du får bare fortsette å spille dum keal, vi spurte det var respons at kobber var bra for all fremtid, det var som sagt bare et år eller 2 senere at Telenor begynte å legge trekkerør til alle nye kunder. Men jeg har ikke sagt at vi forventet å få noe fiber i dem men når de gravde opp hele gata så var det et dårlig valg både for kundene og Telenor.
Her jeg bor fungerte faktisk kobber men det er fordi de har lagt inn en fremskutt sentral problemet i Oslo er at det er for lang vei til sentralen det var det da de gravde og nå. Men her ble det gravd fiber så Telenor slipper kunder også her.
Men påvirket av andre brukere? Her er det GPON over én fiber, fiberen fra gateskapet er felles ressurs, timeshare, for hele kvartalet. Dog, fiber har høy kapasitet.
Tidsdeling kan fungere helt utmerket under gitte forhold. Først: Hvis hver klient bruker kapasitet i korte "bursts", f.eks. ved hopping mellom ulike nettsider. Eller ved å gjøre ti telefonsamtaler i døgnet, av moderat lengde. I de aller fleste slike tilfeller er det helt OK om brukeren får data et kvart eller et halvt sekund senere enn "ideelt".
Problemet blir noe verre når sanntids-data som lyd og video kommer inn, der for det første bruker får data presentert som en kontinuerlig strøm. I ADSL-tiden måtte nettlesere operere med bufre på både ti og tretti sekunder, for å være sikker på å ha noe å vise fram mens den ventet på at det skulle komme mer data fra tjeneren. (Det var forsåvidt det samme i WalkCD-alderen: Hvis spilleren ble ristet av sporet av joggingen din, så den måtte lese på nytt, hadde spilleren en drøy buffer så du hadde musikk å høre på mens du ventet på at lesehodet skulle komme tilbake på plass.) Likevel var det ganske mye vitsing om rykkende bilder - jeg tror du fortsatt kan finne gode parodier på det på YouTube.
For det andre: Hvis hundre brukere samtidig ba om hver sin 4 Mbps videostrøm, og tjenerens totalkapasitet lå godt under 400 Mbps, da kunne videotjeneren for å handtere det sende brukerne en mer komprimert strøm på 2 Mbps til hver. Jeg tror at slike teknikker fortsatt er i bruk - at bildene i perioder blir litt mer lurvete er mye mindre forstyrrende en hakking! Men det viktigste er at videotjenere er bygget ut til en imponerende kapasitet, designet etter hvor mange brukere man forventer. Store selskaper, som NRK for video, eller Microsoft for programdistribusjoner på diverse gigabytes, betjener ikke kundene fra èn tjener, men fra et gigantisk batteri av tjenere spredd over hele Norge (NRK) eller verden (MS). Flaskehalsen er stort sett i tjenerne, ikke i nettet.
Hvs du som privatkunde har en 1 Gbps fiber, får du gjort unna de aller fleste overføringer på null komma null; resten av tiden kan andre bruke kapasiteten fra fordelerskapet. Du merker ikke stor forskjell på om det er tjeneren som bruker et halvt sekund mer på å svare eller om du må vente i et halvt sekund for at naboen skal få overført de siste 50 Megybyte av sin gigagbyte-fil. Gbps-kapasitet finner du i dag i hyllene på REMAdet kan godt hende de har 10 Gbps fra skapet. Do the math: En TV-kanal bruker sjelden mer enn 4 Mbps. Hvis 2500 av naboene dine, koblet til samme skap, ser på hver sin kanal, er kapasiteten mettet, så lenge ikke bitraten settes ned. Hvor sannsynlig er egentlig det?
Moral 1: Det eneste som betyr noe i dag er sanntidsmedia, spesielt video. Alt annet er sandkorn. Moral 2: Fiber har tilstrekkelig kapasitet. Det er utstyret i endene som betyr noe. Det kan være termineringsutstyret for fiberen, men det kan oppgraderes til høyere kapasitet uten å måtte grave i gata. Fiberen er god nok!
du får bare fortsette å spille dum keal, vi spurte det var respons at kobber var bra for all fremtid, det var som sagt bare et år eller 2 senere at Telenor begynte å legge trekkerør til alle nye kunder. Men jeg har ikke sagt at vi forventet å få noe fiber i dem men når de gravde opp hele gata så var det et dårlig valg både for kundene og Telenor.
Du får kalle meg "dum" så mye du vil. Det forandrer ikke på at jeg er ganske trygg på at det ikke var noen masing fra kunder i 1987-88 på at det skulle legges trekkrør for noe annet enn den kobberkabelen som ble lagt..
Om noen interesserte unggutter hadde hørt om dette nye, "optisk fiber", og stilte nysgjerrige spørsmål til de som grov grøfter for kobbertrådene, og at disse grøftegraverene ikke forholdt seg til annen teknologi enn den del la ned i øyeblikket, det tror jeg gjerne. Men det gir et helt annet inntrykk enn at det var et kundepress mot Telenor for å få lagt trekkrør i jorda i 1987-88 for kommende teknologier.
Jeg tviler svært sterkt på at det ble vanlig fra 1989-90 at Telenor begynte å legge trekkrør "til alle nye kunder", særlig ut fra at de på 1990-tallet la ned i jorda ganske mye hybridkabel med både kobber og fiber. Antagelig var denne hybridkabelen bedre armert enn de gamle kobber-sytrådene, slik at en mer så ut som et "rør", en tykk kabel, men det betyr ikke at det var et rør som man enkelt kunne trekke flere ledere/fibre gjennom ved behov. Dessuten hadde jeg såpass mye kontakt med Telenor-ansatte på 90-tallet at jeg er rimelig sikker på at jeg ville ha hørt om det, dersom det var tilfelle. Til bedriftskunder: Ja, kanskje. Til "alle nye kunder", privat-abonnenter inkludert: Det vil jeg ha bekreftet fra noen i Telenor som egenhendig la linjer i jorda på starten av 1990-tallet og kan bevitne det ved egenerfaring før jeg tror på det. Ikke bare noen som har hørt om det, eller "vet" at det var noen som gjorde det, men noen som faktisk gjorde det selv, la inn trekkrør fra fordelerskap og inn i private hjem. Trekkrør som kunne brukes til å trekke andre kabler, ikke bare som beskyttelse for den ene kabelen som lå inni røret.
Det som derimot ble gjort: Der det var lagt tomme-tykke kabler med 96 eller 192 kabelpar mellom sentralen og et fordelingsskap hadde de en imponerenede teknikk for å brenne ut den ytre isolasjonen med en gassbrenner. (Det mest imponerenede er hvordan de fikk oksygen inn i røret når flammen arbeidet seg innover.) Med den ytre isolasjonen brent bort ble det løst nok til at de kunne trekke hele kabelbunten ut av "røret", dvs. den ytre armeringen, for å trekke inn en ny kabel. Men da snakker vi om kabler mellom sentral og skap, ikke til hver enkelt abonnent. Det var ikke å grave ned nye rør, men å bruke den gamle armeringen som et rør. Og det var tommetykke rør, ikke dimensjonert for ett eller to fiberpar.
Du vil jo ikke lese det vi skriver jeg nevnte jo at det var hybridkabler de begynte å legge bare et år eller 2 etter og tilfeldigvis var jeg student på den tiden og hjalp mine foreldre med kontakt med telenor. Så at du ikke tror vi klarer å huske hva vi diskuterte den gang får vi jo bare godta.
Du vil jo ikke lese det vi skriver jeg nevnte jo at det var hybridkabler de begynte å legge bare et år eller 2 etter og tilfeldigvis var jeg student på den tiden og hjalp mine foreldre med kontakt med telenor. Så at du ikke tror vi klarer å huske hva vi diskuterte den gang får vi jo bare godta.
Er hybridkabler og trekkrør samme ting for deg? Da jeg leste det dere skrev, var ikke hybridkabler nevnt (det var det jeg som refererte til).
Er det at du "hjalp dine foreldre med kontakt med telenor" det samme som at "Jeg kan love deg at kundene maste om trekkerør" (slik jeg leste i det dere skrev)?
Forøvrig: Hvis de begynte å legge hybridkabel rundt 1989-90 (jeg vet ikke når det startet): Er det det du var misfornøyd med i 1987-88, at de ikke begynte allerede da? (Siden du tydeligvis mener at ting var på stell 1-2 år senere.) Har du noen teknisk løsning som blir tilgjengelig i markedet 1-2 år inn i framtida frai dag, som du på tilsvarende måte er misfornøyd med at ikke blir tatt i bruk fra dags dato, eller vil du vente et par tiår før du ser tilbake for å klage på det?
Oh well. Det er vel jeg som er dum, som du skriver. Eller strengt tatt skrev du "spiller dum". Det går omtrent ut på ett.
Keal det var nevnt riktig første gang, men du trengte beskrivelsen 100 ganger for å enda ikke godta den, ja trekkerør og hybrid kabel gir begge muligheter for fiber
Ja vi var flere enn oss som pratet med Telenor vi hadde jo planlegging av oppgravingen av gata alke naboer
joda. lyn å torden har i grunn lite påvirking med mindre det slår ned
Telenor tilbyr "Hjemmebredbånd mobil", som har 1024GB data (ut/inn) pr mnd, etter brukte kvote så droppes hastighet til 5mbps (fra 30 eller 10, alt ettersom hva du betaler for)
Dog tilbys dette kun til kunder som allerede har nett fra telenor, men som ikke kan lengre kan få nettjeneste via kabel lengre.
dette skjer nå i raketttempo hos kundene som i dag har xDSL, men det skjer også der hvor Telenor har COAX og det oppstår feil som er for kostbare å rette. da vil kunden bli tilbytt overgang til denne småjalla løsningen.
så man _kan_ få det trådløs om man vil, men om det er ønskelig er noe annet..
er begrensa hvor mye en slik mobilsite klarer å transportere av data når det blir mange nok som skal ha levert 1'ere og 0'ere på lørdagskvelden
Hvis det er storm og vindkastene gjør at kabelen beveger på seg?
Lurer på om da Canal Digital via Tessta Connect skulle henge opp en kabel til huset mitt, om det var noe de tilbød gratis. Gikk ikke videre med å spørre, men det høres for godt ut til å være sant, om dere har hørt om noe liknende. At å ha opsjon på denne jobben til ev. senere betød at de var tilbyderne via Canal Digital, ikke at jeg skulle betale for kabelen?
Om "Hjemmebredbånd mobil" vil begynne å hakke når man ser Nett-TV på lørdagskvelden? Jeg har et påbegynt byggefelt til nabo, så fra å befinne meg kant i kant med skog og rådyr er det moderne sivilsasjon med folk istedenfor. Da har de vel satt opp noen flere master. Når jeg trykker på "Wifi søker etter nettverk" på MAC-en får jeg opp en lang rekke adresser, mot før bare en håndfull, og jeg visste hvem som var hvem blant naboene mine. I den lange rekken har alle lås på, unntagen to.
Det fine med å få et nytt byggefelt rett bortenfor er jo at det da med stor sannsynliget legges opp til eks fiber/coax til dette, som du kan koble deg på til en rimeligere penge enn å få lagt inn separat.
Fiber (og coax) er å foretrekke fremfor mobilt bredband.
Naboene sine WIFI får du sikkert søkt opp ja, men tipper de ikke er så glade for å få en permanent gjest på nettverket deres.
Her jeg bor fungerte faktisk kobber men det er fordi de har lagt inn en fremskutt sentral problemet i Oslo er at det er for lang vei til sentralen det var det da de gravde og nå. Men her ble det gravd fiber så Telenor slipper kunder også her.
Tidsdeling kan fungere helt utmerket under gitte forhold. Først: Hvis hver klient bruker kapasitet i korte "bursts", f.eks. ved hopping mellom ulike nettsider. Eller ved å gjøre ti telefonsamtaler i døgnet, av moderat lengde. I de aller fleste slike tilfeller er det helt OK om brukeren får data et kvart eller et halvt sekund senere enn "ideelt".
Problemet blir noe verre når sanntids-data som lyd og video kommer inn, der for det første bruker får data presentert som en kontinuerlig strøm. I ADSL-tiden måtte nettlesere operere med bufre på både ti og tretti sekunder, for å være sikker på å ha noe å vise fram mens den ventet på at det skulle komme mer data fra tjeneren. (Det var forsåvidt det samme i WalkCD-alderen: Hvis spilleren ble ristet av sporet av joggingen din, så den måtte lese på nytt, hadde spilleren en drøy buffer så du hadde musikk å høre på mens du ventet på at lesehodet skulle komme tilbake på plass.) Likevel var det ganske mye vitsing om rykkende bilder - jeg tror du fortsatt kan finne gode parodier på det på YouTube.
For det andre: Hvis hundre brukere samtidig ba om hver sin 4 Mbps videostrøm, og tjenerens totalkapasitet lå godt under 400 Mbps, da kunne videotjeneren for å handtere det sende brukerne en mer komprimert strøm på 2 Mbps til hver. Jeg tror at slike teknikker fortsatt er i bruk - at bildene i perioder blir litt mer lurvete er mye mindre forstyrrende en hakking! Men det viktigste er at videotjenere er bygget ut til en imponerende kapasitet, designet etter hvor mange brukere man forventer. Store selskaper, som NRK for video, eller Microsoft for programdistribusjoner på diverse gigabytes, betjener ikke kundene fra èn tjener, men fra et gigantisk batteri av tjenere spredd over hele Norge (NRK) eller verden (MS). Flaskehalsen er stort sett i tjenerne, ikke i nettet.
Hvs du som privatkunde har en 1 Gbps fiber, får du gjort unna de aller fleste overføringer på null komma null; resten av tiden kan andre bruke kapasiteten fra fordelerskapet. Du merker ikke stor forskjell på om det er tjeneren som bruker et halvt sekund mer på å svare eller om du må vente i et halvt sekund for at naboen skal få overført de siste 50 Megybyte av sin gigagbyte-fil. Gbps-kapasitet finner du i dag i hyllene på REMAdet kan godt hende de har 10 Gbps fra skapet. Do the math: En TV-kanal bruker sjelden mer enn 4 Mbps. Hvis 2500 av naboene dine, koblet til samme skap, ser på hver sin kanal, er kapasiteten mettet, så lenge ikke bitraten settes ned. Hvor sannsynlig er egentlig det?
Moral 1: Det eneste som betyr noe i dag er sanntidsmedia, spesielt video. Alt annet er sandkorn.
Moral 2: Fiber har tilstrekkelig kapasitet. Det er utstyret i endene som betyr noe. Det kan være termineringsutstyret for fiberen, men det kan oppgraderes til høyere kapasitet uten å måtte grave i gata. Fiberen er god nok!
Du får kalle meg "dum" så mye du vil. Det forandrer ikke på at jeg er ganske trygg på at det ikke var noen masing fra kunder i 1987-88 på at det skulle legges trekkrør for noe annet enn den kobberkabelen som ble lagt..
Om noen interesserte unggutter hadde hørt om dette nye, "optisk fiber", og stilte nysgjerrige spørsmål til de som grov grøfter for kobbertrådene, og at disse grøftegraverene ikke forholdt seg til annen teknologi enn den del la ned i øyeblikket, det tror jeg gjerne. Men det gir et helt annet inntrykk enn at det var et kundepress mot Telenor for å få lagt trekkrør i jorda i 1987-88 for kommende teknologier.
Jeg tviler svært sterkt på at det ble vanlig fra 1989-90 at Telenor begynte å legge trekkrør "til alle nye kunder", særlig ut fra at de på 1990-tallet la ned i jorda ganske mye hybridkabel med både kobber og fiber. Antagelig var denne hybridkabelen bedre armert enn de gamle kobber-sytrådene, slik at en mer så ut som et "rør", en tykk kabel, men det betyr ikke at det var et rør som man enkelt kunne trekke flere ledere/fibre gjennom ved behov. Dessuten hadde jeg såpass mye kontakt med Telenor-ansatte på 90-tallet at jeg er rimelig sikker på at jeg ville ha hørt om det, dersom det var tilfelle. Til bedriftskunder: Ja, kanskje. Til "alle nye kunder", privat-abonnenter inkludert: Det vil jeg ha bekreftet fra noen i Telenor som egenhendig la linjer i jorda på starten av 1990-tallet og kan bevitne det ved egenerfaring før jeg tror på det. Ikke bare noen som har hørt om det, eller "vet" at det var noen som gjorde det, men noen som faktisk gjorde det selv, la inn trekkrør fra fordelerskap og inn i private hjem. Trekkrør som kunne brukes til å trekke andre kabler, ikke bare som beskyttelse for den ene kabelen som lå inni røret.
Det som derimot ble gjort: Der det var lagt tomme-tykke kabler med 96 eller 192 kabelpar mellom sentralen og et fordelingsskap hadde de en imponerenede teknikk for å brenne ut den ytre isolasjonen med en gassbrenner. (Det mest imponerenede er hvordan de fikk oksygen inn i røret når flammen arbeidet seg innover.) Med den ytre isolasjonen brent bort ble det løst nok til at de kunne trekke hele kabelbunten ut av "røret", dvs. den ytre armeringen, for å trekke inn en ny kabel. Men da snakker vi om kabler mellom sentral og skap, ikke til hver enkelt abonnent. Det var ikke å grave ned nye rør, men å bruke den gamle armeringen som et rør. Og det var tommetykke rør, ikke dimensjonert for ett eller to fiberpar.
Er hybridkabler og trekkrør samme ting for deg? Da jeg leste det dere skrev, var ikke hybridkabler nevnt (det var det jeg som refererte til).
Er det at du "hjalp dine foreldre med kontakt med telenor" det samme som at "Jeg kan love deg at kundene maste om trekkerør" (slik jeg leste i det dere skrev)?
Forøvrig: Hvis de begynte å legge hybridkabel rundt 1989-90 (jeg vet ikke når det startet): Er det det du var misfornøyd med i 1987-88, at de ikke begynte allerede da? (Siden du tydeligvis mener at ting var på stell 1-2 år senere.) Har du noen teknisk løsning som blir tilgjengelig i markedet 1-2 år inn i framtida frai dag, som du på tilsvarende måte er misfornøyd med at ikke blir tatt i bruk fra dags dato, eller vil du vente et par tiår før du ser tilbake for å klage på det?
Oh well. Det er vel jeg som er dum, som du skriver. Eller strengt tatt skrev du "spiller dum". Det går omtrent ut på ett.
Ja vi var flere enn oss som pratet med Telenor vi hadde jo planlegging av oppgravingen av gata alke naboer
Hvis det er storm og vindkastene gjør at kabelen beveger på seg?
Lurer på om da Canal Digital via Tessta Connect skulle henge opp en kabel til huset mitt, om det var noe de tilbød gratis. Gikk ikke videre med å spørre, men det høres for godt ut til å være sant, om dere har hørt om noe liknende. At å ha opsjon på denne jobben til ev. senere betød at de var tilbyderne via Canal Digital, ikke at jeg skulle betale for kabelen?
Om "Hjemmebredbånd mobil" vil begynne å hakke når man ser Nett-TV på lørdagskvelden? Jeg har et påbegynt byggefelt til nabo, så fra å befinne meg kant i kant med skog og rådyr er det moderne sivilsasjon med folk istedenfor. Da har de vel satt opp noen flere master. Når jeg trykker på "Wifi søker etter nettverk" på MAC-en får jeg opp en lang rekke adresser, mot før bare en håndfull, og jeg visste hvem som var hvem blant naboene mine. I den lange rekken har alle lås på, unntagen to.
Fiber (og coax) er å foretrekke fremfor mobilt bredband.
Naboene sine WIFI får du sikkert søkt opp ja, men tipper de ikke er så glade for å få en permanent gjest på nettverket deres.