Her slår du inn åpne dører. Det er allerede kommentert at noen har misforstått. De fleste elektrikere,ingeniører og sivilingeniører vet det du påpeker.
Min erfaring er at svært få elektrikere vet noe særlig om reaktiv effekt i det hele tatt. Det gjelder både hva det er, hvorfor den finnes, hvorfor man skal ta hensyn til den osv. (Da ser jeg bort fra denne tråden, ettersom jeg oppfatter at nivået er ligger noen hakk over den jevne elektrikere)
Her kan du være elektriker, ingeniør eller sivilingeniør så mye du vil, hvis dere ikke skjønner dette så har dere misforstått noe SVÆRT grunnleggene i elektro.
Svært grunnleggende elektro er dette ikke. Dette blir vel nevnt i trikkerpensum, men de blir vel ikke drillet på dette.
Den reaktive effekten må i aller høyeste grad tas hensyn til, den pendler bare i nettet, men den er der. Det blir et varmetap i nettet, og øker den reaktive effekten så øker også varmetapet.
Varmetapet fører til tap av aktiv energi, men det som er verre for netteier er at all den reaktive strømmen belaster nettet slik at de ikke får brukt kapasiteten fult ut.
Her kan du være elektriker, ingeniør eller sivilingeniør så mye du vil, hvis dere ikke skjønner dette så har dere misforstått noe SVÆRT grunnleggene i elektro.
Svært grunnleggende elektro er dette ikke. Dette blir vel nevnt i trikkerpensum, men de blir vel ikke drillet på dette.
Det er min oppfatning også. De *husker* at reaktiv effekt var 90 grader forskjøvet fra aktiv effekt, og de *husker* effektrekanten og hvilken av "hjørnene" som pleide å hete phi. Videre så *husker* de at spoler var induktive og kondensatorer kapasitive og at de opphever hverandre.
Hvorfor ting er slik og hvordan ting henger sammen var det heller dårlig med.
Jeg synes skolen burde i det minste bare forklart at for spolen sin del, så er strømmen forsinket 90 grader fordi spolen nekter å slippe gjennom noen strøm før magnetfeltet har blitt satt opp skikkelig. Og for kondensatoren sin del, så nekter den å ta opp spenning før strømmen har lagt litt elektrisk ladning på platene og derfor er spenningen forsinket. Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
For to-tre dager siden snakket jeg med en god kompis som har drøye ti år som elektriker og ett år som serviceingeniør på generatorer for skip. Han lirte av seg at han var flink til å tune dieselmotorene slik at den reaktive effekten ble jevnt fordelt mellom generatorene. Man får jo hjerteklapp av mindre.
Så har vi skipselektrikere på dieselelektriske skip som er livredd for "dårlig cosinus phi", og jeg som bokstavlig talt må reise verden rundt for å forklare de at det ikke er noen skam å ha lav effektfaktor. Når man fyller båten med elektromotorer som går med lav last, da MÅ effektfaktoren være lav. Men neida, de vil ha inn kondensatorer for å bedre dette tallet selv om det aktive tapet i ledningene er fullstendig neglisjerbare ombord i et skip som er 90 meter langt.
Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
Med ovenstående som utgangspunkt: Det vil oppstå jitter i rotasjonshastigheten som følge av dette? Er dette et problem, f.eks. med utmattingsbrudd i aklinger?
Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
Med ovenstående som utgangspunkt: Det vil oppstå jitter i rotasjonshastigheten som følge av dette? Er dette et problem, f.eks. med utmattingsbrudd i aklinger?
Helt klart. Men det er dessverre tatt veldig lett på. Generelt bør magnetfeltsaklsingen inspiseres årlig. Karsten Moholt kan utføre både inspisering og overhaling av aksling og svinghjul.
Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
Nei, jeg tøyser ikke. Jeg har alltid oppfattet det slik at magnetfeltet i en 3-fasegenerator roterer helt jevnt, konstant amplitude og konstant vinkelhastighet. Du synes her å hevde noe annet og jeg er ikke lenger kapabel til å regne på slikt.
Forsvare bruker/brukte syncroer for overføring av vinkelinformasjon mellom radar og kanon. Disse ligner mye på 3-fasemaskiner (er faktisk det, men i spesiell kobling). Dersom magnetfeltet rykker, så vil trolig heller ikke en syncro gi jevn vinkelinformasjon.
Mine kunnskaper er rustene, og temaet interessant, derfor lurte jeg på om det finnes ytterligere info her.
Rotasonsjitter har jeg vært borti, men *husker* ikke helt forutsetningene. Jeg har alltid senere antatt at det skyldtes fordelingen av polene.
Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
Nei, jeg tøyser ikke. Jeg har alltid oppfattet det slik at magnetfeltet i en 3-fasegenerator roterer helt jevnt, konstant amplitude og konstant vinkelhastighet. Du synes her å hevde noe annet og jeg er ikke lenger kapabel til å regne på slikt.
Forsvare bruker/brukte syncroer for overføring av vinkelinformasjon mellom radar og kanon. Disse ligner mye på 3-fasemaskiner (er faktisk det, men i spesiell kobling). Dersom magnetfeltet rykker, så vil trolig heller ikke en syncro gi jevn vinkelinformasjon.
Mine kunnskaper er rustene, og temaet interessant, derfor lurte jeg på om det finnes ytterligere info her.
Rotasonsjitter har jeg vært borti, men *husker* ikke helt forutsetningene. Jeg har alltid senere antatt at det skyldtes fordelingen av polene.
Aha! Der oppdaget jeg misforståelsen. Jeg snakket om magnetfeltet som roterer rundt en strømførende leder. Det er dette som gjør alle ledere induktive (neglisjerbart i de fleste sammenhenger bortsett fra i kraftoverføringer). I spoler derimot er magnetfeltet mye kraftigere og man får en større induktivitet.
Det jeg mente med det du opprinnelig siterte er at strømmen i en induktiv krets blir forsinket (faseforskøvet bakover) fordi magnetfeltet må settes opp før en induktans tillater strømgjennomgang.
Når det kommer til generatorer (3-fase synkronmaskiner) så har du rett. Magnetfeltet roterer, men bare fordi akslingen med magnetene på blir rotert av en drivmaskin (turbin, dieselmotor, gassturbin, etc). Selve magnetfeltet varierer i styrke, men dette er regulert av spenningsregulatoren. Denne variasjonen i magnetfeltsstyrke bestemmer hvor mye reaktiv effekt en generator skal avgi eller absorbere. Hadde generatoren vært i øydrift (alene, uten andre generatorer tilkoblet) ville justering av magnetfeltet direkte endret klemmespenningen, men ettersom et nett av tusen generatorer er såpass "stivt", kan ikke én generator alene endre på spenningen i nettet. (Se for deg en tandemsykkel med 10 000 syklister på. Man må være mange om å endre farten på sykkelen, men hver og en bestemmer selv hvor mye av sin egen effekt han vil bidra med ved å regulere hvor hardt han trykker på pedalen).
Rotasjonsjitter har jeg aldri vært borti hos generatorer. Rotasjonshastigheten, og dermed frekvensen, er jo nærmest låst til nettet - eller bestemt av drivmaskinen om den opererer alene.
Man kan si at aktiv effekt og frekvens er bestemt av drivmaskinen, og at reaktiv effekt og spenning er bestemt av spenningsregulatoren. Faktisk er de to veldig analoge til hverandre, og de fungerer parvis på akkurat samme måte.
Min erfaring er at svært få elektrikere vet noe særlig om reaktiv effekt i det hele tatt. Det gjelder både hva det er, hvorfor den finnes, hvorfor man skal ta hensyn til den osv.
(Da ser jeg bort fra denne tråden, ettersom jeg oppfatter at nivået er ligger noen hakk over den jevne elektrikere)
Det er min oppfatning også.
De *husker* at reaktiv effekt var 90 grader forskjøvet fra aktiv effekt, og de *husker* effektrekanten og hvilken av "hjørnene" som pleide å hete phi. Videre så *husker* de at spoler var induktive og kondensatorer kapasitive og at de opphever hverandre.
Hvorfor ting er slik og hvordan ting henger sammen var det heller dårlig med.
Jeg synes skolen burde i det minste bare forklart at for spolen sin del, så er strømmen forsinket 90 grader fordi spolen nekter å slippe gjennom noen strøm før magnetfeltet har blitt satt opp skikkelig. Og for kondensatoren sin del, så nekter den å ta opp spenning før strømmen har lagt litt elektrisk ladning på platene og derfor er spenningen forsinket.
Hvis man i tillegg sper på med at det roterende magnetfeltet fungerer som et svinghjul som skal bremses og akselereres i hver periode så blir det litt mer intuitivt hvorfor strømmen fremdeles henger igjen på feil side av nullen når spenningen fortsetter med motsatt fortegn.
For to-tre dager siden snakket jeg med en god kompis som har drøye ti år som elektriker og ett år som serviceingeniør på generatorer for skip. Han lirte av seg at han var flink til å tune dieselmotorene slik at den reaktive effekten ble jevnt fordelt mellom generatorene. Man får jo hjerteklapp av mindre.
Så har vi skipselektrikere på dieselelektriske skip som er livredd for "dårlig cosinus phi", og jeg som bokstavlig talt må reise verden rundt for å forklare de at det ikke er noen skam å ha lav effektfaktor. Når man fyller båten med elektromotorer som går med lav last, da MÅ effektfaktoren være lav. Men neida, de vil ha inn kondensatorer for å bedre dette tallet selv om det aktive tapet i ledningene er fullstendig neglisjerbare ombord i et skip som er 90 meter langt.
Med ovenstående som utgangspunkt: Det vil oppstå jitter i rotasjonshastigheten som følge av dette? Er dette et problem, f.eks. med utmattingsbrudd i aklinger?
Helt klart.
Men det er dessverre tatt veldig lett på. Generelt bør magnetfeltsaklsingen inspiseres årlig.
Karsten Moholt kan utføre både inspisering og overhaling av aksling og svinghjul.
Kødder du nå? Magnetfeltets rotatasjonsretning er jo diktert av strømretningen?
Nei, jeg tøyser ikke. Jeg har alltid oppfattet det slik at magnetfeltet i en 3-fasegenerator roterer helt jevnt, konstant amplitude og konstant vinkelhastighet. Du synes her å hevde noe annet og jeg er ikke lenger kapabel til å regne på slikt.
Forsvare bruker/brukte syncroer for overføring av vinkelinformasjon mellom radar og kanon. Disse ligner mye på 3-fasemaskiner (er faktisk det, men i spesiell kobling). Dersom magnetfeltet rykker, så vil trolig heller ikke en syncro gi jevn vinkelinformasjon.
Mine kunnskaper er rustene, og temaet interessant, derfor lurte jeg på om det finnes ytterligere info her.
Rotasonsjitter har jeg vært borti, men *husker* ikke helt forutsetningene. Jeg har alltid senere antatt at det skyldtes fordelingen av polene.
Aha!
Der oppdaget jeg misforståelsen.
Jeg snakket om magnetfeltet som roterer rundt en strømførende leder. Det er dette som gjør alle ledere induktive (neglisjerbart i de fleste sammenhenger bortsett fra i kraftoverføringer). I spoler derimot er magnetfeltet mye kraftigere og man får en større induktivitet.
Det jeg mente med det du opprinnelig siterte er at strømmen i en induktiv krets blir forsinket (faseforskøvet bakover) fordi magnetfeltet må settes opp før en induktans tillater strømgjennomgang.
Når det kommer til generatorer (3-fase synkronmaskiner) så har du rett.
Magnetfeltet roterer, men bare fordi akslingen med magnetene på blir rotert av en drivmaskin (turbin, dieselmotor, gassturbin, etc).
Selve magnetfeltet varierer i styrke, men dette er regulert av spenningsregulatoren. Denne variasjonen i magnetfeltsstyrke bestemmer hvor mye reaktiv effekt en generator skal avgi eller absorbere.
Hadde generatoren vært i øydrift (alene, uten andre generatorer tilkoblet) ville justering av magnetfeltet direkte endret klemmespenningen, men ettersom et nett av tusen generatorer er såpass "stivt", kan ikke én generator alene endre på spenningen i nettet. (Se for deg en tandemsykkel med 10 000 syklister på. Man må være mange om å endre farten på sykkelen, men hver og en bestemmer selv hvor mye av sin egen effekt han vil bidra med ved å regulere hvor hardt han trykker på pedalen).
Rotasjonsjitter har jeg aldri vært borti hos generatorer. Rotasjonshastigheten, og dermed frekvensen, er jo nærmest låst til nettet - eller bestemt av drivmaskinen om den opererer alene.
Man kan si at aktiv effekt og frekvens er bestemt av drivmaskinen, og at reaktiv effekt og spenning er bestemt av spenningsregulatoren. Faktisk er de to veldig analoge til hverandre, og de fungerer parvis på akkurat samme måte.