Vi hadde vannbåren varme v/v i forrige hus. Den største bekymringen er en regning på 150000 som vil komme som et smell når pumpa ryker en gang mellom 5 og 15 år.... Det er en utgift som binder kapital, alternativt et nytt lån i banken. I motsetning til en vanlig l/l pumpe som kan byttes på et par vanlige lønningsposer. For å være ærlig. Godt å bli kvitt den potensielle utgiftsbomba. Vi bor sør og har knapt minusgrader. Kan aldri lønne seg i et godt isolert hus... Men mange fordeler er det også.
Velger du en varmepumpe til å varme vannet, reduseres denne kostnaden til ca 1/3 av kostnaden med vanlig varmtvannstank.
Så da vil vannet koste deg tre ganger så mye som oppvarmingen av det
Kommunale avgifter for vann/avløp varierer enormt fra kommune til kommune, inkludert forholdet mellom fast-leddet og forbruks-leddet, så det kan hende det ikke gjelder fullt ut for deg. Men det er relativt typisk at totalprisen på vannet er i samme område som strømmen til å varme vannet 30 grader med direkte elektrisitet, dvs. trad. bereder. Hvis du dusjer dobbelt så lenge fordi det er så billig å varme det med VP, da blir dusj-runden dyrere totalt sett.
Det kan hende, men ikke med en reaktor i hver bolig. Du får nok energien servert enten som elektrisitet eller som fjernvarme. (Men selv det tror jeg er optimistisk på 15 år.)
Det får nesten være en forutsetning at du leser tråden, for det er jo nettopp de gamle sannhetene (min påstand) du gjentar jeg stiller på prøve med oppdaterte tall fra 2020.
Olechrd:
Enova tar vel med varmtvann i sine tall.
Den beste økonomiske forsikringen mot fremtiden er vel ikke å låse flere hundre tusen i rør og en pumpe som lever på tid, men å sette pengene i et godt aksjefond.
Senest for et par år siden ble det sagt at man måtte forvente høye strømpriser i mange år fremover. Været blir mildere og vi får mer nedbør. Men salg av kraft til EU svinger andre veien. Umulig å spå.
Solceller og batterier faller fort i pris om dagen også.
KjellG:
I artikkelen du linker til, så vet de vel ikke helt årsak. Men man vet at vannskader topper forsikringstatistikken i Norge, VBV utgjør under 2% av de skadene i følge en artikkel jeg fant.
En moderne røykvarsler kan stoppe strømtilførsel direkte ved registrering av tilløp til røyk. Det er litt verre å stoppe vannlekkasje.
Men, man kan sikkert være enig om at dette er av teoretisk interesse i denne tråden, og ikke et nevneverdig problem for noen av løsningene gitt at man bruker anerkjente produkter og fagfolk til å utføre installasjonen.
Kanskje en presisering på folie vs. kabler passer inn i diskusjonen jf. tidligere innlegg.
Fra en artikkel på HLF:
Varmefolien har noen klare fordeler. En av dem er at den sjelden jobber over 27 grader, som er den tålegrensen parkettleverandørene i Norge setter for gulvene. En annen fordel er at produktet ikke bygger så høyt. Men hovedfordelen for kundene mener jeg er den behagelige varmen gulvet gir til rommet blant annet fordi den er så enkel og hurtig å regulere opp eller ned. Står sola på, eller har dere mange mennesker på besøk, er det bare å regulere ned temperaturen. Fryser du litt ekstra en kveld, så skru opp. Andre systemer, som vannbåren gulvvarme og varmekabler som gjerne ligger dypt nede i støpen, har et etterslep på flere timer, kanskje en halv dag. Det kan gjøre det veldig vanskelig å få riktig innetemperatur til rett tid, sier Ruud.
«Vanlige varmekabler som legges i støp er som oftest den billigste installasjonen, men gjerne dyrest i bruk. I stuer og andre allrom vil dette gjerne være en noe dårligere løsning, da tepper og annen møblering vil kunne føre til overoppheting – med mindre man har planlagt dette på forhånd og legger kablene deretter.
Vet ikke. Men flere gir 25 års garanti, og har noen friske påstander om holdbarhet. Nå er det riktignok en temmelig enkel konstruksjon.
Elflex:
Elflex varmefolier produseres av Flexel Int.Ltd. i Skottland. Fabrikken er verdens ledende på varmefolier. Alle folier for innebygging leveres med 25 års garanti fra fabrikken, og forventes å vare hele byggets levetid.
Elflex mk-5 er en varmefolie basert på karbon og polyester, belagt med akryl. På hver side er det innlagt langsgående strømførende skinner. Folien er laget rutete for å være selvdestruktiv ved punktvis kortslutning, og vil kun ødelegges lokalt der skaden er oppstått. Elementet er derfor meget driftssikkert og robust.
I 27 år har Konsulent Team AS på Jessheim levert Elflex varmefolie til hele landet.
Salgssjef Stig Mistereggen forteller at Elflex er fullstendig vedlikeholdsfritt.
– Folien virker selv om man skulle borre gjennom, det er 25 års garanti og så godt som ingen reklamasjoner. Er det noen feil er det nesten alltid en utenforliggende årsak.
Flexwatt:
– Flexwatt har vært på det norske markedet i nærmere 30 år med tilnærmet null reklamasjon.
Flexwatt varmefolie er imidlertid designet ogprodusert for å vare hele byggets levetid. Produksjonen foregår enkelt forklart gjennom en trinnvis trykkprosess, der det robuste materialet karbon fungerer som varmemedium, og til slutt innkapsles i et lag polyester. Kompakt, enkelt og genialt.
Når du bruker Flexwatt varmefolie går oppvarmingen mye hurtigere enn f.eks varmekabel eller vannvarme. Fra du skrur på varmen tar det bare en times tid før rommet er varmt. Det betyr at du kan slå av varmen om natten, og de timene på dagen da ingen er hjemme og dermed spare strøm. Og her snakker vi ikke om småpenger; du kan redusere strømutgiftene med hele 30% på denne måten!
Dersom romvarmen påvirkes av andre varmekilder, som for eksempel solskinn eller peisvarme, kutter termostaten og slår kjapt inn igjen når sola går ned eller peisen slukker. Det at varmefolien sørger for hurtig oppvarming betyr med andre ord økt komfort og sparte penger for deg.
Har for ordens skyld ingen erfaring med noen av de.
Mulig de har fått opp levetiden nå, jeg vet bare om bekjente som har mistet bit etter bit de hadde 1 lengde ingen igjen ved 25år. Ellers hadde vi brannen rapportert her på BB pga problemer med klemmene så når det begynner å gå galt bør kanskje all folie kasseres.
Det tror jeg ikke, for i så fall stemmer ikke tallene.
En gjennomsnittlig enebolig bruker i følge enova 25000kWH. La oss anta at 20.000 går til varme og varmtvann.
Besparelsen med l/v oppgis til 8.000. Da står du igjen med 12.000 til varmtvann og varme. Det tilsvarer en COP på 1.6. Det er alt for lavt, og er ikke realistisk. Man kan regne med en realistisk COP, i snitt gjennom året, på 2.5-3.0.
Så da vil vannet koste deg tre ganger så mye som oppvarmingen av det
Kommunale avgifter for vann/avløp varierer enormt fra kommune til kommune, inkludert forholdet mellom fast-leddet og forbruks-leddet, så det kan hende det ikke gjelder fullt ut for deg. Men det er relativt typisk at totalprisen på vannet er i samme område som strømmen til å varme vannet 30 grader med direkte elektrisitet, dvs. trad. bereder. Hvis du dusjer dobbelt så lenge fordi det er så billig å varme det med VP, da blir dusj-runden dyrere totalt sett.
Det kan hende, men ikke med en reaktor i hver bolig. Du får nok energien servert enten som elektrisitet eller som fjernvarme. (Men selv det tror jeg er optimistisk på 15 år.)
Det får nesten være en forutsetning at du leser tråden, for det er jo nettopp de gamle sannhetene (min påstand) du gjentar jeg stiller på prøve med oppdaterte tall fra 2020.
Olechrd:
Enova tar vel med varmtvann i sine tall.
Den beste økonomiske forsikringen mot fremtiden er vel ikke å låse flere hundre tusen i rør og en pumpe som lever på tid, men å sette pengene i et godt aksjefond.
Senest for et par år siden ble det sagt at man måtte forvente høye strømpriser i mange år fremover. Været blir mildere og vi får mer nedbør. Men salg av kraft til EU svinger andre veien. Umulig å spå.
Solceller og batterier faller fort i pris om dagen også.
KjellG:
I artikkelen du linker til, så vet de vel ikke helt årsak. Men man vet at vannskader topper forsikringstatistikken i Norge, VBV utgjør under 2% av de skadene i følge en artikkel jeg fant.
En moderne røykvarsler kan stoppe strømtilførsel direkte ved registrering av tilløp til røyk. Det er litt verre å stoppe vannlekkasje.
Men, man kan sikkert være enig om at dette er av teoretisk interesse i denne tråden, og ikke et nevneverdig problem for noen av løsningene gitt at man bruker anerkjente produkter og fagfolk til å utføre installasjonen.
Fra en artikkel på HLF:
Varmefolien har noen klare fordeler. En av dem er at den sjelden jobber over 27 grader, som er den tålegrensen parkettleverandørene i Norge setter for gulvene.
En annen fordel er at produktet ikke bygger så høyt.
Men hovedfordelen for kundene mener jeg er den behagelige varmen gulvet gir til rommet blant annet fordi den er så enkel og hurtig å regulere opp eller ned. Står sola på, eller har dere mange mennesker på besøk, er det bare å regulere ned temperaturen. Fryser du litt ekstra en kveld, så skru opp. Andre systemer, som vannbåren gulvvarme og varmekabler som gjerne ligger dypt nede i støpen, har et etterslep på flere timer, kanskje en halv dag. Det kan gjøre det veldig vanskelig å få riktig innetemperatur til rett tid, sier Ruud.
«Vanlige varmekabler som legges i støp er som oftest den billigste installasjonen, men gjerne dyrest i bruk. I stuer og andre allrom vil dette gjerne være en noe dårligere løsning, da tepper og annen møblering vil kunne føre til overoppheting – med mindre man har planlagt dette på forhånd og legger kablene deretter.
Vet ikke. Men flere gir 25 års garanti, og har noen friske påstander om holdbarhet. Nå er det riktignok en temmelig enkel konstruksjon.
Elflex:
Elflex varmefolier produseres av Flexel Int.Ltd. i Skottland. Fabrikken er verdens ledende på varmefolier. Alle folier for innebygging leveres med 25 års garanti fra fabrikken, og forventes å vare hele byggets levetid.
Elflex mk-5 er en varmefolie basert på karbon og polyester, belagt med akryl. På hver side er det innlagt langsgående strømførende skinner. Folien er laget rutete for å være selvdestruktiv ved punktvis kortslutning, og vil kun ødelegges lokalt der skaden er oppstått. Elementet er derfor meget driftssikkert og robust.
I 27 år har Konsulent Team AS på Jessheim levert Elflex varmefolie til hele landet.
Salgssjef Stig Mistereggen forteller at Elflex er fullstendig vedlikeholdsfritt.
– Folien virker selv om man skulle borre gjennom, det er 25 års garanti og så godt som ingen reklamasjoner. Er det noen feil er det nesten alltid en utenforliggende årsak.
Flexwatt:
– Flexwatt har vært på det norske markedet i nærmere 30 år med tilnærmet null reklamasjon.
Flexwatt varmefolie er imidlertid designet ogprodusert for å vare hele byggets levetid. Produksjonen foregår enkelt forklart gjennom en trinnvis trykkprosess, der det robuste materialet karbon fungerer som varmemedium, og til slutt innkapsles i et lag polyester. Kompakt, enkelt og genialt.
Når du bruker Flexwatt varmefolie går oppvarmingen mye hurtigere enn f.eks varmekabel eller vannvarme. Fra du skrur på varmen tar det bare en times tid før rommet er varmt. Det betyr at du kan slå av varmen om natten, og de timene på dagen da ingen er hjemme og dermed spare strøm. Og her snakker vi ikke om småpenger; du kan redusere strømutgiftene med hele 30% på denne måten!
Dersom romvarmen påvirkes av andre varmekilder, som for eksempel solskinn eller peisvarme, kutter termostaten og slår kjapt inn igjen når sola går ned eller peisen slukker. Det at varmefolien sørger for hurtig oppvarming betyr med andre ord økt komfort og sparte penger for deg.
Har for ordens skyld ingen erfaring med noen av de.
Det tror jeg ikke, for i så fall stemmer ikke tallene.
En gjennomsnittlig enebolig bruker i følge enova 25000kWH. La oss anta at 20.000 går til varme og varmtvann.
Besparelsen med l/v oppgis til 8.000. Da står du igjen med 12.000 til varmtvann og varme. Det tilsvarer en COP på 1.6. Det er alt for lavt, og er ikke realistisk. Man kan regne med en realistisk COP, i snitt gjennom året, på 2.5-3.0.
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!