Viser strømmåleren din at du har brukt 13415 kw/t i løpet av året? Eller det er det du har betalt, det blir vel det samme

Boligbyggerne Sunday, January 9, 2011

Viser strømmåleren din at du har brukt 13415 kw/t i løpet av året? Eller det er det du har betalt, det blir vel det samme :)

13415 kW/t er det måleren viser og hvor mye jeg har betalt for ja

Jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor mye en bruker til annet enn oppvarming og vvann. Jeg skal ha en bryter (ved utgangsdør) som slår av alt av lys, data, tv etc når vi forlater huset. 

13415 kWh i året er jo et pent tall for en stor enebolig.

I året er det 8760 timer

13415 kWh delt på 8760h = 1,53 kW

1,53 kW kontinuerlig dagen lang året rundt er jo meget beskjedent.
Tross alt går det med en del strøm til vaskemaskin, tørketrommel, komfyr, kjøl, frys, TV, lys, data m.m utenom det selve varmepumpa bruker.

Selv bruker jeg nesten dobbelt så mye strøm og varmepumpa har en års-COP på rundt 3. Jeg har 50 grader framledningstemperatur det meste av vinteren.

På den annen side har pumpe og energibrønn og montering kun kostet meg 110.000 kroner og litt egeninnsats. Så fikk jeg 10.000 i støtte fra Enova utenom. Så at dette er god butikk er det ingen tvil om.

Energimåleren sier at jeg snart passerer 70.000 kWh fra varmepumpa som ble kjørt i gang i desember 2006. Må få meg noen radiatorer slik at jeg kan skru av de elektriske ovnene som bruker 1-1,5kW kontinuerlig hele vinteren. Det vil jeg spare omlag 3000 kWh på.

Boligbyggerne Sunday, January 9, 2011

Jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor mye en bruker til annet enn oppvarming og vvann. Jeg skal ha en bryter (ved utgangsdør) som slår av alt av lys, data, tv etc når vi forlater huset.  

Det vil du jo spare fint lite på samtidig som det krever en del ekstra elektrikerarbeide for å få til noe slikt.
Et underskuddsforetagende fra dag 1 slik jeg ser det.

Det er mange som ikke får med seg at intet av denne strømmen går til spille i 8 av årets 12 måneder men bidrar til husoppvarmingen.

Og har du for vane å bare brått kutte strømmen til PC'en din i stedet for å kjøre den kontrollert ned, vil jeg tro at du har en del dataproblemer. I alle fall er sjansen for å få korrupte data temmelig stor.

Det er jeg uenig i Tom. Det koster 1500 kr ekstra å få det til. Det er prisen jeg fikk fra min installatør. Hvorfor skal det stå på lys, pc, og tv når vi ikke er tilstede. Varmen som kommer fra det er det ingen som får glede av de 8-10 timene vi ikke er hjemme. Jeg plasserer også en boks for styring til ventilasjons anlegg ved døren ut slik at jeg justerer ned anlegget på min når vi går på jobb. Det betyr at den luften som er inne ikke blir skiftet ut så ofte. En må da være oppmerksom på at en kvitter seg med fuktig luft fra dusjing før en skrur ned.

Nå bruker en moderne TV omlag 3-5 watt i standby. PC'en din kan du sette til å automatisk slå seg av eller go i dvalemodus så og så mange minutter uten aktivitet. Selv har jeg en fjernkontroll som slår av det meste av lys i stua. men i gang og vindfang står lyset alltid på selv om lysbryteren er rett innenfor utgangsdøra.


De timene du ikke er hjemme, trenger du ikke denne ekstra varmen, men hvis du ikke har den, vil temperaturen gradvis synke disse 8-10 timene og du må bruke opp mot tilsvarende mengde energi å heve temperaturen  tilbake til utgangspunktet når du kommer hjem. I den perioden har du i tillegg lavere varmekomfort siden temperaturen i huset antagelig er en grad eller to lavere enn det den ellers ville vært.

Noen blir så opptatt av dette med sparing at de gjør tiltak som vesentlig går ut over komforten uten at de i det store og hele er særlig mye å spare. Selv kunne jeg sikkert senket forbruket mitt av strøm med 20% over natten ved å skru av og på ting, holde dører lukket, senke temperatur generelt eller bruke tid på å være veldig økonomisk når jeg fyller oppvaskmaskin, vaskemaskin osv.

Likevel gjør jeg det ikke. Tiden min koster penger og komforten er viktig. Lav bryderifaktor er også viktig.

De fleste moderne TV'er bruker som nevnt ca 3-5W i standby.
PC går automatisk i dvale.
Mye lys styres av en fjernkomntroll og slås uansett av.

Hvilken nytte vil man så ha av en slik hovedbryter ved utgangsdøren?

F.eks brannfare jo flere dingsebomser som er avskrudd jo bedre. Veldig lettvint med en slik bryter da. trykker på den og man vet at alt som bør skrus av er avskrudd.

Har man varmepumpe ønsker man at den skal ta seg av oppvarmingen ikke sløsevarme fra dingsebomser og lys.

Hvis den koster kun 1500,- som oppgitt av boligbyggerne synes jeg de ert en god og rimelig investering

Hvor stor nytte man har av en slik "hovedbryter" ved utgangsdøren avhenger nok veldig mye av folkene som bruker huset og hvor nøye de er med å slå av lys osv når man skal ut. Når vi skal ut av huset i vinterhalvåret ømsker vi ikke å slå av alt av lys, men holder boligen delvis opplyst innvendig fordi huset ser nitrist ut når det mørklagt.

Man må i denne sammenheng også huske at lys og annen elektrisitet som står på i huset midtsommers også utvikler varme som man slettes ikke har bruk for.... Tvert i mot overopphetes huset av energibruken innendørs og for de av oss som har luftkjøling fører dette til høyere strømforbruk!

Tom Sunday, January 9, 2011

Det vil du jo spare fint lite på samtidig som det krever en del ekstra elektrikerarbeide for å få til noe slikt.
Et underskuddsforetagende fra dag 1 slik jeg ser det.

Det er mange som ikke får med seg at intet av denne strømmen går til spille i 8 av årets 12 måneder men bidrar til husoppvarmingen.

Tror ikke dette er så dumt jeg. Husk at hvis en senker innetemperaturen, så minsker også varmetapet. Det tilfellet du snakker om der energien er bevart, er en idealisering.

Nå sporer denne tråden av, beklager. Om du summerer alle ladere og tilsvarende i huset så blir det endel av det.  Brannfare er også et poeng. Nå har ikke vi planlagt inn noe alternativ varmekilde men ligger tilrette for det. Om en har det kan den sørge for oppvarming. Vi har nytt tv, men plasma riktignok med sparefunksjon. Alle pcer vi har er bærbare tilsluttet strøm.

Jeg kom på ideen med bryter når jeg så hva som lå kalkulert inn til smånips i energiregnskapet.

Enig i at det sikkerhetsmessig er greit å slå ting helt av når man forlater boligen. Det er et godt argument.

Er også ening i at om man har varmepumpe, er det bedre at varmepumpa står for oppvarmingen enn lys, tv, pc osv.

I 4 sommermåneder er den ekstra varmen bortkastet, men om sommeren står det på lite lys generelt, da det er lyst store deler av døgnet.

Uansett ser jeg ikke det store innsparingspotensialet.  Jeg kan heller ikke fatte at en hovedbryter for diverse utvalgte stikontakter i boligen bare skal koste 1500 kroner. Bare en ekstra bryter med rør og ledningsstrekk fra vindfang til sikrinsskapet koster jo glatt 1500 ekstra. Og hvilke stikk skal kobles ut av hovedbryteren? Alle stikk på alle kurser er jo uaktuelt. Alle stikk på kursene i stua? Noen stikk? Kontoret? Kjøkkenet? underetasje, loft?

Hvordan kobles stikk eller kurser ut? Rele for hver kurs? En egen PLS? Utvalgte stikk? Da trenger du glatt noen hundre meter ekstra PN til de stikk som skal styres separat.

Legg på en null på de 1500 så begynner det å ligne noe.

Besparelsen med vann/vann varmepumpe er kanskje ikke så høy som du tror, mmosberg?

Hvis du har under 40 graders fremledningstemperatur, klarer kanskje pumpa di en års-cop på 3,8, inkludert tappevannsoppvarming. Men hva hvis den ikke er fullt så effektiv? Med års-cop 3,5 nærmer nedbetalingstiden seg 15 år. Mye kan skje på 15 år. Hva hvis noe går i stykker etter 5 år? og noe annet etter 10 år? Og kompressoren havarerer etter 15 år?

Energibrønnen varer sikkert i 100 år, så varmepumpe nr. 2 vil antagelig være særdeles lønnsom, men plutselig har vi er regnestykke som går over 30-40 år. Mye kan skje på 40 år. Kanskje har vi en slik energisentral med fantastisk COP alle sammen? Kanskje er energibrønner en utdatert måte å hente energi fra?

Det er mange usikkerhetsmomenter og midt oppi dette har vi litt svensk statistikk som sier at det stadig skjer noe galt med varmepumper. I mindre grad gjelder det vann/vann varmepumper, men de er langt, langt fra feilfrie.

Så besparelsen? Tja.... mindre enn man tror uansett hva man tror?

Jeg har studert framledningstempen på varmepumpa mi. Når det er ca -15C ute krever varmepumpen en VB returtemp på ca 35C. Med hysterese satt til +/-2K vil det si at varmepumpen starter når returen faller under 33C og stanser ved 37C. Delta T når varmepumpen går er i overkant av 4K, dvs at varmepumpen må produsere VB med temp mellom 37C og 41C når det er -15C ute. Nå midtvinters er KB inn ca 1,5C. Går jeg inn i effektkurven til AI med disse verdiene tar jeg ut en COP på ca 4,0. Går jeg inn effektdiagrammet ved driftsforhold som tilsvarer vår og høst får jeg en COP på langt over 5. Jeg har ikke giddet å regne ut hvor mange driftstimer som er ved hvilken utetemp, da ville jeg måtte bruke masse tid. Men jeg sier det igjen: Jeg er ganske sikker på at gjennomsnittlig COP er over 3,8. Nok om det.

Hvis varmepumpen havarerer etter 5 år og en dag og jeg må ut med nye 70-80,- KNOK vil regnestykket se stygt ut. Går varmepumpen i 20 år og energiprisene stiger med 50% (realvekst) vil regnestykket se penere ut. Bare tiden vil vise hva faciten blir  ;)

Uansett, jeg angrer overhodet ikke på investeringen. Vi har suveren comfort og anlegget er billig å drifte. Skulle jeg bygget en gang til hadde det blitt med tilsvarende anlegg.

mmosberg; vet du hvor mye strøm pumpa trekker pr år, evt antall driftstimer?
Synes 13000kwh totlat strømforbruk høres lite ut; 5 timer gangtid på varmepump pr døgn gir jo alene et forbruk på 3800kwh?

Har no montert energimålar på vv pumpa mi. den viser 149 kwh avgitt, samtidig som den har brukt 40kwh.

Over hvor lang tid?

Dette var over to dagar, så her er virkningsgraden 3,725 , men då er HGW en ikkje medrekna (Thermia Diplomat Optimum G2)

juba Sunday, January 9, 2011

mmosberg; vet du hvor mye strøm pumpa trekker pr år, evt antall driftstimer?
Synes 13000kwh totlat strømforbruk høres lite ut; 5 timer gangtid på varmepump pr døgn gir jo alene et forbruk på 3800kwh?

"Alt" av informasjon ligger i det vedlagte regnearket i første innlegg. Vedlegget er nok litt "bortgjemt".

Varmepumpa har i 2010 gått totalt 2571 t med et bergnet strømforbruk på 5399 kW/t.

Når det gjelder husholdningsstrømforbruket gjorde jeg for ca et år siden noen enkle grep. Skiftet til sparelyspærer på alle 8 utelampene. Her hadde jeg tidligere 60W glødepærer. Av husets 39 stk GU10 50W halogenspotter er de 16 mest brukte byttet til 7W LED. Jeg må også innrømme overfor forumet og meg selv at jeg har blitt mer nøye med å slå av PC ved leggetid osv. Det har gått litt sport i å få ned forbruket. Men herregud, vi er en trebarnsfamilie som vasker tøy flere ganger hver dag, tørketrommelen brukes regelmessig og vi har et stort boblebadekar som fylles flere ganger i uken. På tampen kan jeg også ta med at jeg er stor 30 år gammel KPS fryseboks stående uteboden. Dette er ikke en klasse A maskin for å si det forsiktig....

Uansett, forbruket mitt i 2010 ble 13415 kW/t, og det er jeg fornøyd med

aktiv Sunday, January 9, 2011

Har no montert energimålar på vv pumpa mi. den viser 149 kwh avgitt, samtidig som den har brukt 40kwh.

Litt på siden men, har du en link til den energimåleren du har montert?

http://www.varmepumpsforum.com/catalog/index.php?cPath=25&osCsid=kisrjd3rbtohuh8deebn7adkj5

Tom Sunday, January 9, 2011

Det er mange som ikke får med seg at intet av denne strømmen går til spille i 8 av årets 12 måneder men bidrar til husoppvarmingen.

Det er en merkverdig myte som er seiglivet som du trekker frem her.

At overskuddet fra lamper som går ut i varme bidrar til oppvarmingen av boligen er en sannhet med store modifikasjoner.
Mange lamper er montert i spotkasser i taket og det er totalt bortkastet at det er 50 grader inne i den kassa. Det er i rommet og helst lavt i rommet vi ønsker varme og ikke inne i spotkasser.

Den "spillvarmen" som du mener er like mye vedrt som annen varme kommer ofte på steder vi ikke har særlig behov for å ha den. Som på vaskerommet, teknisk rom etc etc.

Styring av varme handler i like stor grad om å få varmen levert der vi ønsker den som å holde en viss temperatur.
Tilfeldig levert varme fra diverse apparater i form av spillvarme er et svært lite effektivt tilskudd til boligoppvarmingen.

mmosberg Sunday, January 9, 2011

Uansett, forbruket mitt i 2010 ble 13415 kW/t, og det er jeg fornøyd med :)

Det er et et aldeles akseptabelt resultat for din bolig/husstand vil jeg si. Høres absolutt brukbart ut.

Hei
Det hadde vært interessant å vite ved hvilken utetemp VV er bedre enn Inverter LV. I påvente av at frosten skulle gi seg har satt opp en ny 7 kW monoblock R410 LV (gadd ikke bruke kolben i VV 6 kW pumpa).
Det virker som om den er ekstremt effektiv ved ca 2-3 + grader og da på dellast (gulvarme betong trenger returtemp ca 26-27 grader . kontra en VV (lite igjen på flytene kjøring da). Men må også si at LV er tamt på -10. kanskje 3 kW igjen.     

Vanskelig å si for dine maskiner, men forskjellen mellom AI sin 8 kW l/v modell og 8 kW v/v modell er som følger (data hentet fra AI sin 2009 dokumentasjon):

v/v maskinen har COP 4,3 med KB inn 0C og VB ut 35C.
l/v maskinen må ha ca +10C utetemp for å matche COP 4,3 med KB ut 35C. Ved 0C utetemp faller COP til ca 3,1 og faller videre til ca 2,7 ved -5 ute. Ved -10 ute er COP ca 2,3 og ved -15 er COP ca 2,0.

Ja
dette er dataene LV tror dette er eksl avfrostinger
delast  Utetemp  Cop
100% + 7      Cop 4
75%  + 7  = Cop 4,3
50%  + 7  = Cop 4,6

100% + 1  = Cop 3,8
75%  + 1  = Cop 4
50%  + 1  = Cop 4,2

100% -8 = Cop 3
100% -15 = Cop 2

VV
100% 0/35 = Cop 4,2

Jeg tror faktisk at når LV pumpa ikke påfroster lenger så matcher den VV. den får den bedre driftsforhold med kontinuerlig drift i forhold til stop and go VV. så ved ca 3+ ute vil LV være bedre
MVH

Alle AI data for effekt og COP oppgis ihht EN14511. Dvs forbruk til alt av sirk. pumper, styringselektronikk osv er med i regnestykket.

Begge maskiner er med integrerte pumper så ??? forhold burde være likt

Dette ser jo greit ut Mosberg  Kald vinter har det også vært.

Bedre med ett konservativt utgangspunkt, vi har jo diskutert dette før... Her er en annen som er enig med oss: http://www.norskvvs.no/article/20101202/NYHETER/101209996/1029/tema_&ExpNodes=1025

Når det gjelder LV varmepumpe så er våre anlegg oppgitt inklusive tapt til avriming, altså sier vi 8 kW så gir varmepumpe 8 kW i timen, ikke 8 kW - 10 % effekt for avriming = 7,2 kW i timen, det blir da altså 19,2 kW/h i døgnet til tap for avriming hvis varmepumpe går konstant.

Levetid?? lave temperaturer og lange taktintervaller = lite bekymringer. Ett servicebesøk ca. hvert tredje år er ikke dumt. Følg litt med anlegget, det er i din egen interesse.

En liten oppdatering.

For et par uker siden merket jeg at trykket begynte å falle i varmebærersystemet (gulvvannet). Jeg sjekket fordelerstokker og alle andre åpne deler av anlegget uten å finne fukt. Ringte til leverandøren og spurte om råd. Han konsulterte Alpha-InnoTec og mente at det måtte være ekspansjonskaret. Noen dager etter dette kom Flekkerøy VVs og skiftet ekspansjonskaret. Helt uten kostnad for meg.

Jeg er glad jeg kjøpte v/v varmepumpe av seriøse aktører!

Pussig. Det er vel tre ting som kan gå galt med ekspansjonskar:

1) Ruste hull. Lite sannsynlig i et lukket system
2) Hull på innvendig blære. Ikke noe problem med et system som er i drift og trykksatt, og en vil ikke merke det før trykket er sluppet og det skal fylles opp igjen.
3) Lekkasje ved/i bilventilen for påfylling av primerluft. Ble denne dingsen til 5 kr sjekket før en byttet karet?

Hva mente leverandøren kunne være feil ved et ekspansjonskar?

Det var blæra som hadde begynt å lekke. Karet var nesten fullt av vann. Jeg har etterfyllt 3-4 ganger de siste ukene for at trykket ikke skulle gå ned mot 0.

mmosberg Saturday, December 22, 2012

Det var blæra som hadde begynt å lekke. Karet var nesten fullt av vann. Jeg har etterfyllt 3-4 ganger de siste ukene for at trykket ikke skulle gå ned mot 0.

Kom på det etterpå - du har trolig hengende kar? Dvs at luftpåfyllingen er under? Da vil lufta i karet lekke inn i systemet. Dette fører i seg selv ikke til endring av trykket, men en vil vanligvis få driftsforstyrrelser og begynne å mekke.
Har egentlig stusset litt over at så mange har ventilen ned. På hytta har jeg en 75 l trykktank med defekt blære, ventil opp. Den må kløs litt ved oppstart om våren, men fungerer ellers ok.

Bra at du fikk det i orden igjen, nå før Jul! 

Dersom blæra/membranen går hull på og du har automatiske luftepotter og mikrobobleutskiljar, vil trykket avta etterkvart som anlegget vert avlufta.

aktiv Saturday, December 22, 2012

Dersom blæra/membranen går hull på og du har automatiske luftepotter og mikrobobleutskiljar, vil trykket avta etterkvart som anlegget vert avlufta.

Det er vi enige om, gitt at luftpåfyllingen vender ned, ikke dersom luftpåfyllingen vender opp - som nevnt lenger oppe.

KjellG Saturday, December 22, 2012

aktiv Saturday, December 22, 2012

Dersom blæra/membranen går hull på og du har automatiske luftepotter og mikrobobleutskiljar, vil trykket avta etterkvart som anlegget vert avlufta.

Det er vi enige om, gitt at luftpåfyllingen vender ned, ikke dersom luftpåfyllingen vender opp - som nevnt lenger oppe.

Helt enig :)

Oppdatering fra Sørlandet.

Etter 12 års drift er det på tide å skifte AlphaInnotec væske/vann varmepumpen. På disse årene har den gått ca 27500 timer og startet/stoppet ca 47500 ganger. Kompressoren er utslitt med diagnose mekanisk slitasje i opplagring. Symptomet er at sikringen til kompressoren av og til slår ut ved kompressorstart. Begynte i fjor faktisk og sikret da opp fra 16A til 20A på kompressorsikringen (utført av elektrofirma), men nå begynner symptomet å melde seg igjen. Friksjonen internt i kompressoren er så høy at startstrømmen slår ut sikringen.

Gjorde litt research på å reparere maskinen. Det ville ha kostet +/- NOK 40K å kjøpe ny kompressorunit fra Høiax (som nå er importør og distributør for AlphaInnotec. Mtp at hele maskinen er 12 år og sannsynligheten for ytterligere feil i årene som kommer bestemte jeg meg for å gå for en ny maskin.

Satt til slutt igjen med to alternativer. Nibe 10kW invertermaskin og Daikin 10kW invertermaskin. Etter litt betenkning og input fra leverandøren falt valget på Daikin Altherma Geo. Den er ca 30000,- rimeligere enn Nibe maskinen og leverandøren (som også selger Nibe maskinen) fortalte at de hadde utelukkende gode erfaringer med Daikins kvalitet og at importøren i Norge var svært ryddig og grei hvis det skulle være noe.

Så hvordan ser regnestykket ut for væaske/vann anlegget i vårt hus?

1. Årlig besparelse har i snitt vært ca NOK 16000,- (strømpris satt til NOK 1,-/kWt, se regneark i første innlegg i tråden)
2. Med fiktiv rente 4% fra sept. 2009 til sept 2021 er både brønn og maskin akkurat nedbetalt.
3. Brønnen brukes om igjen og hvis den trekkes i fra med verdi NOK 70K så har vi "tjent" ca NOK 6600,- pr år på AlphaInnotec maskinen.
4. Viktigst: Vi har hatt uovertruffen varmecomfort i huset hele veien. Å våkne opp til varme gulv og 22-24 grader midtvinters er deilig. Og den deilige følelsen blir extra deilig når man samtidig vet at man "sparer" penger hele veien.

Fasit: Angrer ikke på væske/vann og gulvvarme inversteringen. Den går godt i pluss til tross for noe kortere levetid på maskinen enn hva vi hadde håpet på.

Nyttig å vite, takk for oppdatering.

Greit også å legge merke til at mine fordommer om varmepumper og levetid stemmer. Virker som om ca. 10 år, selvfølgelig med store individuelle variasjoner, er omtrent det man kan forvente av levetid. Dvs. om man vurderer å investere i L-V eller V-V varmepumpe og den ikke nedbetaler seg innen 10 år kan det godt være at den aldri vil det. Er en del dyre løsninger ute å går som gjerne trenger 20 år for å bli nedbetalt og da snakker vi tvilsomme greier.

Samtidig er vel dine betraktninger om komfort også spot-on. Viktig poeng.

jeg angrer egentlig litt på at jeg ikke klemte til å gikk for VV pumpe istedet for LV pumpe.

jeg har ikke på langt nær effektiviteten du har.

har siden installasjonen i nov 2018 brukt 38511kwt, og pumpa har da levert tilbake 78642kwt. noe som har gitt en totap COP på 2.04. og milevis fra selgers lovnader.

dette er da en Daikin Altherma LT 16kw pumpe. i et 50 år gammelt hus, med for det meste like gamle radiatorer og noe gulvvarme (jobber med å legge all varmen i gulv, slik at jeg kan få ned turtemp, 50-55c er ikke økonomisk forsvarlig, iallefall ikke i framtida hvor prisen på strøm blir høy)


men, som du også sier, det er behagelig å "alltid" ha en god grunntemp i huset, selvom pumpa ikke klarer mer enn 45-46c på vann med tilleggsvarme når tempen bikker -18c


så, den dagen pumpa takker av fra livet, så borrer jeg høl i bakken. selvom det nok ikke er økonomisk

lekteren Monday, August 23, 2021

jeg angrer egentlig litt på at jeg ikke klemte til å gikk for VV pumpe istedet for LV pumpe.

jeg har ikke på langt nær effektiviteten du har.

har siden installasjonen i nov 2018 brukt 38511kwt, og pumpa har da levert tilbake 78642kwt. noe som har gitt en totap COP på 2.04. og milevis fra selgers lovnader.

dette er da en Daikin Altherma LT 16kw pumpe. i et 50 år gammelt hus, med for det meste like gamle radiatorer og noe gulvvarme (jobber med å legge all varmen i gulv, slik at jeg kan få ned turtemp, 50-55c er ikke økonomisk forsvarlig, iallefall ikke i framtida hvor prisen på strøm blir høy)


men, som du også sier, det er behagelig å "alltid" ha en god grunntemp i huset, selvom pumpa ikke klarer mer enn 45-46c på vann med tilleggsvarme når tempen bikker -18c


så, den dagen pumpa takker av fra livet, så borrer jeg høl i bakken. selvom det nok ikke er økonomisk

Luft/vann og radiatorer = dårlig COP. Så enkelt.

mmosberg Monday, August 23, 2021

Luft/vann og radiatorer = dårlig COP. Så enkelt.

aboslutt, spesielt når man har radiatorer fra 1970 som er beregna på høytemp uten konveksjonsribber

Når du regner på strøm-kostnadene: Da du installerte din første VV-VP i 2011 var det vel ingen mulighet for spotpris med timesavregning, slik du har i dag. Det du ønsker er vel å våkne opp til et lunt hus på morgenen, så VPen trekker strøm i løpet av natta. Det har blitt mer markert de siste årene at på nattestid, typisk fra midnatt til 5-6-tiden, er strømmen markert billigere enn noen annen tid på døgnet. Ta sist fredag - rett nok litt mer markert enn vanlig - da kostet strømmen i Trøndelag 27-29 øre (+ moms) fra midnatt til klokka 5, men klokka 6 var prisen på 58 øre, klokka 8 på 62 øre (+ moms).

Selv med spaltegolv (ikke betong) er golvvarme langt tregere enn f.eks. en vifteovn. Forutsatt at VPen din har mulighet for klokkestyring, og du kjører den fra klokka 02 til 05, har du både lunt golv å våkne til og varmt vann til morgendusjen (hvis du får vv fra VPen) - men sørg for at VPen ikke går på full kraft for å fylle opp igjen berederen mellom 08 og 10!

Hvis du styrer VPen slik, og har timesavregning på spotpris, vil VPen reelt være billigere på strømregningen enn hva det rene kWt-forbruket tilsier, siden den bruker 'billig' strøm. Mye annet forbruk - matlaging, ventilasjon, bruk av underholdnings-automatikk, ... - 'må' du gjøre til bestemte tider, selv om det er mens strømmen er på det dyreste, men en VP, programmert fornuftig, vil 'naturlig' bruke strømmen den billigste tiden på døgnet.

For å se time-for-time-prisen: NordPool spotpriser. (Klikk i knapperaden over kurvene for å se 'ditt' område.) Legg merke til hvilken dag du ser på - på denne tiden av døgnet går kurvene fram til i morgen midnatt. I morgen natt (natt til 25. aug) ser det ut til at vi fra Midt-Norge og nordover igjen får billig nattestrøm, et stykke under 30 øre (+ moms).

En annen side:

hakostra Monday, August 23, 2021

Greit også å legge merke til at mine fordommer om varmepumper og levetid stemmer. Virker som om ca. 10 år, selvfølgelig med store individuelle variasjoner, er omtrent det man kan forvente av levetid.

Korriger meg med reell statistikk om min magefølelse er feil: Den sier at disse individuelle variasjonene ikke er helt tilfeldige, men korrelerer betydelig med typen VP (LL-VP, VV-VP, LV-VP) og med byggekvaliteten - les: pris på pumpa. Det kan godt hende at du finner et gjennomsnitt på 10 år, men du vil nok finne adskillig flere 'prispressede' VPer på nedsiden av dette snittet, og adskillig flere 'høypris' VPer på oversiden.

Det kan også være av betydning hvor reparasjons-vennlige maskinene er. Det kunne vært interessant å forhøre seg med ulike produsenter, om de alle krever full utskifting av kompressoren, til en pris på 40 KNOK, på grunn av slitasje i en opplagring, eller tilsvarende slitasjeproblemer. Og hvor lenge typiske slitasjedeler varer.

Forøvrig: 27500 timer på tolv år er nesten seks og en halv times kjøring i snitt hver eneste dag, selv midsommers. Og det er med en 8 kW VP, som du oppgraderer til en ny 10 kW modell, og dette er på Sørlandet! Det høres absolutt ut som at du kan ha nytte av en VP, med det varmebehovet!

Men la meg få ri en av mine kjepphester: 'Vi har også et stort boblebadekar som brukes flere ganger i uken': Det kan nok ta en god del av varmen, men særlig med VP: Antagelig koster vannet (på regninen fra vannverket) deg dobbelt så mye som oppvarmingen av det.

I snitt har varmepumpen til trådstartet gått 35 minutter om gangen. For å unngå at on/off varmepumper starter så ofte er man avhengig av at man har treg respons på sløyfene, altså at man har enten en stor buffertank, nedstøpte gulvsløyfer eller kombinasjon av dette. Av samme grunn er man forsiktig med å overdimensjonere varmepumpene, dette medfører også økt bruk av elkoble i kalde perioder.
Når man så installerer inverterpumpe skal pumpen kunne gå lengre og helst uten stans gjennom hele vinteren. Inverterpumper skal kunne tilpasse frekvensen til varmebehovet. Nå er det ikke alle som klarer den biten like bra da men jeg ser du har vert smart i ditt valg av varmepumpe

Jeg har selv en Nibe 1255 som er temmet med ekstern logikk. Den har startet 4800 ganger og gått i 27600 timer. Altså er snittet på 5 timer og 45 minutter. Dette skal redusere slitasjen på varmepumpen.

Jeg anbefaller alle som har nylig installert varmepumpe som leverer til vannbåren varme å følge med på hvordan pumpen arbeider. En må også sjekke at man ikke svir av elkoble unødvendig. Det er ingen selvfølge at pumpen jobber godt etter en installasjon. Alle forhandlere burde forpliktet seg til å følge med pumpen online de første månedene og eventuellt gjort justeringer etterhvert. Men enkelte pumper får man ikke temmet på en enkel måte.

Lykke til med ny varmepumpe!

KE Monday, August 23, 2021

.........jeg ser du har vert smart i ditt valg av varmepumpe

Har du erfaring eller er kjent med Daikin Altherma? Håper jeg har valgt rett

mmosberg Tuesday, August 24, 2021

KE Monday, August 23, 2021

.........jeg ser du har vert smart i ditt valg av varmepumpe

Har du erfaring eller er kjent med Daikin Altherma? Håper jeg har valgt rett

Nei, men jeg har erfaring med alternativet du nevner!

Når jeg kjøpte utgikk Daikin siden de ikke hadde varmepumpe for 3x230V, mulig de har det i dag.

KE, er du fornøyd med Nibe maskinen. Brukervennlighet/muligheter for skreddersydde innstillinger? Driver de fremdeles med døgngrader?

mmosberg Tuesday, August 24, 2021

KE, er du fornøyd med Nibe maskinen. Brukervennlighet/muligheter for skreddersydde innstillinger? Driver de fremdeles med døgngrader?

Nibe klamrer seg stadig til gradminutter i sin reguleringer, jeg skulle ønske pumpen kunne regulere på temperaturavvik istedet. Det er ingen selvfølge at man får Nibe til å regulere bra. Jeg påvirker pumpens regulering via modbus og det fungerer greit, men varmepumpen burde klare jobben selv. Det er ikke noe å utsette på byggekvalitet, brukervennlighet og installasjonsvennlig varmepumpe når man kjøper Nibe. Men softwaren henger igjen fra gamledager og vil aldri kunne bli bra før de innfører muligheten for å erstatte gradminuttregulering med temperaturavvikregulering. Jeg hadde ikke kjøpt Nibe en gang til, produsenten anerkjenner ikke utfordringen med reguleringen og dermed kan man ikke forvente at Nibe klarer å ordne opp.

mmosberg Sunday, August 22, 2021

Oppdatering fra Sørlandet.

Etter 12 års drift er det på tide å skifte AlphaInnotec væske/vann varmepumpen. På disse årene har den gått ca 27500 timer og startet/stoppet ca 47500 ganger. Kompressoren er utslitt med diagnose mekanisk slitasje i opplagring. Symptomet er at sikringen til kompressoren av og til slår ut ved kompressorstart. Begynte i fjor faktisk og sikret da opp fra 16A til 20A på kompressorsikringen (utført av elektrofirma), men nå begynner symptomet å melde seg igjen. Friksjonen internt i kompressoren er så høy at startstrømmen slår ut sikringen.
....

Hmm...må belage meg på noe snart da
Vår AIT har nå passert 12,5år.
Over 41.000timer drift og over 62.000 start/stopp.
Så en gang på e-bay at ny kompressor kunne kjøpes for en overkommelig kostnad.
Vår er type Mitzubishi AE60VECMT

Daikin tikker og går nå?

Er det Daikin Altherma 3 GEO 10 du gikk for mmosberg? Kan jeg spørre hva du måtte gi for den og om du er fornøyd så langt?