukket og energitilførselen er 0. Du må selv ta valget, og for meg fremstår dine svar som at du definitivt ønsker elektrisk, og da er nok det valget for deg.
En del mennesker har et ideal om at at oppvarmingen skal være akkurat der og akkurat når det befinner seg noen som kan utnytte varmen. En regulering som gjør at et rom er varmt når, eller før, du kommer inn i det, har ikke den detalj-reguleringen de ønsker.
Jeg frykter at vi om få år kan få et "smart varme"-ideal med Bluetooth-sniffere i veggene som krysspeiler hvor i rommet du befinner deg (ut fra mobilen du selvsagt til enhver tid har i lomma), og kun kobler inn varmefolien på det feltet der du er i øyeblikket. Resten av gulvet kan være kaldt. Det vil være en type regulering VBV aldri kan tilby!
Dette med på-minuttet-regulert oppvarming (på-kvadratmeteren er ikke helt realistisk, og var ikke helt seriøst ment - men på-rommet er ihvertfall aktuelt) har jeg et sterkt blandet forhold til. I min oppvekst skulle vi spare på olje/strøm: Stua var varm, men det sto kaldt fra gangen hver gang noen åpnet døra. Toalettet var også varmt, men du måtte ut på den kalde gangen for å komme dit, enten det var fra stua eller om du på natta måtte ut en tur. Alle dører måtte alltid holdes lukket for å unngå at varmen lekket over i rom det ikke var nødvendig å varme. På soverommet hadde jeg en panelovn innunder leksepulten som jeg kunne ha på når jeg satt der og arbeidet; da var det varmt innunder pulten. Ellers var den slått av.
Hjemme var det iskaldt i gangen for å spare penger. Jeg tilbrakte et år hos en familie på prærien i USA, der vinterkulda kunne være steinhard. Det var ikke mangel på sentralfyring - men isolasjonen i veggene var elendig (om det var noe der i det hele tatt...), så selv om det var 25 grader i stua, sto det kald frost fra ytterveggene. Vinterstid trakk vi fram sofaen, så den sto litt inn i rommet, ikke opp mot ytterveggen; det var fast vinter-praksis.
Slike erfaringer har ødelagt meg. Jeg har blitt allergisk mot kald trekk, kuklde som står fra veggene, trekk generelt. Jeg vil ikke lenger kjenne kulde når jeg er innendørs. Naturligvis er gangen et par-tre grader kaldere enn stua, vinterstid, og vindfanget er enda noen grader kaldere. Men når jeg kommer hjem, skal vindfanget møte meg med åpne armer og stenge vinterkulda ute. Når jeg går derfra inn i gangen, skal den være lun, og i stua skal stå klart til å gi meg varmen i kroppen. Uansett hvor kjapt temperaturen kan reguleres opp på null komma null: Det er ikke godt nok for meg. Stua skal stå der og vente, klar med sin varme. Ikke med kulde i veggene, ikke med kald trekk fra gangen, ikke med glovarme overflater for å få temperaturen raskt opp, ikke med blåsende vinder fra støyende vifter.
Den ekspress-reguleringen som enkelte ser ut til å ha som ideal, den vil jeg ikke ha! Jeg vil ha en basisvarme som i seg selv er tilstrekkelig. Den kan gjerne gå noe ned når jeg er på jobb, eller når jeg sover, men den må være tilbake i god tid før jeg er tilbake! Og må jeg ut en tur på natta, vil jeg ikke trå på et iskaldt golv eller hutre meg gjennom gangen. Jeg elsker også å kjenne intens strålevarme fra et peisbål, men det er for en intens varmeopplevelse, som kommer på toppen av en basisvarme der jeg ikke aldri fryser, når jeg er hjemme i mitt eget hus.
Da er reguleringen i et VBV-system godt nok for meg, selv om den er noe tregere en visse andre løsninger. Det er faktisk nettopp slik jeg vil ha det. Da får jeg bare finne meg i at andre sier at jeg har "dårlig reguleringsmulighet" på oppvarmingen.
Til dere som anbefaler VBV til *nye eneboliger* (viktig presisering), er det basert på faktiske regnestykker?
Jeg er i akkurat samme situasjon som deg så jeg skjønner veldig godt at du spør om dette, men i forhold til hovedspørsmålet ditt, er det egentlig noen som påstår at VBV er mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming?
Jeg anser dette som en luksus man tar seg råd til, i likhet med alt annet man bruker alt for mye penger på i nytt hus. Spørsmålet er vel heller hvor mye ekstra man er villig til å betale for denne luksusen. Jeg kjenner for øvrig et par økonomer som har bygd TEK10-hus og begge regnet godt gjennom dette med VBV og kapitalkostander. Konklusjonen var at alle som måtte mene at dette var økonomisk gunstig virkelig ikke hadde gjort hjemmeleksene sine (de endte allikevel opp med VBV begge to :) ). Så det er kanskje en grunn til at rørleggere ikke er så hissige på å selge inn de økonomiske fordelene.
Men prisforskjellene trenger ikke å være så store som det du har fått inn og mange av ulempene du nevner kan unngås med gode løsninger, gitt at du finner noen med riktig kompetanse. Varmekabler på bad f.eks. vitner om særs sviktende kompetanse og hadde vært en dealbreaker for min del. Innstøping i betong er det heller "ingen" som anbefaler lengre.
De som har god kompetanse på VBV velger løsninger som er hurtige å legge slik at de får ned timebruken og dermed kan være konkurransedyktige på pris. I nye boliger hvor det ikke skal være noen egeninnsats er det strengt tatt bare én løsning som er anbefalt og det er den som Børhaug beskriver. Priser jeg har fått oppgitt ligger på rundt 300-400 kr (inkl påslag) for VBV i flytstøp inkludert trinnlydsplater under. Med en varmepumpe til 100.000 kr og 200 m borehull til 50.000 kr (på borehull er det også veldig store prisforskjeller) så ender du opp på tett over 200.000 kr for 200 kvm VBV med den beste løsningen, bergvarme (med de fordelene dette innebærer som f.eks. mulighet for kjøling og ingen uteenhet) og veldig hurtig regulering. Det er fremdeles dobbelt så dyrt som folie men i det minste ikke 3-5-gangeren.
Siste redigering: Sunday, September 20, 2020 11:20:09 PM av HanFar
KjellK: Både vann og støp er et energimagasin. Det påvirker regulerings-hastighet.
Børhaug: Takhøyde er en begrensning i de fleste nybygg (maks gesimshøyde).
Etterspør egentlig ikke anekdoter (selv om det er hyggelig), jeg prøver å komme til bunns i fakta og regnestykker.
Hvis alle er enige om at man betaler fra 130k ekstra for å slippe ekstra varme under teppene (første gang jeg hører det btw) og varmepumpe er meningsløst på et nytt hus, så er jo vi kommet langt.
Men det er altså ikke slik VBV blir fremstilt i nær sagt noen av innleggene jeg har lest i dette forumet tidligere, heller ikke i denne tråden.
Hanfar:
Ingen av de (mange) jeg snakket med klarte prisene du snakker om.....ikke i nærheten.
Pumpe til 100k, ja. Men det er uten installasjon og elektriker. Billigste jeg fikk på borehull var 75k. Men så kommer alt annet rundt man trenger i tillegg (regulatorer, koblinger, tanker osv.).
Regnestykket ditt som summerer seg til 200k for 200 kvm VBV....er du sikker? Trekker man fra dine priser på pumpe/hull, så har du igjen 50k for å legge 200 kvm VBV. Det blir 250,-/kvm inkl. materialer??
Priser jeg får sier ca. 270 000 (som riktignok inkluderer regulatorer) for sistnevnte. Altså over 1000,-/per kvm.
Billigste komplette tilbudet jeg har på bergvarme er 450 000, og det inkluderer sommerkampanje på -20k fra varmepumpe-produsenten. Har du nummeret til han rørleggeren som leverer komplett bergvarme for 200k?
Mulighet for frikjøling. Ja, det er fristende når man først har brukt så mye penger. Men slettes ikke billig. Viftekonvektorene er fort 8-12k per stk. + installasjon og rør. Fikk pris på 15-18k per punkt. Altså det samme som en L/L-pumpe installert med kjøling. Og kan man ha både varme og kjøling på samtidig (varme på bad, og kjøling på stua)?
Hva legger du i "luksus"?. Et komplisert teknisk rom og et dyrt anlegg, eller varme på bena og enkel styring?
"Er det egentlig noen som påstår at VBV er mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming?"
Hvorfor ellers benyttes varmepumpe som et argument?
Hst: Bare å ta det med i regnestykket og se om det endrer noe nevneverdig. Flexwatt varmefolie for eks. har 25 år garanti. Kabler holder vel omtrent som kabler ellers i det elektriske anlegget?
Og hvem bygger man egentlig for, seg selv eller nestemann?
Priser jeg finner på nett (forum) har ofte hatt liten rot i virkeligheten. Mye grunnet stor grad av egeninnsats eller at det ikke er basert på reelle tilbud.
Selv mener jeg å si vi havnet rundt 270k. Da er det med romkontroller i alle rom (med unntak av noen boder). Uten elkasset kan man sikkert trekke fra en del, før man da legger til evt pumpe.
240m2 btw. Alt arbeid, materialer etc inkludert. Det fra spon og opp.
Har ikke lest tidligere innlegg men skyter inn: -vannbåren varme er ikke dyrere enn elektriske varmekabler, når du regner på dette må du ta med fordelerstokk, eventuelle skap, sirkulasjonspumpe, rør og varmekolbe. Du kan sette dette opp mot kabler, ledninger, effektbrytere og eventuelle plater som må ligge i gulvet for begge løsningene. -den største fordelen med vannbåren varme er naturligvis at man kan spare endel utgifter ved å bruke varmepumpe. Men det er også andre fordeler med dette: man har kontroll på temperaturen på gulvet på en annen måte enn med elektrisk. Legges det tepper på parketten blir elektrisk oppvarmde gulv veldig varme mens ved vbv blir ikke gulvet under teppe varmere enn vannet som strømmer forbi. Ett annet eksempel er klær som legges på gulvet, eller barn som leker på gulvet. Er du smart møblerer du på en slik måte at all gulvoverflate gir fra seg nyttig varme, i tillegg kommer robotstøvsugeren frem. Vaskerom er ett tyspisk rom der man kan montere benkeskap på veggen og unngå ben/sokkel, hygienisk er det også. -skal man ha styring på romtemperatur bør man forsøke å finne ett system hvor romtermostatene kan påvirkes eksternt, i nytt hus mener jeg trådløst er en dårlig løsning, det er enkelt å trekke rør og man har noe som alltid virker, uavhengig av støy og batterier. Prisforskjellen å en veggtermostat til varmekabler og en som kan styre en ventil er neppe noe å tenke på. -bruk vbv på badene også, ikke kast bort penger på elektriske kabler. Veldig mange lar temperaturen på vannet følge ønsket gulvtemperatur på våtrommene, kan klare seg uten regulering. -uavhengig av hvilken løsning du velger, legg inn trekkerør for gulvføler, spesiellt i rom hvor man har støpt inn vbv/kabler. Igjen, det koster ikke noe å legge inn disse rørene som føres opp til romtermostatet. Om du skulle spare noen kroner på å ikke ha romtermostat her og der så legg iallefall inn røret, fryktlig irriterende å ha droppet dette. -fraråder bruk av luft/luft varmepumper, da får du kalde gulv, trekk og ujevn varme i boligen. -jeg ser ingen god grunn til å gå for elektriske varmekabler fremfor vbv, sistnevnte er mest fornutig før man i det hele tatt snakker om varmepumpe...
Prøver meg på et regnestykke siden ingen av de som er pro VBV gjør det.
Levetid på en l/v-pumpe er opptil 15 år (kilde: Enova)
En typisk enebolig bruker 25 000 kWh i året. Man spare 8 800 kr gitt 1kr/kWh med L/V. (kilde: Enova)
Mulig reduksjon i strømregning er 132 000 på 15 år. Det er noe over det en NIBE pumpe koster ferdig montert inkl. elektriker.
Du glemmer å ta med strømbesparelsen til oppvarming av varmtvann, som i moderne og velisolerte eneboliger utgjør opptil 40% av strømforbruket.
Velger du en varmepumpe til å varme vannet, reduseres denne kostnaden til ca 1/3 av kostnaden med vanlig varmtvannstank.
Det er også verdt å merke seg at vi i et perspektiv på 15 år kan oppleve store omveltninger på teknologi, reguleringer og strømpris. Det er forventet at strømmen blir dyrere. Dersom man har basert seg på gulvvarme med folie, har man liten mulighet til å gjenbruke denne ved skifte til annen energikilde i fremtiden. Derfor må du kreditere denne fleksibiliteten i favør av vannbåren varme. Hvem vet, kanskje vi fyrer med Thorium om 15 år .
Jeg kan på tampen skyte inn at jeg, med familie på 5 personer, bruker 17000 kWh per år, enebolig fra 1919, vannbåren varme, 210 oppvarmede kvm, ingen vedfyring eller sparetiltak ellers.
Ellers er det slik at alle forsøker å forsvare sin egen investering her, men du kan jo se om noen av argumentene er verdt å ta med seg i din egen avgjørelse.
Hva skade på møbler og tregulv gjelder, helt klart - det bør planlegges og er en kjent nedside med folie. Men hvorfor blandes det med komfort? Fikk du dårligere komfort av at skjenken din ble varm?
Ang. regulerings-hastighet så er det den største utfordringen med VBV omtalt i veiledning NS-EN 1276. At du ikke opplever det, betyr jo ikke at problemstillingen er ukjent.
En annen grunn enn komfort at man ønsker rask regulerings-hastighet er økonomi. Smarthus i dag kan enkelt og billig regulere effekt etter behov, men det fordrer jo at systemet evner å regulere seg raskt nok.
Fordelene du nevner med støp kommer jo av støpen, ikke hva du velger å putte i den (kabler/VBV/kvikk lunsj/ingenting). Støp spiser også takhøyde, er fordyrende og fungerer som et varmemagasin.
Takhøyde var ikke en relevant problemstilling for oss, eller i de fleste nybygg vil jeg tro. Dette prosjekteres jo inn, med deretter justerte høyder. Takhøyde i rommet har ingen ting med tykkelsen på bjelkelaget å gjøre. Med mindre du starter baklengs.
Jeg irriterte meg forrige gang over at varmesystemet dikterer møbler, og når det ikke er nødvendig så ønsker jeg ikke det. Er veldig lett å snike seg forbi de 26-27 gradene en parkett ønsker å ha som maks. Sikker på at det fort blir 40 under et teppe. Og jeg velger teppe ut fra design og komfort, ikke issolasjonsgrad;) prøv å fortelle kona at hun ikke kan få Muuto teppet hun vil ha grunnet feil issolasjonsgrad. Da tror jeg jeg hadde fått et merkelig blikk da folie fort koster 900-1000,- pr m2. Kall det bo komfort, husfred. Hva enn du vil.
Men du spør om erfaringer. Og erfaringer har du fått av mange her. Samt svar på at det nok ikke er billigere med VBV enn flere andre løsninger. Det er et kostbart system.
VBV fungerer topp for oss. Det er godt regulert, temp følger setpunkt veldig godt. Pumpe går og ventiler åpne så er det varme. Ventiler lukket og energitilførselen er 0. Du må selv ta valget, og for meg fremstår dine svar som at du definitivt ønsker elektrisk, og da er nok det valget for deg.
Jeg frykter at vi om få år kan få et "smart varme"-ideal med Bluetooth-sniffere i veggene som krysspeiler hvor i rommet du befinner deg (ut fra mobilen du selvsagt til enhver tid har i lomma), og kun kobler inn varmefolien på det feltet der du er i øyeblikket. Resten av gulvet kan være kaldt. Det vil være en type regulering VBV aldri kan tilby!
Dette med på-minuttet-regulert oppvarming (på-kvadratmeteren er ikke helt realistisk, og var ikke helt seriøst ment - men på-rommet er ihvertfall aktuelt) har jeg et sterkt blandet forhold til. I min oppvekst skulle vi spare på olje/strøm: Stua var varm, men det sto kaldt fra gangen hver gang noen åpnet døra. Toalettet var også varmt, men du måtte ut på den kalde gangen for å komme dit, enten det var fra stua eller om du på natta måtte ut en tur. Alle dører måtte alltid holdes lukket for å unngå at varmen lekket over i rom det ikke var nødvendig å varme. På soverommet hadde jeg en panelovn innunder leksepulten som jeg kunne ha på når jeg satt der og arbeidet; da var det varmt innunder pulten. Ellers var den slått av.
Hjemme var det iskaldt i gangen for å spare penger. Jeg tilbrakte et år hos en familie på prærien i USA, der vinterkulda kunne være steinhard. Det var ikke mangel på sentralfyring - men isolasjonen i veggene var elendig (om det var noe der i det hele tatt...), så selv om det var 25 grader i stua, sto det kald frost fra ytterveggene. Vinterstid trakk vi fram sofaen, så den sto litt inn i rommet, ikke opp mot ytterveggen; det var fast vinter-praksis.
Slike erfaringer har ødelagt meg. Jeg har blitt allergisk mot kald trekk, kuklde som står fra veggene, trekk generelt. Jeg vil ikke lenger kjenne kulde når jeg er innendørs. Naturligvis er gangen et par-tre grader kaldere enn stua, vinterstid, og vindfanget er enda noen grader kaldere. Men når jeg kommer hjem, skal vindfanget møte meg med åpne armer og stenge vinterkulda ute. Når jeg går derfra inn i gangen, skal den være lun, og i stua skal stå klart til å gi meg varmen i kroppen. Uansett hvor kjapt temperaturen kan reguleres opp på null komma null: Det er ikke godt nok for meg. Stua skal stå der og vente, klar med sin varme. Ikke med kulde i veggene, ikke med kald trekk fra gangen, ikke med glovarme overflater for å få temperaturen raskt opp, ikke med blåsende vinder fra støyende vifter.
Den ekspress-reguleringen som enkelte ser ut til å ha som ideal, den vil jeg ikke ha! Jeg vil ha en basisvarme som i seg selv er tilstrekkelig. Den kan gjerne gå noe ned når jeg er på jobb, eller når jeg sover, men den må være tilbake i god tid før jeg er tilbake! Og må jeg ut en tur på natta, vil jeg ikke trå på et iskaldt golv eller hutre meg gjennom gangen. Jeg elsker også å kjenne intens strålevarme fra et peisbål, men det er for en intens varmeopplevelse, som kommer på toppen av en basisvarme der jeg ikke aldri fryser, når jeg er hjemme i mitt eget hus.
Da er reguleringen i et VBV-system godt nok for meg, selv om den er noe tregere en visse andre løsninger. Det er faktisk nettopp slik jeg vil ha det. Da får jeg bare finne meg i at andre sier at jeg har "dårlig reguleringsmulighet" på oppvarmingen.
Jeg er i akkurat samme situasjon som deg så jeg skjønner veldig godt at du spør om dette, men i forhold til hovedspørsmålet ditt, er det egentlig noen som påstår at VBV er mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming?
Jeg anser dette som en luksus man tar seg råd til, i likhet med alt annet man bruker alt for mye penger på i nytt hus. Spørsmålet er vel heller hvor mye ekstra man er villig til å betale for denne luksusen. Jeg kjenner for øvrig et par økonomer som har bygd TEK10-hus og begge regnet godt gjennom dette med VBV og kapitalkostander. Konklusjonen var at alle som måtte mene at dette var økonomisk gunstig virkelig ikke hadde gjort hjemmeleksene sine (de endte allikevel opp med VBV begge to :) ). Så det er kanskje en grunn til at rørleggere ikke er så hissige på å selge inn de økonomiske fordelene.
Men prisforskjellene trenger ikke å være så store som det du har fått inn og mange av ulempene du nevner kan unngås med gode løsninger, gitt at du finner noen med riktig kompetanse. Varmekabler på bad f.eks. vitner om særs sviktende kompetanse og hadde vært en dealbreaker for min del. Innstøping i betong er det heller "ingen" som anbefaler lengre.
De som har god kompetanse på VBV velger løsninger som er hurtige å legge slik at de får ned timebruken og dermed kan være konkurransedyktige på pris. I nye boliger hvor det ikke skal være noen egeninnsats er det strengt tatt bare én løsning som er anbefalt og det er den som Børhaug beskriver. Priser jeg har fått oppgitt ligger på rundt 300-400 kr (inkl påslag) for VBV i flytstøp inkludert trinnlydsplater under. Med en varmepumpe til 100.000 kr og 200 m borehull til 50.000 kr (på borehull er det også veldig store prisforskjeller) så ender du opp på tett over 200.000 kr for 200 kvm VBV med den beste løsningen, bergvarme (med de fordelene dette innebærer som f.eks. mulighet for kjøling og ingen uteenhet) og veldig hurtig regulering. Det er fremdeles dobbelt så dyrt som folie men i det minste ikke 3-5-gangeren.
Børhaug: Takhøyde er en begrensning i de fleste nybygg (maks gesimshøyde).
Etterspør egentlig ikke anekdoter (selv om det er hyggelig), jeg prøver å komme til bunns i fakta og regnestykker.
Hvis alle er enige om at man betaler fra 130k ekstra for å slippe ekstra varme under teppene (første gang jeg hører det btw) og varmepumpe er meningsløst på et nytt hus, så er jo vi kommet langt.
Men det er altså ikke slik VBV blir fremstilt i nær sagt noen av innleggene jeg har lest i dette forumet tidligere, heller ikke i denne tråden.
Hanfar:
Ingen av de (mange) jeg snakket med klarte prisene du snakker om.....ikke i nærheten.
Pumpe til 100k, ja. Men det er uten installasjon og elektriker. Billigste jeg fikk på borehull var 75k. Men så kommer alt annet rundt man trenger i tillegg (regulatorer, koblinger, tanker osv.).
Regnestykket ditt som summerer seg til 200k for 200 kvm VBV....er du sikker? Trekker man fra dine priser på pumpe/hull, så har du igjen 50k for å legge 200 kvm VBV. Det blir 250,-/kvm inkl. materialer??
Priser jeg får sier ca. 270 000 (som riktignok inkluderer regulatorer) for sistnevnte. Altså over 1000,-/per kvm.
Billigste komplette tilbudet jeg har på bergvarme er 450 000, og det inkluderer sommerkampanje på -20k fra varmepumpe-produsenten. Har du nummeret til han rørleggeren som leverer komplett bergvarme for 200k?
Mulighet for frikjøling. Ja, det er fristende når man først har brukt så mye penger. Men slettes ikke billig. Viftekonvektorene er fort 8-12k per stk. + installasjon og rør. Fikk pris på 15-18k per punkt. Altså det samme som en L/L-pumpe installert med kjøling. Og kan man ha både varme og kjøling på samtidig (varme på bad, og kjøling på stua)?
Hva legger du i "luksus"?. Et komplisert teknisk rom og et dyrt anlegg, eller varme på bena og enkel styring?
"Er det egentlig noen som påstår at VBV er mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming?"
Hvorfor ellers benyttes varmepumpe som et argument?
Hst: Bare å ta det med i regnestykket og se om det endrer noe nevneverdig. Flexwatt varmefolie for eks. har 25 år garanti. Kabler holder vel omtrent som kabler ellers i det elektriske anlegget?
Og hvem bygger man egentlig for, seg selv eller nestemann?
Selv mener jeg å si vi havnet rundt 270k. Da er det med romkontroller i alle rom (med unntak av noen boder). Uten elkasset kan man sikkert trekke fra en del, før man da legger til evt pumpe.
240m2 btw. Alt arbeid, materialer etc inkludert. Det fra spon og opp.
-vannbåren varme er ikke dyrere enn elektriske varmekabler, når du regner på dette må du ta med fordelerstokk, eventuelle skap, sirkulasjonspumpe, rør og varmekolbe. Du kan sette dette opp mot kabler, ledninger, effektbrytere og eventuelle plater som må ligge i gulvet for begge løsningene.
-den største fordelen med vannbåren varme er naturligvis at man kan spare endel utgifter ved å bruke varmepumpe. Men det er også andre fordeler med dette: man har kontroll på temperaturen på gulvet på en annen måte enn med elektrisk. Legges det tepper på parketten blir elektrisk oppvarmde gulv veldig varme mens ved vbv blir ikke gulvet under teppe varmere enn vannet som strømmer forbi. Ett annet eksempel er klær som legges på gulvet, eller barn som leker på gulvet. Er du smart møblerer du på en slik måte at all gulvoverflate gir fra seg nyttig varme, i tillegg kommer robotstøvsugeren frem. Vaskerom er ett tyspisk rom der man kan montere benkeskap på veggen og unngå ben/sokkel, hygienisk er det også.
-skal man ha styring på romtemperatur bør man forsøke å finne ett system hvor romtermostatene kan påvirkes eksternt, i nytt hus mener jeg trådløst er en dårlig løsning, det er enkelt å trekke rør og man har noe som alltid virker, uavhengig av støy og batterier. Prisforskjellen å en veggtermostat til varmekabler og en som kan styre en ventil er neppe noe å tenke på.
-bruk vbv på badene også, ikke kast bort penger på elektriske kabler. Veldig mange lar temperaturen på vannet følge ønsket gulvtemperatur på våtrommene, kan klare seg uten regulering.
-uavhengig av hvilken løsning du velger, legg inn trekkerør for gulvføler, spesiellt i rom hvor man har støpt inn vbv/kabler. Igjen, det koster ikke noe å legge inn disse rørene som føres opp til romtermostatet. Om du skulle spare noen kroner på å ikke ha romtermostat her og der så legg iallefall inn røret, fryktlig irriterende å ha droppet dette.
-fraråder bruk av luft/luft varmepumper, da får du kalde gulv, trekk og ujevn varme i boligen.
-jeg ser ingen god grunn til å gå for elektriske varmekabler fremfor vbv, sistnevnte er mest fornutig før man i det hele tatt snakker om varmepumpe...
Du glemmer å ta med strømbesparelsen til oppvarming av varmtvann, som i moderne og velisolerte eneboliger utgjør opptil 40% av strømforbruket.
Velger du en varmepumpe til å varme vannet, reduseres denne kostnaden til ca 1/3 av kostnaden med vanlig varmtvannstank.
Det er også verdt å merke seg at vi i et perspektiv på 15 år kan oppleve store omveltninger på teknologi, reguleringer og strømpris. Det er forventet at strømmen blir dyrere. Dersom man har basert seg på gulvvarme med folie, har man liten mulighet til å gjenbruke denne ved skifte til annen energikilde i fremtiden. Derfor må du kreditere denne fleksibiliteten i favør av vannbåren varme. Hvem vet, kanskje vi fyrer med Thorium om 15 år
Jeg kan på tampen skyte inn at jeg, med familie på 5 personer, bruker 17000 kWh per år, enebolig fra 1919, vannbåren varme, 210 oppvarmede kvm, ingen vedfyring eller sparetiltak ellers.
Ellers er det slik at alle forsøker å forsvare sin egen investering her, men du kan jo se om noen av argumentene er verdt å ta med seg i din egen avgjørelse.
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!