Vel, det blåste kaldt undenfra da en trengende trykktestet en utedo i 1972 også. Konstruksjonsfeil er ikke relevant. Med det fokus tetthet har fått i nyere byggkropper, er sammenlimt porebetong noe av det tetteste der kan bli.
Går det luft gjennom ei tjukk trefjøl? Mer eller mindre om trefjøla blir dynket til metning og så blåst på? Vi diskuterer tørre materialer, halvmeteren tykk. Saken er om midlertidig nedfukning betyr noe på sikt. I en bindingsverksvegg kan nedfukting være krise. Det er det aldri med porebetong.
Har selv fått bygd hus i Ytong og bodd i det i snart to år nå.
Vil vel ikke si at det er noen direkte bakdeler med porebetong, men heller noen forhold man skal være oppmerksomme på (som med alt annet).
Skulle det være noen bakdel er det at man kan få tynnere vegger med tilsv. U-verdi med andre materialer. Selv har vi 36,5cm blokk med kun puss utv. og innv.. Med riktig blokk var det godt nok til å oppfylle tek-10.
Ellers skal man som nevnt over være oppmerksom på regn i byggefasen. Men det skal man jo med tre også - selv om det nok slurves alt for mye der.
Noe av det deilige med murhus er jo nettopp at det pusses utv. så man slipper vedlikeholdet trekledning krever. Gamle huset stod i 40 år før det ble skiftet puss på det. Skjønner derfor egentlig ikke hvorfor du ønsker å kle det med trekledning!? Noe kledning/spiler for å bryte/lage liv i fasade kan jo være stilig, men helkledd?
Så er det nok viktig at de som skal jobbe med bygget kjenner materialet.
Mange mener at det er dyrere og bygge i porebetong, men jeg er jaggu ikke sikker. Tror det t.o.m kan være billigere. Snekker som hadde tak m.v her ble ihvertfall veldig lysten på porebetong hus selv, og elektriker som mente han måtte ha høyere punktpris fordi det var mur ble nok veldig klar over at jeg gjorde ett godt valg når jeg lot han gå på time istedenfor.
Huset klart forresten trykktesting med glans og har ett deilig inneklima selv når det er virkelig kaldt ute.
Er det en økonomisk ulempe med tykke vegger i porebetong? Ikke teknisk/termisk for selve veggen sin del, men kanskje fordi veggen spiser opp prosjektets BYA? Et eksempel: BYA = 25%, tomt = 780 m2. Da har man max BYA = 195 m2, lett forenklet og alt annet holdt utenfor. Hvis tiltaket er 13 x 15 m, utvendig mål vil en yttervegg på 50 cm sammenliknet med en alternativ yttervegg på 30 (?) cm medføre et inneareale som går ned til 168 m2 fra 179 m2 om den tynneste (30 cm) ytterveggen droppes. Det er 11 m2 mindre eller 6%.Er dette et netto problem under utformingen av vanlige boligbygg?
Snudd motsatt: dersom du måtte kjøpe tilleggsgrunn for å bygge tvangspålagt inneareale 179 m2 og etter reguleringsplanen, hva ville det koste ekstra? Det blir ekstra 45 m2 x antatt tomtepris 2000 kr/m2 = 90000 kroner. Tomten måtte være 780 + 45 = 825 m2.
For egen refleksjon: hva om tomten i utgangspunkter allerede var 8-900 m2 eller om prosjektet kun trykte 103 m2 eller noe slikt over to etasjer, innen for max mønehøyde?
Har selv fått bygd hus i Ytong og bodd i det i snart to år nå.
Takk for svar, Lynving1. Jeg har også erfaring med byggmester som mener det må være billigere å bygge tradisjonelt i tre, men Selvmurer har flere ganger på dette forumet lagt frem regnestykker på at det vil bli rimeligere å bygge i porebetong, hvertfall hvis man kan gjøre en del egeninnsats. Grunnen til at jeg ønsker å kle ytterveggen med kledning, er at jeg vurderer et påbygg inntil et hus som er 150 år gammelt, i et verneverdig område. Da er det ikke rett frem å sette opp et murbygg inntil. Siden jeg har planer om å kle ytterveggen med kledning, kan jeg kanskje gå litt ned på tykkelsen på porebetongen, og legge tradisjonell isolasjon mellom kledning og mur.
Normalt ikke anbefalt, da litt av fordelen med porebetong er at den "puster", ikke er brennbar osv. Det her bryter du ved å blande inn tradisjonell isolasjon.
Har du en en kjellervegg eller noe som er under bakken? Det er to måter å tilfredstille U-krav på. Den ene er tiltaksmetoden, som oppfylles ved at enkeltprodukter tilfredstiller gitte krav. Veggproduktet må være 0.18 osv. Finner kravene her:
Den andre metoden er å leie inn en profesjonell til å regne ut U-verdien på ditt ferdige bygg. Fordelen med metode to er at du f.eks kan isolere ekstra utover de 36.5cm porebetong i de områdene som ligger under bakken, ved å bruke XPS eller annet på veggen før du graver inntil. Dette vil kompensere på totalen slik at du kan ha tynnere vegg ett annet sted.
På vårt planlagte hus blir det derfor feks partier med 30cm porebetong+kledning mellom store vinduer, for å skape en dybdeforskjell/kontrast i enkelte partier. Dette kompenseres altså i totalregnskapet med å isolere ekstra i partier av huset som ligger helt eller delvis under bakken.
Normalt ikke anbefalt, da litt av fordelen med porebetong er at den "puster", ikke er brennbar osv. Det her bryter du ved å blande inn tradisjonell isolasjon.
Har du en en kjellervegg eller noe som er under bakken? Det er to måter å tilfredstille U-krav på. Den ene er tiltaksmetoden, som oppfylles ved at enkeltprodukter tilfredstiller gitte krav. Veggproduktet må være 0.18 osv. Finner kravene her:
Den andre metoden er å leie inn en profesjonell til å regne ut U-verdien på ditt ferdige bygg. Fordelen med metode to er at du f.eks kan isolere ekstra utover de 36.5cm porebetong i de områdene som ligger under bakken, ved å bruke XPS eller annet på veggen før du graver inntil. Dette vil kompensere på totalen slik at du kan ha tynnere vegg ett annet sted.
På vårt planlagte hus blir det derfor feks partier med 30cm porebetong+kledning mellom store vinduer, for å skape en dybdeforskjell/kontrast i enkelte partier. Dette kompenseres altså i totalregnskapet med å isolere ekstra i partier av huset som ligger helt eller delvis under bakken.
Takk for godt svar og lurt innspill. Dersom det blir kjeller, kan man jo i teorien isolere så mye man gidder, dersom man kan spare noe over bakkenivå/sette inn større vinduer.
Har lest denne tråden og mye spennende lesning, da jeg selv bor i et Siporex hus fra 1948 og ønsker å bygge på dette
Har noen utfordringer med oppussing av annen etasje i dette huset og ønsker å høre med dere da så mye god kunnskap om lettbetong. Det er takkonstruksjon i tre med kneloft, såkaldte a-takstoler. Dette har frem til nå vært isolert med "god" gammal glassull, og skal nå igang med etterisolering. Har våget meg med 5 cm isolasjon uten dampsperre mot gavlveggen, men hva gjør man mot kneloft, og mot skråtaket? Dampsperre eller ikke? Evt. andre løsninger.
Alle råd og erfaringer mottas med stor takk da jeg står fast og får mye sprikende råd rundtomkring. Har så langt etablert en luftespalte på 5 cm mellom sperrene, med tyvek vindsperre på den.
Går det luft gjennom ei tjukk trefjøl? Mer eller mindre om trefjøla blir dynket til metning og så blåst på? Vi diskuterer tørre materialer, halvmeteren tykk. Saken er om midlertidig nedfukning betyr noe på sikt. I en bindingsverksvegg kan nedfukting være krise. Det er det aldri med porebetong.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Vil vel ikke si at det er noen direkte bakdeler med porebetong, men heller noen forhold man skal være oppmerksomme på (som med alt annet).
Skulle det være noen bakdel er det at man kan få tynnere vegger med tilsv. U-verdi med andre materialer. Selv har vi 36,5cm blokk med kun puss utv. og innv.. Med riktig blokk var det godt nok til å oppfylle tek-10.
Ellers skal man som nevnt over være oppmerksom på regn i byggefasen. Men det skal man jo med tre også - selv om det nok slurves alt for mye der.
Noe av det deilige med murhus er jo nettopp at det pusses utv. så man slipper vedlikeholdet trekledning krever. Gamle huset stod i 40 år før det ble skiftet puss på det. Skjønner derfor egentlig ikke hvorfor du ønsker å kle det med trekledning!? Noe kledning/spiler for å bryte/lage liv i fasade kan jo være stilig, men helkledd?
Så er det nok viktig at de som skal jobbe med bygget kjenner materialet.
Mange mener at det er dyrere og bygge i porebetong, men jeg er jaggu ikke sikker. Tror det t.o.m kan være billigere. Snekker som hadde tak m.v her ble ihvertfall veldig lysten på porebetong hus selv, og elektriker som mente han måtte ha høyere punktpris fordi det var mur ble nok veldig klar over at jeg gjorde ett godt valg når jeg lot han gå på time istedenfor.
Huset klart forresten trykktesting med glans og har ett deilig inneklima selv når det er virkelig kaldt ute.
Et eksempel: BYA = 25%, tomt = 780 m2. Da har man max BYA = 195 m2,
lett forenklet og alt annet holdt utenfor. Hvis tiltaket er 13 x 15 m, utvendig mål vil en yttervegg på 50 cm sammenliknet med en alternativ yttervegg på 30 (?) cm medføre et inneareale som går ned til 168 m2 fra 179 m2 om den tynneste (30 cm) ytterveggen droppes. Det er 11 m2 mindre eller 6%.Er dette et netto problem under utformingen av vanlige boligbygg?
Snudd motsatt: dersom du måtte kjøpe tilleggsgrunn for å bygge tvangspålagt inneareale 179 m2 og etter reguleringsplanen, hva ville det koste ekstra? Det blir ekstra 45 m2 x antatt tomtepris 2000 kr/m2 = 90000 kroner. Tomten måtte være 780 + 45 = 825 m2.
For egen refleksjon: hva om tomten i utgangspunkter allerede var 8-900 m2 eller om prosjektet kun trykte 103 m2 eller noe slikt over to etasjer, innen for max mønehøyde?
selvmurer av egen bolig i porebetong
Takk for svar, Lynving1.
Jeg har også erfaring med byggmester som mener det må være billigere å bygge tradisjonelt i tre, men Selvmurer har flere ganger på dette forumet lagt frem regnestykker på at det vil bli rimeligere å bygge i porebetong, hvertfall hvis man kan gjøre en del egeninnsats.
Grunnen til at jeg ønsker å kle ytterveggen med kledning, er at jeg vurderer et påbygg inntil et hus som er 150 år gammelt, i et verneverdig område. Da er det ikke rett frem å sette opp et murbygg inntil.
Siden jeg har planer om å kle ytterveggen med kledning, kan jeg kanskje gå litt ned på tykkelsen på porebetongen, og legge tradisjonell isolasjon mellom kledning og mur.
Har du en en kjellervegg eller noe som er under bakken? Det er to måter å tilfredstille U-krav på. Den ene er tiltaksmetoden, som oppfylles ved at enkeltprodukter tilfredstiller gitte krav. Veggproduktet må være 0.18 osv. Finner kravene her:
https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/energi/Hva-er-rammekravsmetoden-og-tiltaksmetoden/
Den andre metoden er å leie inn en profesjonell til å regne ut U-verdien på ditt ferdige bygg. Fordelen med metode to er at du f.eks kan isolere ekstra utover de 36.5cm porebetong i de områdene som ligger under bakken, ved å bruke XPS eller annet på veggen før du graver inntil. Dette vil kompensere på totalen slik at du kan ha tynnere vegg ett annet sted.
På vårt planlagte hus blir det derfor feks partier med 30cm porebetong+kledning mellom store vinduer, for å skape en dybdeforskjell/kontrast i enkelte partier. Dette kompenseres altså i totalregnskapet med å isolere ekstra i partier av huset som ligger helt eller delvis under bakken.
Takk for godt svar og lurt innspill. Dersom det blir kjeller, kan man jo i teorien isolere så mye man gidder, dersom man kan spare noe over bakkenivå/sette inn større vinduer.
Jeg tenkte å isolere mellom porebetong og kledning med lin eller lignende som puster (https://www.byggogbevar.no/enoek/artikler/fakta-isolasjon-av-lin). Ingen dampsperre.
Har noen utfordringer med oppussing av annen etasje i dette huset og ønsker å høre med dere da så mye god kunnskap om lettbetong. Det er takkonstruksjon i tre med kneloft, såkaldte a-takstoler. Dette har frem til nå vært isolert med "god" gammal glassull, og skal nå igang med etterisolering. Har våget meg med 5 cm isolasjon uten dampsperre mot gavlveggen, men hva gjør man mot kneloft, og mot skråtaket? Dampsperre eller ikke? Evt. andre løsninger.
Alle råd og erfaringer mottas med stor takk da jeg står fast og får mye sprikende råd rundtomkring. Har så langt etablert en luftespalte på 5 cm mellom sperrene, med tyvek vindsperre på den.