21,427
59
17
Hva er "normal" spenningspotensiale etter enpolet bryter?
225
0
Broderen har tatt over et nybygd hus, og dagens spekulasjon er ene punktet for taklampe og spørsmålet er hvilken spenning er akseptabelt etter enpolet brudd. Problemet er at LED-lamper lyser svakt med bryter av.
Med bryter av (brutt L1) måler jeg 38V mellom N og L1 i lampa, og 24V mellom L1 og jord. Er dette normalt, eller er det noe feil med denne kursen? Prøvd å måle på et par andre kurser i huset, og der ser det mer som forventet ut med knappes målbare spenninger mellom jord og L1 med avslått bryter. Kan indusert spenning pga tett legging av ledere gi så høye spenninger, eller skal en frykte kontakt/overslag et sted på denne kursen?
Det er ordinært IT-nett, men jeg bruker N/L1-benevnelse for å poengtere at vi måler på brutt leder. Mellom N og jord er det selvfølgelig ca 110V uansett og mellom N og L1 i påslått tilstand 230V.
Med bryter av (brutt L1) måler jeg 38V mellom N og L1 i lampa, og 24V mellom L1 og jord. Er dette normalt, eller er det noe feil med denne kursen? Prøvd å måle på et par andre kurser i huset, og der ser det mer som forventet ut med knappes målbare spenninger mellom jord og L1 med avslått bryter. Kan indusert spenning pga tett legging av ledere gi så høye spenninger, eller skal en frykte kontakt/overslag et sted på denne kursen?
Det er ordinært IT-nett, men jeg bruker N/L1-benevnelse for å poengtere at vi måler på brutt leder. Mellom N og jord er det selvfølgelig ca 110V uansett og mellom N og L1 i påslått tilstand 230V.
Vi har vært plagd med blinking når lys har vært avslått.
Dette er løst ved bytte av led pærer noen steder og byttet til topolet bryter ved nyinstallasjon.....
Men det kan selvsagt være alvorligere feil, når det lyser svakt......
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Lampa på bildet er koplet kun på N og brutt L1, ikke jord, og potensialet mellom brutt L1 og N er nok til å tenne samtlige LED i lampa. Prøvd ulike LED-lamper og alle vi prøvde tente svakt. Måler som nevnt spenningen til 38V, men antar det tallet like mye kan være farget av at jeg bruker multimeter og ikke skikkelig måleutstyr.
EDIT:
Spørsmålet er vel egentlig om dette er "vanlig" med LED og løsningen er å sette inn lampe med halogenpære med mer indre motstand som ikke synlig tennes, eller om det er urovekkende. Er ingen andre indisier i huset på feil på elektrisk, men så er det heller ikke innflyttet og ut prøvd.
Torango; Nei, målte ikke med lampe, kun statisk i punktet uten last tilkoplet.
Dette bør du finne ut av.
Bluesman
Vil tru at det er noe av det samme som skjer med LED siden forbruket er så lite.
Det burde ha vært ca 132 V fra N - jord og L - jord. Har du målt at det er 110 V?
På ungdomsskolen lærte vi ørlite grann om kondensatorer. Det man ser er at om man holder to metallplater med ulike spenninger tett inntil hverandre, vil det gå en liten strøm et lite øyeblikk, selv om platene ikke er i berøring. Strømmen går med til å bygge opp et elektromagnetisk felt mellom platene. Når feltet er "ferdig" bygget opp slutter strømmen å gå. Tar man bort spenningsforskjellen og kortslutter platene mot hverandre, vil man se at strømmen går motsatt retning, inntil det er "tomt". Det er som om metallplatene funker som et "batteri" med svært liten kapasitet, men med svært stor "virkningsgrad": Veldig mye av energien som går med til å bygge opp feltet kommer "tilbake" igjen etterpå. Et slikt "batteri" kaller vi en kondensator.
Dette fenomenet gjelder ikke bare mellom plater; vi ser det også mellom "plater" som er så smale at vi kaller dem ledninger
Når vi har en kabel med (minst) to ledninger, har vi også i større eller mindre grad en kondensator
Når en bryter er påslått er begge ledningene i en kabel koblet til strømnettet. Strømnettet er "stivt"; det står store vannkraftverk bak og insisterer på hva spenningen skal være. Da har ikke et knøttlite batteri mye det skal ha sagt. Men hvis man så kobler den ene ledningen i kabelen bort fra strømnettet, i et enpolet brudd i en bryter, så er det ikke like store krefter i sving for å tvinge den til en bestemt spenning. Spenningen "flyter". Men en effekt som stadig er der er det knøttlille "batteriet" vårt. Når spenningsdiktatorkraftverket er koblet fra den ene lederen kan "batteriet" plutselig bli merkbart
Og hva er koblet på dette "batteriet" i tilfellet til TS? En LED-lampe
Så vi har et "batteri" som står og lades opp og ut igjen en drøss med ganger i sekundet. Det er ikke utenkelig at en lampe tilknyttet et slikt "batteri" vil lyse bittelitt, spesielt ikke når lampen det er snakk om er en LED-lampe som er veldig effektiv til å lage lys, og som ikke trenger milliarder av elektroner per sekund for å komme opp i glødetemperatur slik at den kan begynne å lage lys, men istedet lager lys fra første elektron som går gjennom
Et spørsmål fra TS er hvilken spenning man vil måle. Tja, når begge lederne er tilkoblet kraftverket er det ikke mye tvil, da måler man 230 V (minus slingringsmonn, spenningstap i ledningsnettet og slikt). Men når spenningen "flyter", fordi den ene lederen er koblet fra, hva skjer da? "Batteri"-effekten lader "batteriet" opp og ut hele tiden, mens lampen reduserer spenningen. Spenningen vil derfor avhenge av størrelsen på "batteriet", som avhenger av lengden på kabelen, dimensjonen på lederne og materialet mellom lederne (sikkert flere ting også, men dette er hva jeg husker fra ungdomsskolen). Og den vil avhenge av hvor mye strøm som går gjennom lampen. I tillegg vil spenningen påvirkes i større eller mindre grad av hvilket måleinstrument vi bruker til å måle spenningen: Et multimeter måler spenning mellom to punkter ved at de to punktene forbindes via en motstand i multimeteret, og så måler man hvor mye strøm som går gjennom. I det øyeblikk du måler spenningen reduserer du altså spenningen!
I en kurs med bare LED-lamper "skal" man derfor måle høyere spenning mellom lederne når bryteren er avslått enn om man også hadde hatt glødelamper eller en annen "vanlig" (ohmsk) belastning.
I tillegg kommer indusert spenning. Den historien ligner litt, så den gidder vi ikke å dra nå.
Liker man ikke dette, kan man bruke en bryter med topolt brudd.
Her er forresten avstemningen om beste forumbruker. Jeg tror jeg ligger omtrent 5 stemmer bak de to som leder:
http://byggebolig.no/meldinger-fra-byggebolig-no/stem-pa-beste-forumdeltager-2014
Hans9000 svarte en gang på et tilsvarende spørsmål. Han er flinkere enn meg til å fatte seg i korthet. Jeg husker ikke svaret hans ordrett, men jeg tror det var noe i nærheten av dette:
"Kapasitans"
Du kan forsåvidt kalle den ene platen/lederen i en kondensator for en "antenne". I dette tilfelle blir den ubrutte lederen en "senderantenne". Det en antenne gjør er å generere et elektromagnetisk felt. Da vil den andre (flytende) lederen kunne kalles "mottakerantenne"
En måte å oppdage en skikkelig antenne på er å starte med en kondensator, og så øke avstanden mellom platene/lederne mens man gjør alle tricks man kan for å fortsette å kunne lese av et (modulert) signal på mottakeren (Øke frekvens, utnytte resonnans og slikt).
Er det brutt ved bryteren 4 meter unna, eller er L1 brutt ved bryteren? Hva skjer hvis du kobler fra L1 i lampa? Lyser det fortsatt da?
Her er det nyttig å finlese veldig grundig hva Store Norske Leksikon sier om saken:
Den kretsen som gir lyset er lampen og de to lederne som danner en kondensator. Denne kretsen er riktig nok ikke sluttet, som du sier, og jeg bekrefter (jeg forutsatte jo at lederne var isolert fra hverandre), men den kan BEHANDLES som om den var det!
Det er riktig at det ikke er en flyt av elektroner mellom platene. Energien går i stedet med til å bygge opp et elektrisk felt mellom platene, og denne energien kommer tilbake igjen når det elektriske feltet lades ut igjen senere; vi har jo vekselstrøm. Men det interessante er at i RESTEN AV KRETSEN (LED-lampen!) går det, som Store Norske helt riktig sier, en VIRKELIG strøm som er like stor som "forskyvningsstrømmen" (Ref Kirchoff)! Så LED-lampen utsettes for virkelige elektroner i bevegelse, og det gir virkelig lys!
Å kalle strømmen imaginær=ikke-virkelig er også et slags ordspill. Legg fingrene mellom faseleder og jordleder og du kjenner at strømmen er høyst virkelig. Bakgrunnen til uvirkeligheten er at en har funnet at matematikk med komplekse tall (også omtalt som imaginære tall) er formålstjenelig for å regne på kretser med faseforskyvninger.
Årsaken til at leden lyser er at det "smitter" inn noe strøm på den "døde" lederen mellom lampa og den åpne bryteren. Det hadde vært interessant å visst mer nøyaktig mekanismen i denne "smitten".
Den siste setningen er jeg enig i. Det kan være en årsak. Manglende brudd i bryter kan være en annen.
på utsiden av veggen, ref tegning under.
Noen mener da at man kan få lys i en lampe, med en brutt krets, av
ulike årsaker.
Jeg er i dette tilfelle 100% enig med Torango, dette er ikke fysisk
mulig.
At det kan ligge en kondensator i forkoblingen til av lavvolt ledpære,
som kan gi lys en kort stund etter at bryteren er slått av, er mulig,
men brutt krets kan ikke gi lys.
Konklusjonene for TS er at i dette tilfelle er det feil på det elektriske
anlegget, alternativt har noen funnet opp evighetsmaskinen...
Er det nok kabel som ligger inntil faseledere fra 1-polete bryteren til Elby og bort til LED lampen så ligger kondensatoren mellom disse lederne.
Husk LED lampen trenger ikke mye strøm for å gløde opp. Selv Torango skriver dette i siste avnsitt så jeg tror vi diskuterer litt forbi hverandre. Jeg er enig med Elby at kondensatoren i forkoblingselektronikken er nok ikke kilden, men det er ikke den kapasitansen de fleste har diskutert her.
Det trenger derfor ikke være en feil i el-opplegget, men vi kan selvfølgelig ikke utelukke at det er det også.
PS. Du har tegnet inn bryteren på N-leder. Det er klaps på lanken.
Jeg har forklart dette med enklest mulige ord lenger opp. La meg bruke en litt større andel faguttrykk i stedet; kanskje det føles bedre: Og kanskje det vil hjelpe om jeg gir dere noen tips til hva dere kan søke etter i Wikipedia eller Google.
En spenningskilde gir en spenning til en bryter. Bryteren gir et enpolet brudd. Den brutte og ubrutte lederen ligger sammen videre utover i kabelen. To ledere som ligger sammen danner en kondensator.
Torango påpekte at for at strøm skal gå gjennom en krets som ikke er sluttet må det være en antenne involvert. Ja, det er det. Den ubrutte lederen fungerer som en kapasitiv antenne (og også litt som en induktiv antenne). Antenner fungerer ved at de genererer elektromagnetiske felt. De fleste antenner er mest induktive, og derfor føles det kanskje rart for noen å snakke om en kapasitiv antenne, men de finnes. Prøv et søk på "capacitive antenna" på Google; der finner du tusenvis av treff. Patentet http://www.google.com/patents/US20060164312 forteller deg i detalj hvordan du kan skrive ut din egen kapasitive antenne hvis du har en skriver med ledende blekk
Spenningen fra en ubrutte lederen genererer "forskyvningsstrøm", som er en tenkt strøm mellom platene/lederne i kondensatoren. Denne "forskyvningsstrømmen" er riktignok ikke en strøm av elektroner i et ledende materiale, slik som "vanlige" strømmer er, men den utgjør likevel en energitransport idet det elektriske feltet bygges opp mellom de to lederne i kondensatoren. Og "forskyvningsstrømmen" er, som det enkelt og klart ble forklart i Store Norske Leksikon, som vist over like stor som den virkelige, reelle strømmen i resten av kretsen. Så fra stikkontakten kommer det fysiske, ekte elektroner som går ut i den ubrutte lederen. "Forskyvningsstrømmen" går gjennom kondensatoren. De to lederne er forbundet med en kondensator, så den brutte lederen forsynes med strøm fra den ubrutte. LED-lampen forbinder de to lederne, så når det går "forskyvningsstrøm" gjennom lederne, får vi en "sluttet" strømkrets mellom kondensator og LED-lampen, og lampen lyser!
Tegningen fra Elby er riktig. Skulle jeg tegnet den tegningen, ville jeg tegnet lederne over og under teksten "Led lampe" tettere sammen, for de ligger ganske tett sammen i kabelen, og når de ligger tett sammen utgjør de en bedre kondensator
Kapasitive antenner er i virkeligheten viktige i mange sammenhenger. Designere av elektronikk, spesielt tettpakkede IC-er som for eksempel prosessorer, klør seg mye i hodet mens de passer på å unngå for sterk kapasitiv kobling mellom ledere som skal være uavhengige av hverandre. Med kapasitiv kobling hopper litt strøm i en leder over i nabolederen, uten noen "elektrisk" forbindelse annet enn et elektrisk felt mellom dem! Kondensatorene tegnes ikke (bevisst) inn av konstruktørene når de designer utleggene for funksjonaliteten de trenger, men fysisk sett er kondensatorene der når kretsene produseres, like forbasket!
Gode begreper å søke etter i Wikipedia eller Google er "capacitive antenna" og "capacitive coupling".
Konklusjonen fra KjellG er grei: "Årsaken til at leden lyser er at det "smitter" inn noe strøm på den "døde" lederen mellom lampa og den åpne bryteren."
P.S. For de som undrer seg over hvor elektronene fra stikkontakten fysisk sett tar veien, så må man huske på at vi har vekselstrøm. Det strømmer elektroner fra stikkontakten ut i den ubrutte lederen. Det hoper seg opp elektroner i den ubrutte ledere mens de danner et elektrisk felt; og dette elektriske feltet dytter bort elektroner fra den brutte ledere (Like ladninger frastøter hveranre). Når strømmen snur skjer det motsatte. Denne oppbygningen av elektroner på den ene eller andre enden av kondensatoren, i parallell med dannelsen av feltet mellom dem, er det vi for enkelhets skyld kan regne på som en "forskyvningsstrøm". Jo tettere platene/ledningene i kondensatoren ligger, eller jo lengre/bredere platene/ledningene er, jo lettere er det for spenningen å skapeet overskudd av elektroner i en av dem på bekostning av et underskudd i den andre, altså øker kapasitansen
Det er nok for sent å få Nobelprisen for å skjønne mekanismene bak dette. Det toget gikk for over 100 år siden. Tipper Faraday ville greid å forklare dette hvis noen hadde gitt ham et femminutters kurs om lysdioder.
Hvis du har innvendinger til forklaringen er jeg mottakelig for dette. Påstanden om at jeg "mangler basale kunnskaper om elektronikk" får stå for din regning; jeg kom meg nå ihvertfall greit gjennom eksamener på feltet. Om du mener at du finner noe å sette fingeren i forklaringene mine vil det være mer produktivt. Du har tidligere hevdet at vi ikke kan få noen energioverføring fordi vi ikke har noen "antenne" - vi kan vel være enige om at den påstanden er ettertrykkelig tilbakevist? Kravet ditt om at jeg skal vise "respekt" erstatter for min del ikke ønsket om forståelse.
Jeg kan ikke huske at jeg har nevnt ordet "stråling" veldig ofte her?
Det sentrale er at en leder kobles sammen med en annen leder bare gjennom et elektrisk felt. Det krever forflytning av energi og elektroner. Jeg har henvist klart og tydelig til faglitteratur som forklarer teorien bak dette. Siden du har sterk bakgrunn innen feltet ville det være mer produktivt om du kunne bidra med å regne ut HVOR STERK denne kapasitive koblingen er, i stedet for å bare avvise at den har betydning. Mange kondensatorer med evne til å påvirke elektrisk kretser kraftig har aktive overflater på endel kvadratcentimetre. Det er vel da ikke helt søkt at ledningspar på noen meter kan gi en kapasitans som ligner litt? Etter ditt syn, hvor stor kapasitans trenger man for å få lys i lampe i en slik krets vi snakker om, og hvor stor kapasitans har et ledningspar på endel meter?
Vi er inne på noen av de samme tingene. Du svarer til en annen "Da kan de kapasitive strømmene smitte over mellom L-leder før og etter bryter som da ligger parallelt". Så vi er enige om at strøm fra en leder kan "smitte over" til en annen leder som ligger parallelt, og at dette er en effekt som kan bli sterk nok til at man må ta hensyn til den?
Til din kommentar om hva jeg "prøver å få fram", så kom TS med et spørsmål. Konkret ble det spurt om hvilken spenning man måler etter et enpolt brudd. Det er et godt spørsmål, for det er for mange ikke-intuitivt at det kan være noen spenning der, og likevel måler man i virkelighetens verden ofte en spenning! Spenningen er noen ganger stor nok til at folk klør seg i hodet over hvorfor en lampe lyser litt! Det er da interessant å finne ut hva som egentlig skjer (hvilket jeg har presentert en teori for, på en temmelig grundig måte rent kvalitativt) og hvilke faktorer som påvirker hvilken spenning man vil måle (hvilket jeg har sagt endel om, men uten å gi formlene og si noe kvantitativt). Det er vel ikke feil å prøve å besvare et velfundert, relevant spørsmål?
Dette har vert diskutert før og, endte opp i en diskusjon om kapasitans i ledninger var noe å ta hensyn til eller ikke. Ved enpolt brudd vil det være en tilsvarende krets om bryteren var erstattet med en kondensator med tilsvarende verdi som kapasitansen i lederene mellom spenningskilde og lampe. Ingen kan nekte for at lampen ville lyst viss kapasitansen i kondensatoren var stor nok i forhold til impedansen i lampen(vekselspenning). For å lage en enkel testkrets brukte jeg en 3meter lang bit med 1.5mm2 PR fordi den vet jeg ut fra dokumentasjonen vil ha en kapasitans på 1.2nF. Til lampe brukte jeg en 7armet LED lysestake. Den har ikke noe minimumspenning før elektronikken begynner å virke. Spenning over lampen ble målt til 39.9 VAC , og lampen lyser.
Jeg har forklart i voldsom detalj blant annet hvordan elektronene oppfører seg. Vi har vekselstrøm. Den ubrutte lederen fra kraftverket/stikkontakten kan ikke sende fra seg eller motta elektroner, siden den er isolert. Elektronene kan ikke "returnere" siden det ikke er noen returleder. Derimot beveger elektronene seg fram og tilbake, avhengig av spenningen. Den ubrutte og brutte lederen danner sammen en kondensator. Det vil veksle mellom å være overskudd og underskudd av elektroner i den ubrutte lederen, og tilsvarende vil det veksle mellom å være underskudd og overskudd av elektroner i den brutte lederen, på grunn av det elektriske feltet mellom dem. Det er slik en kondensator funker. Men det er mulig jeg forklarer i FOR mye detalj, slik at du ikke tar deg tid til å lese hva jeg skriver?
Jeg googlet etter
led lamp glow
Her er noen av svarene jeg fant:
Angående din påstand:
Her har jeg altså samlet mengder av skrevne uttalelser om lampen i elbys eksempel. Jeg tviler på at noen som ikke har peiling innen temaet bare plumper ut med "capacitive coupling" uten videre. For meg virker det som om det fagfolk som kommer med disse forklaringene. Og jeg finner ingen konflikter mellom hva alle disse fagfolkene skriver og hva jeg forklarer. Når praktisk erfaring (med måleresultater) stemmer overens med teori, uttalelser fra mengder av fagfolk og min egen forståelse, velger jeg å tro på den kombinasjonen. Lampen i elbys eksempel kan utmerket godt lyse (avhengig av lengden og typen kabel, og type LED-lampe).
P.S. Og nå ser jeg at mens jeg skrev kom Valde med resultater fra et eksperiment som bekrefter at lampen i elbys eksempel lyser, med bilde av den lysende lampen
Er ikke på jobb, så her er en enkel paint skisse. I en normal kobling ville bryteren vært i enden av PR kabelen. Resultatet vil være likt med PN i trekkerør, så lenge de har tilstrekkelig lengde paralell forlegning. De fleste led lamper vil være beskyttet mot denne feilen, men ikke alle. De fleste jeg har skjekket, har tilstrekkelig lav Z til at det ikke bygger seg opp nok spenning til å gå over terskelen for når elektronikken tenner lampen. Lampen lyser like godt uten Fluke i serie, så senningen over lampe kommer via kapasitans i leder.
Elektronene forsvinner ikke. De blir bare presset sammen, som ei fjær, fram og tilbake i kabelen. Det er slik en pisk-antenne fungerer. Elektronene forsvinner ikke, men de samme elektronene går fram og tilbake gjennom led-elektronikken og "fjærer" i kablene. Dette er ingen evighetsmaskin siden strømmåleren måler på alle faser. Grunnen til at led lyser, er at de behøver så liten strøm for å tenne. Når de i tillegg sannsynligvis inneholder kondendsatorer (elektronisk likeretter) som lagrer energi, kan de blinke kraftig.
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Men nå er det lave frekvenser her (50 Hz), så det er ikke mye energi som overføres mellom ubrutt og brutt leder med induksjon. Derimot har vi høy spenning, så det ligger bedre til rette for kapasitans. Mesteparten av energioverføringen mellom de to lederne er kapasitiv, ikke induktiv. Den kapasitive virkningen er større enn den induktive i denne kretsen med denne frekvensen. Parallell-ledningene fungerer litt som en transformator, ja, men de fungerer enda mer som en kondensator. Når det kommer en ny syklus med vekselspenning blir det underskudd av elektroner i den ubrutte lederen, og de trekker på elektroner fra den brutte lederen siden de to ligger tett sammen og ulike ladninger tiltrekker hverandre (dvs. underskuddet på elektroner ett sted genererer et elektrisk felt, og dette elektriske feltet trekker til seg elektroner; de nærmeste tilgjengelige bevegelige elektronene er i nabolederen, så disse blir tiltrukket).
Andre avsnittet ditt, om elektroner som går fram og tilbake i samme ledning, er helt riktig. Og midt på denne ledingen som utgjøres av en ubrutte og brutte lederen sitter lampen. Elektronene blir trukket fram og tilbake gjennom lampen, og den lyser.
Alt dette er helt i tråd med hva jeg har sagt hele tiden. At Torango ikke skjønner det, får stå for hans regning. At Torango falt av lasset kan tenkes å skyldes at han ikke har lest nøyaktig hva jeg har skrevet. Etter å ha trukket inn antenner og stråling i debatten hevdet han for eksempel at "KarstenBeate skrev at en kondensator virker som en antenne". Det skrev jeg aldeles ikke. Det jeg derimot skrev var at "Du kan forsåvidt kalle DEN ENE PLATEN/LEDEREN I EN KONDENSATOR for en "antenne"". Og det er riktig; den ubrutte lederen er en kapasitiv senderantenne, som setter opp et elektrisk felt, som påvirker elektronene i den kapasitive mottakerantennen, som er den brutte lederen. Det er en mekanism som gjør at elektroner i to ulike ledere kan trekke i hverandre, og at en strøm derfor "smitter" fra en kabel til en annen.
Vi kan vel også konkludere med at følgende påstand fra Torango rett og slett ikke stemmer: "Hvis du mener lampen lyser i elbys eksempel tar du feil."
Påstanden fra Torango om at jeg "mangler basale kunnskaper om elektroteknikk" får han lov til å mene hva han vil om.
En kan tenke seg en rekke lignende parallellføringer med samme idegrunnlag.
Til dem med såre tær, ta av støvlene, tørsk sokkene ved peisvarmen og ta en toddy
Fig 1. viser det KarstenBeate mener skal gi lys i lampen og som er det samme som elbys tegning. Fig. 2 viser et eksempel med kapasitiv kobling mot jord som kan gi lys i lampen. Fig.3 viser kapasitiv kobling mellom brutt og ubrutt L-leder som er det valde har koblet opp.
KjellG. dette har ikke med såre tær å gjøre. Det har med fagkunnskap å gjøre. Jeg trodde det var en av kvalitetene ved BB.
Din påstand om at "Til og med på ungdomsskolen antar jeg du lærte at det måtte en lukket krets til for at det skulle gå en strøm. " synes jeg du kan droppe. Se nederst på tegningen fra Velde - der ser du to ledere som ender opp i ingenting; det er IKKE det samme som at kretsen er "brutt", siden de to lederne danner en kondensator, som slipper gjennom litt vekselstrøm. Forklaringen i siste halvdel av innlegget fra Blip er utmerket, og helt i tråd med hva jeg har forklart. Det kreves IKKE en lukket krets for at det skal gå strøm. Definisjonen på strøm er FORFLYTNING AV LADNING. I dette tilfellet er strømmen en strøm fram og tilbake i en "lineær krets" hvor elektroner veksler mellom å hope seg opp i den ene eller andre enden. Dette er ikke et brudd på Kirchoffs lov, fordi littegrann opphopning er "lov" (i en kondensator!) og det er ikke mye opphopning vi trenger, siden påtrykt spenning endrer polaritet hele tiden og prosessen gjentas 50 ganger i sekundet.
Ut i fra koblingsskjemaet fra Valde ser det ut som om han ikke har koblet akkurat som det kobles i et hus; han har på et vis simulert at lampen sitter helt inntil bryteren, og så går det to ledninger (som danner en kondensator) videre. Men koblingen hans er ekvivalent med hvordan man kobler det i et hus (med spenningskilden og lampen i hver sin ende av kabelen, og bruddet nærmest spenningskilden), fordi det er snakk om en seriekobling hvor man har "lov" til å endre litt på rekkefølgen. Poenget er at når man ser dette som en lineær "krets" sitter de to stedene hvor ladning hoper seg opp (de to delene av kondensatoren, nemling "senderantennen" og "mottakerantennen") på hver sin side av lampen. Lyser lampen hos Velde lyser den også hos Elby
Den øverste delen viser en spenningskilde (stikkontakt, kraftverk) som gir strøm til en en-polt bryter, hvor en kabel går videre til en lampe.
Nederst har jeg tegnet opp en ekvivalent lineær "krets". Der ser vi spenningskilden som er forbundet med den ubrutte lederen i kabelen, videre til lampen, og til slutt den brutte lederen i kabelen. Observer at i den øverste tegningen danner lederne en kondensator, siden de er litt lange og ligger tett inntil hverandre. Dermed er det et elektrisk felt mellom dem, som riktignok ikke er tegnet eksplisitt inn, men som likevel er der. I den nederste tegningen har jeg brettet ut de elektriske ledningene, droppet bryteren (for den var jo brutt uansett), og tegnet et eksplisitt elektrisk felt.
Det som skjer er følgende: Vi får vekselspenning inn fra spenningskilden. La oss starte med positiv spenning, altså et "undertrykk" av elektroner i den ubrutte lederen. Når det er "undertrykk" av elektroner dannes et elektrisk felt rundt den ubrutte lederen. Dette feltet skaper et "overtrykk" av elektroner i den brutte lederen. Når vi har "undertrykk" på den ene siden av lampen og "overtrykk" på den andre siden av lampen, flyter en strøm gjennom lampen, og den lyser!
Så snur polariteten fra spenningskilden, og det samme skjer, bare i motsatt retning. (Feltet får den retningen som er tegnet inn). Lampen lyser igjen! Og så starter vi forfra igjen
Voila!
Når jeg brettet ut kretsen slik ser man tydeligere at den ubrutte lederen kan betraktes som en "senderantenne" og at den brutte lederen kan betraktes som en "mottakerantenne".
Energitransporten via det elektriske feltet er hva man kaller "forskyvningsstrøm". Det er ikke en fysisk strøm, men en størrelse som er praktisk å tenke seg og regne med. Den er i vårt tilfelle akkurat like stor som strømmen som går gjennom lampen! For de som er veldig glade i sluttede kretser ville det ikke vært helt på feil bærtur å tegne feltet som bare en strek som berører og som kan formidle "forskyvningsstrøm" mellom ubrutt leder og brutt leder
For de som liker at spenningskilder har to utganger, så må de gjerne tenke seg en utgang til, som er forbundet med hva som helst som er en god source/sink for elektroner, for eksempel jord. Hva vi måler spenning mot i den ene utgangen av spenningskilden vi bruker, er likegyldig, det er ENDRINGER i spenningen fra spenningskilden som skaper relative "undertrykk"/"overtrykk" av elektroner mellom ubrutt og brutt leder, og dermed strøm mellom ubrutt og brutt leder, og dermed lys i lampen.
Nei, nei, tøysekoppen. Du har tegnet
spenningskilde -> Kabel -> Bryter -> Lampe
Det som er relevant,, er:
spenningskilde -> Bryter -> Kabel -> Lampe
(Jeg tegner slik jeg skriver, fra venstre mot høyre).
Det vi hele tiden har snakket om har jo vært kabelen fra bryteren til lampen. Det var det jeg ville få fram da jeg påpekte hvilke deler av lederne på elbys tegning som burde tegnes nærme hverandre for å få fram hvor kondensatoren er, det er slik jeg har tegnet det, og det er slik alle fagfolk på nettet har tenkt det. Og du har selv skrevet "Med 5m fra bryter til lampe vil dette gi lekkasjestrøm ". Vi snakker om kabelen mellom bryter og lampe. Bare slik har vi (jeg) hele tiden kunnet snakke om ubrutt og brutt leder.
Slik du har tegnet det, har du tegnet kapasitive strømmer FØR bryteren. Men FØR bryteren kan det jo være all verdens snusk mellom lederne (for eksempel alt av innkoblet utstyr i huset). Der har vi altså ikke en stiv og en flytende leder slik at den kapasitive effekten dominerer når det gjelder å definere spenningsforskjeller.
Fikser du på tegningen din ser du også lyset
Du har valgt å tegne "kapasitive strømmer" mens jeg har tegnet et elektrisk felt. Det er greit; det er det elektriske feltet som driver "forskyvningsstrømmen" (det du denne gangen velger å kalle kapasitive strømmer, hvilket er helt OK). Vi ender opp med pil på samme sted hvis du korrigerer tegningen din
Hvor har du det fra? Jeg kan ikke se at noen her har nevnt at det skal være noe "problem". Derimot har jeg i parentes bemerket at jeg har tegnet ting motsatt, så det skal være lettere for deg å se sammenhengen mellom dine og mine tegninger. Grunnen til at jeg tegnet slik jeg gjorde er at jeg er vant med å starte å lese ting (oppe til) venstre, og i denne sammenhengen er kausaliteten i kretsen slik jeg har tegnet det: Ting på venstre side påvirker ting lenger til høyre.
Det er ikke noe spesielt poeng for meg. Jeg skjønner tegningene dine. Du har sikkert gode grunner for å velge en annen konvensjon enn meg.
Nei! Absolutt ikke! Du har tegnet en lampe med en brutt bryter seriekoblet kloss inntil! Da blir det selvsagt ikke lys! Det er ikke slik jeg har tegnet det, og det er ingen som har hevdet at situasjonen i din figur 1 vil føre til at noe skal lyse!
Ja, det er en bra tegning! Den viser poenget helt greit. Det kommer en spenning inn oppe. Spenningen stiger. Øvre kondensatorplate/leder får underskudd av elektroner og trekker til seg de nærmeste ledige elektronene, så langt som det går. Det er de som befinner seg i nedre kondensatorplate/leder. Vi får OVERSKUDD av elektroner i nedre kondensatorplate. Vi får en "forskyvningsstrøm" mens kondensatoren lades. Elektronene hopper ikke over isolasjonen, men det gjør det elektriske feltet. Etterhvert faller spenningen som kommer inn oppe (vi har vekselspenning inn). Og polaritet og kondensatoren lades i motsatt retning. Vi har altså en vekselspenning mellom lederne oppe og nede, altså over lampen! Og er kondensatoren stor nok og lampen effektiv nok får vi lys i lampen!
Observer at nå er det en "ubrutt" krets med en kondensator og lampen i serie. (Hvis man aksepterer konvensjonen om at en kondensator ikke er et brudd; dette er en praktisk tankemodell for vekselstrøm). Det er IKKE slik du har tegnet din figur 1.
En prinsippskisse bør illustrere prinsippet. I din fig. 1 tegnet du "forskyvningsstrømmene" bare UTENFOR bryteren. Da skjer selvsagt ingenting. Du får ingen strøm over lampen. Figur 1 er derfor ikke brukandes slik den er tegnet nå; den illustrerer ikke prinsippet.
På lang sikt har du rett. Med andre ord: For likestrøm stemmer resonnementet ditt.
Men her har vi vekselstrøm!
Diskuterer vi i detalj hva som skjer i en kondensator må du huske det elektriske feltet!
Det elektriske feltet er det som forbinder to kondensatorplater!
Når en kondensator lades opp, forskyves elektroner/hull i den ene kondensatorplaten, det bygges et elektrisk felt, og feltet skyver på hull/elektroner i den andre kondensatorplaten.
Senere ut i vekselstrømssyklusen blir det motsatt retning på alt.
Blip beskrev dette veldig fint: "Elektronene forsvinner ikke. De blir bare presset sammen, som ei fjær, fram og tilbake i kabelen. Det er slik en pisk-antenne fungerer. Elektronene forsvinner ikke, men de samme elektronene går fram og tilbake gjennom led-elektronikken og "fjærer" i kablene. "
Blip nevner pisk-antenne. Med det menes typisk en induktiv antenne. I tilfellet vårt har vi en kapasitiv antenne, men litt av prinsipet er det samme: En antenne kan gjøre to ting: En senderantenne kan bruke elektrisk strøm til å lage et felt, mens i en mottakerantenne blir energien i et felt gjort om til strøm. Det er akkurat det som skjer her: Det går en liten strøm i den øvre kondensatorplaten, for den blir jo påtrykt en økende spenning. Elektronene forskyver seg littegrann i den øvre kondensatorplaten, og det skaper et elektrisk felt; den øvre kondensatorplaten fungerer altså som en kapasitiv senderantenne. Den nedre kondensatorplaten er kloss inntil, vil derfor føle det elektriske feltet godt, og elektronene forskyver seg littegrann i den nedre kondensatorplaten. Forskyving av elektroner kalles strøm mens det skjer: "Forskyvningsstrøm"! Forskjøvne elektroner gir spenning! Spenning gir felt!
Hvis du ønsker å måle spenningen kan du godt måle mot jord fra spenningskilden. Akkurat hvilken verdi du måler er ikke relevant, det som er relevant er at den vil variere! Det er tross alt en vekselstrømkilde! Jeg synes ikke vi trenger å ta en diskusjon på om spenningen fra en vekselstrømkilde varierer.
Hvis du mener det, synes jeg du skal påvise denne. Hittil har vi ikke brutt noen naturlov.
Trenger vi å gjøre dette ENDA en gang? Det er jo dette mathias og valde gjorde. De brukte en kabel som kondensator. De fikk lys. Er det et poeng for deg at man skal gå i en elektronikkforretning og kjøpe en ting som det er stemplet "Kondensator" på i stedet for den kondensatoren som mathias hadde (utilsiktet) eller den som valde lagde (tilsiktet)?
Eller er det et poeng at du eksplisitt nevnte "hvor mye lys"? Lysmengden vil bli lavere enn om man hadde to tilførselsledninger som gav full strøm/spenning. Derfor er det ingen som rapporterer om maks lys fra LED-lampene. Av det høye antallet jeg har sett av folk som forteller om fenomenet på en eller annen nettside snakker alle om "gløding" eller en annen variant av svakt lys. Men kan vi ikke være enige om at svakt lys fra LED-lampene er bevis godt nok på at det er slik det er?
Det er morsomt at du nevner akkurat dette. Da jeg googlet etter led+lamp+glow fant jeg mange ikke-fagfolk som spurte om det samme: Bryteren er jo avslått, mens lampen lyser littegrann; er dette gratis lys? Og svarene fra fagfolkene var jo selvsagt nei. Grunnen til det er jo at det går strøm i tilførselsledningen. Strømmen går til å lade kondensatoren (forskyve elektroner i lederen, og derved bygge feltet), og endel av denne strømmen går videre til å gi lys i lampa. Skal man kutte strømmen (og lyset), kan man velge to-polt brudd. Eller legge lederne fra bryteren til lampa hver for seg slik at det blir neglisjerbar kapasitiv kobling mellom dem.
gode argumenter, og begge har rett.. det viktigste er at verken jeg
eller de fleste her på BB var klar over at det kan genereres stor nok
energi mellom ledere liggende parallelt i et rør eller under en kappe,
at en lavvolt led lampe kan lyse, selv om det ikke er sluttet krets.
Om det defineres induktivt eller kapasitivt avhengig av kabellengde,
tror jeg vi skal slippe, men for fremtidige læregutter i Elfaget tror jeg
DSB bør innføre 2pol brudd i alle lys installasjoner, men det er vel på
trappene....
En vanlig lyspære er akkurat det! "Led" pære er sammensatt av flere elektronikkomponenter og kan derfor ikke beskrives/ brukes som vanlig lyspære..... Hverken på skjema eller i praksis....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Ok, det kan være funksjoner som diode, zener etc i den som gir spesielle effekter, men slik er det med mange komponenter at de kan "forenkles" når diskusjonen er " enkel".
Ellers, siden valde viser en syvarmet lysestake. Har en slik med glødepærer. For å gi et roligere lys var den dempet ved å sette inn en diode. ( Ikke særlig ønsket av e-verket da en skaper en likestrømslast, men jukset litt med slike smålaster. Nå er dimmere blitt så billige at slike tilnærminger er mindre aktuelle).
Slike lamper er litt plundrete når en pære ryker og jeg skiftet til led. PUFF og det ble mørkt! Disse led-pærene likte ikke likestrøm! Funket igjen uten diode. Nå har jeg en med led og en med diodeglødepærer. Liker lyset i glødepærene best.
Gitt 3-fase jordkabel inn, IT. I huset er kun en fase/to faseledere i bruk. Alle stikk og apparater er forbundet til husets jord. Husets jord er uten forbindelse til vann, avløp eller jordelektrode.
Hvilken spenning vil du måle i skapet mellom utejord og innejord? (Vil led-lampa til valde lyse?)
At den kan fungere som antenne er vel også klart:
Tidligere var det enkelte som moret seg med å koble en strekk-antenne til en lyspære og videre til jord, den lyste. Imidlertid, fungerte bare for dem som kunne kaste liten ball frem til mastene på Tyholt-senderen. Det er vel tvilsomt om Karsten-Beates korte antenne i en 50Hz omgivelse fanger så mye annet enn kapasitiv effekt fra nærliggende ledere, og da ikke fra seg selv på andre siden av led'n.
Jeg vil påstå at karstenbeate har helt rett.
For å forenkle tegningen så begge blir enige laget jeg denne vakre skissen.
I pn lederene som ligger parallelt fra bryter til lampe vil det kunne oppstå en kapasitiv spenning mellom L2 og den 100% brutte L1? Gitt at de ligger tett nok i trekkerør og har nok lengde etter bruddet.
For å svare på det opprinnelige innlegget vil løsningen være et transient vern.
For eksempel:
http://proff.elko.no/tilbehoer/category383.html